1 Rettsgrunnlaget for prioriterings- praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger Aslak Syse Institutt for offentlig rett, UiO Workshop Helse.

Presentasjon om: "1 Rettsgrunnlaget for prioriterings- praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger Aslak Syse Institutt for offentlig rett, UiO Workshop Helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Rettsgrunnlaget for prioriterings- praksis – enkelte normative synspunkter og vurderinger Aslak Syse Institutt for offentlig rett, UiO Workshop Helse Øst/SHdir i samarb. med DNLF 8. april 2005 Enkelte figurerer er ”lånt fra” en disposisjon om endringene i pasientrettighetsloven utarbeidet av RHF Sør

2 2 Ot.prp. nr.63 (2002-2003) om endringer i pasientrettighetsloven  Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i desember 2003; lov 12. des. 2003 nr. 110)  Lovendringene trådte i kraft 1. september 2004  Endret prioriteringsforskriften, men ikke vedrørende nødvendig helsehjelp  Øvrige rettskilder, vedlegg I-V

3 3 Hensikten med foredraget  Å gi en innføring i endringene i pasientrettighetene som er nedfelt i pasrl. kap. 2, etter endringene 1. sept. 2004  Vektlegging av det rettsgrunnlaget for prioriteringspraksis  Identifisere og drøfte enkelte problemer endringene vil kunne medføre, praktisk og helsepolitisk

4 4 Hvorfor utvide de materielle pasientrettighetene?  Tilsyn med virksomhetene har avdekket mangler ved praktiseringen av dagens lovgivning  Et sterkt politisk ønske om å styrke pasientenes rettigheter, jf. Sem-erklæringen og Dok. 8-forslag fra Fr.P, ved bl.a. å: - utvide pasienters valgfrihet, herunder et håp om bedret utnyttelse av det totale behandlingstilbudet, herunder mer bruk av private - gi pasienter bedre ”redskap” til å ivareta sine rettigheter (lovfesting av behandlingsfrist og subsidiær rett til behandling eventuelt i utlandet) - samordne og forenkle reglene om utenlandsbehandling

5 5 Hovedpunktene i endringene  Endringer knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg, flere omfattet (BUP mv.)  Endringer knyttet til fastsetting av frist for nødvendig helsehjelp, endringer i § 2-1 og § 2-2  Konsekvenser ved fristbrudd, opphevet kapasitetsforbehold  Endringer knyttet til utenlandsbehandling  RHF har samtidig overtatt ansvar for syketransport og rus-institusjonstilbud

6 6 Endringer knyttet til fastsetting av frist for nødvendig helsehjelp  For pasienter som har ”rett til nødvendig helsehjelp”, pålegges spesialisthelsetjenesten å fastsette en bestemt og individuelt fastsatt frist for når retten senest skal være oppfylt  Derved nytt: Oppfyllelsesfrist, uavhengig av tidligere kapsitetsbegrensning. RTVs rolle  Pasienten og henvisende lege skal informeres om den fastsatte fristen. ”Finne fram”- problemeri et nedenfraperspektiv

7 7 Fristbrudd  Overskrides fristen, gis pasienten en ”subsidiær rett” (etter forarbeidene; bedre en oppfyllesesrett, som etterfølger en fastsettelsesrett) til behandling; -- om nødvendig privat eller i utlandet  RTV skal fremskaffe det subsidiære tilbudet  Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion må dekke merkostnadene ved det subsidiære tilbudet

8 8 Endringer knyttet til behandling i utlandet  Pasienter som har ”rett til nødvendig helsehjelp” fra spesialisthelsetjenesten, men som det ikke finnes adekvat behandlingstilbud for i Norge, skal få rett til spesialisthelsetjeneste i utlandet; viderefører ”bidragsordningen” i ftrl. § 5-22.  Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet beholdes som klageinstans, og får utvidet mandat for visse klager etter bioteknologiloven  Pasientbroen til utlandet er ”videreført” innenfor RHFenes ”sørge-for” ansvar (den sentrale pasientbroen er mao avviklet )

9 9 Hva betyr endringene for sykehuseierne (RHF/HF)?  Opphevelsen av kapasitetsforbeholdet kan by på utfordringer i forhold til å sikre samsvar mellom regionens tilbud (”sørge for”-ansvar) og befolkningens behov og rett til helsetjenester etter prioriteringsforskriften og rett til fritt sykehusvalg  Dette fører til budsjettproblemer pga. uviss kostnads- side ved gjestepasienter, oppfyllelsesrett mv.  Helseforetakenes tjenestetilbud vil få større konkurranse fra de private; ”penger vil følge rettighetspasientene”

10 10 Andre konsekvenser ved de mange regelendringene vedr. prioriteringer  Ett konsensusproblem – hvem skal være rettighetspasienter?  Ett konsensusproblem – hva er en ”forsvarlig frist”?  Formodentlig en stor økning i klagesaker  -- klage på pasientstatus  -- klage på fristen  Er Statens helsetilsyn ”budd på” disse oppgavene, også i tillegg til klager vedr. syketransport  Vekk fra regelvurderinger, rent faktisk: -- overprøving av fagvurderinger

11 11 Rett til nødvendig helsehjelp  Pasientrettighetslovens § 2-1 annet ledd:  ”Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet senest skal få nødvendig helsehjelp.”  Innholdet nærmere bestemt i forskrift til § 2-1

12 12 Fastsettelse av individuelle frister  Lite tidligere praksis å bygge på  Siden tildeling av ”rett til nødvendig helsehjelp” praktiseres svært ulikt, er det grunn til å tro at fristene også blir fastsatt ulikt  Fristen skal settes ”objektivt” i forhold til medisinsk forsvarlighet, hvilket betyr?  For lange frister: flere klager  For korte frister: fristbrudd, subsidiær rett  Regler først, konsekvenser etterpå; -- lurt eller ??

13 13 Fra henvisning til fristbrudd - Tidsakse Henvisning VurderingsdatoMottaksdato Evnt. forundersøkelse / utredning Behandlingsstart Vurdering innen 30 virkedager 14 dager Varsel om mulig fristbrudd? 24 timers ”ekstrafrist” 14 dager Behandling evt. i utlandet ”uten opphold” Tidsakse Frist for nødvendig helsehjelp Fristbrudd!! Forsvarlighetsgrense

14 14 Fristbrudd  Pasrl. § 2-1 fjerde ledd: ”Dersom det regionale foretaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.”

15 15 Fristbrudd forts. Ordningen ved fristbrudd administreres av RTV  - behandlingen kan gis i offentlig sykehus, privat institusjon/sykehus eller utenlands  - behandlingen skal gis uten opphold  - dog 24 timers avbøtingsfrist for HF

16 16 Endringer knyttet til ordningen med fritt sykehusvalg: Retten til fritt sykehusvalg er utvidet:  barne- og ungdomspsykiatri  private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak om fritt sykehusvalg Problem 1: Når fritt sykehusvalg kolliderer med rett til oppfylling ved fristbrudd, greit? Problem 2: Når ferieplaner, syke barn mv., kolliderer med rett til oppfylling ved fristbrudd, greit?

17 17 Prioriteringsproblemer – enkelte observasjoner  Det er alltid mulig å prioritere behandling opp i Norge -- uten kostnadsvurderinger mv. -- populistiske helsepolitikere  Det er rent faktisk umulig å prioritere noe ned i Norge -- politisk (betaling for sterilisering) -- faglig (prioritering av barn-debatten)  Jussifiseringen (rettsliggjøringen) av helsetjenesten synes ikke å ha et metningspunkt, -- går parallelt med behandlingsmuligheter og kostnadsvekst, -- og det er muligvis ”tre sider av samme sak”?  Hvor mange skal måtte ”brekke nakken” på spørsmålene? -- foreløpig Prioriteringsrådet (godt å ha, bedre å betvile) -- SH-dir, deres første ”nederlag” i en kontinuerlig opptur?

18 18 Oppsummering  Utvidede pasientrettigheter fra 1. sept. 2004  Økt grad av privatisering, politisk ønsket  Kostnadsøkning innbygd i systemet  Kostnadskontroll nærmest ”umulig” i systemet  Politikere fraskriver seg ansvaret; ”det var ikke slik helsereformen skulle virke”; populisme i system  Ikke vurdert styrking av klageorganene  Prioriteringsarbeidet igangsatt vel seint, -- men godt??  Er det behov for mer rettsliggjøring??