Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag

Presentasjon om: "Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag
AKERSHUS, HVAM 16 NOV NASJONAL ROVVILTFORVALTNING MED VEKT PÅ ULV OG BONDELAGETS STANDPUNKT Einar Frogner Styremedlem Norges Bondelag

2 Matproduksjonen må økes
Matproduksjonen må økes Vi har passert 7 Mrd mennesker på jorda FAO: Matproduksjonen må øke med 60 prosent fram til 2050 SSB: Folketallet i Norge øker med 20 % til 6 millioner innen 2030. Landbruks- og matmeldinga: Mål om å øke matproduksjonen i takt med egen befolkningsvekst.

3 Utmarksbeite et fundament i norsk landbruk
Utmarksbeite et fundament i norsk landbruk sau og storfe på utmarksbeite hvert år Høster fôr tilsvarende netto grasproduksjon på ca 1 mill. dekar innmark = 1000 Km2. Dette har en verdi på ca 1 Mrd Uten store rovdyr gir fri beiting i utmark stor dyrevelferd med små tap (4 %) og uten medisinering mot innvollssnyltere Utmarksbeite sikrer leveområdene til over 300 arter på rødlista

4 Beitenæringa et fundament i norsk landbruk
Beitenæringa et fundament i norsk landbruk Beitedyr omdanner grasressursene i utmarka til menneskeføde Norge har underdekning på sauekjøtt 25 sau per Km2 hindrer tregrensa i å vandre oppover. Hele 15 prosent av de artene som i dag står på den norske rødlista, 690 arter, trues av stigende tregrense. Utmarksbeite sikrer leveområdene til over 300 arter på rødlista Den Europeiske Landskapsvernkonvensjonen som ble ratifisert av Norge i 2001 forplikter oss til å ta vare på beitelandskapet

5 Utvikling i saueholdet 1995-2013 Utmarksbeite

6

7 Hvordan har vi havnet der vi er i dag?
45377 23566 2014

8 Totalt antall erstattet Artens andel av totalt tap
Erstatning fordelt på skadevolder 2014 Skadevolder Antall sau erstattet Antall lam erstattet Totalt antall erstattet Artens andel av totalt tap Gaupe 576 4295 4871 20,67 % Jerv 947 7720 8667 36,78 % Bjørn 981 724 1705 7,23 % Ulv 493 1564 2057 8,73 % Kongeørn 27 1636 1663 7,06 % Uspesifisert fredet rovvilt 871 3732 4603 19,53 % Totalt 3895 19671 23566 100,00 %

9 Stortingsvedtak om rovdyr
Stortingsvedtak om rovdyr 1992: St. meld. Nr. 27 ( ) om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe. 1997: St. meld. Nr. 35 ( ) Om rovviltforvaltning 2004: St.meld. Nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur 2011: Representantforslag 163 S (2010 – 2011) 2016: Stortingsvedtak om forvaltning av ulv ??????

10 Rammen for norsk rovdyrforvaltning
Rammen for norsk rovdyrforvaltning Stortingsforlik 2004 og 2011 Bernkonvensjonen Naturmangfoldloven

11 Todelt mål Bidra til bærekraftige bestander av store rovdyr og opprettholde beitenæring og samisk reindrift.

12 Stortingets mål om antall ynglinger

13 Bestandsmål og status Rovdyr Bestandsmål - antall årlige ynglinger
Bestandsmål og status Rovdyr Bestandsmål - antall årlige ynglinger Estimert Antall ynglinger i 2015 antall rovdyr Gaupe 65 60 350 Jerv 39 378 Bjørn 13 6 148 Ulv 3 2 34 Kongeørn Hekkende par 850 –1200

14 8 Rovviltnemnder Et mål at de regionale rovviltnemndene skal få styrket sin selvbestemmelse. I realiteten har rovviltnemndene svært begrenset selvbestemmelse.

15 Rovviltnemndene Oppnevnt av MD etter forslag fra fylkesting og sameting Skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk Skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner Skal utarbeide regional forvaltningsplan for rovvilt med geografisk differensiering (yngleområder og beiteområder) Skal prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, men fylkesmennene behandler søknadene. Kan vedta ramme for skadefelling i beitesesongen og lisenskvote for rovdyr. Kan ikke vedta uttak av rovdyr utenom beitesesongen 1. juni – 15. februar.

16

17 Ulv Finland: I slutet av år 2008 uppskattades rovdjurens minimiantal vara 920 björnar, 220 vargar, 155 järvar och lodjur.

18 STATUS ULV 2014 – 2015 Sverige: 41 Familiegrupper Ca 410 ulver
STATUS ULV 2014 – 2015 Sverige: 41 Familiegrupper Ca 410 ulver På riksgrensa: 5 Familiegrupper Ca 50 ulver Norge: 3 Familiegrupper Ca 30 ulver

19

20

21 Beholde sonen med noe begrenset areal Radiomerke alfapar
Ulvesoneutvalget Konklusjon: Beholde sonen med noe begrenset areal Radiomerke alfapar Enklere uttak av ulv utenfor sonen Kompensasjon til berørte kommuner

22

23 Evaluering av rovviltforliket
Rovviltforliket er et kompromiss hvor målet om bærekraftige rovdyrbestander og aktivt utmarksbeite skal nås samtidig. Det er videre et mål at konfliktnivået skal reduseres. Landbruksfaglig kompetanse skulle ikke brukes i evalueringa. Dette ville svekket tillitten til evalueringsrapporten. Norges Bondelag krevde sammen med Småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit at landbruksfaglig kompetanse må trekkes aktivt inn i evalueringa av rovviltforliket. Dette ble avvist av KLD og statsråd Tine Sundtoft. Men LMD ga likevel NIBIO oppdraget å evaluere rovviltbestandenes betydning for lanbruket. En viktig seier for landbruket!

24 Forlik om ulvepolitikk
Forlik om ulvepolitikk Regjeringen har varslet den vil legge fram sak for Stortinget om bestandsmål og sone for ulv ved årsskiftet Norges Bondelag har: Styrebehandlet vårt standpunkt om ulv. Levert høringssvar på faggrunnlag for ulv. Stilt spørsmål om bestandsregistrering av ulv til Rovdata Framført kritikk av NINA rapport om folks holdninger til ulv Møte med statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og Miljøpartiet Tatt opp ulvesaker i det nasjonale kontaktutvalget for rovdyr. Deltatt på møter og debatter om ulv.

25 Konklusjon For å unngå tap må beitedyr og rovdyr skilles i tid og rom
Beitenæringa gir opp når tapene blir store over tid Dersom rovviltforlikets todelt mål skal bestå (både beitedyr og rovdyr i utmarka) må beitedyrene gis større prioritet Overoppfyllelse av bestandsmålene (jerv) påfører beitenæringa større tap enn det Stortinget har forutsatt Ulveforvaltningen må legges om totalt dersom vi skal kunne fortsette med utmarksbeite Norges Bondelag sier nei til ulv i Norge.

26 Hva må til? Stoppe rovdyra før beitesesong
Raskere/stående fellingstillatelse i beiteprioriterte områder To delt målsetting må respekteres – også innenfor rovdyrprioritert område Beitebruk og matproduksjon må få forrang framfor bestandsmål for rovvilt Tap og følgeskader må erstattes fullt ut

27 Hva må til? Bedre samarbeid mellom alle beitebrukere – reindriftsnæringa og jordbruket sliter med de samme rovdyra Et nytt rovviltforlik? Ja takk – men da må det være vilje til å etterleve det! Beitedyra og bonden er klare til å produsere – men politisk mot og gjennomslagskraft til å prioritere beitedyra er nødvendig!

28 Takk for oppmerksomheten

29 Styrevedtak Norges Bondelags primære standpunkt er at det ikke skal være ulv i norsk fauna. Den russiske ulvepopulasjonen, som ulven i Skandinavia er en del av, er ikke truet. Dersom Stortinget vedtar et bestandsmål for ulv med mål om årlige, helnorske ynglinger, er Norges Bondelags sekundære standpunkt at forvaltningen av ulv i Norge skal tilpasses: Livskvalitet og trygghet for befolkningen Utnyttelse av utmarksbeite som ressurs for produksjon av sau og storfe også innenfor ulvesonen. Sikkerhet for dyrevelferd hos beitedyr Beitelandskapet som skaper leveområder for truete arter av planter, sopp og insekter Jakttradisjoner og inntekter til grunneiere og lokalsamfunn som skapes med basis i jaktutleie

30 Norges Bondelag mener at målet om tre årlige, helnorske ynglinger av ulv må fjernes. Ved bestandsregistrering skal ulv som oppholder seg på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige regnes inn i den norske bestanden med en faktor på 0,5. Dersom Stortinget vedtar et bestandsmål for ulv i Norge med mål om helnorske ynglinger må ulvesonen reduseres slik at Glomma utgjør vestre grense sørover til Øyeren. Ulvesonens ytre grense skal være en absolutt grense. 49 % - regelen må fjernes slik at det kun er ulveflokker som har hele sitt revir innenfor sonen som gis beskyttelse. Ulveflokker som har deler av sitt revir utenfor sonen skal tas ut. Ulvesonen skal forvaltes på en konsekvent og forutsigbar måte. Det innføres fri jakt gjennom hele året på ulv som oppholder seg utenfor sonen. Det legges til rette for skadeuttak også innenfor ulvesonen. Dyreeiere som tvinges til å slutte med beitedyr på utmarksbeite skal kompenseres fullt ut, jf Rendalsdommen. Dette omfatter også de som tidligere har måttet slutte med beitedyr på grunn av rovdyr. Grunneiere i sonen som har ulveflokker på sin eiendom gis erstatning for reduserte jaktinntekter som følge av ulvens predasjon av hjortevilt.

31 Takk for oppmerksomheten