Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Presentasjon om: "Støttesenter for kriminalitetsutsatte"— Utskrift av presentasjonen:

1 Støttesenter for kriminalitetsutsatte
Hvor hører vi til og hva kan vi bistå med?

2 Støttesenter for kriminalitetsutsatte (SKU)
Hvorfor? Hvordan? Hva? Hvorfor: Bakgrunn for etablering av Støttesenter for kriminalitetsutsatte: Ny og styrket offeromsorg: Stortingets vedtak høsten 2016: det skal etableres et offeromsorgskontor i alle 12.politidistriker etter en modell av Trondheim (støttesenter for fornærmede i straffesaker) Regjeringen ønsket å styrke offeromsorgen i Norge ved å etablere et offeromsorgskontor i alle 12.politidistriker etter en modell av Trondheim (støttesenter for fornærmede i straffesaker). De nye offeromsorgskontorene blir hetende: STØTTESENTER FOR KRIMINALITETSUTSATTE! Dette er en del av regjeringens arbeid med opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Hvordan: POD har fått ansvar for å sette i gang prosjektet – utarbeide rammen for virksomheten + definere mandat, ansvarsområder og oppgaver Etablering av støttesenterkontor i hvert PD. Tidligere rådgivningskontor for kriminalitetsofre (RKK) som var underlagt Kontoret for voldsoffererstatning(KFV) overføres til politiet. Legges under forebygging eller etterretning/ etterforskning. I Innlandet PD er vi en del av felles forebyggende enhet. Kontor samme sted som hovedsete i PD (Hamar), men tjenesten skal være tilgjengelig for innbyggere i hele politidistriktet Hva: Overordnede mål for senterets arbeid: Bidra til at flere velger å anmelde kriminelle forhold Jobbe for at flere står gjennom hele straffesaksprosessen Bidra til at flere kommer seg raskere videre i livet Jobber for at antall kriminalitetsutsatte som "faller utenfor" samfunnet reduseres Hva slags tjeneste er det? Sivil Veiledningstjeneste for fornærmede i straffesaker, støttefunksjon for andre deler av politietaten (etterforskere og jurister) Hensikt: avlaste etterforskere og påtalejurister i oppfølging og psykososial støtte av fornærmede

3 støtte til kriminalitetsutsatt
anmeldelse etterforskning påtale/ rettsak støtte til kriminalitetsutsatt Mågruppen: personer som utsettes for integritetskrenkende kriminalitet. Det er ikke noe krav om at det skal foreligge en anmeldelse for å få vår hjelp, men målgruppen er personer som har vært gjennom integritetskrenkense kriminalitet. Hvordan nå de overordnede målene: ved at støttesenterets rådgivere skal jobbe i straffesaksprosessen for at: straffesaken skal oppleves som en mestringsprosess for å komme ut av integritetskrenkelsen, uavhengig av om saken ender med straff, frifinnelse eller henleggelse. MESTRING!

4 Oppgaver Informasjon:
å tilby mennesker utsatt for integritetskrenkende kriminalitet støtte gjennom hele straffesaksprosessen, ved å gi: Informasjon Veiledning Oppfølging Psykososial støtte Los til bl. annet kommunalt og/ eller statlig tjenesteapparat + tilbud om vitnestøtte i saker der det er behov + støtte knyttet til søknad om voldsoffererstatning Oppgaver Informasjon: Gi informasjon om straffesaksprosessen og vanlige psykiske reaksjoner knyttet til straffesaksprosessen. Skal kunne bidra til å redusere usikkerhet og tilføre kunnskap om en rettssak eller om hjelp til å søke voldsoffererstatning. hva som skjer med saken videre Informasjon om rettigheter Informasjon om hva som skjer under en rettsak Informasjon om hva som skjer etter rettsaken Informasjon om voldsoffererstatning Informasjon om støttegrupper, selvhjelpsgrupper, andre hjelpetiltak Veiledning: Diskutere straffesaken som mestringsprosess uavhengig om saken ender med straff- frifinnelse eller henleggelse. Hvor går veien videre ut av integritetskrenkelsen. Oppsummering Hva skjer etterpå Behov for videre hjelp Avslutning hos SKU Psykososialt støtte: Gi psykososial støtte i ulike deler av straffesaksprosessen med: Selvrefleksjon og bevisstgjøring Kartlegge nettverk og de sosiale omgivelse Skal kunne gi trygghet og bidra til at de vi hjelper føler seg trygg i bl. annet et avhør eller som vitnestøtte og bidra til å sette ord på psykiske reaksjoner. Vitnestøtte før- under og etter en rettssak Oppfølging: Diskutere aktiviteter som bør gjennomføres knyttet til straffesaksprosessen. Bidra til å følge opp til f. eks. en aktivitetsplan/oppfølgingsplan. Planlegge hvordan og når disse skal gjøres og støtte opp slik at det blir gjennomført. Sette delmål og kartlegge veien for å nå målene. Alt i tett samarbeid med bruker som skal ha eierskapet til sin plan. Losing: Diskutere evt. losing til annen type støtte utenfor politiet Til andre tjenestetilbud i distriktet Samarbeide tett med det kommunale tjenestetilbudet Rent praktisk bidra til hjelp med å søke voldsoffererstatning fra staten

5 Grenseflater Ikke behandling Ikke etterforskning Ikke part i saken
Bare når utsatt for kriminalitet Borgere skal ha initiativet Taushetsplikt - avvergingsplikt Grenser for støttesenterets virksomhet: Ikke behandling – vi er ikke terapitjeneste eller psykologtjeneste; har personen behov for behandling/ spesialistoppfølging, kan vi bistå med å finne veien til det aktuelle hjelpeapparatet Ikke etterforskning – har personen ny informasjon i saken, blir han/ hun henvist til sin etterforsker og evt. Bistandsadvokat Ikke part i saken – våroppgave er å hjelpe den utsatte til å mestre straffesaken og bli rustet til å komme seg videre i livet. Vi tar med andre ord ikke stilling i straffesaken Bare når utsatt for kriminalitet – hjelpen vi gir er knyttet målgruppen kriminalitetsutsatte, og først og fremst borgere som er utsatt for integritetskrenkende kriminalitet. Borgere skal ha initiativet- målet som sagt er at flere skal komme seg raskere videre i livet, som innebærer at vi har fokus på å bidra til at den utsatte utvikler initiativ og mestring Fortrolighet er en viktig forutsetning for dialogen mellom støttesenteret og borgerne som trenger hjelp. Man må få vite at det som sies forblir hos den eller de informasjonen er ment for, og at man kan være åpen i fortrolighet. Samtidig må borgeren få vite om avvergerplikten. Behandling av informasjon som støttesenteret får om kriminelle forhold – vårt ansvar som ansatte i politietaten.

6 "Takk for i dag. Den samtalen vi hadde setter jeg stor pris på
"Takk for i dag. Den samtalen vi hadde setter jeg stor pris på! Du spurte meg hvordan jeg har det – og det var første gang på lenge jeg tenkte på meg selv, og ikke på andre" kvinne i 40-årene, utsatt for vold "Likte godt å prate med deg. Du hjelper meg med å sette ting på rett plass" kvinne i 40-årene, utsatt for vold "Det begynte å gå bedre med meg da jeg gikk til deg" jente i tenårene, utsatt for vold Mange av brukerne våre (i særlig grad brukerne som vi har kommet i kontakt med i løpet av de siste to månedene) har behov for mer oppfølging enn de som kan ivaretas ved et møte eller en samtale.

7 Hva kan vi bistå med i Annes sak?

8 Annes foresatte/ verge
Scenario 1 Etterforskeren eller bistandsadvokaten henviser Oppfølging av: Anne og hennes foresatte/ verge Scenario 2 Anne tar kontakt Oppfølging av: Anne Scenario 3 Annes foresatte tar kontakt Oppfølging av: Annes foresatte/ verge Scenario 1: Majoriteten av saker som vi følger opp på støttesenteret sendes til oss fra etterforskere og påtalejurister i politiet. Det kan også hende at eksterne samarbeidsaktører henviser fornærmede i straffesaker til oss ( i tilfellet Annes sak kan det f eks. være at SMISO kobler oss på). I dette scenariet tar jeg utgangspunkt at Anne og hennes foresatte kommer i kontakt med oss via etterforskeren eller evt. sin bistandsadvokat. Under første samtale med Anne gir vi henne informasjon om støttesenterets mandat og oppgaver, og hva vi kan hjelpe kriminalitetsutsatt med. Vi er også nøye på å informere Anne om regelverket som vi er underlagt: taushetsplikt, opplysningsplikt/ meldeplikt, avvergelsesplikt. Vi passer på å forklare godt hva forskjellen er mellom jobbet som støttesenteret gjør og oppgavene som etterforskeren, politijuristen og evt. bistandsadvokaten ivaretar. Den første samtalen foregår vanligvis med foresatte til stede deler av samtaletiden, slik at både Anne og foreldrene hennes får informasjon, så snakker vi med Anne alene (hvis hun selv ønsker det). Ønsker foreldrene/ foresatte en samtale med oss uten Anne til stedet, avtaler vi gjerne et nytt tidspunkt for å møte dem og ivareta deres behov. Vi har tid til å høre på hva Anne har å si, vi tar oss tid til å svare på hennes spørsmål, avklare og forklare. Hva kan samtalene dreie seg om: Ulike trinn i straffesaksprosessen: i utgangspunktet får Anne informasjon fra sin bistandsadvokat, og til dels fra etterforskeren. Vi bekrefter info hun har fått, og tar oss tid til å forklare/ ufarliggjøre ulike begrep og ord som en møter på (fornærmede, mistenkt, tiltalt, avhør, påtalejurist/ påtaleansvarlig, aktor osv.). Psykososial støtte: Vi tar utgangspunkt i det Anne ønsker å fortelle oss og snakke med oss om. Forståelse av reaksjoner på det som skjedde: hvorfor oppførte jeg meg slik jeg gjorde da voldtekten skjedde? Hvorfor klarer jeg ikke følge med på undervisningen selv? - å få bekreftelse på at dine reaksjoner er vanlige er ofte viktig for voldsofrene. Hjelp til selvhjelp, hjelp til å holde blikket fremover, å klarer seg gjennom hverdagen selv etter å ha blitt utsatt for en voldsom handling Hjelp til å "håndtere" foreldrene (forstå deres reaksjoner og handlingsmønster, vurdere kommunikasjonsstrategier, osv.) Kartlegge nettverket, tipse om aktuelle hjelpeinstanser i den kommunen som Anne bor i Trygge den utsatte Vitnestøtte: informasjon, veiledning, befaring, støtteperson under hovedforhandlingen, samtaler i etterkant av rettsforhandlingen Scenario 2: Det kan også hende at Anne tar kontakt med oss på egen hånd. Vi pleier å avtale første møte/ samtale ganske raskt etter henvendelsen. Vi møter Anne i nærheten av der hun bor, dvs. vi har mulighet til å gjennomføre samtalen et annet sted enn Hamar (bruker til vanlig lokaler til aktuelle politistasjon og/ eller lensmannskontor) Anne er 16 år, dvs. at hun er mindreårig. Hvis vi får vite om Annes alder under første samtale, informerer vi om at vi er pliktige til å underrette hennes verge/ foresatte om kontakten hun har med støttesenteret. Dette gjør vi i samarbeid med Anne. Målet med underrettingen er å gi foresatte informasjon om at Anne er i kontakt med støttesenteret, men innhold av samtalene blir ikke formidlet utover støttesenterets vegger (så lenge Anne ikke gi oss samtykke om å dele informasjon med hennes foresatte). Vi tilbyd også Anne om å ta en prat med foreldrene hennes – i mange tilfeller synes ungdommer at det er et godt forslag. Hva samtalene med Anne vil dreie seg om vil være avhengig av: Annes behov for informasjon/ veiledning/ støtte Informasjonen Anne ønsker å dele med oss Vårt mandat – hvis vi i løpet av kontakten får informasjon som vi mener hører hjemme hos etterforskeren, ber vi Anne formidle informasjonen til etterforskeren og bistandsadvokaten Scenario 3: Annes foresatt / foresatte tar kontakt. Info og veiledning om straffesaksprosessen – eksempel fra praksis "en mor tok kontakt o ønsket en samtale med oss. Fortalte at datteren hennes (som var fornærmet i en straffesak) var godt informasjon om straffeprosess, siden hun ønsket å bli jurist i fremtiden, mens mor følte at hun manglet en del informasjon og forståelse om rettsprosessen. Mor ville ta med datteren på samtale med støttesenteret – fikk beskjed om at hun kunne komme til oss enten alene uten datteren eller sammen med henne. Foresatte/ foreldre trenger også psykososial støtte og hjelp til å gå gjennom den vanskelige tiden – hjelp med å forstå sine egne reaksjoner og reaksjoner til ungdommen sin, hjelp til å holde fokuset på det som er positivt, og holde mote oppe – slik at man kan være støtteperson for sitt barn. For hjelpere kan også blir trette. En samtalepartner Trygge foreldrene i rollen som hjelpere

9 Kilde: SOS System og Sikkerhet, HMS for ledere, https://s-o-s
Jeg har et spørsmål til dere: hvor mye av informasjonen husker vi? Hermann Ebbinghaus var en tysk filosof og psykolog, som særlig er kjent for sine banebrytende eksperimentelle studier av hukommelse. Hans mest kjente bidrag til kunnskap om hukommelse er glemselskurven og læringskurven. Vi glemmer mest til å begynne med. Allerede etter bare en time er ca. 55% av det vi har lært glemt. Deretter går det saktere. Først etter 9 timer er 65% glemt, etter to dager er 70% glemt, og etter 1 måned er nesten hele 80% glemt. Hva er poenget mitt her – jo, poenget er at ved å ha samtaler med de utsatte, kan vi hjelpe dem med å huske bedre den informasjonen som de får fra ulike hold - i forbindelse med en straffesaksprosess. Det gjelder også informasjon og veiledning om å forstå sine egne reaksjoner og finne frem til ulike teknikker/ mekanismer til å takle situasjoner. Men så har jeg også hørt at vi som lyttere/ tilskuere husker best informasjonen vi fikk i begynnelsen og slutten av en informasjonsbolk. Så her kommer informasjon som jeg håper dere vil huske etter innlegget mitt. Hvordan kan vi koble aktuelle kriminalitetsutsatte på støttesenteret?

10 Henvisning til Støttesenter for kriminalitetsutsatte (SKU)
Gjelder utsatte for integritetskrenkende kriminalitet: f. eks. vold (mishandling, kroppskrenkelse, osv.), seksuallovbrudd, nettovergrep, trakassering, frihetsberøvelse, hatrelatert kriminalitet, menneskehandel m.m. Informasjon Gi informasjon til den utsatte om støttesenteret. Her er det du kan si: Politiet har støttesenter for kriminalitetsutsatte. De hjelper deg med informasjon og veiledning om din situasjon, om det å anmelde og prosessen etter anmeldelsen. Du kan ringe støttesenteret på tlf. / /, eller besøke dem i Parkgata 54, Hamar. E-post:   Støttesenter for kriminalitetsutsatte tilbyr psykososial støtte gjennom hele straffesaksprosessen fra politianmeldelse til saken er avgjort, og bistår deg med å komme i kontakt med hjelpeapparatet i din kommune. Senteret gir vitnestøtte og kan også hjelpe deg med å søke voldsoffererstatning fra staten. 2. Samtykke Spør om du kan formidle fornærmedes navn og tlf. nr. til støttesenteret- slik at vi kan ta kontakt med ham/ henne. 3. Formidling Ring oss Tlf Eller send oss e-post med navn og tlf. nr. til den utsatte. Så følger vi opp Dette er rutiner som vi har foreslått for etterforskere i samtlige tjenesteenheter. Men disse rutinene kan gjerne brukes av eksterne samarbeidspartnere (leger, helsesøstre, kommuneansatte osv.) Legg særlig merke til trinn 2 – innhenting av samtykke. Vår hypotese er at hvis politiet (eller en annen instans) kun informerer om støttesenteret (og evt. anmoder personer om å ta kontakt med oss), kommer kun en brøkdel av utsatte til å ta den telefonen. Mange vil ikke gjøre det, og blant de som ikke vil gjøre det finnes det sikkert utsatte som kunne absolutt hatt nytte av å komme i kontakt med oss. Derfor ønsker vi at ansvaret for å etablere kontakt skal ligge hos støttesenteret, og ikke den utsatte. Men da er vi prisgitt samarbeid med dere som møter de utsatte først. Hva gjør vi når/ hvis vi får navn og tlf nr? Da sender vi en sms til personen der vi presenterer oss, og varsler om at vi skal ringe dem i løpet av kort tid for å avtale tid for møte/ samtale. Ved å sende sms først, sørger vi får at den utsatte svarer på tlf fra et nummer som er ukjent. Denne rutinen finner dere i deres deltakermapper.

11

12 Kontaktinformasjon Besøksadresse: Parkgata 54, Hamar Tfl (nasjonal): Tlf (Innlandet): E-post: Anastasia Pettersen Cathrine Wergeland Vedum Hege Folstad Hansen Eli Nordahl-Hagen

13 Takk for oppmerksomhet!