Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding
Avtaleinngåelse Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding

3 Dagens program Regler for avtaleinngåelse Legitimasjon/fullmakt Tilbud
Aksept Forhandlinger Anbud Formkrav Legitimasjon/fullmakt

4 Avtaleloven av 1918 Grunnloven for inngåelse av avtaler
Reglene for avtaleinngåelse kan fravikes ved avtale eller som følge av lov På formuerettens område gjelder den ved alle typer avtaler, hvor ikke annet er avtalt eller lovbestemt Kan brukes som tolkningshjelp også hvor annet er avtalt Inneholder ufravikelige regler for fullmakt og ugyldighet

5 I dag finnes langt flere måter å inngå avtaler på
Preget av sin tid Godt tilpasset datidens varehandel; ikke alltid helt i tråd med nåtiden I dag finnes langt flere måter å inngå avtaler på Lovens prinsipp har vært viktige for domstolene Rettspraksis spiller i dag større rolle enn lovteksten Likevel hovedprinsippene i loven gjelder fortsatt I den grad ikke alt passer helt inn lenger, så vil det på grunnlag av rettspraksis og sedvane ha dannet seg et grunnlag for hvordan reglene likevel kan tolkes slik at de passer inn i dagens problemstillinger. Til tross for alderen så holder den seg også forbausende bra Naturligvis har ikke loven vært statisk siden den trådte i kraft i 1918, det har vært flere endringer og tilføyelser. En av de mest praktiske tilføyelsene er § 36, som vi skal komme nærmere tilbake til senere

6 Annen lovgivning På formuerettens område Utenfor formueretten
Regulerer hovedsakelig hva det er lov å inngå avtale om og hva som skal skje når avtale først er inngått For å avgjøre om avtale er kommet i stand må man som regel gå til avtalelovens regler Utenfor formueretten Ekteskapsloven Barneloven Aktuelle lover er som nevnt forrige gang Kjøpsloven, Forbrukerkjøpsloven, Avhendingsloven, Bustadoppføringsloven, Håndverkertjenesteloven, og en rekke andre. I tillegg til de jeg nevnte forrige gang så må vi helle rikke glemme Forsikringsavtaleloven, som er en svært viktig lov på kontraktsrettens område, og som vi skal komme nærmere tilbake til senere. Felles for alle disse lovene er imidlertid det at de hovedsakelig regulerere konsekvensene av at avtale er inngått, men de sier ikke så mye om selve avtaleinngåelsen. Her må vi hovedsakelig støtte oss på avtaleloven, samt sedvanerett. Videre vil vi bare ta for oss formuesrettens område, det vil sprenge grensene for denne forelesningsserien totalt dersom vi skal gå ut over dette

7 Tilbud og etterspørsel
Grunnlaget for de fleste avtaler En part ønsker noe; en vare eller en tjeneste En eller flere andre parter tilbyr tilsvarende vare eller tjeneste Det er egentlig dette som er grunnlaget for hele avtaleretten: hvordan skal vi ordne oss når jeg har noe som du vil ha eller motsatt?

8 Etterspørsel Aldri rettslig bundet på grunnlag av etterspørsel
Uforpliktende undersøkelsesstadium Kan føles moralsk bindende Det at en går inn på en butikk for å høre om de har en vare, eller ringer et forsikringsselskap for å få et forsikringstilbud, binder en ikke på noen måte. Dette gjelder selv om ekspeditøren har en stor jobb med å finne fram det produktet man etterspør Gjelder selv om tjenesteyteren tar seg god tid til å forklare hva som ligger i hans tjenestetilbud, f.eks hva forsikringen dekker og hvilke forsikringer du bør ha Gjelder selv om ekspeditøren opplyser at de vil bestille det produktet man etterspør, så lenge det ikke er du som har bedt ekspeditøren om å gjøre det, og gitt beskjed om at du skal kjøpe det. Hvis du derimot ber ekspeditøren om å bestille en spesiell vare for deg, så vil du normalt være over det uforpliktende undersøkelsesstadiet. Ekspeditøren eller tjenesteyteren har hatt så mye strev at man føler man må inngå avtale…

9 Løfte Tar sikte på å skape en rett for mottakeren og en forpliktelse for avsenderen Kan være ensidig (f.eks: et gaveløfte) Kan kreve en aksept – kalles da et tilbud I de fleste tilfeller hvor det også oppstår forpliktelser for mottakeren av løftet Avtaleloven forutsetter at de fleste avtaler inngås etter en modell med tilbud og aksept Et løfte oppfattes normalt som en ensidig disposisjon, men trenger ikke være det. Man kan imidlertid ikke love mer enn sin del, så dersom løftet er en del av en tosidig disposisjon så er man avhengig av en aksept fra den andre parten. Er da mer vanlig å kalle løftet for et tilbud.

10 Tilbud Svar på etterspørsel Kommer ofte uoppfordret
Konkret etterspørsel Generelt behov Kommer ofte uoppfordret Dekker antatt behov Skaper behov Reguleres av markedsføringsloven VI snakker her ikke om tilbud i betydningen salg, altså varer hvor prisen er satt ned, men tilbud i betydningen varer eller tjenester som blir tilbudt fra en part til en annen. Tilbudet kan rette seg begge veier: enten kan den som har et produkt han ønsker å selge tilby sitt produkt på markedet til en bestemt pris, slik man har i vanlig butikksalg. Eller tilbudet kan gå andre veien: den som ønsker et bestemt produkt kan fremsette et tilbud på dette, slik at selger står fritt til å bestemme om han ønsker å gjennomføre en handel eller ikke, slik som er vanlig ved hussalg Kan være svar på etterspørsel i den form at man etterspør en vare og går inn på en butikk, hvor de selger nettopp den typen varer, eller det kan være svar på en konkret henvendelse til en man vet tilbyr den ønskede sorten varer eller tjenester Ofte kommer tilbud i form av reklame, i posten, i avisen, på nettet etc. Kan også da oppleves som svar på etterspørsel, dersom man får reklame for nettopp det produktet man ønsket å kjøpe, men vil vel så ofte være med å skape et behov som følge av at man får lyst på noe man strengt tatt ikke hadde bruk for. Markedsføringsloven regulerer hvordan tilbud kan markedsføres og forbud mot f.eks villedende eller uriktig markedsføring. Strenge regler for hvordan man kan fremby sitt produkt. Tidligere f.eks vært forbudt å reklamere med tilleggsprodukter, f.eks at hvis du kjøper denne boka, så får du en konfekteske med på kjøpet. Nå har det imidlertid kommet noen nye EU-regler som bestemmer at man ikke lenger kan ha et slikt forbud. Det vil sannsynligvis innebære at man fremover oftere vil se at varer segles med tilleggsytelser. Egentlig har vel det skjedd ganske lenge, til tross for forbud, tenk f.eks på alle de dippeduttene som er med hvis man skal kjøpe et ukeblad. I alle fall vet alle som har små barn at barna ser mer på hva som følger med bladet enn hvilket blad det faktisk er, dersom de får lov til å velge selv.

11 Bindende tilbud? Tilbud fra næringsdrivende må følge markedsføringslovens og konkurranselovens regler Forutsetning at tilbud er bindende for tilbyderen Dersom man tilbyr en bestemt vare eller tjeneste må man kunne levere i henhold til det som er tilbudt Straffeansvar for villedende markedsføring Det er disse tilbudene de fleste av oss kommer borti. Det er snakk om reklame, samt de varer som er lagt ut for salg i en hvilken som helst butikk Gir man et tilbud så må man altså også være klar til å levere

12 Varene skal altså ha de egenskaper som omfattes av tilbudet.

13 Før dette kan tilbudet fritt trekkes tilbake Avtaleloven § 7
Tilbud regnes for å være bindende når det er kommet til mottakerens kunnskap Før dette kan tilbudet fritt trekkes tilbake Avtaleloven § 7 Selv om det er gjort en feil fra tilbyderens side, så kan han likevel bli nødt til å levere i henhold til tilbudet. Dersom en vare f.eks er feilpriset, slik at prislappen står på halvparten av den prisen varen var ment å skulle ha, så må i utgangspunktet tilbyderen gi deg varen til den prisen som står på. Jeg har opplevd det et par ganger, og fått gjennomslag for dette. Eks. GPS solgt på nettet. Spesifikasjonene til en svært god GPS sto angitt under betegnelsen på en mye dårligere en, og med prisen for den dårlige. Jeg krevde, og fikk den beste GPSen til prisen av den dårligste. Når tilbudet er kommet til mottakerens kunnskap så er det bindende for tilbyderen. Det er imidlertid lov å endre tilbudet, slik at det gjelder for nye mottakere

14

15 I forbrukerforhold I næringsforhold Som regel ”ferdige” tilbud
Klare regler for hvordan man fremsetter et tilbud Eks. ved boligkjøp I næringsforhold Kan by på større problemer å avgjøre når bindende tilbud er fremsatt Vil ofte komme etter en forhandlingsprosess Vil sjelden være noe problem å finne ut om et bindende tilbud er gitt. I butikken vil alltid den prisen som står på varen måtte regnes som et bindende tilbud. Butikken kan aldri ta høyere pris enn dette, men kan gjerne gi tilbud om en lavere pris, men dette vil aldri by på problemer. Derimot kan det oppstå problemer med å fastsette hva tilbudet går ut på dersom det er sendt ut reklame hvor produktet tilbys rimeligere, enn det som er oppgitt i butikken, men her må butikken som regel gi kunden varen til den rimeligste prisen, dersom det er klart at det er den samme varen og at kunden ønsker å kjøpe det innenfor den fristen som er gitt i tilbudet. Det blir igjen avtl. § 7 som kommer til anvendelse Det vanlige er her at det utarbeides et skriftlig tilbud når forhandlingene er avsluttet, eller at det fremforhandles en kontrakt som begge parter er enige om, slik at tilbud og aksept gjøres under ett i forbindelse med en felles avtalesignering.

16 Aksept Tilbud + aksept = bindende avtale
Ensidige løfter trenger ikke aksept For flersidige avtaler er ikke bindende avtale inngått før tilbudet er akseptert Tilbud + aksept = bindende avtale Som vi var inne på i forrige forelesning, så skal det mye mindre til for å gå tilbake på et ensidig løfte enn på en tosidig avtale Når aksept først er gitt så henger man, ønsker man da å snu så vil det måtte få rettslige konsekvenser..

17 Hva er aksept? Et uttrykk for at man ønsker å være bundet i henhold til det tilbudet som er fremsatt I de fleste tilfeller er det lett å vite om et tilbud er akseptert Takker ja til tilbudet, skriftlig eller muntlig Tar med varen til kassen for å betale Trykker ja på spørsmålet om man aksepterer betingelsene for kjøp på internett Legger penger på parkeringsautomaten Tar tingen i bruk Handler i henhold til det tilbudet som er gitt Nettopp på grunn av at aksepten er så avgjørende for om avtale er kommet i stand, så er det også utrolig viktig å vite hva aksept er og hva som skal til for at aksept skal være gitt. Aksept kan gis både skriftlig, muntlig eller ved såkalt konkludent adferd. I de fleste dagligdagse tilfeller er det siste mest praktisk. Det at avtaler kan inngås uten alt for mye formaliteter er nærmest en forutsetning for at det alminnelige samfunnslivet skal fungere. I store kontrakter hvor store verdier står på spill er det viktig å ha klare og detaljerte avtaler for når og i hvilken grad avtalen er akseptert etc. I det daglige med mengder av små avtaler som driver samfunnet, så er det viktig at reglene er enkle både å forholde seg til og å etterprøve. Dersom man skulle ha like kompliserte akseptformer for alle avtaler ville samfunnet gått totalt i stå. Slik samfunnet er bygd opp er vi avhengige av flyt i de daglige rutineavtalene

18 Lovregulering I andre tilfeller kan dette være mer tvilsomt
Avtaleloven første kapittel omhandler reglene for når et tilbud er akseptert Andre lover regulerer hovedsakelig hva som skjer etter at avtale er inngått. Reglene for selve avtaleinngåelsen ligger hovedsakelig i avtaleloven samt rettspraksis og sedvaner eller kutymer Vi skal se på de viktigste av reglene i avtaleloven. Igjen, når vi har store kontrakter som regulerer store verdier så er det viktig at man har klare regler for når en avtale faktisk er inngått. Det er imidlertid på det rene at avtaleinngåelsen i svært mange store kontrakter vil avvike fra avtalelovens regler, fordi det har utviklet seg kutymer på området, eller fordi kontraktspartene finner det mer hensiktsmessig å gjøre det på en annen måte. Det fremgår også klart av avtaleloven at denne er fravikelig hva gjelder avtaleslutninger.

19 Avtaleloven § 2 Hvor lenge varer tilbudet?
Er det satt en frist for aksepten? Kom aksepten i rett tid? Hvis JA, så er en bindende avtale kommet i stand Hvis NEI, så regnes aksepten som et nytt tilbud, etter avtaleloven § 4 I nesten all reklame er det angitt en dato eller annen form for frist for hvor lenge tilbudet varer: inntil 13. februar eller så lenge lageret rekker. Hvis man da kommer 14. februar og vil ha varen til tilbudt pris, så kan man ikke uten videre vente å få det. Alle som har vært med og kjøpt bolig vet hvor viktig akseptfristene er. Stadig diskusjon om det er lurt å sette korte eller lange frister på tilbudet. Tilbyder vil være bundet så lenge tilbudet står ved lag, det vil si at dersom boligselgeren aksepterer budet innenfor budfristen, så er man bundet. Har man da i mellomtiden budt på et annet hus også, så kan man risikere å bli sittende med begge to… Man har altså ikke nødvendigvis mistet sjansen til å kjøpe for den prisen som var tilbudt selv om akseptfristen eller budfristen var gått ut, men da snur man litt på rollene, og sier at det ikke lenger regnes som en aksept av det opprinnelige tilbudet, men at det i stedet er et tilbud til den opprinnelige tilbyder om likevel å få solgt varen eller tjenesten til den opprinnelige prisen. Det er altså da opp til den andre parten å ta stilling til om han fortsatt ønsker denne avtalen. Den som oversitter akseptfristen har ikke lenger noe krav på å få gjennomført avtalen, men er prisgitt den opprinnelige tilbyderen. Hvis den som aksepterer tror han har akseptert tidsnok, OG tilbyderen forstår dette, så blir han likevel bundet av aksepten hvis han ikke sier fra at aksepten kom for sent og tilbudet derfor ikke lenger er bindende.

20 Avtaleloven § 3 Ikke alltid gitt en akseptfrist
Aksept må da være gitt: ”inden utløpet av den tid, som han, da han avgav tilbudet, maatte regne paa skulde gaa med” Hvor lang tid dette er må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle Ved muntlig tilbud må det svares straks med mindre akseptfrist er gitt Selv om tilbyderen ikke har satt en konkret akseptfrist, så har lovgiver forutsatt at det ikke kan være meningen at et tilbud skal stå ved lag alt for lenge. Så lenge tilbudet binder tilbyderen, så vil det virke hemmende på tilbyderens handlefrihet om han har alt for mange åpne tilbud på en gang, og det kan ikke være hensiktsmessig at han må fortsette å være bundet av et tilbud i all fremtid selv om han har glemt å sette en akseptfrist.

21 Avtaleloven § 5 Hvis man avslår tilbudet, så er det ikke lenger bindende Dette gjelder selv om akseptfristen ikke er utløpt Dette betyr at dersom man blir tilbudt en vare eller en tjeneste, og sier nei takk, så kan man ikke angre seg etterpå og forvente å få varen til samme pris igjen, dette gjelder selv om den opprinnelige akseptfristen ikke var ute. Eks ved salg av bolig. Dersom man avslår et bud fordi det ikke var høyt nok, og så viser det seg at man ikke fikk noen andre bud som var høyere, så kan man ikke komme tilbake og si at man likevel vil selg for den prisen som tidligere var budt. Gjør man det så må dette anses for et nytt tilbud, som motparten står fritt til å akseptere eller ikke. Jeg har selv brent meg på dette i forbindelse med at vi skulle selge leilighet i Oslo. Etter første visning og før budrunden var ordentlig i gang, fikk vi tilbud om å selge leiligheten som var taksert til ca ,- for kr ,-. Vår vurdering var at dersom disse kjøperne er villige til å gi så mye over takst, så er det sikkert flere som er det, så vi takket nei. Etter neste visning stoppet budrunden på kr ,- og de opprinnelige tilbyderne hadde allerede kjøpt seg en annen leilighet, og var følgelig ikke lenger interessert i å følge opp det opprinnelige budet.

22 Avtaleloven § 6 Aksept med forbehold
Motparten vil gjerne inngå avtalen, men med noen forandringer Dersom aksepten ikke passer med tilbudet så regnes det som et avslag og samtidig et nytt tilbud Man blir i utgangspunktet aldri bundet med mindre tilbudet og aksepten stemmer overens Dette er en sannhet med modifikasjoner Dersom uoverensstemmelsen beror på en misforståelse og tilbyderen må forstå at det er det det dreier seg om, så blir han likevel bundet av det aksepten gjelder med mindre han straks ”uten ugrundet opphold” gir den andre parten beskjed om feilen. Hanblir altså ikke bare bundet av sitt eget tilbud, men han blir bundet av det den andre parten tror at tilbudet går ut på.

23 Budgiverdommen LB Tvistetema i denne dommen var hvorvidt et bud var akseptert, slik at bindende avtale var inngått Det var gitt noen uriktige opplysninger i forbindelse med markedsføringen av eiendommen Spørsmål om opplysningene var rettet opp før bindende avtale var inngått Dersom opplysningene først ble rettet etter aksept, ville kjøper hatt et mangelskrav mot selger Retten kom her til at bindende avtale ikke var inngått som følge av spesielle kommunale regler, som kontraktsparten var gjort kjent med på forhånd

24 Avtale! Dersom tilbud og aksept stemmer overens så har man en bindende avtale, og da er begge parter bundet

25 Påbud Spesiell form for avtaleinngåelse
Den ene parten har ikke noe valg, men må forholde seg til påbudet I utgangspunktet bare det offentlige som har rett til å gi påbud Hvor private parter forsøker seg på å gi påbud så vil det være en del av det tilbudet en kan velge om en ønsker å akseptere eller ikke. En privat part kan i utgangspunktet ikke pålegge den andre parten plikter ut over det som reguleres av avtalen, eller av lov eller sedvane. F.eks kan hybelboeren i henhold til husleieavtalen få påbud om utbedring av ting som husleiekontrakten gir han ansvaret for. Men han kan ikke få påbud om utvendig vedlikehold eller andre ting som tilligger utleier etter preseptoriske regler i husleieloven Fra det offentlige kan det imidlertid komme påbud om utbedringer, hygiene tiltak, brannverntiltak etc. avhengig av hvilken type virksomhet som drives og hvilke krav som til enhver tid gjelder. Hvor vidt det er den ene eller den andre av kontraktspartene som skal ha ansvaret for å utføre de tiltak som følger av et påbud, vil som regel fremgå av en tolkning av kontrakten/avtalen dem imellom. Også overfor privatpersoner kan det offentlige komme med pålegg. Eks påbud om refleksvest i bilen, påbud om røykvarslere hjemme og på hytta etc.

26 Anbud Spesiell form for kontraktsforhandling
Brukes hovedsakelig ved store kontrakter Den som etterspør en vare eller tjeneste spesifiserer hva man ønsker og utlyser en anbudskonkurranse Den som ønsker å delta utarbeider et tilbud i henhold til spesifikasjonene I stedet for vanlige forhandlinger presenterer de interesserte firmaene hver sine forslag til løsning av den aktuelle oppgaven, slik at den som etterspør en tjeneste kan velge mellom mer ferdiguttenkte prosjekter i stedet for å bare kunne velge firma, eller mer diffuse ideer

27 Hvorfor anbud? Sikrer reell konkurranse og en reell mulighet til å sammenlikne ulike tilbud Påbudt ved store offentlig kontrakter Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr 69 Med detaljerte forskrifter som er i henhold til EØS-regler Anbudsplikt over kr ,- Ferdiguttenkte prosjekter er langt lettere å sammenligne, og man får dermed et mye mer reelt sammenlikningsgrunnlag, enn der man forhandler i forkant av prosjektutviklingen Brukes også mye av private firma Kan også være hensiktsmessig hvor privatpersoner skal få utført større arbeider på huset el.l

28 Fremgangsmåte for anbud
Åpen eller lukket konkurranse Anbudsinnbydelse med anbudsgrunnlag Spesifkasjoner av hva som skal leveres Arbeidsbeskrivelser Andre vilkår for kontrakten Frist for innlevering av anbud Innlevering av anbud Som regel lukket til fristen går ut. Unngår fordeler for de seneste Uåpnet anbud er et løfte som kan tilbakekalles Åpen eller lukket betyr at det i noen tilfeller er slik at all som vil kan være med å fremsette anbud, mens det andre ganger anses mest hensiktsmessig å invitere noen spesielle til å delta i en lukket konkurranse. Det kan også være aktuelt å invitere spesielle firma, selv om konkurransen er åpne, dersom det er spesielt ønskelig å høre hva disse firmaene har å tilby Tolkningen av om et bindende tilbud er gitt bli altså de samme som vi var inne på tidligere.

29 Anbudsåpning Oppdragsgiver
I det innholdet i anbudet er kommet til bestillers/oppdragsgivers kunnskap regnes det som et bindende tilbud Oppdragsgiver For anbyderne løper en vedståelsesfrist, der de ikke kan trekke seg For offentlige anskaffelser gjelder anbudene privatrettslige avtaler som også reguleres av spesialforskriften og forvaltningsloven – vanskelig blanding av offentlig rett og privatrett Private oppdragsgivere står i en friere stilling ved vurderingen av anbud Dette blir helt parallellt med den tradisjonelle akseptfristen Strenge normer for det offentliges vurdering av anbudene Viktig med strenge, etterprøvbare normer for f.eks å hindre korrupsjon – med strenge normer blir det iallefall litt vanskeligere å forfordele sine venner og bekjente. I tillegg til at man ved å ha et lett etterprøvbart system også hindrer urettmessig mistanke om korrupsjon Også privatpersoner kan utlyse anbudskonkurranser, f.eks i forbindelse med et husprosjekt el.l

30 Klagenemnda for offentlige anskaffelser
Beslutning fattes Anbudet blir vedtatt ved at en anbyder får løfte om at hans anbud er vedtatt Fra dette tidspunktet er partene bundet Samtidig blir beslutningen et avslag for de andre anbudsgiverne, og deres anbud er ikke lenger bindende. Klagenemnda for offentlige anskaffelser En anbudskonkurranse kan også ende med at ingen av anbudene anses å være gode nok Dersom en anbudsgiver får beskjed om at hans anbud er antatt, så blir oppdragsgiver bundet på lik linje med en hver annen som aksepterer et tilbud. Dersom f.eks kommunen deretter finner at de likevel ikke ønsker å benytte seg av anbudet, så vil de komme i et erstatningsansvar overfor anbudsgiver

31 Arkitektkonkurranse = spesiell form for anbudskonkurranse
Det er nettopp et slik erstatningsansvar det har vært mye snakk om rundt ombyggingen av Holmenkollbakken. Er Oslo kommune bundet av arkitektkonkurransen? Eller har ikke arkitekten fått løfte om annet enn premiepengene fra arkitektkonkurransen, samt en mulighet til å få være med videre. Det er også snakk om hvorvidt Oslo kommune her må anses å ha ført anbudsgiverene bak lyset fordi de opprettholdt konkurransen til tross for at de allerede tidlig forsto at de neppe hadde råd til å bygge noen av disse bakkene. Også før byggingen av operaen var det en stor arkitektkonkurranse, men her fikk vinnerne i alle fall gjennomført sitt prosjekt

32 O sole mio… Også i forbindelse med byggingen av den nye operaen har det vært mye snakk om anbud og valg av leverandører etc. Selv om selve prosjektet er i ferd med å bli gjennomført, så er det ikke alt som er like greit med operaen heller. I det siste særlig i forhold til om man burde valgt en marmortype som ikke ser ut som om noen har tisset på den…

33 Hvem kan binde hvem? Enhver kan binde seg selv ved avtale
Unntak: Mindreårige Umyndiggjorte Kan man noen gang binde andre? Fullmakt Rett og legitimasjon Også avtaler som mindreårige eller umyndige inngår kan bli bindende, f.eks alminnelige kjøp og salg. Likevel klare grenser for hvor langt en mindreårig eller umyndig kan binde seg. Vergemålsloven regulerer i hvilken grad mindreårige eller umyndige kan bli bundet av rettshandler. Utgangspunktet i vergemålsloven § 2 er imidlertid at den som er umyndig ikke kan binde seg uten at annet er bestemt; altså det motsatte utgangspunktet fra hovedregelen 1ste kapitel. Umyndige.     § 1. Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte.     § 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt.

34 Fullmakt Utgangspunktet om at enhver kan avtale hva han vil med hvem han vil når han vil, med mindre lovgiver har bestemt noe annet, innebærer også at man kan avtale å være bundet av en annens rettshandlinger, med mindre lovgiver har bestemt noe annet. Etter en del lands lover kan man f.eks inngå ekteskap ved hjelp av fullmektig; vi er ikke helt der i Norge. .. I saker hvor vi selv har full råderett vil vi i de fleste tilfeller også kunne overføre denne råderetten til en annen person. I noen tilfeller kan vi imidlertid likevel ikke droppe helt ut, f.eks ved forliksklage; selv om man har engasjert advokat, så må man i de fleste tilfeller likevel møte personlig for forliksrådet, ellers får man fraværsdom (tidligere uteblivelsesdom). Det samme gjelder i mange tilfeller i retten.

35 Hva er fullmakt? Den rett en person – fullmektigen - har fått til å inngå rettshandlinger på vegne av en annen - fullmaktsgiveren. Fullmaktsgiveren kan være en fysisk person eller en juridisk person (et firma) Fullmakt kan gis skriftlig, muntlig eller i kraft av en stilling Juridiske personer; altså firma, vil alltid måtte møte med en representant altså en fullmektig. I tillegg til de generelle fullmaktsbestemmelsene i avtaleloven har selskapslovgivningen regler for hvem som kan binde en juridisk person

36 Når kan man ha fullmektig?
Alle tilfeller hvor ikke lov eller avtale krever personlig oppmøte Gjelder for fysiske personer Alle tilfeller hvor et firma skal representeres eller inngå avtale Gjelder for juridiske personer Egne regler i selskapsretten for hvem som kan representere juridiske personer Vi skal nå gjennomgå de generelle reglene for fullmakt og kommer ikke til å gå inn på de selskapsrettslige representasjonsreglene; det får eventuelt min ”etterkommer” ta seg av.

37 Avtalelovens andre kapittel
Omfattende lovregulering av bruk av fullmakt og fullmektig Regulerer når en fullmaktsgiver blir bundet og hvor langt en fullmakt går Regulerer grensene mellom fullmektigens rett og legitimasjon Disse reglene er bindene Dette er viktig, fordi disse reglene egentlig ikke regulerer forholdet mellom de som har inngått avtale om fullmakt, men de regulerer forholdet mellom fullmaktsgiver og den som inngår avtale via fullmektig. Dersom disse reglene var fravikelige, så ville man aldri vite om en avtale var bindende inngått eller ikke dersom det var fullmektig inne i bildet. Eventuelt måtte man alltid være nøye på å få se fullmakten før avtale kunne inngås.

38

39 Hvorfor lovregulert? Viktig å ha faste regler for hvordan en fullmakt skal forstås; ellers ville det blitt mange uklare situasjoner som ville kunne hemme samfunnslivet og lede til usikre rettstilstander Faste regler for forståelse av hva en fullmakt innebærer sikrer forutsigbarhet og effektivitet i næringslivet og samfunnet generelt Man må rett og slett kunne vite når man inngår en avtale om denne avtalen er bindende og om den vil la seg gjennomføre, selv om den inngås via fullmektig. Naturligvis vil fullmektigen uansett kunne binde seg personlig selv om han ikke kan binde fullmaktsgiveren, men det er ikke sikkert det er verken ønskelig eller gjennomførbart å inngå den aktuelle avtalen med fullmektigen personlig. Man må derfor ha en mulighet til å vite om man inngår en bindende avtale med rette vedkommende eller ikke.

40 Hvor praktisk er dette? I omtrent 99 % av tilfellene vil ekspeditøren du møter i butikken være der i kraft av en fullmakt. Når ekspeditøren ikler seg rollen som ekspeditør, oppfatter vi at vedkommende representerer butikken, og kan følgelig svare på de spørsmål vi måtte ha om varene eller ta imot betaling og gi oss en kvittering tilbake. Dette kalles stillingsfullmakt Fullmakt høres egentlig litt fjernt ut; hvor praktisk kan det egentlig være?

41 Stillingsfullmakt Ikke nødvendig å vise et fullmaktsdokument. Stillingen i seg selv forteller oss at vedkommende har en fullmakt Det samme gjelder for Advokater Bankfunksjonærer Bedriftsledere Eiendomsmeglere Etc. Når vi vet hvilken tittel en del yrkesutøvere har, så vet vi også litt om hvor langt deres fullmakter går. Det følger delvis av bransjenormer, delvis av sedvane, og delvis av lov eller forskrift.

42 Og det innebærer… De avtaler en person gjør i kraft av sin stillingsfullmakt binder fullmaktsgiveren, og avtaleparten, mens fullmektigen selv ikke blir bundet Avtaleloven § 10, 2. ledd Fullmektigen gjør altså avtaler på vegner av fullmaktsgiveren, uten selv å bli bundet

43 Ikke bare i økonomiske sammenhenger…
Også en rekke andre yrkesgrupper innehar en stillingsfullmakt som gir dem en autoritet de ikke ville hatt som privatpersoner Politi Helsepersonell Lærere Ministere Ordførere Dommere etc. Bildet viser et eksempel på person med stillingsfullmakt

44 Andre former for fullmakt
Fullmakt kan også gis fra sak til sak Kjøpe bil Stemme på generalforsamlingen i borettslaget Holde en forelesningsserie i kontraktsrett… For en spesiell type saker Føre regnskap Revidere regnskap Aksjehandel

45 Form Stillingsfullmakt
Overfor tredjemann vil stillingen i seg selv være legitimasjon Mellom fullmaktsgiver og fullmektig vil det normalt foreligge en arbeidskontrakt eller en oppdragsbekreftelse, som bestemmer fullmaktens grenser.

46 Andre typer fullmakt Som regel skriftlig fullmakt, men kan også være muntlig Skriftlig fullmakt er lettere både å dokumentere og å trekke tilbake Som regel bestemmes dette av omfanget av fullmakten

47 Fullmaktens grenser Avtaleloven § 10 ”Foretar fuldmæktigen en retshandel i fuldmagtsgiverens navn og indenfor fuldmagtens grænse, stifter retshandelen ret og plikt umiddelbart for fuldmaktsgiveren” Hvor langt går fullmektigens rett til å binde fullmaktsgiveren? Hvor langt går fullmektigens legitimasjon? Dette blir to ulike spørsmål som kan ha ulikt svar. Det kan være samsvar mellom fullmektigens rett og legitimasjon, men det trenger ikke være det

48 LEGITIMASJON RETT

49 Rett En fullmakt kan gå lenger enn fullmakts-giveren hadde ment å binde seg Fullmektigens rett går imidlertid ikke lenger enn fullmaktsgiveren hadde ment at fullmakten skulle rekke Avtalen mellom fullmaktsgiver og fullmektig avgjør grensene for fullmektigens rett til å binde fullmaktsgiveren Eks: Fullmakten sier bare at fullmektigen har rett til å selge fullmaktsgiverens eiendom. Utenom selve fullmaktsdokumentet kan partene likevel ha en avtale om at eiendommen ikke skal selges for under kr ,-. Dersom eiendommen da selges for kr ,- var fullmektigen innenfor fullmakten, men utenfor sin rett

50 Legitimasjon Hvordan framstår fullmakten utad?
Fullmektigen kan være legitimert til å binde fullmaktsgiveren ut over det avtalen mellom dem tilsier Dersom fullmektigen er legitimert og tredjemann er i god tro kan fullmaktsgiveren bli bundet ut over det fullmektigens rett tilsier Fullmektigen kan imidlertid bli ansvarlig overfor fullmaktsgiveren dersom han går ut over sin rett Overfor tredjemann er det likevel fullmaktsgiveren som er ansvarlig Det er altså ikke tredjemann som er i god tro det skal gå utover dersom fullmektigen går utover fullmaktens grenser. Dette er en understrekning av hvor viktig lovgiver har ansett fullmaktsinstituttet å være; man skal være helt sikker på at dersom man inngår en avtale med den som er legitimert, så skal man kunne stole på at avtalen står seg, selv om det viser seg at fullmektigen har gått lenger enn den interne avtalen mellom fullmektig og fullmaktsgiver tilsa. I eksemplet på forrige bilde var altså fullmektigen innenfor fullmakten, d.v.s at han var legitimert. Det avgjørende i forhold til legitimasjon blir altså hvordan fullmakten fremstår utad.

51 Kranveltdommen – LA ”Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at Helmerson, gjennom sin stilling og posisjon i Vestkran, utad var legitimert til å inngå bindende avtaler på vegne av selskapet, jf. Avtaleloven § 10. Om det var slik at Helmerson etter de bedriftsinterne fullmaktsforhold i Vestkran ikke hadde adgang til å gi bindende tilbud og inngå forpliktende avtaler på vegne av selskapet, kan ikke dette tillegges avgjørende betydning all den tid Helmerson utad fremsto som legitimert til dette.”

52 Eksempel på person som både har rett og legitimasjon i orden, men som med fordel kanskje kunne gitt fullmakt til noen som var et par generasjoner yngre….

53 Avtaleloven § 34 Særregel for en spesiell form for legitimasjon
”Er en skriftlig viljeserklæring avgit paa skrømt, og har mottageren overdrat ret efter den til en tredjemand, som var i god tro, kan det ikke overfor ham gjøres gjeldende, at erklæringen var skrømtet.” Det simulerte forhold er ugyldig mellom partene, mens det partene selv mener skal gjelde, er gyldig Overfor godtroende tredjemann kan det likevel ikke gjøres gjeldende at avtalen var simulert Typisk at partene lager en proformaavtale for å forsøke å hindre kreditorer i å ta utlegg, forsøke å unndra skatt el.l Kan også være rent skuespill, for moro skyld Felles for alle tilfellene er at en godtroende tredjemann som f.eks har handlet med den som simulerte å ha en rett, vil få rett i henhold til avtalen. Dette selv om forholdet mellom de opprinnelige partene bare var proforma

54 Fullmektigens ansvar Avtaleloven § 25
”Den, som optræder som fuldmæktig for en anden, indestaar for , at han har fornøden fuldmagt. Godtgjør han ikke, at han det har, eller at retshandelen denere er blit godkjent eller av andre grunde er bindende for den, paa hvis vegne den er foretat, skal han erstatte den skade, tredjemand lider ved, at retshandelen ikke kan gjøres gjældende mot den opgivne fuldmagtsgiver. ” Ansvar forutsetter ond tro hos fullmektigen og god tro hos tredjemann Konsekvensen av at fullmektigen med viten og vilje går ut over fullmakten. For at denne bestemmelsen skal komme til anvendelse må vel fullmektigen ikke bare ha gått ut over sin rett, men også utover sin legitimasjon, for ellers ville oppgjøret ha stått mellom fullmektig og fullmaktisgiver, mens tredjemann ville kunnet kreve sin rett i henhold til avtalen.

55 Neste forelesning Avtaleslutning Standardavtaler Ugyldighet
Urimelighet Risioovergang

56


Laste ned ppt "Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google