Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er det med Medier og kommunikasjon? Synnøve H. Amdam, stipendiat

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er det med Medier og kommunikasjon? Synnøve H. Amdam, stipendiat"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er det med Medier og kommunikasjon? Synnøve H. Amdam, stipendiat
Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Epost: Tlf: (Utvalg bilder fra ulike nettsider til ulike MK-skoler) Min bakgrunn og interesse for feltet Mine undersøkelser Internasjonalt bilde/sammenheng Nasjonal sammenheng MK på godt og vondt: + og – Hva bør en passe på å få med seg videre?

2 Kristin Halvorsen, presentasjonen av St.m. 20, 15.mars:
“Forskerne og fylkene mener at MK må flyttes til studiespesialisering” Mitt spørsmål: Hvilke forskere og hva har de egentlig forsket på?

3 Eneste forskningsreferanse i stm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012
MK vurdert som studiespesialiserende og bør etter Vibe m.fl. sin mening være det: «fordi 97 prosent av de som oppnår kompetanse til normert tid går ut med studiekompetanse» (s. 11) MEN: Hybrid som kan gi begge typer kompetanse er ikke nevnt eller vurdert Vibe: Har tatt som føresetnad at MK bør være studiespes utan at tallene de bruker viser at hybriden er et problem, tvert i mot er det positiv samanheng mellom å gå på MK og å oppnå studiekomp s. 77 Jenter fra kullene etter Kunnskapsløftet som har fulgt studieforberedende Vg3-kurs på enten Medier og kommunikasjon eller Naturbruk er de som i størst grad oppnår studiekompetanse, når karakternivået holdes konstant. Lavest kompetanseoppnåelsesgrad finner vi blant gutter på studieforberedende utdanningsprogram før innføringen av Kunnskapsløftet s 80 Elever som tilhører kullene etter innføringen av Kunnskapsløftet oppnår dessuten kompetanse i litt større grad enn kullene før. Dessuten finner vi en positiv effekt av å ha gått på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Naturbruk og Medier og kommunikasjon sammenliknet med de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. For påbyggselevene finner vi ingen effekt sammenliknet med studieforberedende. Akademisering av videregående Vibe m.fl. (2012)

4 Eneste forskningsreferanse i stm. 20 om MK: Vibe m.fl. 2012
MEN OGSÅ: positiv samanheng mellom å gå på Vg3 MK og å oppnå studiekompetanse (s. 77) over 40% er i arbeid året etter MK (s 156) OG: Andre evalueringsrapporter konkluderer annerledes (Aakrog 2012): - Hybrid som framtidsretta løsning Vibe: Har tatt som føresetnad at MK bør være studiespes utan at tallene de bruker viser at hybriden er et problem, tvert i mot er det positiv samanheng mellom å gå på MK og å oppnå studiekomp s. 77 Jenter fra kullene etter Kunnskapsløftet som har fulgt studieforberedende Vg3-kurs på enten Medier og kommunikasjon eller Naturbruk er de som i størst grad oppnår studiekompetanse, når karakternivået holdes konstant. Lavest kompetanseoppnåelsesgrad finner vi blant gutter på studieforberedende utdanningsprogram før innføringen av Kunnskapsløftet s 80 Elever som tilhører kullene etter innføringen av Kunnskapsløftet oppnår dessuten kompetanse i litt større grad enn kullene før. Dessuten finner vi en positiv effekt av å ha gått på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Naturbruk og Medier og kommunikasjon sammenliknet med de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. For påbyggselevene finner vi ingen effekt sammenliknet med studieforberedende. Akademisering av videregående Vibe m.fl. (2012)

5 Hva er interessant med MK?
Hva gjør MK til det mest oversøkte programmet i norsk skole? 1,34 elever per plass i 2012 = høyest oversøking per plass Hva gjør MK til det yrkesretta programmet som har minst frafall? Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år (Utdanningsspeilet 2012) Foto: Thomas Favre-Bulle (Flickr) på nivå med studiespes. Retningene Utdanningsspeilet 2012

6 Våre undersøkelser: Nasjonal spørreundersøkelse til alle MK-lærere (n: 384) Nasjonal spørreundersøkelse til alle 3.klasser på MK (n: 635) – UiO: Morgendagens medieprodusenter 2 2 casestudium på sammenlignbare skoler, men en hovedforskjell: en skole med studieforberedende tradisjon en skole med yrkesfaglig tradisjon => lærerkollegium med forskjellig bakgrunn + ulike rammevilkår Intervju, observasjon og dokumentstudier MK: Lavt frafall – som ST, men litt mer enn Musikk, dans, drama Bra snitt for å komme inn 65% deltakelse i spørreundersøkelse Case: - intervju med MK-lærere, MK-elever og andre lærere (fellesfagslærere) som underviser på MK, samt nærmeste administrasjon - observasjon av møter, undervisning og lærerrom, - innsamling av timeplaner, semesterplaner, prosjektplaner etc

7 Våre undersøkelser: Har sett spesifikt på:
Hva gjør MK interessant for elevene? Hvordan tenker elevene MK inn i sitt utdanningsløp? Hvordan er MK organisert? Hvordan er MK som læringsarena? Hva slags kompetanse oppleves det at MK gir? MK: Lavt frafall – som ST, men litt mer enn Musikk, dans, drama Bra snitt for å komme inn 65% deltakelse i spørreundersøkelse Case: - intervju med MK-lærere, MK-elever og andre lærere (fellesfagslærere) som underviser på MK, samt nærmeste administrasjon - observasjon av møter, undervisning og lærerrom, - innsamling av timeplaner, semesterplaner, prosjektplaner etc

8 Hva gjør MK interessant for elevene?
Medieproduksjon og kreativt prosjektarbeid «Andre typer» lærere og arbeidsmåter Nærhet til og relevans for arbeidslivet Interessant vei til studiekompetanse Punktene er ikke i prioritert rekkefølge Hybrid mellom yrkesfag og studieforberedende gir fokus både på refleksjon og praktisk produksjon Motivasjon for læring – ser særlig dette hos såkalt svake elever som kommer inn med motivasjonsvansker med er interesserte i media Nøglen til motivation består ikke i økonomiske kalkulationer, men i muligheden for at tage del i succesrig udvikling af skolen (Jens Rasmussen – Evalueringskonferansen – Kunnskapsløftet )

9 Hvordan tenker elevene MK inn i sitt utdanningsløp?
95% hadde MK som førstevalg 30% oppgir ønske om å jobbe i mediebransjen som viktigste grunn til valg av MK Hva vil de gjøre (rett) etter MK? 36% jobbe i media eller studere mediefag 37% studere noe annet 27 % vet ikke eller vil jobbe med noe annet MEN: Vi vet ikke hva de faktisk gjør etter vgs eller tre år seinere Punktene er ikke i prioritert rekkefølge Hybrid mellom yrkesfag og studieforberedende gir fokus både på refleksjon og praktisk produksjon Motivasjon for læring – ser særlig dette hos såkalt svake elever som kommer inn med motivasjonsvansker med er interesserte i media Nøglen til motivation består ikke i økonomiske kalkulationer, men i muligheden for at tage del i succesrig udvikling af skolen (Jens Rasmussen – Evalueringskonferansen – Kunnskapsløftet )

10 Hvordan er MK organisert?
– et flertall av MK-linjer har løst opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter: Prosjektbasert på tvers av mediefagene, men ikke med fellesfagene Team- og kompetansebasert undervisning Kompetansemål og prosjektmål styrende Organiseringen er ofte på tvers av resten av skolens organisering På over 2/3 av skolene som deltar i undersøkelsen (77 av 106 skoler totalt i Norge er med, med private) oppgir lærerne at de arbeider prosjektbasert, ofte på tvers av mediefagene. Lite samarbeid både om innhald i undervisning og i tverrfaglige prosjekt med fellesfagslærerne Over halvparten oppgir at de i hovedsak arbeider i team (kvant.) og med rullering etter kompetanseområder i kollegiet (kval. data i skjema og case) MK-lærerne oppgir at de i større grad styrer etter kompetansemål enn etter pensum/lærebøker. Svært få oppgir at det stemmer svært godt at de følger lærebøker tett i undervisningsopplegg (1,6% i kvant. materiale) Organisering på tvers, kvalitativt funn validert på fleire skoler: tendens til at MK får tildelt en timepott og lærerressurser etter standard timeinndeling ellers på skolen, som så omfordeles av lærerne i programmet etter avtale med administrasjonen Forbedringspotensiale på fordeling av fellesfag over tre år

11 Hvordan er MK som læringsarena?
Kjennetegn: Læringsmiljø som arbeidsfellesskap Arbeidslivsretta læringsmåter Gjennomføring av reelle prosjekter og produksjoner Fleksibel organisering Entreprenørskap og bedriftssamarbeid Samarbeidslæring og deltakende pedagogikk Skapt eget handlingsrom

12 Hvordan er MK som læringsarena?
Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og elev? Lærerrolla beskrevet som teamleder, medarbeider og veileder – fleksible og «unge» av elevene Elevrolla beskrevet som selvstendig og kritisk, sosialt og faglig ansvarlig, målretta og kreativ, men også som ustrukturerte av lærere i andre fag Hva kjennetegner den typiske MK-lærer og elev – spørsmål stilt til både MK-lærere, fellesfagslærere, administratorer og MK-elever (i casene) Kan diskutere om dette er ideelle roller heller enn typiske? Varierer fra skole til skole, kull til kull Eks: Lærerne sett på som yngre selv om de ikke faktisk var det, også mer framtidsretta og samfunnsorienterte

13 Opplevd samfunnsnyttig kompetanse etter MK?
Sosial kompetanse og selvstendighet Arbeidslivsforståelse Kreativ problemløsning Kritisk samfunnsrefleksjon Produksjonskompetanse Digital/mediekompetanse Samfunnsnytte av MK – spørsmål til MK-lærere, fellesfagslærere, administrasjon og MK-elever Punktene er ikke i prioritert rekkefølge

14 Hvordan henger dette sammen med Stortingsmelding 20?

15 Før Kunnskapsløftet: Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn berører skolen på flere måter. For det første vil det bli stilt økte krav til skolene som lærende organisasjoner. […] Kompetansen må utvikles, deles og tilpasses organisasjonens behov. Det betyr igjen at det er behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter på skolene. (Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet, s. 23). Reformens begrunnelse: endringer i arbeidslivet, kulturelt mangfold, sviktende grunnleggende ferdigheter (NIFU ILS – Evalueringskonferansen av Kunnskapsløftet ) Målet for Kunnskapsløftet Alle elever skal udvikle grundlæggende færdigheder og kompetencer for at kunne tage aktivt del i videnssamfundet Norsk skole skal være en inkluderende skole med plads til alle og med vægt på den faglige indlæring Alle skal have de samme muligheder for at udvikle sine evner, derfor ’tilpasset opplæring’ for alle elever Begrundelser for disse mål Vi lever i et videnssamfund. Behovet for ufaglært arbejdskraft vil blive mindre og at kravene til faglige kompetencer vil stige Skal Norges konkurrence- og innovationsevne og velfærdsniveau opretholdes er det nødvendigt at flere end i dag i Norge har gode kund­skaber og færdigheder Samfundet bliver i stigende grad et kulturelt, etnisk og religiøst mangefold Det ses altså, at argumentationen for – og dermed intentionen med – Kunnskapsløftet overvejende er af økonomisk karakter (Nordenbo ) Hvorfor Kunnskapsløftet : PISA 2000 EUs kompetansepolitikk: Fra kunnskap til kompetanse Kvalitet Søgnen-utvalget: Kvalitet og læringsmål Fag- og yrkesopplæringen: Alltid vært ferdigheter og kompetanse

16 Hva er et kunnskapsdrevet samfunn?
Fleksibelt og dynamisk arbeidsmarked Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid) Selvstyrte arbeidsgrupper Målstyring Kreativitet Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar etc Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert : Henta fra evalueringene av Kunnskapsløftet presentert :

17 Kunnskapsdrevet = skapende
Skapende samfunn er samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. […] Skapende mennesker er mennesker som deler innsikter og erfaringer og bruker sin kreativitet til å få frem nye og bedre løsninger. (Et nyskapende og bærekraftig Norge. Nærings- og handelsdepartementet, )

18 Hvordan skaper man skapende mennesker?
Nysgjerrige Kunnskapstørste Delende Kreative Med skapertrang? Måler vi dette i norsk skole? Og utdanner vi dem?

19 Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet?
Har blitt mer mål- og vurderingsfokuserte etter LK06, men kan ha medført mindre tverrfaglig arbeid og mer fokus på enkeltfag og fagspesifikke arbeidsmåter. (Rasmussen ). MEN: Små endringer i utdanningsvalg, gjennomstrømming og frafall i vgs. Utdanner norsk skole til et skapende, kunnskapsdrevet samfunn? Med unntak av at lærerne beskriver at det nå foregår mindre tverrfaglig arbeid gjennom temaarbeid og mindre prosjektarbeid, sammenlignet med foregående læreplaner (SMUL-S, p. 189) Vibe Aarkrog (evaluering an KL ): Diskussion Hvordan kan unge motiveres for at vælge en fag- og yrkesuddannelse? Viden om unges motivation? Kombination af studie- og yrkeskompetence? (EUX) Mulighed for videreuddannelse? Mulighed for at møde specifikke praksisser tidligt i uddannelsen? (Utdanningsvalg, PTF) – alternativer til 2+2 Differentieret indsats

20 Hva sier forskerne i evalueringene av Kunnskapsløftet?
PTF vurdert positivt for sammenheng teori-praksis Behov for å tenke hybride løp mellom studie- og yrkeskompetanse (Aakrog ) MEN: Lite om motivasjon, kreativitet og skaperevne Yrkesutdanning som gir studiekompetanse = hybrid som blir etterspurt i evalueringen av Kunnskapsløftet (Vibe Aarkrog) PTF: bidrager positivt til yrkesvalget giver bedre grundlag for at forstå sammenhæng mellem teori og praksis styrker elevernes motivation for at gennemføre videregående oplæring giver bedrifter mulighed for at se en elev an

21 Hva sier andre utdanningsforskere?
Technology can and does , with the teacher as activator, influence outcomes for the better when it reinforces, extends and deepens students’ learning opportunities. Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge) Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education: "There are powerful reasons to believe that what worked spectacularly between 1960 and 2010 will not work between 2010 and 2060.“ "It will depend on individuals who are open to ideas and arguments and who are part of teams in which vigorous debate, dissent and discomfort exist. It will require a culture of openness - to argument and to ideas, experts and outsiders, the young and the new.“ (22)

22 Hva sier andre utdanningsforskere?
Among the most promising experiments in education today are the developments in hybrid schooling, which combines great teaching, great technology and much more independent learning. […] Through project-based learning and community internships, students take on real-world challenges and come up with innovative solutions Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education (p. 56) Hattie J (2011) Visible Learning for Teachers: Maximising Impact on Learning, London: Routledge Barber, Donnelly and Rozvi (2012) Oceans of Innovation: The Atlantic, the Pacific, global leadership and the future of education: "There are powerful reasons to believe that what worked spectacularly between 1960 and 2010 will not work between 2010 and 2060.“ "It will depend on individuals who are open to ideas and arguments and who are part of teams in which vigorous debate, dissent and discomfort exist. It will require a culture of openness - to argument and to ideas, experts and outsiders, the young and the new.“ (22) The challenge for a school or school system is to teach this quality which encompasses much of what sometimes goes under the heading of ‘21st century skills’ – the ability to communicate, work collaboratively in teams, stand up for a point of view, see another’s point of view and make decisions. (50) schools can collapse the routine timetable altogether for two or three days every month or so, in order to break the students into teams and give them a cross-disciplinary task the teachers become enablers, activators, connectors, facilitators, mentors and challengers as well as sources of expertise. Through project-based learning and community internships, students take on real-world challenges and come up with innovative solutions, rather than focusing on rote memorisation of concepts. Teachers are empowered to create forward-looking, innovative lessons to inspire students. The incredible results speak for themselves: 100 per cent of graduates are admitted to college, 35 per cent of college-goers are the first in their family and 30 per cent enter the maths or science field (compared to an average of 17 per cent) (61)

23 EU og UNESCO – kreativ og kritisk mediekompetanse som kjernekompetanse for framtidas borgere
UNESCO’s global action to promote media and information literate societies has at its basis the development of knowledge societies and free independent and pluralistic media, and information providers. ( - This is part of the Organization’s underlying strategy to treat information literacy and media literacy as MIL and a combined set of competencies (knowledge, skills and attitude) necessary for citizens living in the 21st Century – publisert i 2011 EU: The way we use media is changing and the volume of information we get today is enormous. People need the ability to access, analyse and evaluate images, sounds and texts on a daily basis especially if they are to use traditional and new media to communicate and create media content. Consequently, the European Commission considers media literacy an extremely important factor for active citizenship in today's information society. Just as literacy was at the beginning of the twentieth century, media literacy is a key pre-requisite of the twenty-first century. It is also fundamental for European cinema: media-literate people can make more informed choices about the audiovisual content market. Media literacy is thus the ability to: - Access the media - Understand the media and have a critical approach towards media content - Create communication in a variety of contexts.

24 Stortingsmelding 20: Hva er egentlig problemet med MK når dette er hovedbekymringa for vgs (s. 104): Frafall Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse Relevans for samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse

25 Stortingsmelding 20: MK flyttes fordi 97% vil ha studiekompetanse. Hvor mange vil ha studiekompetanse i andre yrkesfag? Satt på spissen: er det yrkesfags-elever som ikke ønsker studiekompetanse? Forskning? St.m. 20 sier også generelt at: Det kan se ut til at mange elever planlegger et løp med to år på yrkesfag og ett år med påbygging til generell studiekompetanse. Vibe: Har tatt som føresetnad at MK bør være studiespes utan at tallene de bruker viser at hybriden er et problem, tvert i mot er det positiv samanheng mellom å gå på MK og å oppnå studiekomp s. 77 Jenter fra kullene etter Kunnskapsløftet som har fulgt studieforberedende Vg3-kurs på enten Medier og kommunikasjon eller Naturbruk er de som i størst grad oppnår studiekompetanse, når karakternivået holdes konstant. Lavest kompetanseoppnåelsesgrad finner vi blant gutter på studieforberedende utdanningsprogram før innføringen av Kunnskapsløftet s 80 Elever som tilhører kullene etter innføringen av Kunnskapsløftet oppnår dessuten kompetanse i litt større grad enn kullene før. Dessuten finner vi en positiv effekt av å ha gått på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Naturbruk og Medier og kommunikasjon sammenliknet med de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. For påbyggselevene finner vi ingen effekt sammenliknet med studieforberedende. Akademisering av videregående Vibe m.fl. (2012) Vibe Aarkrog : Hvordan kan unge motiveres for at vælge en fag- og yrkesuddannelse? Viden om unges motivation? Kombination af studie- og yrkeskompetence? (EUX) Mulighed for videreuddannelse? Mulighed for at møde specifikke praksisser tidligt i uddannelsen? (Utdanningsvalg, PTF) – alternativer til 2+2 Differentieret indsats

26 Stortingsmelding 20: Fordi bare rundt 100 elever går ut i lære etter to år. Hvor mange lærlingeplasser er det å få innen for de 3 mulige retningene? Er det flere plasser enn elever som vil ha dem? Hvor mange kunne tenke seg å få både fagbrev og studiekompetanse? St.m. 20: : 191 elever som søkte læreplass, samlet sett formidlet 101 lærekontrakter innenfor utdannings-programmets lærefag. Mediebransjen mangler en tradisjon for fag- og yrkesopplæring, og at deres kompetansebehov i stor grad dekkes gjennom å ta inn kandidater fra fagskoler, høyere utdanning og ved bransjeintern opplæring. Selv om de eksisterende lærefagene som fotograf eller mediegrafiker har stort rekrutteringsgrunnlag, er det få elever som velger å søke læreplass.

27 Stortingsmelding 20: Fordi elevene får et svakere utgangspunkt for høyere utdanning. (s. 114) Hva slags høyere utdanning er de ikke godt nok forberedt på? Forskning på at de stiller dårligere? Er studiespesialisering godt nok grunnlag for all høyere utdanning? Stm. 20: Vil få 365t religion og etikk, eldre historie, geografi og fremmedspråk i stedet for 421t PTF likhet (Støren m.fl. 2007:129). Kompetanseoppnåelsen er praktisk talt den samme for de tre studieforberedende programmene, mens den har økt med tre prosentpoeng i Medier og kommunikasjon. S 94 Medier og komm. 46,8 % I arbeid 4 år etter grunnskole (s 156) Medier og kommunikasjon hadde en økning i elevtall på det første året på hele 45 prosent når vi sammenlikner de to siste kullene før Kunnskapsløftet med de to første etter. Det har blitt noe enklere å komme inn på dette utdanningsprogrammet, selv om det fortsatt er det som avviser flest søkere. Når det har blitt lettere å komme inn for hvert år, betyr det samtidig at gjennomsnittskarakteren fra grunnskolen har sunket betydelig for de som kommer inn, fra 4,45 i 2004 til 4,22 i Andelen som er i arbeid det fjerde året har sunket fra 46,8 til 41,5 prosent, mens andelen som studerer er redusert med et halvt prosentpoeng til 21,7 prosent, betydelig lavere enn i de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. Medier og kommunikasjon er definert som et yrkesfaglig utdanningsprogram, men bare ca. 3 prosent er i lære det fjerde året, mens andelen som fortsatt er i skole er stabilt på snaut 12 prosent, omtrent som de tre studieforberedende utdanningsprogrammene. Andelen som er utenfor utdanning og arbeid har økt fra 16 til 22 prosent. S 157 Tre av fire som har fullført på Medier og kommunikasjon begynner å studere innen tre år, 68 prosent av guttene og 80 prosent av jentene. Av de som har tatt påbygg for studiekompetanse starter 73 prosent i høyere utdanning, 79 prosent av jentene mot bare 60 prosent av guttene. (s 185) Idrettsfag er sammen med Medier og kommunikasjon det utdanningsprogrammet der flest er i arbeid det fjerde året, også etter denne kraftige reduksjonen. Andelen som studerer har økt fra 21 til 25,3 prosent, men er fortsatt betydelig lavere sammenliknet med de som kommer fra Studiespesialisering. Andelen som fortsatt er i videregående skole det fjerde året er omtrent 16 prosent, mens andelen helt utenfor arbeid og utdanning økte fra 13,8 til 16,2 prosent. Stortingsmelding 20:Dette innbærer at elevene får 365 timer med nye fellesfag (fremmedspråk, geografi og religion og etikk), og at 421 timer prosjekt til fordypning går ut. (s. 114) Departementet viser til at flertallet av elevene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon velger et løp mot generell studiekompetanse. En yrkesfaglig struktur, med mindre omfang av fellesfag og større omfang av yrkesfag, gjør imidlertid at elevene får et svakere utgangspunkt for høyere utdanning. Mer fellesfag vil gjøre elevene bedre forberedt på videre studier, samtidig som elevene fortsatt vil ha et betydelig innslag av medie- og kommunikasjonsfag. Departementet tar sikte på å videreføre lærefagene fotograf og mediegrafiker og yrkeskompetansen som mediedesigner innenfor en ny struktur, og legge til rette for etablering av nye lærefag, slik Faglig råd for medier og kommunikasjon foreslår. Dette må imidlertid ses i sammenheng med forslaget om gjennomgang av den yrkesfaglige tilbudsstrukturen (se punkt 6.2.1).

28 Hva er egentlig problemet med MK?
1. Frafall Høy søknad (1,34 elever per plass i 2012 = høyest oversøknad per plass) Høy gjennomføring: 82,5% innen 5 år - på nivå med studiespes. retningene) vs yrkesfag generelt: 57% innen 5 år Kilde: Utdanningsspeilet 2012 Vibe: Kompetanseoppnåelse økt 3% for MK etter Kunnskapsløftet (s 94) Utdanningsspeilet 2012 – 86% etter 5 år

29 Hva er egentlig problemet med MK?
2. Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse Lav andel lærlinger (3%), men også få læreplasser Bare tre fagområder vs 11 på naturbruk, 60 på teknikk og industriell produksjon Nesten dobbelt så mange som ønsker læreplasser som får det (191/101) Spørsmål: Hva er yrkeskompetanse på mediefeltet?

30 Hva er egentlig problemet med MK?
3. Relevans: Et godt grunnlag for livslang læring: godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning. For Norges som kunnskapssamfunn, ja. For høyere utdanning – ikke forska på Konkret for arbeidsliv – ikke forska på Frafall Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse Relevans for samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse

31 Hva er egentlig problemet med MK?
4. Prinsippet om fleksibilitet. Hvor ble det av: Alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder. Frafall Bare 15 prosent av det totale elevkullet avslutter med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse Relevans for samfunnets og arbeidslivets framtidige behov for kompetanse

32 Takk for oppmerksomheten!
Synnøve H. Amdam, stipendiat Avdeling for kulturfag, Høgskulen i Volda Epost: Tlf: Frå opningsscena på "A forgotten Dancery" Koreografi Renata Nagy Vynikalova, lyssetting Jiri Nagy Dansarar: dei yngste på samtidsdans. Ca år.

33 Stortingsmelding 20 Tiltak – tre prinsipper: 1.Et godt grunnlag for livslang læring: godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning. 1.Et godt grunnlag for livslang læring –Videregående opplæring skal danne et godt grunnlag for yrkesutøvelse, læring og utvikling i arbeidslivet og i høyere utdanning ved både å bygge på grunnskolen og å orientere seg mot arbeidslivet og høyere utdanning. Det skal være god progresjon mellom opplæringsløpene, og målrettede tiltak for elever som står i fare for å ikke fullføre videregående opplæring. –Voksnes rett til videregående opplæring er viktig for å gi alle mulighet til å tilegne seg ny kunnskap, og for velferd og verdiskaping. 2.Fleksibilitet i utdanningsprogrammene –Videregående opplæring skal i sin struktur og innretning bygge på to hovedveier: en studieforberedende og en yrkesfaglig. –Det skal være mulig å bytte fra yrkesfaglige til studieforberedende programmer, og fra studieforberedende til yrkesfaglige programmer underveis i opplæringsløpet. Alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes. –Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder. –De som har bestemt seg for et yrke når de begynner på videregående opplæring, skal få mulighet til å få opplæring og erfaring fra yrket fra Vg1. De som ikke er sikre på sine utdanningsvalg skal få et godt grunnlag for å gjøre riktig valg –Elever som i utgangspunktet tar sikte på å oppnå grunnkompetanse, skal få mulighet til å fullføre fag- og yrkesopplæringen på et senere tidspunkt. 3.Relevant kompetanse –Dimensjoneringen av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag om elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. –Fag- og yrkesopplæringen skal bygge på utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet, og føre fram til en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning. –De studieforberedende tilbudene skal gi et godt grunnlag for videre studier i høyere utdanning. Det skal være en god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning.

34 Stortingsmelding 20 Tiltak – tre prinsipper:
2.Fleksibilitet i utdanningsprogrammene To hovedveier: en studieforberedende og en yrkesfaglig Alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes Fleksibilitet i videregående opplæring skal gi mulighet for fordypning og tilpasning etter elevers ulike valg og ulikheten mellom fagområder. Hybridene som evalueringa av Kunnskapsløftet påpekte behov for får en nå innen yrkesfag: Skal bli lettere å få både yrkeskompetanse og studiekompetanse Meir fleksible opplæringsmodeller skole – bedrift Meir fleksibel timefordeling mellom studieåra 3.Relevant kompetanse –Dimensjoneringen av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag om elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. –Fag- og yrkesopplæringen skal bygge på utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet, og føre fram til en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning. –De studieforberedende tilbudene skal gi et godt grunnlag for videre studier i høyere utdanning. Det skal være en god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning.

35 Stortingsmelding 20 Tiltak – tre prinsipper: 3.Relevant kompetanse
balanse mellom elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning Hybridene som evalueringa av Kunnskapsløftet påpekte behov for får en nå innen yrkesfag: Skal bli lettere å få både yrkeskompetanse og studiekompetanse Meir fleksible opplæringsmodeller skole – bedrift Meir fleksibel timefordeling mellom studieåra 3.Relevant kompetanse –Dimensjoneringen av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag om elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. –Fag- og yrkesopplæringen skal bygge på utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet, og føre fram til en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning. –De studieforberedende tilbudene skal gi et godt grunnlag for videre studier i høyere utdanning. Det skal være en god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning.

36 Stortingsmelding 20 Prinsippene betyr:
det må åpnes for mer fleksibilitet i opplæringsløpene slik at strukturen bedre kan imøtekomme elevers og fagområders ulike behov. fullført videregående opplæring skal gi en anerkjent og relevant kompetanse, som skal gi gode muligheter for en yrkeskarriere eller en videre utdanningskarriere (s. 105). ikke alle utdanningsprogrammene fungerer godt nok når det gjelder rekruttering til lærefagene, gjennomføring med fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse og rekruttering og verdsetting på arbeidsmarkedet. Hybridene som evalueringa av Kunnskapsløftet påpekte behov for får en nå innen yrkesfag: Skal bli lettere å få både yrkeskompetanse og studiekompetanse Meir fleksible opplæringsmodeller skole – bedrift Meir fleksibel timefordeling mellom studieåra 3.Relevant kompetanse –Dimensjoneringen av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag om elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. –Fag- og yrkesopplæringen skal bygge på utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet, og føre fram til en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning. –De studieforberedende tilbudene skal gi et godt grunnlag for videre studier i høyere utdanning. Det skal være en god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning.

37 Stortingsmelding 20 Prinsippene betyr: –styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet - Splitte opp Medier og kommunikasjon i studiespesialiserende og yrkesfaglig løp Hybridene som evalueringa av Kunnskapsløftet påpekte behov for får en nå innen yrkesfag: Skal bli lettere å få både yrkeskompetanse og studiekompetanse Meir fleksible opplæringsmodeller skole – bedrift Meir fleksibel timefordeling mellom studieåra Tre segmenter: forankring i yrkesliv og fagarbeidertitler (MK ikke diskutert her) Olsen m.fl. (2008), Høst og Michelsen (2010), Høst m.fl. (2012a) 9Olsen m.fl. (2008), Høst og Michelsen (2010), Høst m.fl. (2012a) 10Bore m.fl. (2012) 11Olsen m.fl. (2008) 12Høst m.fl. (2012) 13Høst m.fl. (2012a) ikke alle utdanningsprogrammene fungerer godt nok når det gjelder rekruttering til lærefagene, gjennomføring med fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse og rekruttering og verdsetting på arbeidsmarkedet. 3.Relevant kompetanse –Dimensjoneringen av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene i samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanning. Det krever et godt kunnskapsgrunnlag om elevenes preferanser og behovene i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. –Fag- og yrkesopplæringen skal bygge på utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet, og føre fram til en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Fullført og bestått fag- og yrkesopplæring skal gi utdanningsmuligheter ved fagskoler og y-veier til høyere utdanning. –De studieforberedende tilbudene skal gi et godt grunnlag for videre studier i høyere utdanning. Det skal være en god sammenheng mellom de studieforberedende tilbudene og høyere utdanning.

38 Stortingsmelding 20 Den eksisterende hybriden MK skal flyttes: (NB: Den andre hybriden, Naturbruk, skal ikkje flyttes. Hvorfor?) Departementet vil –omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program –ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer Som i 2003 altså: I St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læringforeslo departementet å dele medier og kommunikasjon i to. De studieforberedende tilbudene skulle samles i ett utdanningsprogram, mens lærefagene skulle flyttes til et nytt utdanningsprogram med navnet design, medier og kommunikasjon. Stortinget vedtok imidlertid å videreføre medier og kommunikasjon som et yrkesfaglig utdanningsprogram med et eget Vg3 i skole som gir generell studiekompetanse. (113)

39 Hva kan vi lære av MK?

40 Hva kan vi lære av MK?

41 Hvor skal MK? Før 15.mars: Vil hybridløpet bli sett som et verdifullt alternativ videre slik evalueringa av Kunnskapsløftet peker på? Yrkesutdanning, yrkesretta utdanning eller allmenndannende utdanning. Er det ei motsetning i framtida? Rammevilkår og skolekultur/utdanningstradisjon som viktige faktorer for utvikling. Utvikler MK-linjene seg i (for) ulike retninger? I motsetning til: Hybrid som måte å videreutvikle alle yrkesfag på, diskutert i evalueringa av Kunnskapsløftet: Vibe Aarkrog : Hvordan kan unge motiveres for at vælge en fag- og yrkesuddannelse? Viden om unges motivation? Kombination af studie- og yrkeskompetence? (EUX) Mulighed for videreuddannelse? Mulighed for at møde specifikke praksisser tidligt i uddannelsen? (Utdanningsvalg, PTF) – alternativer til 2+2 Differentieret indsats Hvordan kan det yrkesrettede anvendes pædagogisk til at opnå generelle kompetencer?


Laste ned ppt "Hva er det med Medier og kommunikasjon? Synnøve H. Amdam, stipendiat"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google