Høreapparatformidlingen – nasjonalt

Presentasjon om: "Høreapparatformidlingen – nasjonalt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høreapparatformidlingen – nasjonalt
Fagnettverksmøte Tromsø 9. – 10. oktober 2008

2 Skal snakke om: Status for arbeidet med ny organisering av høreapparatformidlingen Hva Statsbudsjett 2009 sier om hørselsrehabilitering spesielt Ny EU-standard for høreapparattilpasning – ”hearing aid specialist services”

3 Høreapparatformidlingen

4 Høreapparatformidlingen nasjonalt 2006: Prosessen startet
Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut brev til de regionale helseforetakene og til NAV. Disse inneholder: varsel om en ny gjennomgang av høreapparatformidlingen strakstiltak som skal være gjennomført innen 1. januar 2007

5 2007: Planprosess og høringsdag
Arbeids- og referansegrupper ble etablert så seint i 2006 at planprosessen ikke kom skikkelig i gang før i januar 2007. Etter et par utsettelser var en foreløpig plan for ny høreapparatformidling klar sist i april. 7. mai var ”Hørsels-Norge” invitert til høringsdag i SHdir.

6 ”Tilskuddsmodellen” Etter høringsdagen kom så NAV med sitt siste innspill til organisering av høreapparatformidlingen – en ”tilskuddsmodell”. Denne var ikke i tråd med de anbefalingene arbeidsgruppen hadde gitt.

7 2007: Nye anbefalinger ferdig
Og endelig – i august kom rapporten ”Å høre og bli hørt. Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling” Arbeidsgruppens arbeid var avsluttet, og NAVs tilskuddsmodell ble ikke innarbeidet i planen. Den følger rapporten som vedlegg.

8 ”Omforent modell” 15.02.08 presenterte AID og HOD en ny modell for
høreapparatformidlingen, som de kalte ”omforent modell”. NAVs ”tilskuddsmodell” var nå forkastet, og en hadde tatt ut de delene av ”Å høre og bli hørt” som de to departementene hadde klart å bli enige om. Arbeidsgruppens medlemmer fikk frist til å komme med kommentarer til ”omforent modell” innen Einar ga kommentarer på vegne av Helse Nord RHF.

9 ”Omforent modell” - høring
Det ble forfattet et utkast til brev fra NASU til AID og HOD. Vi ba om at en enhetlig rapport basert på ”Å høre og bli hørt”, som sammenfatter det Arbeids- og inkluderingsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet er enige om, skulle sendes ut på høring før videre arbeid ble igangsatt? Det ble ikke enighet i NASU, da HLF ønsket å sende egen uttalelse. Det ble derfor ikke noe fellesbrev. (HLF var med i arbeidsgruppen, og kom derfor med egen kommentar.)

10 LFH: Forslag til forbedring av NAVs innkjøpsrutiner
Samarbeidsmøte LFH inviterte alle som arbeider med høreapparatformidling til samarbeidsmøte Bakgrunnen var endret anbudspraksis fra NAV. Markedet deles opp i ”poster”, og leverandørene inviteres til å legge inn anbud på de ulike postene. Dette er svært forskjellig fra tidligere anbudspraksis, og vil kunne påvirke høreapparatformidlingen på ulike måter. Jeg vet ikke hva som kom ut av møtet. LFH: Forslag til forbedring av NAVs innkjøpsrutiner

11 ”Omforent modell” Senere har det vært stille.
Ingen har hørt noe fra de to departementene – som har ”sittet på” rapporten siden februar i år. Oppfølging i statsbudsjettet for 2009, som ble lagt fram

12 Statsbudsjettet 2009 - AID Høreapparater og tinnitusmaskerere
Betegnelse Regnskap 2007 Saldert budsjett 2008 Forslag 2009 Høreapparater Høreapparater og tinnitusmaskerere Det gis stønad til anskaffelse av høreapparat til personer som har et hørselstap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Til tinnitusrammede kan det gis stønad til tinnitusmaskerere. Arbeids- og velferdsetaten dekker nødvendige utgifter til reparasjon av høreapparater og tinnitusmaskerere som det er gitt stønad til. Det er fastsatt prisgrenser på høreapparater og tinnitusmaskerere.

13 Statsbudsjettet HOD Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige - Post 21 Spesielle driftsutgifter Høreapparatformidling Helsedirektoratet har utarbeidet rapporten ”Å høre og bli hørt – Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling” (2007) på bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. På bakgrunn av rapporten og etterfølgende kommunikasjon med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, vurderer departementene nå en rekke tiltak med sikte på på bedre forvaltningen på området. Dagens ordninger skal videreutvikles, og det vil bli satt i verk forbedrende tiltak som skal sikre at regelverk og forvaltning fungerer mer effektivt og brukervennlig. Tiltakene vil bli fortløpende satt i verk med sikte på å ha effekt også i 2009.

14 Statsbudsjettet 2009 - HOD Tilbud til hørselshemmede
Prosjektet ReSonare er videreført i Det er lagt vekt på å utvikle tilpasningskurs flere steder i landet i samarbeid mellom hørselssentralene og lærings- og mestringssentrene. Da prosjektet ikke ennå kan sies å ha en slik spredning at det er et tilgjengelig tilbud for høreapparatbrukere i hele landet er det fortsatt behov for nasjonal oppfølging. Helsedirektoratet vil oppsummere erfaringene fra prosjektet og anbefale hvordan virksomheten kan videreføres som del av det ordinære tjenestetilbudet til hørselshemmede. Det tas derfor sikte på å videreføre prosjektet også i 2009 med forberedelse til en varig ordning fra 2010.

15 Statsbudsjettet 2009 - HOD Hørselshjelpordningen
Hørselshemmedes Landsforbunds hørselshjelpsordning vil bli videreført som et prosjekt ut 2009.

16 Statsbudsjettet HOD Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå beslutningsprosesser for innføring av kostbare metoder i helsetjenesten. Med metoder menes både medikamenter, implantater, operasjonsmetoder, diagnostiske prosedyrer og medisinskteknisk utstyr. De regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens Legemiddelverk skal være representert i arbeidsgruppen. Frist for arbeidet er satt til 1. mai Rapport vil foreligge i 2009. Ut over dette er ikke problemstillingen omkring manglende kapasitet til å oppfylle målsettingen mht antall CI-operasjoner berørt i statsbudsjettet.

17 Statsbudsjettet HOD Post 75 Logopedisk og audiopedagogisk behandling Folketrygden dekker utgifter til behandling hos privatpraktiserende logoped og audiopedagog med hjemmel i folketrygdloven § 5-10 og tilhørende forskrift etter henvisning fra lege. De logopediske og audiopedagogiske tiltakene som dekkes etter folketrygdloven, faller inn under kommunenes og fylkeskommunenes ansvar etter opplæringsloven av Kommuner og fylkeskommuner har i henhold til opplæringsloven kapittel 4A og kapittel 5 ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopediske og audiopedagogiske tjenester. Det har i lang tid vært en ordning der privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger har hatt anledning til å få godtgjørelse fra folketrygden for undersøkelse og behandling av personer med språk- og talevansker. Dette tilbudet har ikke vært en del av det kommunale og fylkeskommunale tilbudet. Det inngås ikke avtaler med privatpraktiserende logopeder om omfang av tjenester eller hvilke tjenester som skal ytes. I 2007 utbetalte folketrygden 66,7 mill. kroner til privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger. Helse- og omsorgsdepartementet vil sette i gang en kartlegging av logoped- og audiopedagogtjenesten i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og i denne sammenhengen vurdere finansieringsordningen, jf. omtale under programkategori Helsetjeneste.

18 Project committee – hearing aid specialist services CEN/TC 380
Som opplyst på fjorårets nettverksmøte pågår det et EU-arbeid for å få utarbeidet en kvalitetsstandard for høreapparattilpasning. Arbeidet nærmer seg slutten. Gøril Haukøy og Georg Træland er de norske representantene i arbeidsgruppen. Georg sitter også i en norsk ad hoc-gruppe. Gøril og Georg erstattet Einar, som lot seg overtale til å representere Norge på de to første møtene. Siste møte var 1. og 2. september 2008.

19 CEN-arbeidet – så langt
De neste tre lysbildene viser innholdsfortegnelsen for den foreløpige rapporten – Modified version after 1-2 September Meeting Innholdsfortegnelsen gir et greit bilde av hva dette dreier seg om - krav til lokaler, utstyr, prosedyrer, etikk, dokumentasjon m.m.

20 SCOPE 2. NORMATIVE REFERENCES 3 TERMS AND DEFINITIONS 4 SERVICE PRECONDITIONS 4.1 Educational requirements 4.1.1 Requirements for Hearing Aid Professionals 4.1.2 Continued education 4.2 Facility Requirements 4.2.1 Reception 4.2.2 Counselling Area 4.2.3 Audiometry and Fitting areas 4.2.4 Maintenance area 4.3 Equipment Requirements 4.3.1 Audiometric Equipment 4.3.2 Equipment for Otoscopy and ear-mould impressions 4.3.3 Hearing Aid programming equipment 4.3.4 Electro-acoustic measurement equipment 4.3.5 Maintenance tools 4.3.6 Information and Demonstration tools 4.4 Ethical Requirements and Code of Practice 4.4.1 Relationship with Patients 4.4.2 Relationship with Physicians 4.4.3 Relationship with Colleagues 4.4.4 Advertising

21 5. QUALITY MANAGEMENT SYSTEM
5.1 Documentation 5.2 Customer complaint handling 5.3 Patient evaluation of services 5.4 Corrective Actions 6 HEARING AID PROVISION PROCESS 6.1 Patient contact and registration 6.2 Hearing Profile determination 6.3 Audiological Assessment 6.3.1 Otoscopy 6.3.2 Puretone Audiometry 6.3.3 Speech Audiometry 6.3.4 Other Audiometric tests 6.3.5 Medical referral 6.4 Hearing System Fitting 6.4.1 Choice of Hearing system components 6.4.2 Preparations for fine-tuning 6.4.3 Fine-tuning of hearing aids 6.4.4 Verification of fitting 6.4.5 Patient instructions 6.5 Follow-up Services 6.5.1 Auditory training 6.5.2 Fitting follow-up

22 5. QUALITY MANAGEMENT SYSTEM
5.1 Documentation 5.2 Customer complaint handling 5.3 Patient evaluation of services 5.4 Corrective Actions 6 HEARING AID PROVISION PROCESS 6.1 Patient contact and registration 6.2 Hearing Profile determination 6.3 Audiological Assessment 6.3.1 Otoscopy 6.3.2 Puretone Audiometry 6.3.3 Speech Audiometry 6.3.4 Other Audiometric tests 6.3.5 Medical referral 6.4 Hearing System Fitting 6.4.1 Choice of Hearing system components 6.4.2 Preparations for fine-tuning 6.4.3 Fine-tuning of hearing aids 6.4.4 Verification of fitting 6.4.5 Patient instructions 6.5 Follow-up Services 6.5.1 Auditory training 6.5.2 Fitting follow-up 6.5.3 Maintenance 6.5.4 Other services