SEKSUELLE OVERGREP SEKSUELLE OVERGREP I SMÅ OG LUKKEDE MILJØER: Forsterket traumatisering?! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø 18.02.14 Hjemmeside:

Presentasjon om: "SEKSUELLE OVERGREP SEKSUELLE OVERGREP I SMÅ OG LUKKEDE MILJØER: Forsterket traumatisering?! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø 18.02.14 Hjemmeside:"— Utskrift av presentasjonen:

1 SEKSUELLE OVERGREP SEKSUELLE OVERGREP I SMÅ OG LUKKEDE MILJØER: Forsterket traumatisering?! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

2 HVORFOR SIER IKKE DEN UTSATTE FRA?
Hommersåk HVORFOR SIER IKKE DEN UTSATTE FRA? ”Det er egentlig min skyld det som skjedde” Redsel for ikke å bli trodd Tror at ”blåmerkene” er ”slik jeg er” Redsel for å ødelegge hele samfunnet Redd for å ødelegge andres liv. Redd for å ødelegge samholdet, kulturen og/eller troslivet hos de andre Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: RESTART Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

3 ”GROOMING” 1 Utplukking av ofre Oppbygging av tillit ”Referansegruppe”
Lamba Færøyene ”GROOMING” 1 Utplukking av ofre Oppbygging av tillit - Oppbygging av tillit i forhold til den utsatte - Oppbygging av tillit i forhold til utsattes omsorgspersoner og nettverk ”Referansegruppe” Overflødiggjøring av, og isolasjon fra, eget nettverk Rollebytte Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

4 ”GROOMING” 2 Økende grad av hemmeligholdelse
Lamba Færøyene ”GROOMING” 2 Økende grad av hemmeligholdelse Tre skritt fram og to tilbake Trusler og vold Alminneliggjøring og legalisering av overgrepene Overføring av ansvar Overvåking og avhengighet Full kontroll Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

5 OVERGRIPERS BENEKTING
Vardø OVERGRIPERS BENEKTING Benekting i ulike faser: Benekting av fakta Benekting av bevissthet Benekting av ansvar Benekting av skadevirkninger Benekting av hvor vanskelig det er å endre et overgrepsmønster BOKEN SIDE 298 Benekting i ulike faser Skal overgriper innse hva han/hun har gjort og ta ansvar for det, må han/hun oppgi all benekting. Men det er mange måter å benekte på. Benekting av fakta Her benekter overgriper at det har skjedd noe som helst. Benekting av bevissthet Her innrømmer overgriper at noe skjedde, men husker ikke hva. Overgriperen kan skylde på å ha drukket, ha fått black-out, gjort noe i søvne eller oppgi andre grunner til at han/hun ikke visste hva han/hun gjorde. I denne fasen vil overgriper også benekte seksuelle fantasier og planlegging av overgrep. Noen overgripere kan og plutselig innrømme en bagatellmessig grenseoverskridelse som den utsatte ikke tidligere har hørt om eller ikke husker samtidig som de benekter de alvorlige overgrepene de er beskyldt for å svekke den utsattes troverdighet og styrke sin egen. Benekting av ansvar I tredje fase innrømmer overgripere at de visste hva de gjorde, men legger ansvaret for det som skjedde, helt eller delvis, over på den utsatte. Benekting av skadevirkninger Her har overgriper innrømmet overgrepene og tatt ansvaret for det som skjedde, men benekter likevel at dette har skadet barnet. Overgriper vil ikke, eller våger ikke, å innse rekkevidden av det han/hun har gjort. Benekting av hvor vanskelig det er å endre et overgrepsmønster Her erkjenner overgriper alt, unntatt hvor dypt denne problematikken stikker i deres egen personlighet. ANå som jeg forstår hvor galt dette er og hvor store problemer det fører til, lover jeg at det aldri skal skje Forsker Ulrike Schmidt opererer i sin hovedoppgave med en fem-trinns vei fram mot full innrømmelse: Benekting, minimalisering, rettferdiggjøring, frakobling av ansvar og innrømmelse uten forbehold. [iii] Fare for nye overgrep? En stadig tilbakevendende spørsmål er: Kan vi stole på at en overgriper som er avslørt og evt. dømt for overgrep, ikke vil begå overgrep igjen, eller kan vi aldri stole helt på vedkommende etterpå? Ut fra det som er sagt om overgriper, overgrep og benekting er det rimelig å anta at jo mer overgriper benekter og bagatelliserer jo mer overgriper forlanger å få tilbake tillitsverv, stilling og posisjon, jo mindre behandling overgriper har fått eller ønsket, jo mindre innsikt i egen problematikk har overgriper, og jo større synes fare for gjentagelse. Og motsatt: Jo større grad av erkjennelse av overgrep og ansvar og jo bedre og mer langvarig behandling, jo mindre er det rimelig å anta at overgriper vil forgripe seg igjen. Når det gjelder dem som forgriper seg på barn, har noen forskere har forsøkt å forutsi fare for nye overgrep ved å kartlegge overgripers personlighet. Men det viser seg at dette er svært vanskelig og følgelig ikke noe vi kan stole på. Når det gjelder overgrep som rettsvesenet er kjent med, viser forskning at tilbakefallsprosenten varierer fra 10-21% for overgripere med ett registrert overgrep, fra 33 til 71% for overgripere med flere registrerte overgrep. Det betyr i klartekst at jo flere overgrep som er begått, jo større er faren for gjentakelse.[iv] Når det gjelder profesjonelle hjelpere som seksuelt invaderer konfidenter/klienter/pasienter, kan vi satt på spissen si: En gang kan være et uhell To ganger kan være en tilfeldighet Tre ganger er et mønster[v] [1]. Et typisk og godt eksempel på dette finner vi f.eks. i filmen ANot in my som er basert på en reell overgrepssak i en menighet i USA. [ii]. I Redd Barnas temahefte ANår det umulige har nr. 3/94 s [iii]. Ulrike Schmidt: AJeg var jo bare god mot Hovedoppgave 1995 s [iv]. Svein Mossige: s [v]. Sitert etter den amerikanske psykolog Gary S. Schoener har i en årrekke arbeidet mye med overgripere blant profesjonelle. Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

6 TYPISKE BORTFORKLARINGER
Bare et sidesprang Et øyeblikks ubetenksomhet Utroskap Utilbørlig atferd av en sjelesørger Terapi for han/henne Midt-livs-krise Er så hektet på seksualitet Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

7 Vurdering av ”etter-historien” i lys av det vi vet om overgriperadferd
Lamba Færøyene Vurdering av ”etter-historien” i lys av det vi vet om overgriperadferd Stor fortvilelse. Innrømmelse av de faktiske forhold Rasjonalisering/bagatellisering Flytting av skadeårsak fra seg selv til offer Motangrep Manipulering Reaksjon på evt. straff Motivert for terapi? Er terapi gjennomført? Hvordan reagerer overgriper på å bli avslørt? Overgripere er selvsagt forskjellige og vil derfor reagere forskjellig. Ikke desto mindre synes de store flertall å benekte det som skjedde på ett eller flere plan. Et nokså tradisjonelt mønster på å bli avslørt som overgriper kan være: Stor fortvilelse Overgriper føler seg knust og truer kanskje med å ta sitt eget liv. Dette er selvsagt en høyst normal reaksjon. Men det overgriper først og fremst er fortvilet over, er ikke den smerten han/hun har påført et uskyldig offer, men at overgrepene er avslørt, og sin egen lidelse som følge av dette. Overgriper er fortvilet over den lidelse han/hun mener den utsatte har påført hans/hennes familie og nettverk ved å avsløre hemmeligheten. AInnrømmelse av de faktiske I mange seksuelle overgrepssaker nekter overgriper blankt på at noe har foregått i det hele tatt. Men noen ganger, og kanskje spesielt i kristne sammenhenger (?), synes overgriper å Ainnrømmer de faktiske som det ofte heter. Ofte innebærer det imidlertid kun at overgriper innrømmer det meste av det som er vanskelig å vri seg unna, men tier med ting som ikke er lagt på bordet. Rasjonalisering/bagatellisering av det som skjedde Selv om overgriper innrømmer det aller meste av det som skjedde rent fysisk, er det ofte en sterk bagatellisering av det som skjedde parallelt med ansvarsfraskrivelse. Flytting av skadeårsak fra seg selv til offer Overgriper prøver ofte å legge skylden på den utsatte. Det kan overgriper gjøre ved å forsøke å hevde at skaden ikke skjedde da Ade hadde men da den utsatte kunngjorde dette for Ahele Det var jo da alle problemene startet, hevder overgriper. Eksempel 1 Kasper, en overgriper som i første omgang syntes å reagere med skamfølelse, sa at han aldri ville kunne flytte hjem igjen. Kasper hadde forgrepet seg på alle barna sine, og var dømt til en lang fengselsstraff. Stort var derfor sjokket og skuffelsen både hos barna og nettverket hans da han sendte følgende hilsen hjem mens han satt inne: AHils barna mine og si at jeg ikke hater dem for det de har gjort mot Eksempel 2 Lilly hadde anmeldt sin tidligere lærer for overgrep mot henne fra hun var 13 år gammel. Det ble rettssak, og Lilly traff sin gamle lærer og overgriper rett før hun skulle inn og vitne. Læreren sier da til henne: AJeg er ikke sint på deg for det du har gjort mot Motangrep Etter at den første fortvilelsen hos overgriper har lagt seg, kan han/hun plutselig stå på barrikadene og forsvare seg selv med en tilsynelatende total mangel på skam- og skyldfølelse, ofte trass i at vedkommende i grove trekk har innrømmet det som skjedde. Eksempel Aron ble anmeldt for grove seksuelle overgrep mot en 12 år gammel jente. For å få tilgang til jenta, hadde han utnyttet sin stilling. Han hadde også sagt til jenta at dette var etter Guds plan og vilje. I avhør innrømmet Aron de faktiske forhold, men benektet straffeskyld pga foreldelse. Den første tiden etter avsløringen, var Aron dypt fortvilet og deprimert. De nærmeste var svært bekymret for at han skulle gjøre alvor av trusselen om ta sitt eget liv. Men to uker etterpå var Aron plutselig på offensiven igjen. Han tok kontakt med vennene sine og forsamlingen sin. Aron fortalte åpent om det han var anmeldt for, og innrømmet at det hadde skjedd. Men mest snakket han om hvor forferdelig han hadde hatt det de siste to ukene. Nå hadde han imidlertid kommet seg såpass til hektene igjen at han skulle sloss for sin sak, sa han. ADenne uanstendige unge damen skal ikke få ødelegge livet for meg og familien sa Aron. I kristne kretser, er ofte motangrepet å spille på de kristnes samvittighet. Da hevdes det f.eks. at den som tror på den utsatte og ikke godtar overgripers forklaring, er ukjærlige og fordømmende. Og mister overgriper rettigheter, er en ukjærlig ikke er villige til å tilgi. Manipulering Så lenge en overgrepssak ikke er blitt kjent, har overgriper kontrollen. Ved at saken blir avslørt, mister overgriper denne kontrollen. Etter avsløringen vil mange overgripere arbeide hardt for å gjenvinne kontrollen for på den måten å redusere skadevirkningene for seg selv mest mulig. En måte å gjøre dette på, er å gå til motangrep som vi nettopp sa. Men overgriper eller nære kan også aktivt gå inn i saken og forsøke å styre og manipulere sakens videre utviklingen. I mange overgrepssaker har overgripers venner, nettverk og overordnede i ettertid innsett at overgriper førte dem bak lyset og misbrukte deres tillit. På den måten kan overgriper noen ganger få andre til å slåss for sin sak og selv bare sitte i kulissene og trekke i trådene.[1] Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

8 VURDERINGSKRITERIER FOR ALVORLIGHETSGRAD
Lamba Færøyene VURDERINGSKRITERIER FOR ALVORLIGHETSGRAD a) Posisjon: b) Relasjon: c) Alder/tid: d) Hemmeligholdelse: e) Grad av utukt: f) Historien: g) Trusler: h) Fysisk makt/vold: i) Sårbarhet: j) Profesjonalitet: a) Posisjon: - Er den ene overordnet den andre stillingsmessig/ ansettelsesmessig ? - Skjedde det innklagede på arbeidsplassen eller i tilknytning til arbeidsplassen og de posisjoner partene der har? b) Relasjon: Hvordan er relasjonen mellom de to partene når den seksuelle forbindelsen innledes? - Er et det slektskap mellom partene? I tilfelle ja, hva slags slektskap? - Har det vært, eller er det, en definert hjelper/hjelpemottaker-relasjon eller en sjelesørgerisk relasjon mellom de involverte partene? - Ble offentlig stilling eller posisjon brukt for å oppnå den seksuelle kontakten ? c) Alder/tid: - Hvor gammel var klager da de påståtte overgrepene startet? - Hvor stor er aldersforskjellen ? - Hvor gammel var klager da de påståtte overgrepene skjedde siste gang? Med andre ord: Hvor lenge pågikk det forholdet som er innklaget? - Hvor lenge er det siden siste påståtte overgrep ? d) Hemmeligholdelse: Hvor stor er graden av hemmeligholdelse? Generelt kan en si at jo større grad av hemmeligholdelse, jo større er muligheten for maktmisbruk f.eks. i seksuell kontakt mellom en sjelesørger og en konfident. e) Grad av utukt: Hva slags seksuell kontakt er det snakk om: Utuktig atferd, handling eller omgang? (Husk at de gamle '' 198 og 193 kun rammer omgang!) f) Historien: Hva forteller historien mellom partene? Avslører historien at klager er blitt lurt og/eller at innklagede synes å ha planlagt kontakten uten at klager skjønte det? g) Trusler: Er et det snakk om direkte eller indirekte trusler? Det kan gjelde - fysiske trusler rettet mot klager eller hans/hennes familie og/eller venner, - psykiske trusler f.eks. om tap av arbeid eller stilling/posisjon, trussel om å avsløre ting innklagede kjenner til og som klager er redd for skal bli kjent og/eller - indirekte trusler ved at innklagede f.eks. truer med å ta sitt eget liv om han/hun ikke får sin vilje, eller om kontakten mellom dem blir brutt. h) Fysisk makt/vold: Er et det brukt fysisk makt, tvang og/eller vold? I tilfelle ja, hva slags makt, tvang og vold? i) Sårbarhet: - Eksisterer spesielle fysiske eller psykiske forhold som gjør klager permanent sårbar, f.eks. fysisk eller psykisk utviklingshemming? - Er det stor forskjell i modenhet mellom partene? - Var klager i en spesielt sårbar situasjon før eller i løpet av den tiden det påklagede skjedde (f.eks. sorg, samlivs/ ekteskapsproblemer, psykiske problemer o.l.) - Var klager av noen grunn spesielt sårbar i forhold til innklagede selv om det ikke var noen formell profesjonell kontakt mellom dem? j) Profesjonalitet: I hvor stor grad må en kunne forvente at innklagede i kraft av sin stilling og posisjon bør skjønne og ta hensyn til sårbarhet hos de mennesker han/hun møter i kraft av sin stilling og posisjon også der innklagede ikke står i en formell profesjonell relasjon til klager? Men trass i bestemte kriterier, vil alle konklusjoner inneholde et visst subjektivt element. Etter en grundig gjennomgang f.eks. etter de kriterier som her er listet opp, vil vi sitte igjen med - en del saker som synes nokså opplagt og - en del saker der vi er mer i tvil. Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

9 FARE FOR NYE OVERGREP? Jo mer overgriper benekter og bagatelliserer
Lamba Færøyene FARE FOR NYE OVERGREP? Jo mer overgriper benekter og bagatelliserer Jo mer overgriper forlanger å få tilbake tillitsverv, stilling og posisjon, Jo mindre behandling overgriper har fått eller ønsket, Jo større er faren for nye overgrep Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

10 FORSTERKENDE ELEMENTER:
KRAV OM TILGIVELSE OG TILLIT Økt skam- og skyldfølelse Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

11 KONSEKVENSER FOR MINDRE OG MER ELLER MINDRE LUKKEDE SAMFUNN
ALT det vi nå har nevnt forsterker hemmeligholdelsen og øker presset på den utsatte Ofte spilles det på «ytre fiender som vil ødelegge samfunnet vårt, troen vår eller samholdet vårt» Da er det letteste å ofre «problemet»: Det utsatte, og gjenskape ro og fred. Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

12 DA UVÆRET RAMMET DET LILLE SAMFUNNET VÅRT
Store skader Folk stod sammen: Vi har bare hverandre! Vi må beskytte oss mot de destruktive kreftene som truer oss! Det BESTE og VERSTE hos våre medmennesker kommer fram. Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

13 DA OVERGREP RAMMET DET LILLE SAMFUNNET VÅRT
Store skader Folk stod sammen: Vi har bare hverandre! Vi må beskytte oss mot de destruktive kreftene som truer oss, INNENFRA eller UTENFRA! Det BESTE og VERSTE hos våre medmennesker kommer fram. Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

14 Å VÆRE «PÅRØRENDE» Å være sekundærutsatt er å være utsatt!
Den det er mest krevende for å begripe at en av de nærmeste er overgriper - og lever et spaltet liv - er ektefellen, samboeren eller barna som ikke kunne vite Det er ekstremt vanskelig å være pårørende til den utsatte, om mulig enda verre om et av ens egne barn har forgrepet seg på et annet av ens egne barn Partidannelser er regelen, ikke unntaget Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

15 Problemet i Kristen - Norge
Undersøkelse blant utsatte i Norge 5) Misbrukt av bekjennende kristen ,4% Misbr.av bekjen. kristen med lederansv./ansettelse ,6% Kristendom brukt som unnskyldning/pressmiddel ,9% Undersøkelse blant prester i Den norske kirke 6) Positiv til og/eller har hatt erotisk kontakt med konfident...6,3% 19,5%) Har selv hatt erotisk kontakt med konfident ,6% (23,6%: 64 konfid.) Har selv hatt samleie med konfident ,3% (2,1%) Prester som fått betroelser fra konfidenter om at de har hatt erotisk kontakt med tidligere sjelesørger ,4% (238 konfidenter fra DNK, 161 fra organisajoner og 126 fra andre kirkesamfunn) (Terapeuter (psykologer) i Norge Erotisk kontakt m/ klient ,0% Samleie m/ klient ,3% Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

16 Spesielle senvirkninger i kristne sammenhenger
Trondheim Spesielle senvirkninger i kristne sammenhenger FORSTERKEDE SENVIRKNINGER: Å bli misbrukt som voksen i en kristen setting, kan gi lignende senvirkninger som barn som blir misbrukt av egen far FORSTERKET FALSK SKAM OG SKYLDFØLELSE (= SYND) EKSISTENSIELLE PROBLEMER: Gudstroen Krav om tilgivelse Tap av nettverk I TILLEGG TIL for eksempel tap av egne familie eller gruppe Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: RESTART Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

17 HVA ER TILGIVELSE? NÅR KAN EN TILGI?
Lamba Færøyene HVA ER TILGIVELSE? NÅR KAN EN TILGI? EN TILGIVELSESPROSESS KREVER TO AKTIVE PARTER SOM BEGGE ER KLAR FOR TILGIVELSE UMULIG Å SNAKKE OM TILGIVELSE OM DET IKKE FINNES NOEN SOM BER OM DET BARE DEN SOM ER JEVNBYRDIG ELLER OVER KAN TILGI INGEN HAR RETT TIL Å KREVE TILGIVELSE AV ET ANNET MENNESKE INGEN HAR RETT TIL Å TILGI BAK RYGGEN PÅ DEN SOM ER KRENKET TILGIVELSE ER IKKE DET SAMME SOM FORNYET TILLIT Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

18 TILGIVELSE Tilgivelse er umulig uten at der er noen som tar det hele og fulle ansvar og ber om tilgivelse! Det er ubibelsk å kreve tilgivelse av den som ligger nede! Ikke en gang Jesus kunne tilgi mens han var ydmyket og maktesløs! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

19 TILGIVELSE? HVEM HAR RETT TIL Å TILGI?
Lamba Færøyene TILGIVELSE? HVEM HAR RETT TIL Å TILGI? HAR NOE RETT TIL Å TILGI PÅ ANDRES VEGNE? NØKLEMAKTEN: Rett til å tilgi og rett til å holde fast VI MÅ IKKE BLANDE SAMMEN DEN UTSATTES ARBEID MED SEG SELV (”FORSONLIGHET”)OG TILGIVELSE Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

20 Lamba Færøyene TILGIVELSE I BIBELEN NØKLEMAKTEN: INGEN ETTERGIVELSE AV SKYLD FØR ANERKJENNELSE AV SKYLD GT OG JESUS KONFORNTERER DEM SOM TRØR PÅ ANDRE, IKKE DEM SOM BLIR TRÅKKET PÅ BARE DEN MED MAKT KAN TILGI Nøklemakten: Matt 18, 15-18 Hvor ofte skal vi tilgi? Matt 18, 21ff Luk 23,34: Far, forlat dem… Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

21 Lamba Færøyene NY TILLIT? TILLIT ER IKKE NOE MAN KAN KREVE: DET ER NOE MAN GJØR SEG FORTJENT TIL VED ET TILLITSBRUDD KAN TILLITEN HELT ELLER DELVIS VÆRE ØDELAGT, KANSKJE FOR BESTANDIG RETTSLIG OG MELLOMMENNESKELIG PUNKTUM I EN KONKRET SAK MEDFØRER IKKE AUTOMATISK AT EN FÅR TILBAKE DEN TILLIT OG DE TILLITSVERV EN HADDE FØR OVERGREPENE HELLER IKKE EN TILGIVELSESPROSESS MEDFØRER AUTOMATISK NY TILLIT HAR VI LOV Å TA SJANSER PÅ ADNRES VEGNE? Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside:

22 FORSKJELLE PÅ SKAM OG SKYLD
SKYLD: Det er noe jeg gjør og som jeg har ansvaret for: ” Det er min skyld, jeg var med på det. Jeg stoppet det ikke, ja, jeg tok til og med initiativet til det!” SKAM: Det er noe galt med meg når far eller den snille mannen i nabolaget kan gjøre dette mot meg! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

23 EKTE SKYLDFØLELSE Noen former for skyldfølelse er nødvendig om vi skal kalle oss siviliserte! Noen ganger er det min skyld Erkjennelse av ekte skyld kan føre til oppgjør og frihet Ta ikke fra et menneske en sunn skyldfølelse! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

24 FALSK SKYLDFØLELSE Noen ganger føler sliter vi med skyldfølelse selv om det ikke er vår skyld! Forsøk på å ta på oss skyld som ikke er vår, gjør forvirringen og kaoset en verre enn før Bevar oss fra Jesus-syndromet! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

25 EKTE SKAMFØLELSE Noen ganger har vi grunn til å skamme oss om vi vil være siviliserte Skam er som et eget, indre hemmelig politi Den akutte skammen utløser en kroppslig lengsel etter å bli borte, dekke seg til, ”synke i jorden”! Vi skammer oss alltid i forhold til andre mennesker – eller Gud Har vi ikke evne til å føle skam, er vi skamløse Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

26 FALSK SKAMFØLELSE VI skammer oss uten at vi har grunn til det
Den akutte falske skammen blir ofte ekstremt forsterket. ”Det er noe galt med meg og alle kan se det!” Den skamfulle forventer ikke trøst, men forakt. Selvforakten er verst! Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

27 FALSK SKAM OG SKYLD VED SEKSUELLE OVERGREP
Den som har grunn til å føle seg skyldig, føler ofte ikke skyld! Den som har grunn til å føle skam, føler ofte ikke skam! Han/hun er skamløse Den som ikke har grunn til å føle skam og skyld, er den utsatte som er uskyldig og som har skamvett Falsk skamfølelse kan også komme av ydmyking, og langvarig mishandling og omsorgsvikt Falsk skam blir forsterket i små miljøer Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

28 KONSEKVENSER: SKAMMENS KOMPASS
Skammens 4 hovedretninger: (Nathanson) Tilbaketrekning Unnvikelse Angrep på seg selv: Jeg er alt skitten: Jeg kan bare prostituere meg! Angrep på andre: Jeg er jo alt skitten: Jeg kan like godt oppføre meg som det jeg er: En drittsekk! KONSEKVENSER: ISOLASJON Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

29 KONSEKVENSER: SKAMMENS STEMMER
Flinkhet. Flinkhet skjuler. Redd for å bli avslørt Forsiktighet: Nøling og handlingslammelse Depresjon. ”Jeg er en annen enn den jeg VIL være”. Lav selvfølelse Nummenhet. Dårlig kontakt med følelser.”Jeg vet ikke!” Raseri. Tåler ikke nederlaget når forventningene ikke innfris. Oppleves labil Misunnelse. Skam over å ikke lykkes. Misunner andre som får det til. Forakt for andre.Forsøker å løfte seg selv ved å dytte andre ned. Skamløshet. Seksuelt utagerende. Kan klamre seg til følelsen av egen storhet. Gradiositet og skam er to sider av samme sak. (Skårderud) Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

30 KRISTEN TRO 1 Tradisjonell kristen forkynnelse: Skyld er selvfokuserende: Jeg, arme syndige menneske som krenker GUD med tanker, ord og gjerninger. Burde imidlertid være vekt BORT fra oss, mot andre: Det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg. Det vonde vi gjør mot andre, er det som rammer Gud Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

31 KRISTEN TRO 2 Hovedsynden mot GUD er å ikke bry seg om han i det hele tatt. DET kan fort få konsekvenser for vår omgang med andre mennesker Guds dom er ikke hevn, men oppreisning for offeret! GT: Batseba NT: Synderinnen i Simeons hus. Den fattige Lasarus. Kvinnen som ble tatt for utroskap. Kvinnen ved brønnen Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

32 KRISTEN TRO 3 Synd = Seksualitet???
”Når jeg har hatt sex, har jeg syndet! Synden blir ikke mindre med alt det pervere jeg har vært med på” Når vi mister kontrollen over kropp og følelser ved et overgrep, er det ikke den som mister kontrollen som er ansvarlig, men alene den som tar kontrollen At du ikke greier å stoppe noe, betyr ikke at du er med på det Gud fordømmer alle former for overgrep. De ansvarlige skal en dag stilles til ansvar av Gud selv for det de gjorde Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

33 KRISTEN TRO 4 Min vurdering av Gud: Guds vurdering av meg:
”Jeg er ikke verdig” eller ”Han sviktet meg” Guds vurdering av meg: Gud ser ALT Dette er en befrielse, ikke en belastning Gud skammer seg ikke over meg. Da trenger heller ikke jeg å skamme meg over meg selv Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside:

34 HVOR KAN JEG HENVENDE MEG?
Lamba Færøyene HVOR KAN JEG HENVENDE MEG? Hjemmesiden til FMSO: ”Veilederen” Sosial og helsedep. 2003 Hjemmeside: Telefon: Litteratur: «Fra synd, fra sorg, fra fare: Seksuelle overgrep i kirke og samfunn». Verbum forlag 2003 Overgrep i små og lukkede miljøer Vadsø Hjemmeside: Reimunn Førsvoll Hjemmeside: