Utviklingen i Norge Institusjonelle arkiver og felles søkeportal NORA

Presentasjon om: "Utviklingen i Norge Institusjonelle arkiver og felles søkeportal NORA"— Utskrift av presentasjonen:

2 Utviklingen i Norge Institusjonelle arkiver og felles søkeportal NORA
Arne Jakobsson Universitetsbiblioteket i Oslo Bibliotek for medisin og helsefag 1 1 1 1 1

3 Open Access To veier til open access:
Publisering i open access tidsskrifter Krever forandring i publiseringsmønstret Egenarkivering i åpne publiseringsarkiv Krever ingen forandring i publiseringsmønstret Bibliotekene må legge til rette for egenarkivering av studentoppgaver og vitenskapelige artikler! Det finnes ingen hindre eller unnskyldninger for ikke å egenarkivere! Utfordringen er å snu gamle rutiner for tusenvis av studenter og ansatte inklusive bibliotekansatte Det finns to veier til open access: Publisering i open access tidskrifter. Detta kan kreve en forandring i publiseringsmønstret, eftersom det bara finns et begrenset antall open access tidskrifter. Forskerne bør ha frihet til å publisere der de finner det mest hensiktsmessig. Vei nummer två er egenarkivering i åpne publiseringsarkiv. Det krever ingen forandring i publiseringsmønstret. Forskare kan fortsette å publisere der de finner hensiktsmessig. Bibliotekene må legge til rette for egenarkivering av studentoppgaver og vitenskapelige artikler! Det finnes ingen hindre eller unnskyldninger for ikke å egenarkivere! Utfordringen er å snu gamle rutiner for tusenvis av studenter og ansatte inklusive bibliotekansatte

4 Brev til UHRs medlemsinstitusjoner 25. 01
Brev til UHRs medlemsinstitusjoner Åpen tilgang til vitenskapelige artikler ”… Universitets- og høgskolerådet anbefale sine medlemsinstitusjoner å: opprette/videreutvikle institusjonelle, åpne publiseringsarkiv som kan gi et dekkende bilde av institusjonens forskning og som gir søkeadgang for alle samarbeide med andre institusjoner om felles publiseringsarkiv vedta retningslinjer som anbefaler forfatterne å parallellpublisere vitenskapelige artikler i institusjonens publiseringsarkiv 25 januar 2005 skrev UHR ett brev til medlemsinstitusjoner d.v.s. alle universitet og høgskolor om Åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Direkt citat fra brevet:

5 Brev til UHRs medlemsinstitusjoner 25. 01
Brev til UHRs medlemsinstitusjoner Åpen tilgang til vitenskapelige artikler bidra til løsninger som sikrer at publiseringsarkivene spiller nært sammen med fellessystemene for forskningsdokumentasjon (FRIDA/BIBSYS) slik at forskernes publiseringsrapportering blir enklest mulig og slik at det kan lages portalløsninger som gir en mest mulig fullstendig oversikt over og tilgang til institusjonenes forskningsresultater” Jag kommer i mitt foredrag at gå igjennom status for alle punktene i brevet. Først antall publiseringsarkiv.

6 Institusjonelle åpne publiseringsarkiv
Ifølge e-prints finnes det 566 repositories i verden, hvorav: USA 164 United Kingdom 66 Germany 63 Sweden 25 Denmark 7 Finland 4 Norway 3 Repositories er den internasjonale termen for institusjonelle åpne publiseringsarkiv. Det er bare 3 arkiv som er registrert i e-prints. I verkligheten finnes det minst 5.

7 Institusjonelle arkiv i Norge
Det er en rask og positiv utvikling i Norge BORA – Bergen Open Research Archive DIVA – Trondheim DUO – Digitale utgivelser ved Universitet i Oslo MUNIN - Tromsø PEPIA - Prosjekt for elektronisk publisering og institusjonelle arkiv (22 BIBSYS medlemmer) NORA – Norwegian Open Research Archives Nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv Den tekniske og administrative infrastrukturen er nå på plass/begynner å komme på plass! Sammanfattningsvis, så kan man konstatere at en tekniske og administrative infrastrukturen er nå på plass/begynner å komme på plass!

8 PEPIA – mål for prosjektet
Etablere et system for å støtte prosesser og aktiviteter knyttet til elektronisk publisering ved institusjonene Opprette institusjonelle arkiv for lagring, gjenfinning og formidling av e-ressurser skrevet av institusjonenes studenter eller ansatte Etablere støttesystemer for forfattere bestående av maler, retningslinjer og andre hjelpemidler Etablere kommunikasjon med andre aktuelle systemer, deriblant NORA, forskningsdatabaser (FORSKDOK og FRIDA), Nettportalen og bibliotekdatabaser Bidra til en helhetlig registrering av bibliografiske data

9 PEPIA – nytteverdi Mer effektiv og økonomisk publisering ved bruk av felles system Enklere gjenfinning og formidling Bedre kvalitet i utgivelsene gjennom felles malbruk og regelverk Bedre samarbeid gjennom felles metadatastandard Reflektering av institusjonenes publiseringspraksis Synliggjøring av institusjonenes forskningsresultater

10 PEPIA Formål: Lage kravspesifikasjoner samt utvikle/anskaffe et felles system for elektronisk publisering Eies av et konsortium (PEPIA-konsortiet) av 22 BIBSYS-medlemmer (UiS, UMB, vitenskapelige høgskoler mfl.) Start: Januar 2006 Planlagt i produksjon: November 2006 Budsjett: Kr , derav kr i støtte fra ABM-utvikling Prosjektledelse og gjennomføring: BIBSYS Prosjektgruppe: Konsortiet og BIBSYS Styringsgruppe og referansegruppe: Bredt sammensatt fra konsortiet og BIBSYS Det er meget positivt at høgskolene og BIBSYS har tatt initiativ til utvikling av en felles løsning for institusjonelle arkiv for institusjoner knyttet til BIBSYS.

11 Studentoppgaver saknes i UHR brevet!
Universitetene og høyskolene må innføre obligatorisk innlevering av studentoppgaver ved profesjonsstudier og på hovedfagsnivå/mastergradsnivå til de åpne institusjonelle publiseringsarkivene! En sak som jag tykker saknes i UHR brevet er studentoppgaver. Jag mener at Universitetene og høyskolene må innføre obligatorisk innlevering av studentoppgaver ved profesjonsstudier og på hovedfagsnivå/mastergradsnivå til de åpne institusjonelle publiseringsarkivene! Dette material er intressant og har høg anvendelse. Det viser klart erfarenheten fra Universitet i Oslo. Det er också viktigt at lære studentene at publiser elektronisk. UiO har initialt fokusert på studentoppgaver.

12 DUO Digitale Utgivelser ved Universitet i Oslo Studentoppgaver
DUO-prosjektet har lykkes i å engasjere samtlige fakulteter og stort sett samtlige institutter i overgangen til elektronisk publisering av oppgaver DUO har i dag 2716 fulltekstdokumenter hvorav ca 2400 oppgaver Hvert år kan/skal 2250 studenter innlevere studentoppgaver ved profesjonsstudier og på hovedfagsnivå/mastergradsnivå I 2005 ble 1108 oppgaver innlevert, d.v.s. ca 50 %. UiO innfører obligatorisk innlevering av studentoppgaver ved profesjonsstudier og på hovedfagsnivå/mastergradsnivå til DUO fra

13 Fulltekstdokumenter i DUO
Enhet Fulltekst Nedlastninger Snitt HF 318 (126) 13906 (2249) 43,7 (17,8) JUS 764 (455) 28080 (5217) 36,8 (11,5) MED 193 (30) 3904 (150) 20,2 (5) MN 590 (243) 14363 (2562) 24,3 (10,5) OD 14 (10) 489 (96) 34,9 (9,6) TF 8 (0) 87 (0) 10,9 SV 627 (307) 36989 (6270) 59,0 (20,4) UV 122 (26) 8708 (800) 71,4 (30,8) Tot 2636 (1197) (17344) 40,4 (14,5) Dato ( ) (Fra mars 2004) Fulltekstdokumentene i DUO har en meget stor anvending. Sedan mars 2004 d.v.s. på 2-år, har dagens 2636 fulltekstdokumenter nedlastets 106-tusen ganger. I oktober 2004 hadde vi ca 1200 fulltekstdokument og de hadde på 6-månader blitt nedlastede 17-tusen ganger. Her ser ni statistikk fra UiOs 8 fakulteter. Mitt eget fakultet MED d.v.s. det medisinske fakultet har i dag 193 fulltekstdokumenter og de har nedlastets 3904 ganger eller 20,2 ganger i snitt per dokument. Det er en økning fra 30 fulltekstdokumenter oktober Disse 30 dokumenter nedlastedes de første 6-månadene 150 ganger eller 10,5 ganger i snitt per dokument. Som ni ser så har vi haft en veldig positiv utvikling. Elektronisk publisering har medført økt anvendning samt redusert arbeids belastning for biblioteket då biblioteket ikke lengre behøver hantera de trykte dokumentene.

14 Vitenskapelige artikler Behold retten til egenarkivering når publiseringskontrakten undertegnes!
Forfatter overfører i dag uten grunn enerett til å publisere artiklene til forlagene Mange forlag godtar nå egenarkivering av post-print og/eller pre-print Pre-print er versjonen av et vitenskapelig dokument før det blir sendt til fagfellevurdering. Denne versjonen kan bli revidert etter kommentarer fra en fagfelle Post-print er den endelige versjonen av et vitenskapelig dokument, med kommentarer fra fagfeller innarbeidet Nå går vi over til vitenskapelige artikler. Jag sa tidligere at det ikke finns några hinder for at ikke egenarkivere. Det krever dokk at forfattere beholder retten til egenarkivering når de undertegner publiseringskontrakten. I dag overfører mange forfatter helt uten grunn enerett til å publisere artiklene til forlagene. Vi må informere alle forfattere at dette ikke er nødvendig. Mange forlag godtar nå egenarkivering av post-print og/eller pre-print Några definisjoner: Pre-print er versjonen av et vitenskapelig dokument før det blir sendt til fagfellevurdering. Denne versjonen kan bli revidert etter kommentarer fra en fagfelle Post-print er den endelige versjonen av et vitenskapelig dokument, med kommentarer fra fagfeller innarbeidet

15 Behold retten til egenarkivering!
Når publiseringskontrakten undertegnes må artikkelforfatteren passe på at han/hun beholder retten til egenarkivering Avtalen med forlaget inngås etter at artikkelen er akseptert for publisering av forlaget Mange forlag har allerede i sin standardavtale gitt forfatterene retten til egenarkivering Oversikt over forlagenes politikk og egenarkivering. Sherpa-listen Biblioteket må utarbeide anvisninger, retningslinjer og avtaledokumenter om tillatelse til egenarkivering Bibliotekene må ha en støttetjeneste for egenarkivering

16 Behold retten til egenarkivering!
Om forlagets standardavtale ikke gir rett til egenarkivering, kan du stryke det som ikke passer i avtalen, og sette inn: Engelsk versjon: [The author] transfers to [the publisher] the copyright of the work, except that [the author] retains the following: The right to self-archive a copy of the work in DUO, the institutional repository at the University of Oslo, through which the copy will be available electronically

17 Du har allerede undertegnet publiseringsavtalen!
Forfattere kan i etterkant få tillatelse til egenarkivering fra forlaget Skjema på tidsskriftets hjemmeside Bruke eget skjema Forfattere må ha tillatelse fra evt. medforfatter Det finnes ingen opphavsrettslige hindre eller unnskyldninger for ikke å egenarkivere!

18 Reasons for publishing in Open Access journals
Swan, A. and Brown, S. (2005) Open access self-archiving: An author study. Technical Report, External Collaborators, Key Perspectives Inc. The principle of free access for all readers (80%) I perceive the readership to be larger than for a subscription-based journal (51%) I perceive OA journals to have faster publication times than other types of journals (37%) I think my article will be more frequently cited (35%) The OA journal(s) I have published in are prestigious in my field (29%) Tilbake til Open Access tidsskrifter. Det er ikke bibliotekene som publiserer i Open Access tidsskrifter. Det er forskerne. Vad anser forskerne om Open Access tidsskrifter. Detta har undersøkts av Swan and Brown. De gjennomførte i 2005 en survey. Forskerne angav følgende motiv for at publisere i Open Access tidsskrifter. --- Det höga tidsskriftsprisene kommer først på 9:onde plass så det er ikke et bra argument når vi kommuniserer med forskere.

19 Self-archiving survey
49% of the respondent population have self-archived at least one article during the last three years in at least one of the three possible ways: by placing a copy of an article in an institutional repository (20%) in a subject-based repository (12%) on a personal or institutional website (27%) 36% of the total author population have not yet been made aware of this possibility Swan, A. and Brown, S. (2005) Open access self-archiving: An author study. Technical Report, External Collaborators, Key Perspectives Inc. Vad anser forskerne om selvarkivering. Dette undersøktes också av Swan and Brown.

20 Voluntary or mandatory self-archiving
81% would willingly comply with a mandate from their employer or research funder to deposit copies of their articles in an institutional or subject-based repository 13% would comply reluctantly 5% would not comply with such a mandate Skall selvarkivering vara frivillig eller obligatorisk. Även dette undersøktes av Swan og Brown.

21 UHRs retningslinjer! UHR anbefaler sine medlemsinstitusjoner å:
vedta retningslinjer som anbefaler forfatterne å parallellpublisere vitenskapelige artikler i institusjonens publiseringsarkiv Forbilder: Statement on access to research outputs Research Councils UK Lunds universitet första svenska universitet med policy för Open Access (14 november 2005) Når den tekniske og administrative infrastrukturen er på plass må institusjonen vedta retningslinjer for egenarkivering!

22 Statement on access to research outputs Research Councils UK
The Research Councils will make it a condition with all grants awarded from 1 October 2005 that a copy of all resultant published journal articles or conference proceedings should be deposited in and/or accessible through that repository, subject to copyright or licensing arrangements Här har vi en väldigt bra förebild.

23 UHRs retningslinjer! UHR anbefaler sine medlemsinstitusjoner å:
bidra til løsninger som sikrer at publiseringsarkivene spiller nært sammen med fellessystemene for forskningsdokumentasjon (FRIDA/BIBSYS) slik at forskernes publiseringsrapportering blir enklest mulig og slik at det kan lages portalløsninger som gir en mest mulig fullstendig oversikt over og tilgang til institusjonenes forskningsresultater Våren 2006 vil FRIDA utvides slik at innlevering av vitenskapelige elektroniske dokumenter/artikler kan skje via FRIDA med automatisk overføring til DUO/BORA/DIVA/MUNIN Forskere skal bare forholde seg til ett system - FRIDA

24 UHRs retningslinjer! UHR anbefaler sine medlemsinstitusjoner å:
samarbeide med andre institusjoner om felles publiseringsarkiv

25 NORA – Norwegian Open Research Archives
Nasjonal søketjeneste for vitenskapelig informasjon i åpne institusjonelle arkiv: et prosjekt under Norsk Digitalt Bibliotek Finansiert av ABM utvikling Felles metadatamodell for åpne institusjonelle arkiv i Norge Felles klassifikasjonssystem NORSK INNDELING AV VITENSKAPSDISIPLINER Det er en klar fordel for de lokale åpne institusjonelle arkivene å eksponeres i en nasjonal søketjeneste, da det gir maksimal synlighet også for små arkiv

26 NORA Norwegian Open Research Archives
Utviklet OAI-PMH harvester for høsting av lokale åpne institusjonelle arkiv Inklusive kvalitetssikring av lokale åpne institusjonelle arkiv ifølge metadatamodellen Høster regelmessig 6 lokale åpne institusjonelle arkiv UiO – DUO 2358 poster NTNU – DIVA 358 poster UiB – BORA 318 poster UiT – Munin/Nordlyd 119 poster Høgskolen i Agder 32 poster

27 Information om NORA finns på vår start sida.

28 Vi har enkelt sök

29 Og avansert søk. Vi førsøker efterlikna Google
Og avansert søk. Vi førsøker efterlikna Google. Man kan avgränsa på arkiv, publiseringsår, språk. Snart skall man kunna avgränsa på dokumenttyp och vi skall implementere ett klassifikationssystem d.v.s. Norsk inndelning av vitenskapsdisipliner.

30 Lokalt utviklingsarbeid
Alle norske åpne institusjonelle arkiv med vitenskapelig informasjon er velkommen til å være med i prosjektet, men det krever lokalt utviklingsarbeid. Dette arbeid finansieres lokalt Tre grunnkrav stilles de åpne institusjonelle arkivene: Støtte for innsamling av metadata i overensstemmelse med OAI-PMH (Open Archives Initiative - Protocol for Metadata Harvesting) Kunne levere data i overensstemmelse med metadatamodellen og felles klassifikasjonssystem Ha objekter i fulltekst eller i andre formater Samarbeid mellom NORA og PEPIA!

31 Alle må etablere åpne institusjonelle arkiv!
Alle universiteter, høgskoler og andre institusjoner som bedriver vitenskapelig forskning bør etablere åpne institusjonelle arkiv med alle vitenskapelige dokumenter forfattet ved institusjonen ”Private” websider eller ”forskersider” på weben kan ikke erstatte institusjonelle publiseringsarkiv Det åpne institusjonelle arkivet må omfatte både de vitenskapelig ansattes dokumenter og samtlige studentoppgaver ved profesjonsstudier samt hovedfagsoppgaver og masteroppgaver

32 NORA Open Access Window
NORA Open Access Window skal være en sentral webplass for vitenskapelig kommunikasjon i Norge for studenter, forskere, bibliotekarer og beslutningstakere NORA Open Access Window er et komplement til SciCom ( i Sverige og den internasjonale Sherpa-listen

33 Konklusjon Rask og positiv utvikling i Norge
NORA-prosjektet har medført økt fokus på behovet for åpne institusjonelle arkiv med vitenskapelig informasjon Det er meget positivt at høgskolene og BIBSYS har tatt initiativ til utvikling av en felles løsning for institusjonelle arkiv for institusjoner knyttet til BIBSYS Forhåpentlig vil Helsebibliotek.no utvikle et åpent institusjonelt arkiv for hele helsesektoren Det er en fordel for disse prosjektene at det finnes en: Felles metadatamodell Felles klassifikasjonssystem Harvester for høsting i følge metadatamodellen og OAI-PMH Nasjonal søketjeneste Når nye arkiv er på plass, vil de bli direkte søkbare i NORA