Konflikter i idrettslag

Presentasjon om: "Konflikter i idrettslag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Konflikter i idrettslag
Lov- og domsseminar 2013 Morten Johnsen og Henriette Hillestad Thune, NIFs juridiske seksjon

2 Økt konfliktnivå i idrettslag
Registrert økt konfliktnivå i idrettslagene De fleste sakene løses av idrettskretsene, men flere av sakene behandles også av idrettens domsutvalg De sakene som ender i domsutvalget: - ikke egentlig straffesaker, men gjøres om til straffesaker Grunn: kun domsutvalget har myndighet til å ekskludere

3 Type konflikter Med «konflikter» menes her:
Saker som er så betente at partene ikke klarer å komme frem til en løsning på egenhånd, og hvor idrettskretsen bistår på et eller annet nivå, eller at saken anmeldes til idrettens domsutvalg. Eksempelvis kan dette være en langvarig konflikt mellom enkeltmedlemmer eller grupperinger i idrettslaget. Avgrensning mot: -Saklig kritikk av styret/årsmøtet (stor takhøyde) -Overgreps- og underslagsaker

4 Hovedtema for foredraget
Bør idrettslagene gis en begrenset adgang til å ekskludere enkeltmedlemmer?

5 Spørreundersøkelse I mai gjennomførte NIF en spørreundersøkelse i idrettskretsene om konflikter i idrettslag 16 av 19 idrettskretser har avgitt svar Representerer totalt idrettslag (bedriftsidrettslag ikke medregnet) Tallene gjelder for årene 2011 til mai 2013

6 Svar fra spørreundersøkelsen
Hvilket inntrykk har idrettskretsene om konfliktnivået? Stabilt/uendret: 8 Økt: 8 Tendenser: -Økt antall konflikter i byene, mens stabilt i grisgrendte strøk -Konfliktene trekker mer ut i tid/større sakskompleks

7 Svar fra spørreundersøkelsen (forts.)
Hvorfor tror idrettskretsene at antall saker/konfliktnivået har økt? -Rettsliggjøringen i samfunnet har kommet til idretten -Større kravsmentalitet - fra «vi» til «jeg» -Foreldre uten medlemskap krever mer av styret/klubben -Medlemmer uten tillitsverv krever mer av styret -Partene møter stadig mer med advokater som øker konfliktnivået

8 Svar fra spørreundersøkelsen (forts.)
Antall henvendelser hvor enkeltpersoner har bedt idrettskretsen anmelde forhold til idrettens domsutvalg fra 2011 til mai 2013: 17 Antall konflikter hvor idrettskretsen har bistått på et eller annet nivå fra 2011 til 2013: ca 140

9 Svar fra spørreundersøkelsen (forts.)
Type saker: Enkeltmedlemmer er uenige med styret/leder, får ikke «medhold» av årsmøtet og ber om bistand fra NIF/idrettskretsen. Adferdsproblemer. Enkeltpersoner som ikke klarer å innrette seg etter styres/årsmøtets beslutninger. Truer og tar opp enhver sak, samt skriver usakligheter i e-poster og på nettet. Tendens: Disse personene leter etter brudd på NIFs lov slik at de kan be NIF/idrettskretsen om å anmelde styret/klubben

10 Svar fra spørreundersøkelsen (forts.)
Hvordan løste saken seg? Veiledning/megling fra idrettskrets Årsmøte/ekstraordinært årsmøte hvor IK er til stede Avgjørelse fra domsutvalget

11 Statistikk - Konfliktsaker for domsutvalget og appellutvalget
Antall avgjorte «konfliktsaker» i domsutvalget (fra 2011): 4 Totalt antall saker (straff og doping): 43 Antall avgjorte «konfliktsaker» i appellutvalget (fra 2011): 4 Totalt antall saker (straff og doping): 11 Tendens: -I alle konfliktsakene ble det ilagt irettesettelse -Alle konfliktsakene er anket til appellutvalget -Enormt sakskompleks i hver sak -Vedkommende som ble ilagt irettesettelse fortsetter som før

12 Hva kan klubben gjøre i dag?
Fjerne vedkommende fra tillitsverv: - styreoppnevnte - årsmøtevalgte Vedkommende er fortsatt medlem Klubben har ikke hjemmel til å ekskludere. Kun domsutvalget kan ekskludere. Paradoks: Klubben kan nekte å ta opp personer i «særlige tilfeller», men kan ikke ekskludere medlemmer med samme begrunnelse.

13 Bør idrettslagene gis mulighet til å ekskludere enkeltmedlemmer?
Kun domsutvalget har myndighet Konsekvens: konstruerer en straffesak og fremmer den for NIFs domsutvalg Krangelsaker belaster domsutvalgene Domspraksis: Eksklusjon brukes ikke – heller ikke for en enkelt klubb. Irettesettelser: liten effekt, ref. undersøkelsen Burde eksklusjonshjemmelen brukes oftere? Kan jo ekskludere fra kun den aktuelle klubben

14 Sverige Klubber kan ekskludere medlemmer (uteslutningsbeslut)
Kun tidsbegrenset eksklusjon (maks 6 mnd.) Det må foreligge en saklig grunn og det er strenge saksbehandlingskrav (Styret må fatte beslutningen, og som et minimum skal vedkommende få uttale seg innen en rimelig frist) Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig saklig grunn kan det gis en advarsel. Her gjelder samme saksbehandlingskrav som ved eksklusjon.

15 Sverige (forts.) To ankeinstanser - Klubbens beslutning kan ankes til særforbundet og endelig til Riksidrottsnemnden (RIN) Eksklusjon innebærer at medlemmet mister alle sine medlemsrettigheter i den aktuelle klubben for perioden vedkommende er ekskludert Vilkår for eksklusjon: ”Medlem får inte uteslutas ur föreningen av annan anledning än att denne har försummat att betala av föreningen beslutade avgifter, motarbetat föreningens verksamhet eller ändamål, eller uppenbarligen skadat föreningens intressen.”

16 Sverige (forts.) RIN har uttalt følgende om eksklusjonsadgangen:
Utgangspunkt: åpent for alle og stor takhøyde for saklig kritikk. «Det kravs ett handlande fra medlemmens sida som er av mycket allvarlig natur for att denne skal kunna uteslutas ur foreningen.» Praksis fra RIN: Et medlem ble ekskludert fordi han hadde i foreningens navn innkalt til et møte for å samle kommunefolk for å søke gehør for sitt syn i en sak som avvek fra idrettslagets styrets syn i saken. Han fremla påstander på årsmøtet om økonomiske misligheter far styrets side, og beskylte navngitte styremedlemmer for illojalitet i et brev til en lokalradio.

17 Danmark § 3 Medlemskab Som aktivt medlem kan optages enhver, der er fyldt X år. Optagelse af passive medlemmer kan ske uanset alder. Passive medlemmer har ikke adgang til selve idrætsudøvelsen, men er valgbare til bestyrelsen. Medlemmerne er forpligtet til at overholde foreningens vedtægt og leve op til foreningens formålsbestemmelse. Endeligt afslag på medlemskab af foreningen skal efter anmodning fra den, der ønsker medlemskab, forlægges generalforsamlingen.

18 Danmark (forts.) § 8 Udelukkelse og eksklusion
Et medlem kan udelukkes midlertidigt eller permanent (eksklusion), såfremt vedkommende handler til skade for foreningen, eller såfremt vedkommende ikke opfylder sine medlemsforpligtelser. I sager om udelukkelse har medlemmet krav på at blive hørt, inden bestyrelsen træffer sin afgørelse. I sager om eksklusion har medlemmet desuden krav på, at sagen afgøres på førstkommende generalforsamling, og at sagen sættes på dagsordenen som et særligt punkt. En generalforsamlings beslutning om eksklusion kræver samme majoritet som ved ændring af foreningens vedtægt.

19 DIF-idrættens Højeste Appelinstans
Danmark (forts.) DIF-idrættens Højeste Appelinstans Specialforbundets appeludvalg Foreningens generalforsamling

20 Idrettslagene hadde eksklusjonsadgang inntil 1990
Før 1990 – eksklusjonsadgang på klubbnivå Fjernet i 1990 og erstattet med det dagens system. Begrunnelse?

21 Rettstilstanden før 1990 (forts.)
Idrettslaget hadde alm. domsmyndighet i straffesaker. Kunne behandle alle typer straffesaker Listen over forgåelser var ikke uttømmende Fulgte saksbehandlingsreglene i straffesaker Straffen: De samme straffer som i dag Også eksklusjon. Kun i eget lag. Straffen ble innrapportert til NIFs domsutvalg som avgjorde om den skulle gjelde andre idrettsgrener/organisasjonsledd. Overprøving: idrettskretsens domsutvalg

22 Bør klubbene ha en eksklusjonsadgang?
Klubber har behov for et verktøy i alvorlige konfliktsaker som truer foreningsforholdet. Klubben rett til å nekte opptak ved saklig grunn, bør kunne ekskludere ved saklig grunn IK kan administrativt kaste ut medlemsklubber som ikke overholder medlemsforpliktelsene . De trenger ikke å gå veien om NIFs domsorgan. Klubben på bekostning av individet – kanskje verne mer om klubben?

23 Mulig løsning Klubben får en begrenset eksklusjonsadgang.
Ingen reetablering av tidligere ordning fra 1990 der idrettslaget hadde domsmyndighet i straffesaker Administrativ avgjørelse. Materielle krav -Rett til å ekskludere i «særlige tilfeller», ref. nektelse av opptak. -Særlige tilfeller? En svært begrenset eksklusjonsadgang F.eks. hindre at idrettslaget skal kunne realisere sitt formål. F.eks. personer som er åpenbart uegnet til å drive den aktuelle idretten. En helhetlig vurdering. Blant annet må man se på om vedkommende driver aktivitet. Tilbud andre steder. Medlem andre klubber. Ingen vil stille opp til tillitsverv pga oppførsel til enkeltperson. Klubben går til grunn. Men kan ikke påvises noen brudd på straffebestemmelsene. Medlem av skytterlag, mentalt syk, men som ikke har brutt NIFs straffebestemmelser.

24 Mulig løsning (forts.) Eksklusjon kun for egen klubb
Eksklusjon kun for begrenset tidsrom? – f.eks. 1 år Hvis lenger: Idrettskrets ? Hvis all idrett: Idrettskrets eller domsutvalg? Saksbehandlingskrav Vedtaksorgan: styret Krav til forsvarlig saksbehandling Kontradiksjon mv. Klageadgang til idrettskrets.

25 Veien videre Kursing av idrettskretsene i konflikthåndtering
Endring av NIFs lov – Idrettstinget 2015

26 Takk for oppmerksomheten