VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS

Presentasjon om: "VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS"— Utskrift av presentasjonen:

1 VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS
GOLEM prosjektet har til hensikt å skaffe ny kunnskap og innsikt i bruk av læringsmiljøsystemer (LMS) i en pedagogisk sammenheng med spesiell fokus på innovativ bruk av LMS for å støtte studentaktive læringsformer VLE USE IN MODERN EDUCATION OR THE MAKING OF MODERN GOLEMS Symposium 4,ved Den anden Nordisk Fagdidaktikk konference, Middelfart, Danmark, 13. – 15. mai 2009

2 Litt om Golemlegenden... Det finnes mange Golem-fortellinger i jødisk folketro. Den mest kjente er historien om Rabbiner Loew i Praha som levde på 1500-tallet, og som skal ha laget et golem for å beskytte Josefov-gettoen mot antisemittiske angrep. Ifølge legenden laget han et vesen fra jord fra Vatlava-elvens bredde og ga det liv ved å blåse Guds navn inn i det. Golemen fungerte en stund som trofast hjelper, men begynte etter hvert å utvikle sin egen vilje og ble voldelig og destruktiv. Rabbineren ble nødt til å ufarliggjøre Golemen ved å ta ånden ut av ham. Legenden sier at restene fra Golemen finnes fortsatt i en kiste i loftet til Altneuschulen i Praha.

3 Presentasjoner Tjalve G. Madsen: Læringsplattformer – et instrumentalistisk blindspor? Monica Johannesen: Entusiasten, skeptikeren og den atypiske: Om holdninger til elektroniske flervalgsprøver blant lærere i profesjonsstudier Kirsten Klæbo: Bruk av LMS i kunstfaglig virksomhet, med fokus på fagdidaktiske erfaringer Jon Amundsen og Hilde Harnæs: LMS som støtte for studentenes praksisopplæring Diskussion og afrunding

4 Entusiasten, skeptikeren og den atypiske
Om holdninger til elektroniske flervalgsprøver blant lærere i profesjonsstudier Presentasjon for Symposium ved den 2. Nordiske Fagdidaktikk konferanse Middelfart, 13. Mai 2009 Monica Johannesen Entusiasten, skeptikeren og den atypiske

5 Praksisfellesskap Vi hører alle hjemme i et praksisfelleskap (Wenger 1998) Wengers sosiale teori om læring setter fokus på: Praksis: læring som å gjøre Fellesskap: læring som tilhørlighet Mening: læring som erfaring Identitet: læring som ”becoming” Prakisfelleskap er sted for å: bearbeide mening utvikle identitet og deltakelse

6 Identitet Identitet dreier seg om sosial dannelse av en person og må ses i sammenheng med evnen (power) til å forme denne gjennom forhandlinger (negotiability) i meningsdannelse Identitet dannes i et samspill av identifikasjon med og forhandling om mening gjennom både deltakelse og ikke- deltakelse i praksisfelleskaper (les: profesjon) Identiteter skapes gjennom Engasjement Forestillingsevne (imagination) Tilpasning (alignment)

7 Profesjonsidentitet Epistemic Culture (Knorr Cetina 1999)
Kultur som skaper og berettiger kunnskap Kan støttes av teknologiske artefakter i form av kunnskapsobjekter Kunnskapsobjekter: kan skape ”communities in thought” Grunnlag for utvikling av individuell og profesjonell identitet

8 Læringssyn – en del av en profesjonsidentitet?
Klassisk typologi av læringsteorier: Behavouristiske læringsteorier (Skinner) Kognitive/konstruktivistiske læringsteorier (Piaget) Sosio-kulturelle /sosialkonstruktivistiske læringsteorier (Lave&Wenger/Vygotsky)

9 Hva lurer vi på? Hvordan bruker lærere i profesjonsstudier flervalgsprøver i egen didaktisk praksis? Hva er deres generelle holding til flervalgsprøver? Relaterer denne holdningen seg til de læringssyn som antas å være dominerende i deres profesjonsutdanning?

10 Aktør-nettverksteori
For å beskrive, belyse og forstå den praksis vi har observert har vi benyttet Aktør-nettverksteori (ANT) ANT er en teori/metode for å beskrive relasjonen teknologi og sosiale systemer Non-human actor – aktant Principle of generalized symmetry (ser på teknologi og sosiale systemer som likeverdige) ANT har et godt begrepsapparat for å beskrive endringsprosesser, slik som identitetsskaping inscription translation enrolment allied alignment black-boxing

11 Hvordan har vi gått fram?
Tre ulike profesjonsutdanninger ved en høgskole Lærerutdanning, Ingeniørutdanning og sykepleieutdanning Intervju og indirekte observasjon Innledende intervju Dagbokføring (logg) Oppfølgingsintervju Koding og klassifisering ved hjelp av CAQDAS og Aktør- nettverksteori (ANT)

12 Hva har vi funnet? Ingeniørutdanningen
Høy bevissthet om hvilken læring flervalgsprøver støtter En viss skeptisk til hva slags læring slike systemer støtter Men også godt kjent med fallgruver og muligheter systemet gir Ansett og brukt som en hensiktsmessig måte å måle kunnskap og gi karakterer på Nyttig for å hindre juksing Er klar over hva som er inskribert i systemet og bruker det i henhold til dette

13 Hva har vi funnet? Lærerutdanningen
Motforestillinger uten å ha prøvd det selv Påstand: Flervalgsprøver dreier seg om behvouristisk og kognitiv læring! Dette er ikke noe vi vil at våre studenter skal bruke tid på Førforståelse bygd på antagelser (imagination) av hva prøvene kan brukes til Egner seg kun i eksakte vitenskaper Kan være nyttig til drill Men egner seg ikke for utvikling av didaktisk forståelse Antar hva som er inskribert i systemet og ser ingen grunn til å endre på dette.

14 Hva har vi funnet? Sykepleierutdanningen
Ved en tilfeldighet har man oppdaget at studenter kan lage prøver, ikke bare brukere med lærerrettigheter. Hva kan vi bruke dette til? La studentene lage prøver til hverandre og hjelpe hverandre til å lese et ”kjedelig” pensum. Dette er gøy! Forelesningstid må brukes til å diskutere kriterier for gode spørsmål og kompleksiteten i profesjonsområdet Tilbakemelding på medstudenters spørsmål inngår i mappevurderingen Flervalgsprøvene fungerer som allierte, både for lærere som vil engasjere studenter og for medstudenter som skal gjennom et stort pensum Oversetter flervalgsprøve til et sosio-kulturelt redskap for læring

15 Hva kan vi forstå? IU og LU: Bruker og forstår systemet i tråd med dets ”image” (inskripsjon) og i tråd med praksisfelleskapets uttrykte læringssyn (identiet) SU:. Det forhandles mellom flervalgsprøvens inskriberte identitet og kunnskapsområdet som representerer sykepleiens praksisfelleskap. Ny identiet og nye meninger dannes. Praktisk tilnærming til en formidlingsoppgave (kjedelig pensum) omgjøres (translate) til en nyttig sosial læring Et spørsmål om å åpne svarte bokser? Hva er et prøve-vertkøy? Hva er god læring? Hva understøtter god læring?

16 Oppsummering Ut-danning Inskribert læringssyn Forståelse av bruk
Holdninger til etablerte mening (black-box) Ingeniør Mange, inklusive behavouristisk ”når det passer” (som inskribert) ”kjenner innholdet i black box og gjør det beste ut av det” Lærer Sosiokulturell teori har solid forankring ”passer ikke” (inskribert med feil verdier) ”ikke interessert i innholdet i black box ” Sykepleie Ingen spesielle læringssyn er uttykt ”hva kan den brukes til?” (liten interesse for inskripsjonen) ”nysgjerrighet til hva som er innholdet i black box ”