Undervisning for LaH Akershus 12.mars, Son

Presentasjon om: "Undervisning for LaH Akershus 12.mars, Son"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Undervisning for LaH Akershus 12.mars, Son
Ingun Wik Avdelingsleder HKS Svarpanel Ung.no Pediatrisk sykepleier Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS Presentasjon Ung.no 13:30 15:30

3 Kjønn -og seksualitetsmangfold, hvordan kan vi som helsesøstre møte dette på en trygg måte?
Helsesøsters rolle Normer og tabuer Trygghet = kunnskap + refleksjon Hvordan forstår jeg begrepene kjønn og seksualitet? Hva tenker og føler jeg om disse temaene? Faglige briller gir ulike språk Helsesøstre møter barn og ulike symptomer på psykisk uhelse, hva er underliggende for symptomene? Hva ligger bak uttrykk som sosialangst, depresjonen, selvskading, psykosomatiske sykdommer og skolevegring? En unik mulighet til å fange opp, tematisere, normalisere og avmystifisere tema knyttet til kjønn, seksualitet og utforsking av egen identitet. Normer rundt seksualitet og kjønn/ preget av tabuer, gjelder for både barn og voksne, utfordrende å ta opp Undersøkelser viser at de tema som vi ikke er trygge på, unngår vi å gå inn på det, eller overser signaler som den andre prøver å signalisere. Dersom vi skal bli trygge i situasjonen for også ta opp disse temaene, trenger kunnskap og refleksjon! Det vi ikke vet så mye om eller har sett før, er rart!. Det er helt naturlig at vi blir usikre når vi møter fenomen som vi ikke er fortrolige med! For at vi som hjelpere skal bli trygge, trenger vi først og fremst kunnskap om det mangfoldet som faktisk finnes rundt vår forståelse av begrepet kjønn og seksualitet, Men også kunnskap om oss selv, hva skjer i oss, når trygge og forutsigbare kategorier blir røsket opp i? På bakgrunn av hvilke faglige briller vi har på, kan transtematikk forstås som en psykisk forstyrrelse, en kulturell konstruksjon eller nevrobiologi.

4 Helsestasjon for kjønn og seksualitet HKS
Kontakt annonsen, signaliserer at vi kan snakke om mange ulike tema innenfor seksuell identitet og kjønnsidentitet. Tverrfaglig Målgruppen er mellom 0 – 30 år, utvidet tilbudet til barn og foreldre Nova rapport fra 1999 /levekårsundersøkelser viser at ungdom med LHBT tematikk kommer veldig dårlig ut på markøren psykisk helse. Paradoksale, er at denne «gruppen» ikke i utgangspunktet har dårligere psykisk helse enn utgangspunktet, men de er minoriteter som bryter med sentrale normer i livene våre. Like mangfoldig som heterogruppa men sårbar fordi den skiller seg ut fra flertallet, står i fare for å bli utsatt for det som kalles minoritetsstress. De som bryter med «heteronormen» og «CIS» normen, stemple som skammelig, unormale, syke, rare, perverse, til feil ut i fra hvilke briller man ser gjennom. Sett på som et problem, selv om det er det at de bryter normen som egentlig er problemet. Ikke er noe galt med dem, er bare ikke som flertallet. Oss / dem? VI! Alle er vi annerledes og uvanlige FB De av oss som er i flertall har så mange privilegiene og muligheter vi tar for gitt, viktig at det er vi som har privilegiene som kan åpne opp for andre! Menneskerettigheter

5 Nye nasjonale faglige retningslinjer HDIR 2018
«Tjenesten bør være spesielt oppmerksom på mulige bakenforliggende årsaker ved henvendelser fra barn/ungdom» «Spørsmål om kroppslig utvikling, følelser, forelskelse og seksualitet» «Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet»  «Bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk i all formidling og kommunikasjon» «Spørsmål knyttet til kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering» «Særlig viktig å ta utgangspunkt i den enkeltes eget kunnskapsnivå, tanker, følelser og eventuelle seksuelle erfaringer» «Det er særlig viktig at helsesøster er bevisste på egne holdninger, erfaringer og begrensinger, og hvordan disse kan påvirke møtet med ungdommen» Nye retningslinjer med sterke anbefalinger! Klippet ut det jeg tenker er viktigst for det temaet jeg skal snakke om Plukket ut noen av de viktigste tingene som jeg tenker gir gode forutsetninger for å få til den gode samtalen rundt seksualitet

6 Kjerneidentiteten, hvem er jeg?
Kjønnsidentitet Personlig utrykk/ kjønnsroller Seksuell identitet Hvorfor er vi egentlig så opptatt av kjønn og seksualitet? Hvorfor har nå dette blitt enda en ting som vi helsesøstre skal snakke om? Jo fordi det er en del av kjerneidentiteten vår. I psykologien snakker vi om at det er tre hovedkomponenter som inngår i en persons kjerneidentitet (”core identity”). Kjønnsidentiteten er den dype følelsen eller opplevelsen av hvilket kjønn vi er, og det er helt uavhengig av vårt anatomiske kjønn. Kjønnsidentitetsutviklingen til Kohlberg, får barn en forståelse av dette allerede fra 2-3 års alder. 2. Personlig adferd som av samfunnet blir «kjønnet», kjønnsrollene vårt naturlige uttrykk, hvordan vi liker å bevege seg, snakke, bruke stemmen, eventuelt hva slags fritidsaktiviteter og jobber du liker. 3. Seksuell identitet: Hvem vi tiltrekkes seksuelt, forelsker oss i, og opplever romantiske følelser for. Beskriver ulike sider, som gir oss selv og andre en forståelse av hvem vi er og hvordan vi vil bli forstått i forhold til de sosiale kodene som finnes. Sjelden den samme hele livet, genetisk utgangspunkt som påvirkes av de menneskene vi møter på vår vei. Gjør oss unike, finnes et utallig mangfold. Noen variasjoner er mer vanlige og som gir oss stereotypiene. For majoriteten av oss, så er kjerneidentiteten i overensstemmelse med normen i samfunnet- altså at dersom man er født med en penis, så er man per definisjon en mann, og er man en mann, så jobber man mest sannsynlig ikke i omsorgsyrker, samt har begjæret sitt rettet mot en dame. En mere uvanlig forestilling er en person som er født med en penis, som likevel opplever å ha identitet som kvinne, som har kort hår og som jobber som rørlegger, snekker eller kjører lastebil for den saks skyld, og som er lesbisk. Har ingen fasit!

7 Hva betyr ordet kjønn? Hva er egentlig kjønn? Hva er en gutt?
Hva er en jente? Når vet man hvilket kjønn man er? Med utgangspunkt i kjerneidentiteten, skal jeg starte med å si litt om den første komponenten nemlig kjønn. På helsestasjonen vår og Ung.no, er det denne gruppen som nærmest har eksplodert i forhold til det å oppsøke hjelp. Tidligere var hovedtema hos oss, hvordan komme ut av skapet som homo? Hvordan kan vi forstå dette?, er det internett?? Det er her den største utfordringen ligger, kjønn er nemlig ikke så enkelt som vi ønsker å tro. For når vi utforsker dette begrepet hva er egentlig en gutt? Hva er en jente? Når vet en person om vedkommende er gutt eller jente?

8 Vi har et forhold til kjønn allerede fra vi er små….. musikkvideo De normene vi har knyttet til kjønn kommer tidlig, vi blir tidlig klar over hva som er riktig og galt. Normene er usynlige inntil man bryter dem.. Hvis dere la merke til de tilbakemeldingene som dette barnet fikk, så var de både tydelige men også subtile. Selvbildebygging og nonverbale signaler.. Den gode selvfølelse er å kjenne tydelig at man har en plass på denne jord. Skamfølelse erfares ofte med det motsatte, en sterk trang til å kunne synke i den samme jorda, forsvinne bort fra overflaten. Den som skammer seg har en opplevelse av ikke bare ha gjort noe feil, men over å «være feil» Den dype skammen er fryktelig vond, så vond at den kan sette seg i kroppen, skjelettet krummer seg, nakke og skuldre bøyes for å skjule sin eier. NB! viktig å være bevisst hvordan jeg som hjelper, men også medmenneske tar i mot det som er uvanlig, vil kunne påvirke hvordan vedkommende ser på seg selv.

9 Hvordan kan vi forstår begrepet kjønn?
Tildelt kjønn Biologisk kjønn Kulturelt kjønn Psykologisk kjønn Juridisk kjønn Men så, hvordan kan vi forstå dette begrepet? Begrepet kjønn er satt sammen av ulike aspekter, deler det inn i - tildelt kjønn, kroppslig kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsroller og juridisk kjønn. I det norske språket har vi altså bare ett ord, som skal omfavne alt dette. På engelsk har man begrepene sex og gender, dvs. skille mellom det kroppslige og det sosiale/ kulturelle kjønnet.

10 Med utgangspunkt i hva vi har mellom beina
Tildelt kjønn Med utgangspunkt i hva vi har mellom beina Tildeles ved fødsel, kun med utgangspunkt i det vi har mellom beina, Oppfatning om at kjønn er genitalt bestemt…

11 Tokjønnsmodellen Så på bakgrunn av de kjønnsorganene man da har, blir man møtt forskjellig. To muligheter…. Stramme normer Hvilke muligheter signaliseres? Spennende forskning knyttet til kommunikasjon..

12 Biologisk kjønn Kropper har ulike deler og trekk, som blir «kjønnet»
- kjønnskromosomer - kjønnshormoner - primære kjønnskarakteristika - sekundære kjønnskarakteristika Hva er naturlig? Kjønnsbestemmelse som utelukkende fokuserer på anatomi, kromosomer og hormoner Alle kropper har ulike deler og trekk. Noen av disse trekkene regnes som «kjønnede», hva dette er, varierer fra tid til sted. Etc skjegg, adamseple, bryster.. Frem til nå har kjønnskromosomer, kjønnshormoner, primære og sekundære kjønnnskarakteristika har blitt delt inn i to kategorier, med utgangspunkt i det man har tenkt har vært «naturlig»? Akkurat her ligger noe av utfordringen …..når vi snakker om temaet kjønnsmangfold, «men det er da ikke naturlig» å ha flere enn to kjønn. Hva er problemet? For flertallet er det ikke noe problem, men det er et problem at vi som kultur lager kategorier om er for trange nettopp for naturen.. Problemet ligger i at vi som kultur for å skape forutsigbarhet og orden, har prøvd å putte naturen inn i kun to kategorier, selv om det ikke er mulig! De naturlige variasjonene kan ikke deles inn i to bokser. Kartet stemmer ikke overens med terrenget! Trenger å stoppe opp litt for å problematisere denne todelingen.. Det kjønnet vi får tildelt er kun basert på hvordan kjønnsorganene våre ser ut, mens alt det som er inni kroppen har mange flere usynlige variasjoner.

13 Kjønnskromosomer Genetisk kjønn
Utviklingen av de egenskaper som vi betrakter som viktig i forhold til kjønn, begynner ved befruktningen. Hver celle bærer en del av informasjonen om disse egenskapene. Alle kropper har et X kromosom , og kan i tillegg ha et eller flere X eller Y kromosom Vi har 23 kromosompar, og et av disse parene bestemmer genetisk kjønn, XX for jenter og XY for gutter. Likevel kan vi nå se at det ikke er så enkelt, det finnes mange overganger som kan gå i andre retninger enn det som er mest vanlig.

14 Kjønnshormoner og signalstoffer
Kjønnshormone regulerer seksuelle funksjoner og sekundære kjønnstrekk, Signalstoffer påvirker kroppen i kvinnelik og mannelik retning Allerede i fosterlivet er utviklingen av hjernen og kroppen avhengig av samspillet mellom - gener - miljøpåvirkninger morens psykiske somatiske forhold. Denne interaksjonen er blant annet formidlet via hormoner. Disse styres både av fosterets egne kjønnsorganer men også stoffer utenifra. Kjønnshormoner regulerer seksuelle funksjoner og sekundære kjønnstrekk, slik som testosteron, østrogen og progesteron. og signalstoffer TDF,SRY,AMH,hCG,LH,AZF,DHT påvirker kroppen i kvinnelik og mannelik retning. Reseptorer Med utgangspunkt i alle disse stoffene, er det ikke vanskelig å se for seg at retning utviklingen kan gå i, kan gi mange variasjoner. Barnets fysiske jente eller guttekropp, sammenfaller ikke med barnets indre psykologiske kjønnsopplevelse.

15 Kjønnnskjertler 4 alternativer ! - eggstokker - testikler
- kombinasjon - kan bli borte Fosterkjønnskjertlene er i utgangspunktet udifferensiert, og har potensiale til å utvikle seg til både testikler og ovarier, alt etter hvilke signalstoffer de blir påvirket av. De fleste tenker nok at det her finnes bare to alternativer? Men nei, kjønnskjertelutviklingen kan også her gi variasjon, med utgangspunkt i mulighetene . De udifferensierte fosterkjønnskjertlene kan altså bli til 4 alternativer; eggstokker, testikler, kombinasjon av testikler eggstokker (ovotestis), kan bli borte. I tillegg flytende grenser.

16 Kulturelt kjønn Kulturelle forventninger Ubevisst / bevisst formidling
Mannlige og kvinnelige «forhandlingskort» Menneskerettigheter! Det første hjernen vår gjør når vi skanner et annet menneske for å plassere det inn i en kjønnskategori, er ikke hva vedkommende har mellom beina, men mye mer styrt av kulturelle forventninger, hvordan vedkommende uttrykket kjønn i forhold til de normene vi har. Vi formidler dette på en bevisst eller ubevisst måte med utgangspunkt i kulturens forhandlingsskort Noen har kropper som kan endres i en mere feminin eller maskulin retning. Andre har kroppslige trekk som legger noen begrensninger på hvordan vi kan passere, uttrykke kjønn. Må da bruke sterke forhandlingskort. fm kjerneidentiteten vår, finnes det like mange måter å utrykke kjønn på som det finnes mennesker, derfor skal ikke noen uttrykksformer være grunnlag for privilegier eller diskriminering. Menneskerettigheten som det er å utrykke kjønn på sin måte. Man skal ikke trenge å overbevise noen..

17 Psykologisk kjønn Kjønnsidentitet Fremre del av Hypotalamus
Etableres i førskolealder «Sitter mellom ørene» Uavhengig av det kroppslige kjønnet Kjempeoverfladisk sagt noe om de prosessene som har med utviklingen av de indre kjønnskjertler og de ytre kjønnsorganene å gjøre, som gjør at kroppene våre ser forskjellige ut. Mere komplisert blir det når vi ser på utviklingen av nervesystemet som har betydning for adferd og den subjektive opplevelsen av å være kjønn. For i fremre del av Hypotalamus er det beskrevet klare kjønnsforskjeller når det gjelder størrelsen på spesielle celleområder. Det klingende navnet INAH -1 er dobbelt så stort hos menn som hos kvinner. En forskergruppe har oppdaget interessante forskjeller i dette området mellom vanlige menn og transsexuelle kvinner. De hadde nemlig mindre av denne faktoren Ut ifra det jeg snakket om i forhold til kjerneidentiteten vår, så sitter altså kjønnsidentiteten vår mellom ørene og er uavhengig av det kroppslige kjønnet! Den grunnleggende følelse av seg selv som gutt eller jente, mann eller kvinne, eller begge deler, eventuelt ingen av delene, Etableres allerede i førskolealder, jamfør kjønnsidentitetsutviklingen til Kolberg (1966). 3 stadier: 1 fra toårsalder Kjønnsidentitet jente/gutt 2 fra 3-4 årsalder Kjønnstabilitet samme kjønn gjennom hele livet 3 fra 6 årsalderen Kjønnskonstans sammenheng med biologiske kjennetegn, uavhengig av klær..

18 Juridisk kjønn Norge har to juridisk anerkjente kjønnskategorier
Praktisk betydning? Endring av juridisk kjønn Er de to juridisk anerkjente kjønnskategorier som vi har per idag, mann eller kvinne. Praktisk betydning? Paradoksalt, siden vi har de samme juridiske rettighetene. Rettigheter ift helsetjenester knyttet til det å være mann og kvinne Hvorfor deler vi derfor inn i to kjønn? Kun aktuelt ift forplantning? Nå har Regjeringen kommet med en ny lov som lar personer over 16 år fritt kunne skifte juridisk kjønn uavhengig av hvilke kjønnsorganer de har. Mellom 6-16 år kan de sammen med foreldrene bestemme dette. Norge ligger litt tilbake i forhold til tre kjønnskategorier . Nepal, Australia og Sverige. 1/ 4 del av befolkningen har denne muligheten. Tidligere for å få endret kjønn juridisk i Norge, måtte man få diagnosen transseksualisme, samt steriliseres

19 Kjønnsmangfold, ulike begreper;
CIS- person Transperson Transseksuell Transvestitt Interkjønn Kjønnskreative barn/ ikke-kjønnsnormative Fordi det finnes et utall variasjon av hvordan vi opplever det å ha/ være et kjønn sett i lys av vår kjerneidentitet, kreves det også et mangfoldig begrepsapparat. Ord er makt. Utvide begrepsapparatet slik at alle opplever å høre til! Få kartet til å stemme med terrenget. Når vi skal møte kjønnsmangfoldet er det viktig at vi vet noe om hva de ulike kategoriene innebærer. Jeg skal prøve å forklare litt hva de mest vanlige betyr.

20 Cis person Heterogen gruppe!
To personer, veldig heterogen gruppe, men fellestrekket er at det oppleves samsvar mellom det kjønnet man fikk tildelt ved fødsel, og det kjønnet man føler seg som. Begrepet kom for å signalisere at alle! Har en kjønnsidentitet, ikke bare de som definerer seg som trans..

21 Heterogen gruppe! Avvik kontra talent Den enkeltes definisjonsmakt!
Transperson Heterogen gruppe! Avvik kontra talent Den enkeltes definisjonsmakt! Bryter Cisnormen, sekkebetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg med noe annet enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødsel. Kan fungere som en kjønnsidentitet, identitetsmarkør, eller som en beskrivende kategori, opp til hver enkelt hvordan man vil beskrive seg. Hvis vi kan se for oss en linje, hvor ekstremvariantene av CIS kvinne og CIS mann er på hver sin ytterkant, kan vi se for oss Transpersonene litt mer mot midten. Transpersoner kan ha mange ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk Professor i sexologi og lege Esben Esther Pirelli Benestad, har vært en frontperson for Transpersoner i Norge. Vedkommende ønsker å bruke kjønnspronomen hen. Beskrive Transpersoner som mennesker med et transtalent når hen omtaler denne sammensatte gruppa. Nettopp for å flytte fokus og omtale trans som en berikelse fremfor noe som er et sørgelig avvik. Verdifullt, ikke noe som skal taes bort! Kjønnskreativ/ Ikke kjønnsnormativ, Noen ønsker ikke å bruke transbegrepet, men heller «født i feil kropp», noen ønsker her å tydeliggjøre at de hører til i tokjønnsmodellen. Noen opplever dette begrepet som stigmatiserende, for det er jo ikke noe feil med kroppen! Ønsker ikke en sykeliggjøring av kroppen. NB! Den enkelte definerer

22 Transseksuell /kjønnsinkongruens
Fra psykiatrisk til «sexologisk» diagnose, i ICD11 F 64.0 «Early /late onset» Føler seg ikke syke Standards of Care, vol 7 Bildet er fra 1930 den første personen som gjennomgikk kjønnskorrigerende behandling her i Norge. Einar Wegener hadde en kvinnelig kjønnsidentitet, og endret etterhvert navn til Lilli Elbe. Dette viser også at det til alle tider, i alle kulturer har eksistert et kjønnsmangfold. Det er dokumentert at uttrykksformer for seksualitet og kjønnsidentitet som brøt med felleskapets norm, ble i økende grad stigmatisert i 1800 tallets Europa. Det som ikke ble akseptert av flertallet ble kriminalisert… Ikke bare en fiks og moderne ide` som kommer av et mere normløst samfunn. Man har tenkt at disse menneskene har vært psykisk syke, eller at årsaken har handlet om en problematisk barndom, med en fraværende far eller en overinvolvert mor… Alle kan i faser være misfornøyde med de kroppsdelene som er kjønnede, kjønnsidentiteten er likevel for de fleste stabil gjennom livet. For noen av oss finnes det en sterk konflikt. Begrepet transseksualisme er den medisinske diagnosen for det å ha fått tildelt feil kjønn ved fødsel/ såkalt født i feil kropp. Per i dag er transseksualisme en psykiatrisk diagnose. Forbundet med sterkt lidelsestrykk. 30 % har utfordringer med andre psykiatriske lidelser, som er et veldig høyt tall. «Early onset» ( primær transseksualisme) fra barndommen av, like hyppig hos menn som hos kvinner. «Late onset» eller sekundær transseksualisme forekommer tre ganger så hyppig hos menn som hos kvinner. Prevalensen er vanskelig å anslå korrekt, men synes å være omtrent 1: Mange barn oppdager i førskolealder at noe ikke stemmer…Sjeldnere oppstår en slik opplevelse i eller etter puberteten. En «regel» er at dersom en vedvarende indre motsatt kjønnsidentitet varer inn i og ut av puberteten, kan man ikke forvente at den noen gang vil forsvinne eller påvirkes i en psykoterapi. Det vi nå vet fra både erfaringsbaserte og forskningsbaserte studier, er at kjønnet sitter mellom ørene og ikke bare mellom beina. Håper fra 2018 i ICD11, å få flyttet denne inn i diagnosemanualen til medisinske diagnoser (who), hvor navnet ønskes endret til kjønnsinkongruens. Man tar utgangspunkt i de symptomene mennesket har og ikke identiteten til vedkommende. «Tilstander relatert til seksuell helse" Det at det også blir betegnet som en medisinsk diagnose, behandling. Det er jo de færreste psykiatriske diagnoser som ene og alene kan kureres ved hjelp av endokrinologiske og kirurgiske tiltak. Fjerne ”seksualisme” Opplever seg ikke syke! Spørsmålet blir derfor om dette egentlig bør betegnes som en sykdom? Diskusjonen ligner litt på mennesker med fysiske handicap eller som har litt uvanlige kropper. Er disse syke eller ikke? Å ikke behandle fører nesten alltid til alvorlige psykiske og psykosomatiske reaksjoner. Disse kan være mer belastende samfunnsøkonomisk enn tidlig intervensjon. Langt vanligere enn hva man har trodd. Befolkningsundersøkelser fra Nederland (n=8000) viser at nærmere 5 % opplever ambivalens og usikkerhet på egen kjønnsidentitet, mens bare 0,2 - 0,6 % opplevde kjønnsinkongruens i en slik grad at de ønsket/trengte kjønnsbekreftende helsehjelp for det.

23 Forveksles ofte med transseksualisme Drag Transe Mtk Ktm
Transvestitt Forveksles ofte med transseksualisme Drag Transe Mtk Ktm Transseksualisme forveksles hyppig med transvestittisme. Transvetittisme forekommer sannsynligvis hyppigere enn transseksualisme. Behov og glede av å vise seg om i det «motsatte kjønn» Både mannlige og kvinnelige transvestitter. (MtK) transvestitter er vanligere enn (KtM) transvestitter, men det finnes lite forskning, og man antar store mørketall. Det antas at kvinne-til-mann transvestitter er tilnærmet usynlige i den vestlige verden, fordi grensene for kvinners påkledning er meget vide En del kvinne-til-mann transvestitter kaller seg ikke transvestitter, men benytter isteden begreper som transe, transmann og transperson.

24 Kroppslige variasjoner
Interkjønn Kroppslige variasjoner Interkjønn/ intersex: Paraplybegrep for de av oss som er født med fysisks/ kroppslige variasjoner som bryter med det som vi vanligvis tenker er dame eller mannekropp. For eksempel en gutt med testikler, men uten penis. For noen kan dette være tydelig allerede fra fødsel, for andre kan det komme tydeligere frem i ungdomstiden ved at kroppen utvikler seg annerledes enn hva tokjønnsmodellen skulle tilsi. Barn kan ha kromosomer eller genitalier som er annerledes enn det vi oftest ser, men trenger ikke å få noen som helt problemer med det. Hos noen vil det ikke være synlig utenpå eller ved en kromosom test Dette er en gruppe som ikke må opereres for å passe inn i tokjønnsmodellen! Kjønnsnormaliserende kirurgiske inngrep, i året. Formålet er ikke å ivareta barnas helse, men å gi dem kropper som typiske for jenter eller gutter. Slike inngrep på små barn kan medføre alvorlige komplikasjoner i tillegg til tap av seksualfunksjon og reproduktiv evne. Rapporten «Rettane til LHBTI-barn i Norge», står det blant annet at barns grunnleggende menneskerettigheter ikke blir oppfylt når man utfører irreversible kirurgiske inngrep, som ikke er medisinsk nødvendig og som barnet ikke kan samtykke til. Til Dagladet fortalte den belgiske toppmodellen Hanne Gaby Odiele inngrepene som et overgrep, og hun er ikke alene om å oppleve det sånn. Vi kan ikke korrigere kroppene til barn bare fordi de ikke ser ut som majoriteten. Dette gjelder alle barn, ikke bare de som er interkjønn. En slik tankegang om normalisering legger ansvaret for å ikke bli diskriminert og mobbet på barna, ikke på samfunnet rundt. Foreldre må få god informasjon om hvilke alternativer som finnes, og det er legenes ansvar å fortelle dem at barna deres ikke er syke og at det ikke er et problem å vente med slike inngrep til barnet har dannes seg en egen mening om kropp og identitet

25 Rapporten «Rettane til LHBTI-barn i Noreg»; I strid med FN`barnekonvensjon!
Rapporten «Rettane til LHBTI-barn i Norge», står det blant annet at barns grunnleggende menneskerettigheter ikke blir oppfylt når man utfører irreversible kirurgiske inngrep, som ikke er medisinsk nødvendig og som barnet ikke kan samtykke til. Til Dagladet fortalte den belgiske toppmodellen Hanne Gaby Odiele inngrepene som et overgrep, og hun er ikke alene om å oppleve det sånn. Vi kan ikke korrigere kroppene til barn bare fordi de ikke ser ut som majoriteten. Dette gjelder alle barn, ikke bare de som er interkjønn. En slik tankegang om normalisering legger ansvaret for å ikke bli diskriminert og mobbet på barna, ikke på samfunnet rundt. Foreldre må få god informasjon om hvilke alternativer som finnes, og det er legenes ansvar å fortelle dem at barna deres ikke er syke og at det ikke er et problem å vente med slike inngrep til barnet har dannes seg en egen mening om kropp og identitet

26 Kvinne - hun Mann - han Kombinasjon - hen Fravær - de/dem
Fra 2 til 4 alternativer! Kvinne hun Mann han Kombinasjon hen Fravær de/dem Håper det jeg har snakket om til nå, utfordrer vår naturlige forståelse av at det bare finnes to kjønn, og at disse kommer på bakgrunn av hva vi ”har mellom beina”. Hvis vi som samfunn fremdeles velger å bruke kategorien kjønn, må vi utvide begrepsrammen slik at alle kan bli med og finne tilhørighet i et begrep som passer for seg! Vi må derfor gå fra 2 til 3 alternativer, og bruke nye pronomener. Paradokset er at dette vil ikke få noen praktiske negative konsekvenser for flertallet, men gi de av oss det gjelder, de uvanlige, en plass i verden

27 Barn og ungdom Stopp opp og lytt! Risikogruppe
Kjønnskreative/ Transtalent (EE) Normbruddet er problemet! Kjønnsidentitetsutvikling Skape rom for mangfold Selvbildebygging Tidspunktet for henvendelse er preget av både sosioøkonomiske og kulturelle faktorer. Ofte identifiseres de som homofil eller lesbiske Stopp opp og lytt! Bare fordi en gutt liker kjoler, trenger det ikke å bety at vedkommende er verken trans eller homo Kjønnskreative barn er en risikogruppe som trenger oppmerksomhet! ikke fordi deres kjønnsidentitet er noe problem i seg selv.. Vi er ikke tilhengere av et normløst samfunn og at alt er greit! Få mennesker har glede av absolutt frihet, i den forstand at de ikke møter grenser.. Vi trenger vi å stille kritiske spørsmål til eksisterende normer, hvilke skal vi bevare? Hvem er det et problem for, at en gutt har lyst til å kle seg i en kjole? Hjelpe de med å forstå hvorfor de opplever ting som vanskelig, og gi de motstandskraft! Psykoedukasjon; fordi de andre ikke vet det samme som du vet… For tidlig å vite?, kjønnsidentiteten utvikles fra 2 års alder. Redd for å forsterke det «rare», og gjøre ting verre dersom vi setter fokus på det. Strategien blir derfor å overse det…. Men som vi har snakket om, dette er ikke noe barnet velger, og det blir verken farlig, smittsomt. Støtte, ikke føre! Skape rom for mangfold, der alle barn får lov til å være den de er, og utvikle seg deretter. Lese bøker om temaet sammen, undre seg! Hvem er dere? Hvis dere kunne velge? Skape refleksjonsrom som kan øke forståelsen for mangfoldet. Lettere å være jente – gutt, enn motsatt. Jenter skal også få lov til å leke med typiske ”jenteting”, rosa LEGO er helt ok! Så få det gjelder? Tematisering og normalisering av dette mangfoldet, gjelder ikke bare for de som forstyrrer oss, men kan gi samtlige barn et større spillerom og alternativer. Dette for at de skal forstå at det er normbruddet som er problemet ved det å være uvanlig, og ikke den som bryter normen. Barn har krav på ubetinget kjærlighet og omsorg! Være nysgjerrig på det som skaper avstand i møte med barnet. Stille spørsmål rundt de normene som resulterer i at noen betraktes som avvikere, mens andre som normale….

28 Kjønnsmangfold og seksuell identitet
Seksuell orientering Seksuell praksis Seksuelle tenningsmønstre Egen definisjonsmakt! - homo,bi,lesbisk,pan - seksuell - aseksuell - polyamorøs - demiseksuell Nå har jeg snakket mye om kjønn, men som jeg tidligere nevnte, er vår seksuelle orientering en annen viktig del av vår kjerneidentitet. Det er viktig å vite at kjønnsidentiteten og den seksuelle identiteten ikke er det samme. Hvilket kjønn et menneske identifiserer seg med, har ingenting å si for den seksuelle orienteringen. Hvem du har sex med påvirker ikke kjønnsidentiteten din. F.eks. Skiller mellom seksuell orientering, seksuell praksis og seksuelle tenningsmønstre. Ord som beskriver ens orientering er basert på hvem man forelsker seg i, og noen sier også noe om eget kjønn. Homo, bi ,lesbisk etc. Personer som ikke har orientering mot en bestemt kjønnskategori, bruker ofte ordet panfil for å beskrive dette. Praksis er det mønsteret man kan se i mennesker man har sex med, og er ofte det som er mest relevant for helsepersonell hvis de trenger å stille spørsmål om seksualitet. En del har også en seksuell praksis som ikke er avhengig av kjønnsorgan eller kjønnsidentitet. Pansexuell Mens praksis handler om hvem du har eller ikke har sex med, handler tenningsmønster om hva du blir tiltrukket av hos andre mennesker.   Slik som med kjønnsidentiteten, er også den seksuelle identiteten noe som er selvbestemt. Det er du som bestemmer hvem du vil ha sex med, og ikke kjønnsidentiteten din eller kroppen din. Det er heller ikke alle som ønsker å ha sex med andre. Man kan være forelsket og glad i andre mennesker uten å ønske å ha sex.

29 Seksualitetens mangfold
Hva betyr egentlig ordet sex? Finnes det en riktigere måte å ha sex på? Har til nå snakket mye om normer knyttet til kjønn, skal nå snakke om normer knyttet til seksualitet. Reflektere; Hva er sex?

30 Hva er sex? Skjulte normer / forventninger
Alt som er seksuelt opphissende Nytelse av seksuelle følelser Mangfoldig! Syn, hørsel, lukt, tanker, fantasier Samtykkende , frivillig og gjensidig For hva mener vi egentlig når vi snakker om sex? Slik som med kjønn har vi en forståelse av ordet, men reflekterer lite over det. Det finnes mange skjulte normer/ forventninger til sex , for eksempel at det innebærer å være naken, at man skal ta på hverandre, eller at alle må få orgasme. Det finnes ikke noen fasit, selv om normene våre ofte gjenspeiler en «gullstandard», debutalder. skal være på en spesiell måte for å « regnes» eller som å være «riktig sex». Det kan kjennes like bra å onanere ved siden av hverandre, i samme rom, foran web camera, gnukkesex med klærne på. Det som kjennes seksuelt opphissende for en selv, kan være sex. Det vi gjør med oss selv eller sammen med andre med formål om å nyte seksuelle følelser. Ulike personer blir seksuelt opphisset av ulike ting, ofte spiller konteksten en viktig rolle. Sex kan være noe man har med seg selv, eller noe man har med hverandre. Syn, hørsel og lukt, om tanker og fantasier. Sex kan også være en mental opplevelse der man «rører» ved seg selv eller noen annen. At man samtykker innebærer at man vil og viser det. Man kan starte med å bestemme seg på forhånd hva man skal gjøre, når det skal begynne og når det skal slutte/ ta pause. JA! Med sex mener vi at det alltid er frivillig og gjensidig, aldri greit å bli overtalt eller tvunget til noe seksuelt som man ikke vil, men overgrep eller voldtekt. For noen kjennes det best å ikke ha sex, eller å bare ha sex med seg selv, å onanere. Integrert forståelse av seksualitet, det er ikke bare et fysisk fenomen separert fra utvikling og følelser. For mange er seksualiteten noe som hører til det hemmelige private rom, det er slett ikke alltid vi som hjelpere har noe der å gjøre. Likevel blir det viktig med en balanse mellom det å respektere klientens grenser, men samtidig fortelle at man er villig til å høre dersom det er noe klienten har behov for å snakke om! «Jeg snakker ofte om at vi både har en fysisk og en psykisk helse. Vi har en seksuell helse også. Den er både fysisk og psykisk. God seksuell helse er med på å holde oss friske og i trivsel. Dårlig seksuell helse gjør oss mer utsatt for sykdommer og mistrivsel», skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie i innledningen til «Snakk om det! – Strategi for seksuell helse (2017–2022)», som ble presentert 6. desember i fjor. Fra forebygging av negative konsekvenser av seksuell adferd, til fokus på betydningen av seksuell helse for helse generelt Seksualitet beskrives som en personlig ressurs som påvirker vår helse . God seksuell helse vurderes som en beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Fokusering på seksualitet vil kunne spare helsevesenet for unyttig behandling av varierende presentasjon symptomer. Seksualiteten er for mange mennesker en stor og sentral side av livet, tung ekstrabelastning når det ikke funker Ofte blir vi hjelpere redd for å bli mistenkeliggjort når vi tar opp dette temaet. «Hva er det med hun da, som er så veldig opptatt av sex…» Ikke slik at man er mere opptatt av sex, selv om man jobber som sexolog eller tar opp disse temaene i samtale. Det som man er opptatt av , er at følelser som ikke får lys og rom, kan bli vanskelig å håndtere for den enkelte, slik at de kan bli underliggende for de symptomene som spilles ut.

31 Kunnskap om meg selv som hjelper
Hva tenker og føler jeg? Hva blir jeg «forstyrret» av? Motoverføringer Verbale / nonverbale signaler Skjult definisjonsmakt Utforske frykten for det ukjente Hvilke normer ønsker jeg å følge? Så hvordan forholder jeg som hjelper meg til seksualitet og seksuelle følelser? Hva tenker jeg når det «vaginale samleiet» blir utfordret? Vi lærer mye om hvordan vi skal komme i kontakt med nettopp de ulike følelsene, og hvordan vi kan hjelpe mennesker med dette. Vi oppfordrer til å utforske sinne, glede, aggresjon osv, men når det kommer til seksuelle følelser så blir det annerledes. Det å snakke om at man kan kjenne på å bli kåt, hva skjer i deg…? Seksualitet er for mange privat, og skal ikke deles med noen. Ikke mange snakker om orgasmen de fikk i går, slikt sømmer seg ikke. Det gjør det også vanskelig å snakke om seksuelle problemer selv om de er alvorlige. Det knyttes ofte opp mot lettsindighet og synd. Selv om mennesket har vært preget av nytelse og lyst til alle tider, så har vi et litt ambivalent forhold til å snakke om egen nytelse. Men det å ha en gastronomisk opplevelse, høre på fantastisk på musikk, eller det å ha en sterk åndelig opplevelse…. Likevel vil vi alltid ta med oss vårt eget liv inn i møte med pasienten, avklart forhold til egen seksualitet…indre verdier, faglige identitet, erfaring, grad av kontakt med sin egen person og eventuelle egne problemer. Med økende grad av erfaring og veiledning kan disse reaksjonene bli mindre vanskelig å håndtere. En episode som jeg husker godt, mitt første møte med en transperson, var da jeg som nyutdannet helsesøster for 6 år siden og helt fersk på transfeltet « nå blir du gjennomskuet. Herregud, hva skal jeg spørre om nå da? overrumplet over en redsel av å ikke vite, ikke krenke eller si feil, følte jeg at tunga bare vokste i munnen. Jeg ble redd for å spørre om selvsagte ting, si feil ord, spørre om ting som var politisk ukorrekt. Siden jeg ikke har noen personlig historie på dette feltet. Plutselig glemte jeg at det var en menneske som satt foran meg… Hvis jeg hadde vært forberedt på hvordan jeg selv tenker og føler , ville nok dette ha hjulpet meg til å få til en bedre samtale Fordi vi mennesker naturlignok er preget av de normene vi omgir oss med, gir det oss et sett briller å se en kontekst på. Seksualiteten blir kjønnet og skal være på en spesiell måte ut ifra om du er mann eller dame. Viktig å reflektere, for hva mener og tenker jeg egentlig om dette? Tør jeg å kjenne etter? Det er vårt ansvar som hjelpere å utforske vårt eget forhold til hva vi definerer som «riktig» . Hva er mitt og hva er den andre sitt? Obs på motoverføringer og det som skjer i møte, finnes en slags fasit? At vaniljesex er det eneste saliggjørende, mens BDSM er for de som egentlig er litt perverse... Mange vil i teorien ha et positivt forhold til transpersoner, men opplever at de reagerer med ubehag… Hvis dere kommer helt uforberedt inn i en samtale, og ikke har tenkt i gjennom noen tanker på forhånd, er det fort gjort å bli sittende igjen med et måneansikt….Selv om dere ikke sier noe med ord, så snakker kroppen for seg selv. Vårt fysiske språk er sterkest, ikke bare hva vi sier med ord.. Det er viktig å tillate seg å ha slike opplevelser, og vite at det er et tegn på at en reagerer følelsesmessig ikke bare intellektuelt. Mtk forstyrrer oss mest.. En kan bli overrasket over sine egne følelsesmessige reaksjoner i situasjoner hvor man blir konfrontert med uvante situasjoner. Det er jo ikke noe galt med følelsene. Følelser er ikke farlige!. MAKT perspektivet. Det viktigste grepet tror jeg blir å tørre å utforske frykten vi har for det ukjente, det som vi opplever som annerledes og uvanlig, og det som vi ikke helt forstår.  Etter hvert …… Etter hvert som vi mennesker tilegner oss kunnskap og erfaring, etter hvert som du opplever egne følelser i møte med nye situasjoner. Sett deg inn i temaet. Les bøker, se filmer, utforsk ting du synes kan være litt rart. Når vi mennesker har sett en ting mange nok ganger, så blir det ikke så rart lenger! Kunnskap er helt essensielt for å ta reflekterte valg om hvordan vi ønsker å leve livene våre, og hvordan vi ønsker å leve i samfunn med andre. Viktig å sette fokus på dette, da det er begrensende og skadelige for de av oss som ikke tilhører flertallet. Vi tenker ofte at det handler om dem, men vi er alle annerledes på en eller annen måte. Vi ønsker ikke et normløst samfunn når det kommer til sex, det er ikke greit å ha sex med barn! Men en refleksjon over hvilke normer vi som samfunn har lyst til å bevare!  

32 Kan man ha god sex med en kropp som ikke er god å bo i?
Tematisere seksuelle følelser! Bli kjent med egen kropp Kommunisere behov Bevisstgjøre forventninger til sex Bruke ord som kjennes «riktig», vise hva man vil! Å ”kjønne” riktig «tenke bort kroppen» /fantasere Finne nye måter å nyte kroppen på Flørting, når bør man fortelle…? NB! Historieløshet Vi lever i en tid der vi bombarderes av seksuelle inntrykk…. Tematisere seksuelle følelser! Vi er opptatt av å lære de om alle de andre følelsene, men hva det vil si å kjenne på at man blir kåt og har lyst til å ha sex med både seg selv og andre glemmer vi. Hvordan håndtere disse følelsene på en god måte? Uavhengig kjønn og seksuell identitet! Viktig ift å ivareta egne og andres grenser. Det er ikke slik at transpersoner automatisk har et dårligere forhold til egen kropp og sexualitet, mens andre ikke, slik som CIS personer. Noen opplever å være født i såkalt «feil kropp» , eller i en kropp som ikke er god å bo i. Mulighetene for å nyte sex etter en eventuell kjønnsbekreftende behandling, øker om man har nytt sex på forhånd- med seg selv eller andre. Utfordrende å ha sex hvis man ikke føler seg vel i egen kropp. Dersom kroppen endrer seg uten at man vil det, kan dette kjennes problematisk. Hvordan signaliserer kroppen ja og nei? Ansvaret ligger i å formidle grensene til den andre! Det er smertefullt å oppdage at man har krenket den andre. Bli kjent med egen kropp. Kan være vanskelig å snakke direkte om det, men vise nonverbalt hva man vil! Ved dysfori blir det spesielt viktig at du føler deg trygg nok til å kommunisere med den eller de du eventuelt har sex med. Kanskje vil man vente med å ha sex etter en eventuell kjønnsbekreftende behandling. Man trenger ikke å si alt innen man starter, men hvis man vet at man helt mister lysten av noe, så er det jo lurt at partner får med seg dette på forhånd. Bevisstgjøre forventningene til sex, hva er riktig sex? Det er mange ulike måter å ha sex på, og man trenger ikke å involvere for eksempel kjønnsorganer eller brystparti. Ved kjønnsdysfori kan det hjelpe å ha sex som ikke involverer de delene av kroppen man opplever som van­skelig. Alle deler av kroppen kan være erogene soner, områder der man kan bli opphisset av berøring eller stimulering. Munn, hals, nakke, øreflipper, hodebunn, hender. God sex kan handle om at man blir bekreftet i sin kjønnsidentitet, at kroppen kjennes riktig og at man blir «kjønnet» på riktig måte. Kjønnsorganer kan være innblandet ved sex. De fleste kjønnsorganer er mer like enn ulike og kommer fra samme anlegg. NB! Det kan være en ide`å forsøke å finne en måte å nyte på kroppen på, selv om man ikke trives med den. Man kan for eksempel ta i bruk fantasien, sexleketøy og ting som kjennes bra. Andre typer sex enn det vaginale samleie. Analsex kan kjennes mer kjønnsnøytralt. Flørt! For mange handler det kanskje om å kjenne seg attraktiv og sexy, gi og få bekreftelse. Det kan bety at man har lyst til å finne noen å ha sex med, men det trenger ikke å gjøre det. Noen måter å fortelle for den som vil! Være forberedt. Velge de man kjenner, andre transpersoner eller folk som vet.. Du bestemmer selv om og når, du vil fortelle den du flørter med at du er trans. Kjennes det viktig for deg i situasjonen? Kommer kanskje litt an på hva du vil skal hende? Er du ute etter å flørte, kysse eller ha mer sex? Tror du at personen du flørter med, vet at du er trans? Man ønsker kanskje ikke i alle sammenhenger å fortelle om sin kjønnsidentitet? Kanskje vil man bare ha sex og bryr seg lite om hva ens sexpartner oppfatter eller «kjønner» kropp? Sjekk ut hva vedkommende vet om trans, så kan du fundere på når og hva du skal fortelle. Obs! trygg plass. Dersom den andre ikke håndterer dette på en god måte, er det kanskje ikke vedkommende du bør ha sex med? Noen ønsker ikke å fortelle at kroppen har vært annerledes på noe vis….. Obs! konsekvensene av å bli historieløs, redselen for å bli gjennomskuet. Gjøre historien åpen og ikke hemmelig, en del av historien som har preget deg og som har gjort deg til den du er! Fått en unik kompetanse! Forsone seg med at man aldri kommer til å bli CIS Utforske skammen... Dårlig samvittighet…… «lurer den andre» …. Var jente før..?? Nei, har alltid vært!

33 Seksualtekniske hjelpemidler eller behandlingshjelpemidler
Penisspumper Vester / binder Tucking undertøy Packer ( ikke erigert penis) Strap on ( erigert penis) Penisproteser Blokkere Seksualtekniske hjelpemidler eller behandlingshjelpemidler  En del transfolk kan ha krav på seksualtekniske hjelpemidler eller behandlingshjelpemidler. Den enkleste måten å få dette på er å gå gjennom sin fastlege og forklare hva man trenger. Fastlegen kan så søke gjennom NAV om dekning av utgifter til hjelpemidlet. NAV har en uttømmende liste over hva man kan få dekket, så det beste er å prøve og se om man får dekket utgifter til det man ønsker seg. Penispumper (for å oppnå ereksjon og midlertidig økt størrelse) Vester (for å holde fettet på brystkassen inntil kroppen så man ser flatere ut) Tucking undertøy (designet for å gjøre underlivet flatere). Noen bruker å tape kjønnsorganet sitt slik at det fremstår som flatere, obs! oppsøke informasjon om dette og snakke med andre før du prøver det, da du potensielt kan skade deg eller påføre deg selv mye smerte. Packer (ikke erigert penisprotese som gir «bul i buksa») Strap on (erigert penis som kan brukes til sex) Penisprotese (protese som kan ha flere bruksområder, f.eks. ved sex eller som buksefyll og mulighet til å stå og urinere) Blokkere (vaginaformede gjenstander som brukes til å holde en konstruert vagina åpen og passe stor)

34 Kjønnsbekreftende behandling
«Passering» Pubertetsblokkere MtK hormonterapi KtM hormonterapi Kirurgi Høyspesialisert kirurgi Annen behandling Passering ; for noen veldig viktig med kjønnsbekreftende behandling ift passering, likevel viktig å tenke på at kvinner og menn kommer i ulike utgaver og varianter , det er ikke sikkert at de andre legger merke til det samme som du gjør ift kritisk blikk. - Feminiserende hormonterapi; om man har testikler som produserer testosteron, er det for mange ønskelig og redusere å blokkere denne produksjonen, dette gjøres med preparater som kalles antiandrogener. I tillegg kan det være ønskelig å tilføre østrogener for en mere femininiserende effekt. Effekter ; individuelle Fettfordeling, redusert muskelmasse, mykere hud, redusert libido, færre spontane ereksjoner, redusert testikkelstørrelse, stopper hårtap på hodet, mindre hårvekst på kroppen. Påvirker ikke stemmeleie. Bivirkninger; Økt sjanse for blodpropp, brystkreft og høyt blodtrykk. - Maskuliniserende hormonterapi; Dersom man fikk tildelt jentekjønn ved fødsel og ønsker en mere maskulint utseende, kan man tilføre testosteron. Har man eggstokker som produserer østrogen så trenger man ikke å gjøre noe med dette utover å ta Testosteron. Effekter; individuellt og hvor fort ting skjer, men på sikt kan man forvente Fetere hud, i noen tilfeller slik som kviser og acne, økende kroppsbehåring og ansiktshår, økt muskelmasse og muskelstyrke, maskulin fettfordeling, fettet flytter seg fra bryster og hofter til magen. Slutter å ha mensen og menstruasjonssyklus, større klitoris, dypere stemme, tynnere slimhinner i skjeden, hårtap på hodet. Bivirkninger; Farlig forhøyet blodprosent, kreft i livmor eller bryster, farlig forhøyede leververdier. - NB! På grunn av potensielle bivirkninger og det faktum at hormoner har til dels store og irreversible effekter på kroppen, er det meget viktig at man tar hormoner i samråd med lege og under god oppfølging, - Operasjoner

35 Seksualiteten kan endre seg når man starter på hormoner;
Fysiske og psykiske Reduksjon av «kjønnsdyfori» Direkte effekt på kåthet Individuelle forandringer Den 2.pubertet Fertilitet Ikke alle transpersoner gjennomgår hormonbehandling De av oss som ønsker og mottar hormonell behandling vil oppleve at seksualiteten forandrer seg, fysiske og / eller psykisk. Hormoner vil kunne redusere kjønnsdysfori eller det ubehaget vi kan føle ved egen kropp og utseende for mange, og dette kan ha en positiv effekt på seksualiteten Østrogen er et feminiserende hormon, mens testosteron er et maskuliniserende hormon. Selv om nesten alle kropper har både testosteron og østrogen i seg, har de fleste kvinnekropper mest østrogen og de fleste mannskropper mest testosteron. Hormoner har også en direkte effekt på kåthet, på generelt grunnlag kan man si at østrogen reduserer sexdrift mens testosteron øker sexdrift og kåthet. Dette er dog veldig individuelt og vanskelig å forutse. Noen sier at de har samme sexlyst som før, andre sier at de helt har mistet sin og andre sier at den har økt drastisk. Det er også varierende hvordan folk opplever denne forandringen. Noen syns det er topp å ikke ha så mye sexdrift, andre igjen synes det er trist. Noen synes også det er helt topp å være kåt hele tiden, mens andre opplever det som slitsomt. Om man starter på hormoner, endres kroppen på samme måte som i puberteten. For mange er sex og sexlyst ekstra viktig i puberteten Østrogen/testo, begge kan øke sexysten, men når man føler seg mer bekvem med kroppen, så kan dette gjøre at man blir mere kåt Testo; økt følsomhet i klitoris, kan bli ubehagelig følsomt i starten, bruker å gå over. Lubrikasjonen i skjeden endres, mindre elastisk. Glidemiddel og lokal østrogen Østrogen og evt testoblokkere; mere følsomhet i mellomkjøttet. Blokkere kan gjøre penis mindre. Hvis man fremdeles ønsker å få ereksjon, kan man snakke med en hormonlege.  Hormonbehandling og fertilitet. Kan gjøre et opphold i behandlingen. Dette er ikke mulig dersom man har fjernet eggstokker eller testikler, men man kan lagre kjønnsceller.

36 Det terapeutiske møtet
Snakk! med barn og ungdom - om identitetsutvikling, kjønn og seksualitet - normalisere og avmystifisere utforsking! - så ærlig og konkret som mulig! - øv på forhånd, hvilke ord er jeg fortrolig med å bruke? - «jeg spør alltid alle….» Utprøving og trening er viktig, men kan være kleint… - fremme den seksuelle handlingskompetansen - kartlegge forventninger rundt sex, hva er det? - hvem definerer? Utforske minoritetsstress og skam «Har du følelser for noen som du ikke ønsker å ha? eller som er vanskelige for deg?» Grunnen til at temaet kjønnsmangfold og sexualitet er litt av dagens tekst, er jo fordi at disse temaene i vårt samfunn er ganske tabubelagte, og preget av strenge normer gitt grobunn for utvikling av skam. Selv om normbruddet er helt ufarlig, så kan konsekvensene bli store. Og for noen tar denne skammen litt overhånd som kan føre til smertefulle symptomer og psykisk uhelse. Utforske normene sammen med personen, flytte skammen fra den som bryter normen til de som ikke greier å forholde seg til annerledeshet, «det forstyrrede samfunnet» EE Bli bevisst på at når du kartlegger de ulike ønsker og behov hos et menneske, så ta også med setningen f.eks « hvordan opplever du eller forholder du deg til egne og andres seksuelle følelser» «hvor viktig er seksualiteten din for deg». « Er kroppen din god å bo i?» Språk og begrepsapparat, spør personen hvilket navn og pronomen vedkommende ønsker å bruke, og respekter dette! Dette er en viktig start. Noen kan føle at dette er litt kleint og kan virke påtatt, men en måte å legge det frem på er å si at « her møter vi alle variasjoner av kjønn, derfor er det viktig at alle føler seg inkludert. Hvordan ønsker du å definere deg selv? «på hvilken måte har du sex?» Unngå å formidle en gullstandard.. Gi respons! Så det er sånn du føler det! Hvordan er det for deg? Ivareta de som oppleves som rare, og løfte frem det kule som vanligvis ikke blir sett, istedenfor å forsterke det konforme og trygge. « Det har jeg aldri hørt om før, er du sikker på det..?» Unngå taushet rundt det som kan oppleves som tabu, jamfør de nonverbale signalene som vi sender ut… Kan oppleves som en avvisning. Våg å utforske! Det viktigste er for de aller fleste å bli møtt, vi trenger ikke vite alt om de ulike transebegrepene, men hjelpe de med å sette ord på det indre livet. Og så må man søke kunnskap! Avmystifisere og gjøre det mere alminnelig. Det er ikke menneskene som burde fått diagnoser, samfunnet burde hatt diagnosen ”sykelig heteronormativt” eller som ”patologisk opptatt av kjønn” nettopp for å plassere årsaken til det psykiske stresset mange utsettes for.

37 Flytte definisjonsmakten
Bli bevisst språk, tonefall og nonverbale signaler - Regnbueflagg og transflagg på kontoret! Gi respons og unngå taushet - «Så fint du deler»! «Takk for at jeg blir tilliten verdig»! Vær snill med deg selv, det er lov å trå feil! - du kan ikke vite alt om de ulike variasjonene, men likevel vite hvordan det er godt å bli møtt! - vær ærlig om du tråkker feil, det meste kan repareres  Individuell tilnærming! - den enkeltes kunnskapsnivå, følelser og erfaringer. - interseksjonalitet Kontekstualisere - fra den som «forstyrrer», til «samfunnet som er forstyrret» Pasienten skal definere seg selv! Hva kan jeg hjelpe deg med! Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers helse- og levekår. Det kan være nyttig å reflektere over hvordan for eksempel lesbiske, homofile, biseksuelle og transsksuelle personer (lhbt-personer), med bakgrunn i for eksempel alder, kjønn, funksjonsevne eller etnisitet, kan ha behov for særskilt informasjon og veiledning

38 Tips for å få mere kunnskap!
Transungdom blogger og legger ut klipp på Youtube om sentrale temaer i livene deres (kom ut prosess, sminke, hvor kjøpe klær, toalett/garderobeproblemet) Følg med på Facebooksiden HKS Født i feil kropp (norsk dokumentarserie, TV 2 Sumo) BBC dokumentarer \

39 Litteratur/ressurser
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Helsestasjon for lesbisk, homofil, bifil og trans ungdom ( år) Litteratur/ressurser Almås, E. & Benestad, E. E. P. (2001). Kjønn i bevegelse. Universitetsforlaget. Oslo. Benestad, E. E. P. (2009). Adressing the disturbed, like ripples in water: Intervention with the social networks of children who transe. Sexual and Relationship Therapy, Vol. 24(2), Skeiv Ungdom, Restart «mannen, kvinnen og ,meg» Brill, S. & Pepper, R. (2008). The transgender child. A Handbook for Families and Professionals. Cleis Press Inc. USA. Bryant, K. (2006). Making Gender Identity Disorder of Childhood: Historical Lessons for Contemporary Debates: Sexuality Research & Social Policy, 3(3), Cohen- Kettenis, P. T., Pfäfflin, F. (2003). Transgenderism and Intersexuality in Childhood and Adolescence: Making Choices. Developmental clinical psychology and psychiatry series 46. Thousands Oaks, Calif: Sage publications.

40 Litteratur/ressurser
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Helsestasjon for lesbisk, homofil, bifil og trans ungdom ( år) Litteratur/ressurser Di Ceglie, D. & Freedman, D. (ed.)(1998). A stranger in my own body. Atypical Gender Identity Development and Mental Health. Karnac Books. Green, R. (1987). The «Sissy Boy Syndrome» and the Development of Homosexuality. New Haven, CT: Yale University Press. Kohlberg, L. A. (1966). A cognitive- developmental analysis of children’s sex role concepts and attitudes. I: Maccoby, E. E. (ed.). The development of sex differences (s ). Standford, CA: Standford University Press. Menvielle, E. J., & Tuerk, C. (2002). A support group for parents of gender- nonconforming boys. Journal of the American Academy of Child and Adolescents Psychiatry, 41, Zucker, K. J. & Bradley, S. J. (1995). Gender Identity Disorder and Psychosexual problems in Children and Adolescents. New York: Guilford Press.