2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning ”En hjelp til selvhjelp” (Lassen 2002,

Presentasjon om: "2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning ”En hjelp til selvhjelp” (Lassen 2002,"— Utskrift av presentasjonen:

1 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning ”En hjelp til selvhjelp” (Lassen 2002, 2003) Å bestyrke de som søker hjelp Å vektlegge mestringsopplevelser Å fremme kompetanseheving Optimal vekstvilkår og livskvallitet Utvikle den enkeltes muligheter og ressurser til tross for begrensinger

2 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Tosidig Prosess (Lassen 2003) Individets/ individenes utvikling er målet Utvikling av systemene som innehar midlene for å realisere målet blir metoden.

3 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Prosess med flere steg (Lassen 2003)  Hver del av prosessen innebærer en potensiell for forbedring:  Å bli møtt med anerkjennelse og støtte kan gi en bestykning av energi og mot  Realistisk vurdering kan avdekke muligheter som tidligere var usynlige  Utvidet analyse av strategier for tiltak kan fremme økt kontroll og valg  Konsekvensen blir en vekst som øker proporsjonalt med summen av de ulike stegene.

4 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Rådgivnings relevans innen spesialpedagogikk  Utvikle muligheter til tross for begrensinger  Utvikle diagnostisk redskap for å sikre forståelse av mennesker/ situasjoner  Utvikle metodiske opplegg og tiltak som muliggjør en forbedring (Lassen 2003)

5 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Det spesialpedagogiske fagets kompleksitet er: -Funksjonsvikt -Lærervansker -Tilpasningsvansker  Disse har enten en fysisk, psykisk, sosial og/eller nevrologisk opprinnelse

6 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Fokus for rådgiveren er den usedvanlige og spesielle rådsøkeren

7 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Paradokset innen spesialpedagogisk rådgivningsarbeid  Skift av fokus fra det som er vanskelig til det som er mulig  Arbeidet med å finne de beste strategiene for å håndtere livets stressende utfordringer  Fremheve de faktorene som fremmer helsebringende adferd Lassen 2003

8 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Paradigme Skift Fra den mental hygieniske bølge-  Hjelp i det naturlige miljøet  Fra psykoanalysen til humanisme  Fra behandling til hjelp Mot bestyrkning fokus  Finne ressurser & styrker  Identifisere ”recilience”  Opparbeide nettverk (Lassen 2003)

9 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning 4 Nye Tradisjoner  Salutogenese (Antonovsky, Cederblad)  Empowerment- (Dunst, Trivette, Deal)  Coping/ Mestring (Lazarus & Folkman, Sommerschild & Gjærum)  Positiv sentrering (Rutter, Garmezy, MISC, Marte Meo, Narrativer)

10 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Hva er rådgivning ? Ferdigheter Profesjon Kunst

11 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Rådgivning er: Enhver situasjon der det foreligger gjensidighet om at et menneske skal gå inn i et samarbeid med et annet menneske, i et forsøk på å yte hjelp. (Davis, 1995, s.16)

12 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Å søke hjelp  Å forløse egne krefter, kreativitet, livsmot  Når noe har låst seg, blitt uforståelig, meningsløst  Tilrettelegging av ulike sider ved livet for mennesker med spesielle behov  Utvikle den enkeltes muligheter/ressurser til tross for begrensninger (Lassen 2003)

13 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Noen studenters tanker om rådgivning Noen studenters tanker om rådgivning Å bli lyttet til, bli hørt… å få støttemens du samler dine krefter & finner din retning Et friskt pust av alternativer & noe ny innsikt lære noen nødvendige ferdigheter Å sta ansikt til ansikt med ”løvene” -din frykt’, å kunne ta en avgjørelse-, & finne motet til å handle,

14 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Carl Rogers: 3 Vesentlige Holdninger “ I believe that it is the presence of certain attitudes in the therapist which are communicated to, and perceived by his client that effect success in counseling” 1. Kongruens 2. Ubetinget positiv aktelse 3. Empati

15 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Kongruens  Å være seg selv på en integrert, fullstendig, genuin måte.“ gjennomsiktig”  Plattform for trygghet, forutsigbarhet som gjør det mulig for råsøker å slappe av

16 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Egan’s operasjonalisering av Genuinitet  Ikke overdriver stereotypisk profesjonell rolle eller atferd  Er spontan men ikke uten kontroll  Formidling av verdier kongruent med atferd  Villig til å dele seg selv & erfaringer hvis til hjelp for rådsøker. (Lassen 2003)

17 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Ubetinget positiv aktelse Geldards : operasjonalisering av Respekt  Bry seg om andres velferd  Se det unike mennesket  Anerkjenne rådsøker som istand til å velge sin egen sjebne  Tro på rådsøkers gode vilje  Varm & vennlig  Oppmuntre & støtte  Hjelpe rådsøker identifisere & bygge ut ressurser. (Lassen 2003)

18 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Empati  Evne til å oppfange og oppleve rådsøkers fenomenologisk verden  Oppfattelse av annens følelser & situasjon  Indre type av forståelse  “Å stå i andres “moccasiner”, men vite at det ikke er ens egne”

19 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Empatisk Kommunikasjon  Formidle sin forståelse og prøve den ut sammen med rådsøker  Aktiv, utprøvende holdning  Muliggjør at rådsøker utvikler en evne til å forholde seg empatisk overfor seg selv (Lassen 2003)

20 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Carkhuff 5 Nivåer av Empati 1. Uoppmerksom (Meget ineffektiv) 2. Overfladisk oppmerksom ( Ineffektiv) (råd, forlag til tiltak, forsikringer & trøst) 3. Speiler hjelpers beskrivelser kun fra innhold (Minimum effektiv) 4. Speiler også av følelser & mening (Veldig effektiv ) 5. Fanger & formidler dyperliggende følelser / bakkenforliggende budskap (ektsremt effektiv

21 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Ydmykhet og dempet entusiasme (Hilton Davis) Empowerment: positiv sentrering (Dunst, Trivette, Deal)  bygge på styrker  bygge ut & utvide konstruktiv atferd  proaktiv vs. defensivt perspektiv  forvente at rådsøker kan lære, kan ta ansvar, kan håndtere sitt liv.

22 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Anerkjennelse “Gjensidig anerkjennelse gjør det fastlåste bevegelig.” (Hegel)

23 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Anerkjennelse handler om å ta den andres opplevelsesmessige synspunkt (Stierling 1974) Anerkjennelse som holdning er et relasjonelt begrep hvor det gjensidige understrekes Å se den andre som objekt for egne behov, egen forståelse osv er uforenlig med anerkjennelse

24 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Anerkjennelse Anerkjennelse i følge Løvli Scibbye (1996, 2002) befinner seg i forholdet mellom filosofi, teori og praksis Filosofien skaper rammen for teorien og teorien skaper rammer for praksis

25 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Anerkjennelsens nivå 1 Overordnet filosofisk nivå Partene skaper hverandres forutsetninger i samspillet den Enes væremåte påvirker den andres og omvendt, og begge deler danner en helhet

26 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Anerkjennelsens nivå 2 Det teoretiske nivå Likeverdigheten på nivå 1 nedfelles på teorinivået som selvaktelse. Følelsen av å ha verdi for andre og for en selv er sett på som et sentralt motiv.

27 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Anerkjennelsens nivå 3 Terapeutisk praksis I praksis nedfelles likeverd og selvaktelse i den respekt og interesse som inngår i en verdsetting av rådsøker En anerkjennede rådgiver vil prøve å sette seg inn i mulige opplevelser hos rådsøker ved å ”undre seg høyt ” om han eller hun treffer rådsøkerens ståsted og understreker en avgrensning

28 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Ingredienser i anerkjennelse Lytting - å lytte innebærer å være åpne og unngå å observere med forutinntatthet - krever mottakelighet - villighet til å bli beveget av rådsøker - lytting er aktiv deltakelse, engasjert, fokusert, konsentrert, intens og opptar hele rådgiverens selv - fokus på rådsøkers opplevelse og emosjonelle tilgjengelighet - bilde (utviklingsmetafor) på forholdet kan sammenlignes med mor- barn forhold

29 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Ingredienser i anerkjennelse Forståelse - er en indre og ikke ytre forståelse - rådgiver må gå inn i rådsøkerens opplevelsesverden og kjenne på dennes følelser for at forståelsen skal bli indre dvs kontakte lignende følelser i seg selv - tone seg innpå rådsøkers opplevelser og følelser den indre affektive følselsen

30 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Aksept og toleranse  - akseptere og tåle den andres følelse og la den være der   - aksept gjør det mulig for rådsøker å føle at han/hun har rett til sin egen opplevelse og oppfatning

31 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Bekreftelse  - gi gyldighet til rådsøkeren sin historie  - sette seg inn i og gi tilbakemeldinger på rådsøkerens opplevelser  - hjelpe rådsøker til å få et utenfra syn på seg selv

32 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Aksept og toleranse  - akseptere og tåle den andres følelse og la den være der   - aksept gjør det mulig for rådsøker å føle at han/hun har rett til sin egen opplevelse og oppfatning

33 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Erkjennelse og anerkjennelse  Erkjennelse er å gi seg selv lov til å komme nær og bli kjent med det som er (Bae Waastad 1992)  Anerkjennelse er å stå hos, være bi, være ved - være lojal i forhold til en annens opplevelser (Bae Waastad 1992)  Mål å skape nærhet og forståelse til opplevde problem  Relasjon som vågestykke – læring om seg selv og andre Bae (1992)

34 2004 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Jorun Buli Hollmberg 2004 Rådgivning Individuelle refleksjonsspørsmål 1. Er det situasjoner eller forhold hvor din empatisk evne er mindre enn ellers? 2. Tror du det er mulig for deg å forbedre din empatisk kommunikasjon ? Disse tankene kan du legge til din personlig logg.