Næringsstoffene -energi og byggematerialer for kroppen

Presentasjon om: "Næringsstoffene -energi og byggematerialer for kroppen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Næringsstoffene -energi og byggematerialer for kroppen
Kompetansemål : gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse og bærekraftsperspektiv

2 Mål for timen Å lære om næringstoffer
Å lære om energigivende og ikke givende næringsstoffer Å vite om karbohydrater og deres funksjon Å forstå om forkjellige typer karbohydrater

3 Grubleoppgave (Diskuter med medelev)

4 Næringsmiddel er en matvare eller drikkevare
Næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av

5 Fotosyntese Forbrenning

6 Energigivende næringsstoffer
Karbohydrater Fett Proteiner

7 Næringsstoffer som ikke gir energi
Vann Mineraler og sporstoffer Vitaminer

8 Mål for kosthold og ernæring i Norge Energi fra næringsstoffene

9 Næringsstoffer Et næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av. Karbohydrater, fett og proteiner gir cellene byggematerialer og energi. Vitaminer, mineraler og sporstoffer gir ikke energi. De er viktige hjelpestoffer for reaksjoner i cellene. Noen mineraler, for eksempler jern, kalsium, natrium er også byggematerialer i kroppen.

10

11 Karbohydratene er vår viktigste kilde til energi.
Vi får karbohydrater fra plantekost som pasta, poteter, sukker og brød.

12

13 Karbohydrater - vår viktigste energikilde
Karbohydratene er kroppens viktigste energikilde og inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydrater gir energi til alle celler i kroppen i form av glukose. Det er ikke bare energikilde: de er også med på å bygge opp viktige stoffer, for eksempel DNA og cellevegger i planteceller. Alle karbohydrater inneholder grunnstoffene C, H og O. Karbohydrater deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

14 Karbohydrate dannes ved fotosyntesen

15 Monosakkarider Glukose C6H12O6 Fruktose C6H12O6 Galaktose C6H12O6
Plantene lager glukose av vann og karbondioksid i fotosyntesen med energi fra sola. Plantene omdanner siden glukosen til andre byggestoffer. Glukose finnes i fri tilstand i søte frukter og som byggestein i mange av de sammensatte sukkerartene. Monosakkarider tas lett opp av tarmen, og er en energikilde som raskt går over i blodet. Alle typer karbohydrater omdannes i leveren til glukose. Cellene tar opp glukosen fra blodet, forbrenner den og får dermed tak i den lagrede, kjemiske energien.

16

17 Disakkarider C12H22O11 Sukrose (rørsukker) (glukose og Fruktose)
Laktose (melkesukker) (glukose og galaktose) Maltose (maltsukker) (2 glukose) De vanligste disakkaridene er sukrose (vanlig sukker) sammensatt av glukose og fruktose, laktose (melkesukker) sammensatt av glukose og galaktose maltose (maltsukker) sammensatt av 2 glukose molekyler og Alle disakkaridene smaker søtt. Sukrose framstilles fra sukkerroer eller sukkerrør. Det raffinerte sukkeret vi kjøper er renset gjennom forskjellige prosesser. Laktose finner vi i melk og søte melkeprodukter Maltose finnes i spirende korn (når stivelsen blir brutt ned). Det brukes i ølbrygging. I tynntarmen er det spesielle enzymer som spalter disakkaridene til to monosakkarider.

18 Polysakkarider Stivelse (energilager i planter)
Cellulose (cellevegger i planter) Glykogen (energilager i lever og muskler) Stivelse er først og fremst plantenes viktigste opplagsnæring og består av glukosemolekyler. De finnes i store mengder i røtter, knoller og frø. Korn og kornprodukter, poteter og grønnsaker er vår viktigste kilde til stivelse. Stivelse er nesten uløselig i kaldt vann. I varmt vann sveller stivelseskornene og suger til seg store mengder væske. Det gjør dem lettere å fordøye og lar vannløsningen tykne. I munnen (spytt) og i bukspytt finnes det et enzym (amylase) som spalter stivelsen til disakkaridet maltose. Vi kan påvise stivelse ved at den blir blåfarget av jodoppløsning. Cellulosemolekylene er lange, ugrenete kjeder av glukose. Bunter av molekyler bindes sammen til cellulosefibre med hydrogenbindinger. Cellulosefibrene er stive og utgjør den viktigste delen av celleveggen i plantecellene. Cellulosen skiller seg fra de andre polysakkaridene ved at menneskenes fordøyelseskanal ikke kan bryte bindingene mellom glukosemolekylene og nyttiggjøre seg energien. Cellulosefibrene passerer derfor ufordøyd gjennom tarmen. Vi bør likevel spise kost som inneholder en del cellulosefibre fordi fibrene stimulerer og renser tarmene. Det forbygger en del sykdommer Cellulosefibre kalles derfor kostfibre. I tarmene til dyr som eter gress lever det mikroorganismer som kan spalte cellulosen til monosakkarider som dyret kan ta opp i blodet Glykogen er et polysakkarid som bare finnes i animalsk vev, i lever og muskler. Molekylet likner på stivelsen, men er sterkere forgrenet og inneholder flere glukoseenheter ( ). Glykogen kan sies å være dyrenes form for lagret karbohydrat, og vi kan gjerne kalle det for kroppens matpakke. Kroppen henter næring fra disse lagrene når det går en stund mellom måltidene.

19 Polysakkarider Stivelse, glykogen og cellulose er eksempler på polysakkarider. Alle er lange kjeder av monosakkaridet glukose men de er bundet sammen på forskjellige måter. Dette gir molekylene forskjellig form, noe som har mye å si for hvilke egenskaper og funksjoner de har.

20 Påvisning av karbohydrat

21 Fordøyelsen av næringstoffer
For at cellene i kroppen skal kunne nyttiggjøre seg næringsstoffene i maten, må den først fordøyes. Næringsstoffene absorberes så i tarmen og overføres i blodbanen. Med blodet fraktes næringsstoffene etter behov til alle kroppens celler. Fordøyelseskanalen består av munnhulen, spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen.

22 Fordøyelsen av karbohydrater
Enzymene i spyttet og bukspyttet spalter stivelse og glykogen til disakkarider. Deretter overtar enzymer i tarmen som spalter disakkaridene til monosakkarider. Monosakkaridene tas opp av tarmcellene. Glukose lagres som glykogen i lever og muskler.

23 Oppgavene til fordøyelsessystemet
Inntak av næringsstoffer Oppdeling (mekanisk og kjemisk) Opptak av næringstoffer til blodet Utskillelse av utfordøyelig materialet (avføring)

24 Oppsumering Næringsstoffer Energi givende næringsstoffer
Ikke energi givende næringsstoffer Karbohydrater og deres typer

25 Oppgave Skriv om forskjellige typer næringsstoffer.
Hvilke næringsstoffer er energigivende og ikke energigivende? Hva er kilden til karbohydrat? Hva er fuknsjoner til karbohydrat? Skriv om forskjellige typer karbohydrater med eksempel.