Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dagens program: Oppgaveløsning Tolkning Introduksjon til kjøpsloven

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dagens program: Oppgaveløsning Tolkning Introduksjon til kjøpsloven"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Dagens program: Oppgaveløsning Tolkning Introduksjon til kjøpsloven
Sammenligning mellom kjøpsloven og noen av de øvrige avtalerettslige lovene

3 Oppgave 1 Marte eier en ti år gammel Toyota Corolla. Hun har sjekket at den er verdt omtrent kr En vintermorgen har Marte det travelt, og klarer å rygge på naboens postkassestativ. Det blir noen små bulker og en dyp ripe i lakken. Marte tar det ganske med ro, til hun har vært innom på verkstedet og fått vite at vil koste å få det helt bra igjen. Hun blir sur på hele greia, og bestemmer seg for å selge bilen uten å reparere den. Samme dag skriver Marte en mail som hun sender til alle i kontaktlisten sin: ”Hallo folkens, jeg har bil til salgs! Den gode gamle Corollaen min skal skiftes ut nå. Jeg selger den for kr Stikk innom hvis du vil prøvekjøre.”

4 Martes treningskamerat, Peder, synes dette høres bra ut
Martes treningskamerat, Peder, synes dette høres bra ut. Han tester bilen. Marte prøver ikke å skjule de ferske bulkene, men de snakker ikke om dette. ”Jeg skal tenke på det”, sier Peder. Uka etter er Marte i Thailand med noen venner. Når hun kommer hjem på søndag kveld finner hun en mail fra Peder. Den er sendt tirsdag: ”Jeg slår til på bilen! overføres til din konto så snart bilen er reparert og levert. Hvis jeg ikke hører fra deg før lørdag regner jeg med at alt går greit. Har faktisk fått kjøper på Mazdaen min. Den går lørdag kveld.”

5 Har avtale kommet i stand?
Hvilke utsagn bygger man det på? Hva sier tilbudet? Hva sier aksepten?

6 Hva er Marte i så fall bundet til å gjøre?
Avtaleloven § 6 ledd

7 Kan Peder i denne situasjonen oppnå noe med å sette frist for Marte?
Avtaleloven § 8

8 Oppgave 3 Lars Holm jobber som IT-ansvarlig i forsikringsselskapet Ensidige. I kraft av stillingen sin har han fulle rettigheter på nettserverne. Lars har lite til overs for de som tjener fett på å selge software og musikk, så han har laget et nettsted der hvem som helst i verden kan laste ned gratis. Og det er godt utvalg hos Lars låter og en mengde spill og programmer fra kjente leverandører er gjort tilgjengelig på Ensidiges hovedserver, under domenet itsfreeforall.net Lars har tenkt å selge seilbåten sin for kr , som er vanlig listepris. Dagen etter at han har lagt annonsen på nett kommer Oscar fra personalavdelingen inn på kontoret hans, og lukker døra bak seg. ”Jeg ser du har båt til salgs”, sier han. ”Den kunne passet utmerket for min sønn Harry, men båten er jo svært overpriset. Han vil by cash” ”Det blir ikke aktuelt er helt vanlig for denne båttypen”, svarer Lars.

9 ”Hmm, jeg ville tenke litt mer over saken hvis jeg var i dine sko”, sier Oscar. ”Leste du tilfeldigvis forrige uke om han på Kongsberg som ble dømt til tre måneders fengsel og i bot for å ha brukt bedriftens datautstyr til ulovligheter? Han fikk sparken også, den gjøken” ”Hva i svarte er det du vil fram til?”, sier Lars. ”I løpet av dagen kommer Harry til å ringe deg, og jeg anbefaler sterkt at du godtar hans tilbud”, sier Oscar og går. Harry ringer. ”Jeg liker båten din, men jeg har bare ” sier han. ”Det er greit det”, svarer Lars.

10 Hovedspørsmål: Er avtalen mellom Lars og Harry gyldig? Bonusspørsmål: Se straffeloven § 266. Kan Oscar straffes? Hvordan tror du kravene til bevis vil slå ut for Lars og Oscar i disse sakene?

11 Ny oppgave Linnea skal ha ny slalåmhjelm
I butikken i bakken leier de ut hjelmer, men har også to ulike hjelmer til salgs, ingen av disse er priset, og damen bak disken vet ikke hvor mye de koster, og får heller ikke tak i sin overordnede Jeg opplyser at vi ønsker å kjøpe den grønne hjelmen, men vi er ikke interessert i å betale mer enn tre hundre kroner. Damen er usikker, men går til slutt med på å selge for tre hundre kroner. Etterpå googler vi hjelmen og finner ut at normal pris på denne er kr

12 Hva om vi hadde visst hva som var normalpris før avtalen ble inngått?
Er avtalen gyldig? Hva om vi hadde visst hva som var normalpris før avtalen ble inngått? Hvilken bestemmelse, og hva ville resultatet blitt? Ville resultatet kunne blitt et annet dersom det ikke hadde vært et forbrukerkjøp, og tilsvarende avtale hadde blitt inngått mellom to likeverdige parter? Avtaleloven § 33 – dersom kunnskap på avtaletidspunktet Avtaleloven § 36 – dersom urimelig selv om man ikke visste på avtaletidspunktet. Annet eksempel på Avtl § 33 når kollegaen til Håvard kjøpte Leica. Butikkeieren visste verdien av en Leica, men tilbød en spottpris og utnyttet eiernes manglende kunnskap.

13 Advokat Møyfrid Hveding
Avtaletolkning Advokat Møyfrid Hveding

14 Hvordan bestemme? Tolkningsteorier Tolkningsdata Tolkningsregler
Overordnede teorier om tolkningens mål Formålet med tolkningen Tolkningsdata Momenter det er adgang til å legge vekt på i tolkningsarbeidet Forholdene rundt avtaleinngåelsen og oppfølgningen av denne Tolkningsregler Retningslinjer for behandling av tolkningsdata Tolkningsteorier = paraplyen det skal tolkes i henhold til Tolkningsdata = relevante fakta Tolkningsregler = spilleregler

15 Tolkningteorier Viljesteorien Tillitsteorien Dagens kontraktsrett
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang Viljesteorien Lansert tidlig på 1800-tallet La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje Tillitsteorien Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen Dagens kontraktsrett Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks testamenter Viljesteorien = Uegnet i et samfunn med høyt tempo i avtaleinngåelsene, mange standardavtaler og hvor hele samfunnet er bygget opp rundt grunntanken uttallige avtaler, som man må kunne stole på at blir overholdt. Tillitsteorien = Enklest å forholde seg til – ren objektivitet. Likevel litt lite nyansert, og tar i sin reneste form ikke hensyn til partenes individualitet. Dagens kontraktsrett = litt av hvert, men mest av den objektive vinklingen. Tar hensyn både til samfunnets behov for å kunne stole på avtaler og den enkeltes behov for individualitet. Dersom tolkningen på denne måten kommer alt for langt bort fra det som var partenes vilje vil man jo også kunne få avtalen underkjent eller justert med hjemmel i avtalelovens urimelighetsregler, selv om det skal mye til.

16 Tolkningsdata Generelt
De faktiske omstendigheter rundt avtaletilblivelsen og etterpå Momenter av ganske forskjellige typer Momentene kan trekke i forskjellige retninger og ha ulik vekt Hvilke fakta er relevante å ta med for å forstå hva avtalen innebærer? Hva kan de ulike faktaene ha å si for avtalens innhold/betydning

17 Avtalens ordlyd Hva ville en fornuftig person oppfattet under tilsvarende forhold? Hvis en part har en helt sær oppfatning av et ord eller begrep, så kan ikke denne personens oppfatning legges til grunn, med mindre det var klart allerede på avtaletidspunktet. Dersom avtaleparten er klar over at den andre legger en sær betydning i den spesielle formuleringen, blir han imidlertid bundet av denne betydningen, med mindre han gir uttrykk for noe annet i forbindelse med selve avtaleslutningen I ettertid vil det alltid være den vanligste oppfatningen som fremtrer som mest sannsynlig, og den som hevder at en annen forståelse skulle vært lagt til grunn må følgelig ha bevisbyrden for dette.

18 Den faktiske bakgrunnen for avtalen
Hva slags avtale er det snakk om? Hvilken bakgrunn har partene? Må bedømmes slik forholdene var ved avtaleinngåelsen Fortell om saken som pågår akkurat nå, hvor en forbruker går til en bilforretning for å kjøpe bil. Bilselgeren kan ikke tilby en slik bil som de ønsker gjennom forretningen, men opplyser at han har en privatbil han ønsker å selge, så de kan få kjøpe den. Når det inngås avtale, er dette en forbrukerkjøpsavtale eller en vanlig kjøprettslig avtale, som gir dårligere rettigheter? Ved bedømmelsen må det bl.a ses hen til hvilken bakgrunn se enkelte avtalepartene har, og hvordan denne bakgrunnen var med og innvirket på avtalen. Etterfølgende omstendigheter kan ikke komme inn for å avgjøre den faktiske bakgrunnen for avtalen. Når vi i forbindelse med avtaleloven § 36 opplyste at man kunne ta hensyn til etterfølgende omstendigheter og justere avtalen på bakgrunn av det, så er det noe helt annet enn det vi snakker om her. Hvis vi tar et eksempel fra erstatningsretten så er det slik at den faktiske bakgrunnen for avtalen om erstatning, er at vedkommende som følge av en forsikringsdekning, har rett til erstatning for sitt fulle tap. Dersom etterfølgende omstendigheter medfører at den utbetalte erstatningen likevel ikke dekker det fulle tapet, kan men i noen tilfeller få gjenopptatt saken, og utbetalt større erstatning. Dersom det imidlertid er slik at man i ettertid endrer policy og bestemmer at personer med en større personskade bør få mer enn full erstatning, så kan saken ikke tas opp på det grunnlaget, fordi det da vil være bakgrunnen for den typen avtaler som har endret seg. Selve avtalen vil derimot ikke være urimelig i lys av det som var avtalens bakgrunn da avtalen ble inngått.

19 Forholdene som ledet til avtalen
Hvis det har vært forhandlinger kan disse belyse avtalens innhold Tidligere avtaler mellom partene kan belyse ny avtale Dette er særlig greit hvor det har vært skriftlige forhandlinger; partene sender et brev med tilbud og får svar tilbake med mottilbud etc. Kan også være med og belyse forholdet hvor det har vært gjennomført muntlige forhandlinger, men det vil da være vanskeligere å dokumentere sin egen eller den andre partens forståelse, og sannsynliggjøre at motparten forsto hva parten selv la i avtalen I den saken jeg skal ha i retten neste uke vil flere av denne typen tolkningsdata komme inn. Det blir både en tolkning av hva som ligger i selve avtalen, og dernest en vurdering av om en eller begge partene har misligholdt avtalen.

20 Avtalens formål Kan være et viktig moment
Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt som slakt? Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var forutsatt at den skulle rives og erstattes av en ny Hvor det var gjort klart allerede på avtaletidspunktet at kjøperen ønsket å kjøpe hytta for tomta sin del, og at formålet var å rive den for å bygge ny, så kan han ikke i ettertid rette et mangelskrav mot selgeren fordi hytta har vann- eller setningsskader.

21 … hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det…
Prisen Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres Eks: Ekte diamant til kr 99,- Knallgod familiebil til kr ,- … hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det… Når vi kjøper noe ekstra billig så regner vi normalt ikke med å få topp kvalitet. Det er imidlertid ikke noen automatikk her, og reklamasjonsreglene gjelder også for billige ting. Prisen blir likevel et moment i forhold til hva man forventer å få igjen for avtalen

22 Partenes etterfølgende opptreden
På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen i ettertid? Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med ett tolkningsalternativ Hvis den ene parten ikke protesterer når han blir klar over uenigheten Hvis begge parter handler i tråd med en tolkning, vil det normalt ikke oppstå tolkningstvil. Dersom den ene parten i ettertid mener at avtalen likevel måtte forstås på en annen måte, men ikke protesterer, så må avtalen likevel bli tolket i tråd med den andre partens forståelse. Dersom den ene parten mener at avtalen må forstås på en annen måte enn den andre parten, og han tar opp dette så snart han blir klar over uenigheten, så må man igjen se på helheten i avtalen for å avgjøre hvilken tolkning som har mest for seg.

23 Forholdet til eventuell domstolsvurdering
Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid med en eller flere lover? Hvilket tolkningsalternativ gir en rimelig balanse mellom partene? Hvilket alternativ gir en avtale som kan gjennomføres i praksis? Enkelte lover setter klare begrensninger for hva det er lov å inngå avtaler om; eks arveloven som sier at 2/3 av alt man etterlater seg skal gå til livsarvingene; d.v.s barn og ev. barnebarn/oldebarn. Dersom testator likevel har testamentert bort hytta på fjellet til tante Olga, så må det vurderes om han hadde lov til det uten å komme i konflikt med pliktdelsarven Balanse – vil ofte bli et spørsmål om ytelse og motytelse står i et rimelig forhold til hverandre. Vil ofte ha formodningen mot seg å tro at den ene parten har ment at den andre parten skulle sitte igjen med langt høyere verdier enn han selv. Dersom forholdet mellom partene blir helt skjevt dersom avtalen gjennomføres slik den ene parten vil, så må det være den som kommer heldigst ut av forholdet som også må ha bevisbyrden for at det var slik avtalen var å tolke. Formodningen mot seg at en part skulle inngått en avtale som var tilnærmet umulig å gjennomføre. Det gjelder enten umuligheten knytter seg til gjennomføring generelt eller det er spesielle forhold på hans side som medfører at nettopp en slik avtale umulig vil la seg gjennomføre

24 Tolkningsregler Generelt
Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis, og kan være litt annerledes i andre land – spesielt USA og England Noen regler er mer grunnleggende enn andre – brukes først Det er ikke sikkert vi ville kommet fram til den samme konklusjonen om tilsvarende avtale var inngått i et annet land. Dette kan naturligvis by på vanskeligheter dersom avtalepartene er fra forskjellige land. Problemet er imidlertid løst ved det som kalles internasjonal privatrett. Hvert land har sine regler for internasjonal privatrett, som er et sett med lovvalgsregler. Hvis det oppstår problemer i Norge rundt hvilket lands rett som skal brukes på avtalen, så vil man se på norsk internasjonal privatrett, for å avgjøre hvilket lands lover som skal benyttes på forholdet. Jeg hadde i fjor en skiftesak i Follo tingrett, hvor partene ble gift i Polen. Etter norsk internasjonal privatrett, skal loven i det landet ekteskapet ble inngått være retningsgivende for hvordan det økonomiske oppgjøret mellom partene skal være, med mindre annet er avtalt. Spørsmålet ble da hvilket lovsett som ville gi det beste resultatet for min klient, og om det forelå noen avtale. Dersom polsk rett ville gi det beste resultatet for min klient ville jeg kreve at dette ble benyttet. Det vil da bli et spørsmål om hvorvidt det likevel kan ha vært avtalt noe annet. Retten nektet imidlertid å ta stilling til dette spørsmålet, og mente at så lenge vi hadde tatt ut stevning i henhold til norske rettsregler, så måtte det innebære at vi også hadde godtatt at norske rettsregler ble benyttet. Det var naturligvis også et poeng for retten at vi ikke hadde greid å legge fram god nok dokumentasjon for hvordan forholdet var å tolke etter polsk rett. Jeg er ikke sikker på at dette var en riktig dom, men jeg vil ikke her gå nærmere inn på detaljene i saken.

25 Felles forståelse Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden Et utslag av viljesprinsippet Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen Hvis begge partene tilhører en gruppe som har en helt spesiell forståelse av et ord eller uttrykk, så er det dette som skal legges til grunn, selv om resten av verden har en annen forståelse av dette. Den spesielle forståelsen får også forrang selv om det er andre, som ikke har den samme forståelsen som også ville kunne nyte godt av denne, så lenge begge eller alle avtalepartene har hatt den samme forståelsen.

26 God tro om motpartens spesialforståelse
Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin egen forståelse lagt til grunn Dette gjelder bare hvor vedkommende har forstått dette allerede ved avtaleinngåelsen. Hva han måtte finne ut etterpå er mindre vesentlig

27 Ordlydstolkning Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

28 Språkvarianter Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og sjargonger Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning til? Hva hvis bare en av partene er bransjespesialist? Den næringsdrivende som går inn i en bransje bærer risikoen for at han ikke kjenner fagspråket godt nok Igjen må det foretas en konkret vurdering Hvis avtalen er inngått i Nord Norge så er det mest naturlig å legge den lokale forståelsen av et uttrykk til grunn … forskjell på stortorsk i Lofoten og i Oslo… Hvis det er snakk om bransjespesifikke uttrykk som den andre parten ikke kan forventes å ha noe kjennskap til, så vil lett den alminnelige forståelsen bli lagt til grunn, med mindre det er spesifisert at det er spesialsjargongen som gjelder. Dette gjelder særlig hvor den ene parten er forbruker For en næringsdrivende vil pilen fort peke andre veien. Når en næringsdrivende gir seg inn på et område han ikke kjenner vil han lettere kunne brenne seg om han ikke setter seg skikkelig inn i det han driver med

29 Utenlandske språk Normal språkbruk
Problem når norsk rett skal brukes på avtalen Det må legges vekt på hvilken forståelse partene normalt ville hatt Normal språkbruk Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller andre språk Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved lovtolkning Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip” Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal? Selv om avtalen er skrevet f.eks på engelsk så kan det være at norske internasjonal privatrettslige regler innebærer at avtalen skal tolkes etter norsk rett. Eller partene kan ha valgt en norsk domstol som verneting for eventuelle uenigheter. Da blir det igjen et spørsmål om de har valgt norsk rett også…

30 Supplerende tolkningsregler
Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar Uklarhetsregelen Regel fra romersk rett (contra stipulatorem) Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått. Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807 Tolkes mot den som har utformet avtalen Tolkes mot den kyndige Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen Minimumsregelen Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede Dersom avtalen lar seg tolke ved hjelp av de metodene vi har sett på til nå, så kommer ikke disse reglene til anvendelse I Cignadommen ble det uttalt klart at forsikringsselskapet måtte ta ansvaret for at dets kontraktshjelpere ikke hadde gitt tilstrekkelig informasjon; avtalen ble tolket mot forsikringsselskapet Den parten som har utformet avtalen er også den som er ansvarlig for eventuelle uklarheter og som var nærmest til å hindre dem Den som har fagkompetansen har som regel størst mulighet til å sørge for at avtalen blir klar, mens den ukyndige ikke alltid vet hvilke problemer som vil kunne oppstå. Hvor begge parter er forpliktet etter avtalen vil ikke dette ha noen særlig vekt, minsking av byrden på den ene parten vil jo da øke byrden på den andre. Det bør imidlertid, som tidligere nevnt tilstrebes å få en mest mulig balansert avtale.

31 Løsning av indre motstrid i et dokument
Tekst går foran overskrift Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på en siden, men ikke på neste side i kontrakten Teksttype har betydning. Håndskrevne tilføyelser går foran Hovedbestemmelser i kontrakt går foran Spesialbestemmelser går foran(som ved lovtolkning, lex specialis) Dette er problemstillinger man ofte kan komme ut for ved testamenter – iallefall ynder lærebokforfatterne å ta fram ulike eksempler rundt dette. Formreglene for testamenter gjør imidlertid at det blir lettere å avgjøre hva som skal tas med og ikke enn det er ved andre avtaler hvor man ikke har tilsvarende formregler, og rettelser i avtalen følgelig kan være gjort på gyldig v is uten krav til bevitnelse

32 Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
Nye dokumenter går foran eldre Dokumenter for et konkret tilfelle går foran standardiserte Avtalen kan regulere dette selv. Nyere dokumenter vil som regel være uttrykk for at partene har ønsket å endre det som først var avtalt

33 Samspill mellom lovene
Utfylling av avtalen – der kontrakten tier Ingen skarp grense mellom tolkning og utfylling Hvilke regler gjelder vanligvis for denne typen kontrakter? Tidligere kontrakter eller bransjepraksis (kutymer) Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle Deklaratorisk rett Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett) Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige prinsipp) Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk tolkning) Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes

34 Kjøpsrett intro til kjøpsloven og forbrukerlovene risikoovergang, mangler

35 Kjøpsloven

36 Avtalen er i boks og ferdigtolket hva nå?
Gjennomføring Oppfylles avtalen i henhold til kontrakten? Hva er eventuelt galt? Hvem bærer risikoen hvis noe går galt? Hvilke rettigheter og plikter har partene dersom noe går galt? Lovregulering, avtaletekst og sedvane/kutyme Når vi er kommet så langt som vi er nå så har vi en gyldig inngått avtale, og vi vet hva den innebærer både av plikter og rettigheter. Neste skritt er da selve oppfyllelsen av avtalen. Oppfylles avtalen i henhold til kontrakten? Hvis ja, så er alt vell og bra, men dersom noe ikke oppleves rett, så må vi gå nærmere inn på det og finne ut hva som er galt. Det må vi gjøre ved å sammenligne den situasjonen en har med den tolkningen en har gjort av avtalen. Dersom det er en markert forskjell her, så er det sannsynlig at det foreligger en mangel. Dersom vi konkluderer med at det foreligger en mangel, så blir neste skritt å vurdere hvilke konsekvenser en slik mangel skal få. I tolkningene både av hvorvidt det foreligger en mangel og av hvilke konsekvenser en slik mangel skal få, vil vi i måtte støtte oss på lovregulering, avtaletekst samt sedvane/kutyme

37 Kjøpsavtaler Vanligste kontraktstypen Greit utgangspunkt
Omfatter også bytteavtaler Greit utgangspunkt Kan trekkes analogier fra kjøpsretten til andre områder Alle har et forhold til kjøp og salg og en viss formening om hvilke rettigheter de har dersom ikke alt går som det skal Naturlig å ta utgangspunkt i kjøpsavtaler, både fordi det en type kontrakter som alle har et forhold til, det er en oversiktlig type kontakt, og det finnes grei lovgivning på området. Det kan også trekkes analogier – det vil si sammenligninger – fra kjøpsretten til enkelte andre kontraktsrettslige felt uten tilsvarende lovregulering. De fleste ka også ganske mye om kjøpsrett fra før og har ”intuitivt” en følelse av hvilke rettigheter og plikter de har i henhold til kjøpsretten

38 Kjøpsloven Regulerer kjøpsavtaler… Mellom næringsdrivende
Mellom privatpersoner som selgere og næringsdrivende som kjøpere Mellom privatpersoner

39 Regulerer ikke kjøpsavtaler…
Mellom næringsdrivende som selgere og privatpersoner som kjøpere Regulerer ikke Kjøp og salg av fast eiendom Kjøp og salg av tjenester Andre områder som er regulert av spesiallover Kjøpsavtaler mellom næringsdrivende og forbrukere reguleres av forbrukerkjøpsloven Omsetning av fast eiendom reguleres av avhendingslova, som gjelder alt frivillig salg av fast eiendom, både mellom næringsdrivende og privatpersoner. Loven er imidlertid fravikelig for næringsdrivende og for avtaler mellom prvatpersoner, mens den er delvis preseptorisk for forbrukerforhold For kjøp og salg av tjenester gjelder håndverkertjenesteloven for forbrukerforhold. Det finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende. Det vil imidlertid ofte kunne være hensiktsmessig å bruke analogier fra håndverkertjenesteloven også i næringsforhold, dersom ikke annet er bestemt ved avtale. Det finnes spesiallover på en del områder, eks: forsikringsavtaleloven, kredittkjøpsloven etc.

40 Hvor kjøpsloven ikke gjelder
I forbrukerforhold Forbrukerkjøpsloven Avhendingslova Bustadoppføringsloven Angrerettsloven Kredittkjøpsloven Avtaleloven Øvrige forbrukerrettighetslover Ganske omfattende lovregulering i forbrukerforhold, og de fleste av dem legger sterke begrensninger på avtalefriheten. Begrensningene gjelder imidlertid relativt ensidig. I de fleste tilfeller er det full avtalefrihet til fordel for forbrukeren.

41 Utenfor forbrukerforhold
Noe lovregulering Avhendingslova Avtalen blir helt avgjørende Partene for det meste overlatt til seg selv Analogier fra kjøpsloven Avtaleloven som ”bakgrunnsteppe” Kan være omfattet av spesiallov Eks forsikringsavtaleloven Utenfor forbrukerforhold er det langt mindre lovregulering, og de lovreguleringene som er kan partene stort sett fritt avtale seg bort i fra Finnes likevel noen spesiallover, som er mer enn veiledende , f.eks forsikringsavtaleloven. De viktigste delene av loven er her preseptorisk også for næringsdrivende, men her er det et annet skille enn vanlig; enkelte stor bedrifter kan likevel fravike loven ved avtale.

42 Kjøpsloven = deklaratorisk
Viker for særlovgivning, kjl § 1 Kan fravikes etter avtale mellom partene, kjl § 3 Kontraktsfrihet Lovgiver forutsetter likeverdige parter Likevel beskyttet av reglene i avtaleloven kapittel 3 Viker for etabert praksis, handelsbruk eller sedvane, kjl § 3 Det følger av loven at den viker for særlovgivning, d.v.s at på de områder hvor det finnes særlovgivning så trer kjøpsloven tilbake, selv om partene ikke har avtalt dette. Men kjøpsloven viker altså også tilbake for partenes avtale. Dette må imidlertid også innebære at dersom særlovgivningen også er preseptorisk, så kan partene avtale at de heller ønsker at avtalen skal bedømmes etter kjøpslovens regler, hvor det passer dem best. Lovgiver forutsetter at partene er likeverdige. Dette til tross for at styrkeforholdet mellom to næringsdrivende parter kan være like ulikt som styrkeforholdet mellom en næringsdrivende og en forbruker. Viktig å huske at partene er beskyttet av avtl. Kap 3 dersom ujevnheten gir seg for store utslag. Hvor praksis på et spesielt område er klar, entydig og velkjent vil dette i mange tilfeller kune skyve kjøpsrettslge regler til side, med mindre noe annet kan utledes av avtalen.

43 Avgrenses mot Tilvirkningskjøp, kjl § 2 (1)
Avgjørende hvem som skal skaffe materialene Selgeren skaffer = kjøp Kjøperen skaffer ≠ kjøp Ulovfestet – reguleres av alminnelig avtalerett I forbrukerforhold reguleres det av håndverkertjenesteloven Ingen supplerende lovgivning utenfor forbrukerforhold Dersom kjøper skal skaffe alle materialer og selger bare skal gjøre selve ”monteringsjobben” så er det kjøp av tjeneste, so faller utenfor kjøpsloven. Man får imidlertid ulike varianter av dette, og det er da et spørsmål om hvor stor del av materialene kjøper kan stille med før det går over fra å være en kjøpsavtale til å være en tjenesteavtale. Dersom det er en kjøpsavtale reguleres det av kjøpsloven, dersom det er en tjenestavtale er det ulovfestet, utenfor forbrukerområdet.

44 Kjøp og salg av fast eiendom kjl § 1, 2. pkt
Reguleres av avhendingslova Gjelder både for forbrukere og næringsdrivende Deklaratorisk for næringsdrivende Delvis preseptorisk i forbrukerforhold

45 Kjøpsloven ↔ forbrukerkjøpsloven
Deklaratorisk ↔ preseptorisk Kjl § 3 ↔ Fkjl § 3 Kjøpsloven – likevekt mellom partene Forbrukerkjøpsloven – utvidet beskyttelse av den ene parten

46 Øvrige “forbrukerlover”
Bygget etter samme mønster som forbrukerkjøpsloven Ufravikelig til ulempe for forbrukeren Kan fravikes til forbrukerens fordel

47 Kjøpslovens oppbygging
Kapittel I - virkeområde Definisjoner og avgrensninger Kapittel II – Leveringen Angivelse av ulike leveringsbetingelser og rettigheter og plikter i forhold til de enkelte Kapittel III – risikoen for tingen Hvem har risikoen dersom salgsgjenstanden blir skadet før overlevering? Når går risikoen over fra selger til kjøper?

48 Kapittel IV – Varens egenskaper; mangler m m
Hvordan skal varen være – berettigede forventninger Når foreligger det en mangel Kapittel V – Kjøperens krav ved kontraktsbrudd fra selgerens side Forsinkelse Når foreligger forsinkelse Hvilke konsekvenser får det Mangler Undersøkelsesplikt Reklamasjon Rettigheter

49 Kapittel VI – Kjøperens plikter
Kjøpesummens størrelse Betaling Medvirkning Kapittel VII – Selgerens krav ved kontraktsbrudd fra kjøperens side Oppfyllelse Erstatning Frister Kapittel VIII – Fellesregler om forventet kontraktsbrudd, isolvens m m Kapitel IX – Fellesregler om heving eller omlevering Erstatningsomfang Renter

50 Kapittel XI – Omsorg for tingen
Kapittel XII – Utbytte og annen avkasting Kapittel XIII – Visse alminnelige bestemmelser Kapittel XIV – Krav mot tidligere salgsledd Kapittel XV – Særregler for internasjonalt kjøp

51 Videre … Gjennomgang av de viktigste delene av kjøpsloven
Trekker inn og sammenlikner med de øvrige kontraktsrettslige lover hvor det er naturlig


Laste ned ppt "Dagens program: Oppgaveløsning Tolkning Introduksjon til kjøpsloven"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google