En fange sitter på sin kjerre på vei til skafottet, en spiker gnager i setet. Han flytter seg og føler det mer behagelig. Blide stunder det har alle☺  

Presentasjon om: "En fange sitter på sin kjerre på vei til skafottet, en spiker gnager i setet. Han flytter seg og føler det mer behagelig. Blide stunder det har alle☺  "— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Faglig veiledning i feltet” Forelesning av Cathrine Dahle Psykologspesialist i klinisk psykologi

2 En fange sitter på sin kjerre på vei til skafottet, en spiker gnager i setet. Han flytter seg og føler det mer behagelig. Blide stunder det har alle☺ Hamsun

3

4 Veiledning gitt av meg Barnevernet – gruppe og enkeltpersoner
FFR – ansatte Ansatte ved flykningmottak Ansatte ved ungdomshjem Sykepleiere ved barneavdelingen Psykologer Pedagoger Sosionomer Leger Lærere Det store spørsmålet for meg er ofte – hvem veileder hvem?

5 Motiverende intervju Startet ut i forhold til rusproblemer og alkoholmisbruk William Miller – jobbet på den tiden da de hadde en konfronterende og behavioristisk adferdsterapeutisk stil. Fant ut via norske psykologer at han gjorde noe annet enn han ga forelesninger om at folk skulle gjøre

6 Ulike dilemma På hvilket nivå skal en veilede?
Hvor nært inn på en person skal en gå? Hvordan evaluere veiledningen når det er et maktaspekt å ta hensyn til? Hvordan veilede om det er en som en ikke liker, eller dersom en opplever den en veileder som lite dyktig?

7 Å bli sett som den en er Mennesker har et dyptliggende behov for anerkjennelse Både med sine gode og dårlige sider, som et helt menneske.

8 Skyggesider under veiledning
Blinde flekker: De elementer i et narrativ som veileder savner og som den veiledede utelater Sosialpsykolog Marie Jahoda utviklet en modell: ”Joharis vindu” Andre utenfor legger merke til sider hos meg som jeg ikke er klar over, jeg opplever meg selv innenifra og kjenner til sider jeg ikke viser til andre, og så er det noe ved meg som ingen av oss vet om.

9 Delpersonlighet/skyggen
Vi har ofte flere motstridende sider, enkelte sider vi kanskje ikke liker. Vi forsøker ofte å fortrenge disse sidene hos oss selv. Veiledning kan kanskje hjelpe oss å være mer nysgjerrige. Eks: Jeg er sensitiv for stress. Liker å fremstå rolig. Carl Gustav Jung: De deler av personligheten som ikke får voksevilkår. De deler av personligheten som ikke blir sett eller ikke blir tillatt. I skyggen av dette kan det gjemme seg aggressive, såre følelser eller manglende kjærlighetsevne.

10 Våre skyggesider Behov for oppmerksomhet, privilegier, gunstbevisninger Maktbehov, behov for å være betydningsfull Smerte, sårhet, lengsel etter tilhørighet Seksualitet

11 Kritiker’n: Kartlegge hvilke kritiske setninger en sier til seg selv. Skrive ned på blokk. Skrive ned den setningen som går igjen oftest. - Hvor har jeg lært dette? - Av hvem har jeg lært det? Når lærte jeg dette? Ta utgangspunkt i noe negativt du sier til deg selv og redefiner det til noe positivt. Eks: tegne tegning og se hva en sier til seg selv underveis.

12 Følelser Gråt Sterk glede og latter Vise sinne Frykt
Vi vokser opp og lærer å beherske oss.

13 Mål med veiledning: Øke selvtillit
Hjelp til å se sine valgmuligheter og ta i bruk egne handlingsmuligheter Hjelp til å ta ansvar Hjelp til å vedstå seg følelser Hjelp til å se seg selv i en større sammenheng

14 Mål for veiledning Mulighet til å møtes, reflektere, undre seg over og se nye aspekter ved en sak eller ved seg selv som menneske. Det man faktisk har å tilby sine medmennesker er en selv. ”jeg er den mest mektige kanal for ethvert budskap som terapi kan ha”

15 Makt i veiledningsrommet
Kunne påvirke eller kontrollere andre Kunne handle friere enn andre innenfor et område.

16 Viktige egenskaper hos gode veiledere
Empati Respekt Ektehet Å være konkret Faglig dyktighet Pålitelighet Å Ligne kandidaten Kandidater verdsetter ofte: Fleksibilitet Åpenhet om egne erfaringer Å være dialektisk Innsiktsorientert

17 Se på den veiledede som en lærende person
Hvordan hjelpe den veiledede til å bli mer effektiv i sitt arbeid med klienten Hva motiverer/interesserer Tempo – hva er passe utfordring – ikke sikte for lavt, men heller ikke for høyt. Hvordan hjelpe den veiledede til å ta vare på seg selv i det systemet de jobber i. Hjelpe den veiledede til å se hvem den kan jobbe godt sammen med, hente støtte og bekreftelse fra. Bidra til at den veiledede får hjelp til å bygge opp sin integritet, blir tydelig, lærer å sette grenser. Fokusere på kunnskap som er mest mulig generaliserbar. Gå ut ifra at den veiledede alltid har hatt en grunn til å handle som de har gjort og etterspørre denne grunnen.

18 Kamp mellom lysten til å lære og angsten for å mislykkes.
Læring er farlig . . . Kamp mellom lysten til å lære og angsten for å mislykkes.

19 Læring En innlæringssituasjon, hvor godt man enn har lagt den til rette, provoserer sider i oss som har med vårt selvbilde å gjøre

20 Læring Alle kan lære det de vil… Men de må ville det…
Og andre må ha tro på dem… Arild Raaheim: Læring og undervisning (2011)

21 Sekundær traumatisering
En må vite noe om traumepsykologi og bearbeiding av dette. Ivaretakelse av en selv som terapeut når en jobber med traumatiserte Må også vite noe om ondskapens psykologi

22 Utbrenthet Bør kunne kjenne igjen symptomer på dette hos de en veileder

23 Fysiologisk stress respons:
Adrenalin og noradrenalin Hjerterate Respirasjon Perspirasjon Blodtilførsel til aktive muskler Muskelstyrke Mental aktivitet Cortisol slippes ut og bidrar til: Protein og fett mobilisering Gir tilgang til energi lagre Minsker inflammasjon på kort sikt

24 Fjellvettregler for arbeidsplassen
Kartlegg arbeidssituasjon – fornøyd/missfornøyd Ta oppgjør med egne og andres prestasjonskrav. Legg det på realistisk nivå Viktig å prioritere - skille det viktige fra det mindre viktige, hva kan vente, våg å si nei. Tro ikke at du gjør jobben alene. I arbeid er vi ofte avhengige av andre. Ikke vær redd for å be andre om hjelp. Bygg nettverk og tenk kjemi i forhold til dem du omgir deg med – hvem gir deg energi. Ikke bank på stengte dører. Skaff deg ryggdekning. Utvikle planer og beslutninger som angår arbeidet sammen med dem det gjelder. Bruk kollegaer, venner andre kjenninger som du kan lære av. Finn støtte, hjelp, inspirasjon og trøst. Fritt plukket fra Berit Waal :Kjære hjelper s.95

25 Overlevelsesregler v arbeid på kriserammede plasser
Ta pauser selv om andre dør i pausen din. Finne stunder der du kan le til tross for at det er fullt av elendighet og ondskap rundt deg Være sammen med andre på fritid – ikke isoler deg. Spis selv om andre sulter. Osv Fritt plukket etter hukommelsen fra liste utarbeidet av Magne Raundalen under jobb med hjelpearbeidere

26 Problemfokusert løsningsstrategi der en ikke kan løse situasjonen → frustrasjon, dårlig fysisk helse
Kan være svært frustrerende å søke hjelp hos noen som prøver å ”fikse noe” som du vet ikke kan fikses. Emosjonelt fokusert mestringsstrategi i situasjoner som faktisk kan ordnes → en kan risikere å overse/ la vær å gjøre noe med en situasjon som kan være viktig å få gjort noe med. I verste fall kan en la være å gjøre noe med en livstruende situasjon. Viktig med opprydning i forhold til hva som faktisk kan gjøres noe med og hva som ikke kan endres.

27 Referanser Varm og inspirerende veiviser til personlig utvikling
BeritWaal Kjære hjelper 202 s, ill. Oslo: Fagbokforlaget, Pris NOK 259 ISBN

28 Referanse KariKillén:Profesjonell utvikling og faglig veiledning - Et fellesfaglig perspektiv. 4. utg. 276 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, Pris NOK 385 ISBN

29 Referanse Flerstemte refleksjoner over veiledning
Asbjørn KärkiUlvestad, Freja Ulvestad Kärkired:Flerstemt veiledning, 374 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, Pris NOK ISBN

30 Dersom dere søker på nett på Per Isdal + sekundær traumatisering, så vil dere finne svært bra informasjon om dette.