Mjøsnett-ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen

Presentasjon om: "Mjøsnett-ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mjøsnett-ideen Kollektivsatsing i Mjøsregionen
Arne Fredheim, Hedmark Trafikk Eirik Strand, Opplandstrafikk

2 Dagens organisering og samarbeid
Hedmark fylkeskommune: Hedmark Trafikk et fylkeskommunalt foretak Oppland fylkeskommune: Opplandstrafikk del av administrasjonen Det er i dag et utstrakt samarbeid om kollektivtilbudet i Innlandet: felles billett- og kortsystem ruteopplysning trafikkplanleggingssystem skoleskyssreglement og takst og regelhåndbok Samarbeidet er organisert etter § 27 i kommuneloven.

3 Felles utredning Hedmark og Oppland fylkeskommune har utredet konsept for utvikling av et kollektivt taktnett i Mjøsregionen. Målet er økt markedsandel for kollektivtransport i Mjøsregionen Rapporten er en overordnet konseptanalyse Hedmark og Oppland fylkeskommunene har i felleskap utredet et konsept for utvikling av et kollektivt taktnett i Mjøsregionen. Alle busslinjene planlegges slik at busslinjene møtes på knute-punkt der de reisende kan bytte mellom alle linjer uten lange ventetider. Byenes skysstasjoner utgjør knutepunktene. Konseptet følger opp fylkeskommunenes intensjon om å satse på jernbanen Lillehammer- Hamar – Oslo.

4 Utredningen Utreder: Gustav Nielsen, TØI
Tverrfaglig arbeidsgruppe som fulgt arbeidet: Jørn Prestsæter, Oppland fylkeskommune (leder) Magne Flø, Oppland fylkeskommune Tommy Forseth, Oppland fylkeskommune Per Olav Bakken, Hedmark fylkeskommune Jon Terje Finsrud, Hedmark Trafikk Lars Eide, Statens vegvesen region Øst Henning Myckland, NSB Øyvind Aasheim, NSB Truls Lange, Civitas har laget illustrasjonene til rapporten

5 Prinsippene for konseptet
Taktnettprinsippet Effektive kjøre- og omløpstider Forenkle tilbudet – høyere frekvens – lengre gangavstand til holdeplass Jernbane i samspill med buss Tilgjengelighet for alle – løses med supplerende lokal- og bestillingstrafikk

6 Geografisk område

7 Hovedidé Et frekvent kollektivtilbud mellom/til Mjøsbyene taktet med bylinjene i knutepunkter vil bidra til å styrke bo- og arbeidsmarkedet i Mjøsregionen.

8 Mjøsregionen/Mjøsbyen – et nasjonalt satsingsområde?
Utvikle framtidas Innlandsbosetting Avlaste/ta deler av Osloregionens sterke vekst Bidra til en bærekraftig infrastruktur for Østlandet

9 Positiv utvikling Både befolkningstall, bosettingsmønster og sysselsettingsutvikling tilsier at Mjøsregionen utvikler seg positivt som ”byregion” og det øker verdien av å satse på kollektivtransport. Det bør også være god samfunnsutvikling å satse på miljøvennlige kollektivløsninger for å kunne redusere biltrafikken.

10 Stadig flere bor i tettstedene, færre bor spredt
Region, kommuner 2005 2012 2005 til 2012 Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Tettbygd 53 248 57 585 8,14 % Spredt 31 713 31 318 -1,25 % I alt 84 961 88 903 4,64 % Elverum, Åmot 14 956 16 523 10,48 % 8 286 7 966 -3,86 % 23 242 24 489 5,37 % Lillehammer, Øyer, Gausdal 25 798 28 136 9,06 % 10 292 9 874 -4,06 % 36 090 38 010 5,32 % Gjøvik, Ø. og V. Toten, S. og N. Land 39 057 42 319 8,35 % 28 596 27 087 -5,28 % 67 653 69 406 2,59 % Sum Mjøs-regionen 8,65 % 78 887 76 245 -3,35 % 4,18 % Kilde: SSB,

11 God sysselsettingsutvikling i Mjøsområdet
Sysselsatte i 2005 Sysselsatte i 2010 Utvikling fra 2005 til 2010 Totalt 92637 98130 6 % 0412 Ringsaker 14194 14844 5 % 0502 Gjøvik 12480 13164 0403 Hamar 11734 12529 7 % 0501 Lillehammer 11399 12430 9 % 0427 Elverum 7993 8782 10 % 0417 Stange 7663 8280 8 % 0528 Østre Toten 6464 6644 3 % 0529 Vestre Toten 5643 5717 1 % Sysselsettingstallene er sortert synkende på kommunene i området.

12 Sterk økning i pendling i Mjøsområdet
Sysselsatte etter bo- og arbeidskommune, 4. kv. 2010 Over 1/3 pendler ut av bostedskommunen Mange reiser mellom de fire byregionene I tillegg pendler 6500 til Oslo og akershus.

13 Reisestatistikk utvalgte ruter
2012 2013 Bybuss Lillehammer 1  1 001 000 Gjøvik 596 000 597 000 Hamar Stam-/Regionruter Elverum – Hamar - Gjøvik Gjøvik- Lillehammer Hamar – Lillehammer (NSB) ?

14 Rutetilbudet Timesavgang på samme minuttall fra tre taktnettsentere

15 Taktnettprinsippet

16 Avveining mellom frekvens og gangavstand
Det er tidsmessig gunstigere å gå 800 meter til en holdeplass der det går en buss 4 ganger i timen enn å gå 400 meter til busslinje som går 2 ganger i timen.

17 Effektive kjøre- og omløpstider

18 Taktnett Gjøvik

19 Taktnett Lillehammer

20 Taktnett Hamar Elverum

21 Viktige forutsetninger
Kombinere satsing på høyhastighetsregiontog og høystandard bussnett med et miljørettet tilbringersystem En infrastruktur som legger til rette for mer miljøvennlig transport og bedret tilgjengelighet Arealplanlegging og byutvikling som støtter det kollektive transportnettet

22 Tiltak/Prinsipper som må/bør ivaretas
Forbedre fremkommeligheten Slik at kjøretiden kan forkortes Forkorte kjøreveier Øke avstand mellom stopp/lengre gangavstander Færre stopp Mer «folkehelse»? Nye stoppesteder For raskere og sikrere framføring Universelt utformet Raskere på/avstigning Kjøre forbi stoppesteder (som betjenes av ander ruter) Billettsystemer og busstyper som forkorter oppholdstid på holdeplasser Informasjonssystemer og markedsføring

23 Videre arbeid Ny politisk og administrativ forankring
Konferanse med berørte kommuner – dagen i dag Utvikle forpliktende samarbeid/intensjonsavtaler mellom fylkeskommuner, kommuner, staten, næringsliv? Søke samarbeid med Samferdselsdepartement Planarbeid Analyse av driftsopplegg og driftskostnader Behov for infrastrukturtiltak Vi er i gang Søkt og fått prosjektmidler – gjennom KID Forslag til organisering

24 Prosjektorganisering
Referansegruppe Folkevalgte organer i fylkeskommunene og kommunene i Mjøsområdet Styringsgruppe Administrative ledere i fylkeskommune og kommunene Statens vegvesen «Jernbanefamilien» Prosjektgruppe Prosjektleder Ressurspersoner fra de deltakende organisasjoner

25 Konklusjon Et frekvent og taktet kollektivtilbud i Mjøsregionen vil bidra til å styrke bo- og arbeidsmarkedet Tilbudet må realiseres i forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner Mjøsbyen må inn i statlig tilskuddsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

26 Tror vi dette er mulig? Ja – selvfølgelig, krever bare samarbeid Andre har klart det Vi har prosjektmidler Samarbeidsavtale/Tilslutning er avgjørende

27 Intensjonsavtale – innhold
Formål Organisering Samarbeidsområder Areal og transportplanlegging Øvrig kollektivtransporttilbud Utnyttelse av stordriftsfordeler og deling av kompetanse Varighet

28 UTKAST