NFUs boligkonferanse 2007 Private- og samfunnsøkonomiske forhold ved forskjellige måter å organisere boligene på.

Presentasjon om: "NFUs boligkonferanse 2007 Private- og samfunnsøkonomiske forhold ved forskjellige måter å organisere boligene på."— Utskrift av presentasjonen:

1 NFUs boligkonferanse 2007 Private- og samfunnsøkonomiske forhold ved forskjellige måter å organisere boligene på.

2 Ole Jakob Skeie Førtidspensjonist Leder Asker lokallag av NFU Styreformann i Askervangen borettslag – 35 leiligheter Yrkeserfaring: arkitektfirma rådgivende ingeniørselskap bank Oppmann i skigruppen i VIVIL handikapidrettslag Styreformann i spansk sameie med 153 leiligheter Presentasjon

3 WHEN YOU’RE SMILING Når du smiler, ja når du smiler, Da smiler alt med deg. Når du storler, ja når du storler, Er solen straks på vei, Men når du gråter, blir regnet din venn Syng andre låter – finn gleden igjen – For – når du smiler – ja, når du smiler, Da smiler alt med deg….

4 Når blir boligen et hjem? Det er ikke nok å skaffe en bolig. Den som bor i boligen må få: praktisk bistand og opplæring gitt med respekt, empati og kompetanse personale som følger til aktiviteter utenfor boligen Boligen blir et hjem når du trives!

5 Sosialtjenesteloven § 7-5 Kommunens ansvar for boliger med heldøgns omsorgstjenester Kommunen har ansvar for planlegging, etablering og drift av boliger med heldøgns omsorgstjenester for dem som på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker har behov for det.

6 Sosialtjenesteloven § 4–2 Tjenester De sosiale tjenestene skal omfatte (enkeltvedtak): Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming,.. Støttekontakt.. funksjonshemming Bolig med heldøgns omsorgstjenester til..funksjonshemming.. § 4–3a Rett til individuell plan (NB! IP er ikke enkeltvedtak)

7 Sosialtjenesteloven § 2-3 Opplæring av sosialtjenestens personell Kommunen har ansvar for nødvendig opplæring av sosialtjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Personer som er psykisk utviklingshemmede har funksjonshemming som kvalifiserer til tjenestene over.

8 Sosialtjenesteloven Uansett om du - leier eller eier - bor for deg selv - bor i en samlokalisert bolig har du rett på individuelle tjenester i følge bestemmelsene sosialtjenesteloven

9 Bo til leie Offentlig økonomi Bygging og drift må inn i kommunale investerings- og driftsbudsjetter Kommunen fastsetter husleien Privat økonomi Betale leie - markedsleie Få bostøtte fra husbanken og kommunen. Betale lys, varme, forsikring for egen leilighet – vanlige boutgifter

10 Bo til leie Rettsikkerhet Leiekontrakten og husleieloven – kommunen stor og profesjonell Handlingskompetanse til å inngå leiekontrakt./hjelpeverge. Enkeltvedtak for tjenester kan lett bli svakere i samlokaliserte boliger. Problemer Lange køer Kommunen bestemmer Uklare kontrakter,i utleiers favør Ofte sviktende vedlikehold. Samlokaliseringen av boliger - kan omfatte for mange boliger og omfatte personer som ikke går sammen.

11 Bo til leie Kommunale fordeler / ulemper Kommunen bestemmer alt Betaler alt, må administrere, velger leietagere Tar ut effektiviseringsgevinsten ved samlokaliserte boliger Lettere å oppnå faglig fellesskap og gjensidig støtte i personalgruppene. Lettere å bygge opp nødvendig kompetanse. Privat utleier Leien fastsatt i markedet Bostøtten skal være upåvirket Rettsikkerheten kan bli bedre pga mindre avhengighet av kommunen.

12 Privat initiativ Gode grunner Omgå lange køer Velge hvem du skal bo sammen med Eie selv Bedre rettsikkerhet Bedre verdier Gode muligheter til å få lån Utviklingshemmede er de beste betalere en bank kan ha. Utviklingshemmede har sikker inntekt Det kan organiseres slik at bank og husleie betales først.

13 Offentlig økonomi Bygging og drift belaster ikke kommunens budsjetter Driften av borettslaget belaster ikke kommunens administrasjon Kommunen mottar etableringstilskudd Kommunen mottar årlig tilskudd tilsvarende betjeningen av lånet Egen bolig organisert som borettslag

14 Borettslaget organiseres: vedtekter/styre/andelseiere Borettslaget skaffer seg tilsagn om finansiering Finner egnet tomt, sjekker behov for regulering/omregulering Boligbyggelaget finansierer tomt og byggeprosjekt Varsler kommunen i god tid om når innflytting vil skje – skal inn i kommunens 4 årige handlingsplan. Boligbyggelaget leverer boligene i henhold til avtale Borettslaget overtar og erstatter byggefinansieringen med lån i Husbanken Husbanken gir dessuten tilskudd via kommunen som nedskrives over 20 år. Nedskrivingen inntektsføres og tillegges egenkapitalen Borettslaget har ansvar for ytre vedlikehold. Borettslaget kan i tillegg gjøre felles ting i leilighetene for alle

15 Egen bolig organisert som borettslag Egen bolig organisert som borettslag Privat økonomi Betaler andel av fellesutgifter omfattende driftsutgifter, renter og nedbetaling på gjeld Fellesgjeld – kan være 100% Hvis innskudd – kan Boligsparing for ungdom benyttes. Bostøtte fra Husbanken og kanskje fra kommunen Bygger opp egenkapital lik nedbetaling på fellesgjeld Eventuell nedbetaling av fellesgjelden bør justeres i samsvar med endringene i pengeverdien Etter hvert som lånet nedbetales synker bokostnadene og bostøtten reduseres Får rentefradrag Ansvar for vedlikehold av egen leilighet

16 Egen bolig organisert som borettslag

17 Husbanken - Beregning av bostøtte – eksempel: Faktisk husleie6.902 Lys/varme (fast sjablonsats) 368 Boutgifter (øvre grense)5.425 Godkjent boutgift 5.425 Trekk for rimelig boutgift (173.192*28,8%)/12 =4.156 Bostøtte 1.269*70% 888 Asker kommune gir støtte som sammen med støtten fra Husbanken dekker 80% av forskjellen mellom faktisk husleie og rimelig boutgift. Bostøtte gjennomsnitt 2006 kr 1.387 pr måned Bostøtte gjennomsnitt 2007 kr 1.583 pr måned Egen bolig organisert som borettslag

18 Rettsikkerhet Lov om borettslag og lov om boligbyggelag Eier borett til bestemt leilighet – eierskapet er sterkt - leiekontrakt trengs ikke Er selv med på å bestemme over egen bolig gjennom eierskap Rett til fremleie f.eks ved sykdom, midlertidig flytting Handlingskompetanse til å kjøpe andel, være andelseier og solidarisk om fellesgjeld

19 Egen bolig organisert som borettslag Ulemper Kommunal utpekingsrett i minst 20 år Smalt annenhåndsmarked Kommunale føringer i vedtektene for fastsettelse av leilighetenes verdi ved salg Utfordringer Borettslaget må ha et styre Utløsning fra fellesskapet når én flytter Velge ny nabo hvis ikke kommunen gjør det Lage regler.

20 Egen bolig organisert som borettslag Fordeler Boligbyggelagene er gode forretningsførere – ikke mva på deres forretningsførsel Boligbyggelaget lager budsjetter og innkaller husleie Boligbyggelaget passer på at generalforsamlinger går rett for seg og melder fra om styret til Brønnøysund osv. Passer på felles vedlikehold, engasjerer vaktmestertjeneste som tar seg av daglig drift. Boligbyggelaget har gode avtaler med bank, forsikringsselskap, strømleverandører, Telenor osv.

21 Eie egen bolig organisert som SAMEIE Offentlig økonomi Bygging og drift belaster ikke kommunens budsjetter Bygging er avhengig av inngåtte kjøpekontrakter Utbygger finansierer tomt og byggeprosjekt inntil hver enkelt sameier kjøper sin leilighet Husbanken gir dessuten… Privat økonomi Egen finansiering og privat betjening av gjelden, renter og avdrag. Betaler andel av felles utgifter omfattende driftsutgifter. Fradrag for renter Bygger opp egenkapital Bostøtte fra husbanken og kanskje fra kommunen Etter hvert som lånet nedbetales synker bokostnadene og bostøtten reduseres

22 Eie egen bolig organisert som SAMEIE Rettsikkerhet Lov om sameie. Eier egen bolig – har ikke leiekontrakt Er selv med på å bestemme over egen bolig gjennom eierskap Full disposisjonsrett over egen bolig. Rett til fremleie og salg. Handlingskompetanse til å oppta egne lån. Kausjon. Arv. Ulemper Kommunal utpekingsrett ?? Aksept fra øvrige sameiere ved salg Utfordringer Sameiet må ha et styre Sameiets styre må engasjere en forretningsfører – honorar/mva. Sameiet må selv engasjere firma for de nødvendige tjenestene.

23 Rettsikkerhet Hvor mye skal kommunen bestemme og yte av tjenester før tjenestemottakers avhengighet blir så stor at den går på rettsikkerhetens løs – dvs en kvier seg for å si fra om forhold som ikke er bra av frykt for at det kan gå utover tjenesten til tjeneste mottaker. Leier bolig av kommunen Mottar sosiale tjenester - § 4-2 a Arbeider i kommunalt arbeidssenter Avhengig av støttekontakt - § 4-2 c Avhengig av kommunens ferietilbud Avhengig av kommunalt fritidstilbud Trenger/Ønsker voksenopplæring - Avhengig av kommunal transporttjeneste

24 Konklusjon Konklusjon Spørsmål Takk for oppmerksomheten