Ansvar og myndighet i HMS-arbeidet

Presentasjon om: "Ansvar og myndighet i HMS-arbeidet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ansvar og myndighet i HMS-arbeidet
Fylkeshovedverneombud Sturla Storvand Bodø 18.Januar 2018 Foto: Hans Erik Elmholdt

2 Roller i Arbeidsmiljøsamarbeidet
Bedriftshelsetjenestene (BHT) skal være fagkyndig og rådgivende bidragsyter for forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid medvirke til at tiltak blir gjennomført delta i organiserte vernearbeidet følge verneinstrukser og sikkerhetsrutiner melde fra til arbeidsgiver om feil Bruk av arbeidstilsynet.no Roller – kort versjon med utgangspunkt i arbeidstilsynet veieldning/lovverk Arbeidsgiver: påpeke HMS ansvar. I praksis: Hvordan jobbe systematisk- og sørge for involvering? Utfordring: Hvordan involvere arbeidstakersiden i arbeidet – både de formelle valgte representaner, samt den enkelte ansatte- vise til roller arbeidstaker Forskriftstekst- men hva betyr dette i praksis? Hvilke politikk har vi i Nfk? Viktig deltaker i det forebyggende og helsefremmende perspektivet Eksempel fra vernearbeid- verneombud som sparringspartner og samarbeidspartner for arbeidsgiver Verneombud: vise forskrift/lovverk- kort. At s veiledning. Hovedutfordringer? Påse- rollen og samarbeidsrollen. Satt av tid til å arbeide systematisk - helsefremmende og forebyggende?? Tillitsvalgte- med utgangspunkt i Hovedtariffavtalen (HTA) er den viktigste tariffavtalen i KS-området med bestemmelser bl.a om lønn og godtgjøringer, lokale forhandlinger, arbeidstid og pensjon. Fagforeningenes manglende fokus på arbeidsmiljøfaktorer?? Unntatt når det er krise.. Lite med i forebyggende og helsefremmende arbeide! Det finnes en rekke ulike aktører innen arbeidsmiljø og det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I «gamle» dager- hms perm utarbeidet av ledelsen og gjemt i hylla. Tatt fram ved tilsyn. I dag- større krav til kontinuerlig overvåking og aktiv bruk av hjelpesystemer. Meldinger, kvalitetssystem etc. Interne revisjoner- prinsippet er at man starter i bunnen av organisasjonen – eller toppen om man vil (jfr modell fra Hordalandssykehuset) – og spør hvordan det fungerer i praksis. Ledelsen må til slutt stå og beskrive status qou – og forklare evt avvik. Skal delta i planlegging av verne-og miljøarveidet i vorksomheten, og følge nøye med på utviklingen i arbeidsmiljøet. sørge for at det utføres systematisk HMS-arbeide på alle plan i virksomheten samarbeide med arbeidstakerne og verneombud gjennomgå lovpålagt opplæring i HMS-arbeid ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet se til at arbeidet blir utført slik at hensynet til arbeidstakernes helse-, miljø- og sikkerhet er ivaretatt stanse arbeidet ved umiddelbar fare for liv og helse

3 Arbeidsgiver § 2.1-2.5 Plikter omfatter bl.a. å:
sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de kravene regelverket setter. sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i henhold til risikoforhold, helsefare og velferd, og iverksette nødvendige tiltak. sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt. organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne. skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger og så videre når det er nødvendig. sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres. sørge for at arbeidstakerne får den opplæringen og instruksjonen som er nødvendig i arbeidet. Det er arbeidsgiveren som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter. Det at det finnes andre roller med oppgaver innenfor arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) endrer ikke dette. Ulike oppgaver tilknyttet HMS-arbeidet kan delegeres til andre, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgiverens ansvar. Eks systemansvarlig, hms-koordinator, verneleder, kvalitetsleder Arbeidet med HMS skal være systematisk og løpende. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. Dette er fastslått i forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - også kalt internkontrollforskriften. Arbeidsgiver skal: Ha kunnskap om krav som gjelder for virksomheten Vite hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø Vite hvordan jobbe systematisk med arbeidsmiljø Ha opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Start med å samle de ansatte til et møte og sett arbeidsmiljøarbeid på dagsorden. Sett mål for arbeidet. Husk at også bedriftshelsetjenesten kan være en god medhjelper.

4 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) § 7.1-7.4
Utvalget skal bestå av like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Verneombudet (eller hovedverneombudet der det finnes flere enn ett verneombud) skal være medlem av AMU. BHT skal være representert i AMU. Deres rolle skal være rådgivende, og de har ikke stemmerett i utvalget. AMU skal delta i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. De skal blant annet behandle: spørsmål om vernetjenesten og BHT. spørsmål om opplæring og instruksjon innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet- nye lokaler, prosesser eller ombygginger som krever samtykke fra Arbeidstilsynet. Internkontrollsystemet- delta i kartlegginger, utarbeidelser av handlingsplaner og gi råd i forhold til prioriteringer og tiltak. arbeidstidsordninger skal også gå gjennom rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker for å avdekke årsakene bak og påse at arbeidsgiver iverksetter tiltak for å forhindre nye tilfeller. Kjært barn har mange navn: AMU;AMI;AMS;AMA. Hvilken modell er best- kombinerte utvalg eller rene amu?? Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Utarbeide en årsrapport om arbeidet. Dersom AMU mener det er nødvendig for å verne liv og helse, kan utvalget kreve at arbeidsgiveren gjennomfører konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. AMU kan sette en frist for når tiltakene skal være gjennomført. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at det skal foretas undersøkelser av sakkyndige, fagpersoner eller en granskingskommisjon som utvalget oppnevner. For å finne ut om det foreligger helsefare, kan AMU kreve at arbeidsgiver gjennomfører målinger eller andre undersøkelser av arbeidsmiljøet. Hvis arbeidsgiver ikke ønsker å gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet legges fram for Arbeidstilsynet til avgjørelse.

5 AMU Dersom AMU mener det er nødvendig for å verne liv og helse, kan utvalget kreve at arbeidsgiveren gjennomfører konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet – bl.a. målinger eller andre undersøkelser av arbeidsmiljøet. AMU bestemmer selv hvor ofte de skal ha møter, men normalt skal det holdes minst 4 møter hvert år. Utvalgets leder velges for ett år. Leder velges blant medlemmer i AMU, og annen hver gang fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. .Dersom to medlemmer krever det, skal utvalget holde møte Alle arbeidstakere kan henvende seg til AMU med et problem, og be dem ta opp saken. Ellers tar AMU opp spørsmål på eget initiativ, eller etter innspill fra verneombud. Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg har krav på nødvendig opplæring. Opplæringen skal gjennomføres så snart som mulig etter et nyvalg. Opplæringen skal gi kunnskap om hvordan verne- og miljøarbeid skal drives. Viktige områder er ergonomi, støy, belysning, klima og trivselsskapende tiltak, forebygging av ulykker, bruk av personlig verneutstyr med mer. I tillegg skal opplæringen gi innføring i arbeidsmiljøloven og annet relevant regelverk. Opplæringen skal normalt være på minst 40 timer. Den bør legges til arbeidstiden, og deltakerne skal ha full lønn og fri fra sine vanlige oppgaver. Dersom opplæringen blir lagt i fritiden, skal det betales lønn som om det gjaldt ordinær arbeidstid, uten overtidstillegg. Hva betyr dette i praksis? Verne liv – og helse?? Hvilke saker tas opp i AMU?? Meldingssystem- resultat fra vernerunder – andre kontrollmålinger?? Initierer aktivitet- styrende organ mht arbeidsmiljø. Hvilke prosedyrer er kjent for innmelding av saker?? Tjenestevei?? Hvordan kan AMU jobbe for det forskriften sier. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Utfordringer: Hvordan bruke AMU slik det er tenkt?? Hva er praksis i dag? Hvilke saker behandles? Hvordan distribueres disse- gjøres kjent? Hvem melder opp saker? Er arbeidstaker og representantene kjent med mulighetene? BHT `s roll

6 Verneombud - § 6.1-6.5. Skal blant annet påse at:
maskiner, kjemiske stoffer og lignende ikke utsetter arbeidstakerne for fare. nødvendige verneinnretninger og personlig verneutstyr er tilgjengelig for alle arbeidstakerne. arbeidstakerne mottar all nødvendig instruksjon og opplæring. arbeidet er tilrettelagt slik at det kan utføres på helsemessig forsvarlig måte. det meldes fra om arbeidsulykker på arbeidsplassen Dersom det er umiddelbar fare for liv eller helse, har verneombudet rett til å stanse arbeidet. Verneombudet er arbeidstakernes representant i spørsmål knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS), og skal ivareta deres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Den som velges bør ha vært ansatt i minst to år slik at han/hun har tilstrekkelig erfaring og kjennskap til virksomheten. Det er viktig å huske at selv om verneombudet har tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr ikke det at arbeidsgiverens ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet innskrenkes. Verneombudet har rett til å få informasjon om forhold som er av betydning for arbeidsmiljøet Involveres i HMS saker- avviksmeldinger. Etablere samarbeidsarena – forventet av Nfk. Verneombud har taushetsplikt. Det er viktig å ha tillit blant kollegaer og ledelse skal en kunne utføre vervet sitt på en god måte

7 Vernetjenesten i Nordland fylkeskommune er organisert på flere nivå
Fylkeshovedverneombud Hovedverneombud Verneombud Det er i alt 28 HVO i fylkeskommunen. FHVO samordner hovedverneombudene. HVO samordner verneombudene på virksomheten. Det er ca. 120 VO i fylkeskommunale virksomheter.

8 Tillitsvalgte En tillitsvalgt er gjerne valgt av medlemmer i en større eller mindre fagforening for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag, og fagforeningen skal ivareta interessene til en yrkesgruppe. Fagforeningens fremste oppgaver er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår. Dette gjøres gjerne ved å nedfelle rettigheter gjennom tariffavtaler. Arbeidsmiljøloven har ingen direkte bestemmelser som krever at virksomheten skal ha en tillitsvalgt, men forutsetter flere steder at ansatte er representert gjennom tillitsvalgte i saker som gjelder arbeidsvilkår. Vanligvis vil representanten være valgt av og blant de fagorganiserte arbeidstakerne. Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker. Eksempelvis ved lønnsforhandlinger eller ved konflikter. Den tillitsvalgte eller representant for de ansatte blir således et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte. Nærmere opplysninger om rettigheter og plikter som følger av medlemskap i en fagforening må tas med det aktuelle fagforbund.

9 Arbeidstaker skal medvirke til gjennomføringen av tiltak som settes i verk knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) delta i det organiserte vernearbeidet. plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for sin arbeidsplass dersom arbeidstakere blir oppmerksom på feil eller mangler de ikke selv kan rette opp, skal de straks melde fra om dette til arbeidsgiver hvis en arbeidstaker mener arbeidet de utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal han/hun avbryte arbeidet sitt umiddelbart. Dersom en arbeidstaker ikke følger instruksene - for eksempel ved å la være å bruke pålagt verneutstyr - kan det være saklig grunn for oppsigelse. Hva hvis andre aktører- eks arbeidere fra andre firmaer-i forbindelse med byggesak- ikke følger sikkerhetsprosedyrer som er allment aksepterte og godkjente? Ofte forbundet med ar beidstakere fra andre land- annen hms kultur. Råd til arbeidstaker: • Sett deg inn i reglement, instrukser og rutiner i virksomheten • Bruk arenaer for medvirkning aktivt • Meld fra om brudd på lov, interne retningslinjer med mer til arbeidsgiver Råd til arbeidsgiver: • Sørg for at instrukser, rutiner og reglement gjøres kjent • Gå foran som et godt eksempel og etterlev rutinene • Informer om hva som skjer • Etabler gode arenaer for medvirkning Positive konsekvenser av medvirkning • Påvirkning av - og kontroll over egen arbeidssituasjon • Økt ansvarsfølelse på arbeidsplassen • Følelse av å se og bli sett • Økt trivsel på arbeidsplassen • Mer stabil arbeidskraft • Færre ulykker • Bedre arbeidsmiljø • En attraktiv arbeidsplass Negative konsekvenser ved liten grad av medvirkning • Mistrivsel og konflikter • Hyppig utskiftning og stort sykefravær • Flere belastningsskader og ulykker • Dårlig arbeidsmiljø • Dårlig omdømme

10 Bedriftshelsetjeneste (BHT) § 3.3
Denne tjenesten skal gi råd til arbeidsgiver og arbeidstaker, og må ha god kompetanse på arbeidsmiljø. De skal hjelpe bedriften med informasjon om arbeidsmiljøforhold, med å overvåke arbeidsmiljøet, og kan komme med forslag til forbedringer slik at sykdommer og skader kan unngås. De konkrete oppgavene vil kunne variere, avhengig av virksomhetens behov og myndighetenes krav, og dette bør fremgå av handlingsplaner mellom virksomheten og BHT. Arbeidsgiveren skal sørge for at BHT: hjelper til med å planlegge og gjennomføre forandringer i arbeid og arbeidsmiljø. hjelper til med å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger. foreslår og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader. overvåker og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen. bistår med å tilpasse arbeidet for den enkelte, og deltar i forebygging og oppfølging av sykefravær. bistår med å gi informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). bistår ved henvendelser fra arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.   Bedriftshelsetjenesten kan organiseres etter to hovedmodeller: Egenordning – Fellesordning Virksomheten må skaffe seg kunnskap om hva bedriftshelsetjenesten etter forskriften skal gjøre av oppgaver, og gi tilbakemelding dersom tjenestene ikke er i samsvar med bestillingen. BHT skal ha kompetanse innen forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold, og være godt kjent i virksomheten.

11 Oppgave (IGP) Hvordan kan du i din rolle bidra i enhetens systematiske HMS-arbeid? Hvordan synliggjøre de ulike rollene for medarbeidere/ansatte? Hvor gjøres ansatte kjent med vedtak som fattes i AMU? Ledespørsmål – se tidligere foiler og legg inn. Tenke på oppdeling av gruppe- studieforberedende, yrkesfag, administrasjon. 20 min. Hvordan har vi det hos oss? Dele inn gruppe på forhånd- med gruppeleder, sekretær – presentere på siste foil. Hvordan har vi det hos oss? Hva bør vi forbedre? Hvordan skal vi gå fram? Plan- ansvarlig –tidsfrist- evaluere – av AMU!! Jobben i gruppen- metodikk? Først Brainstorming – så systematiser og diskutere de enkelte emnene. Delspørsmål : Organisering Hvilke saker tas opp i AMU?? Meldingssystem- resultat fra vernerunder – andre kontrollmålinger?? Initierer aktivitet- styrende organ mht arbeidsmiljø. Hvilke prosedyrer er kjent fir innmelding av saker?? Tjenestevei?? Hvordan kan AMU jobbe for det forskriften sier. Hva kan HR bidra med? Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Utfordringer: Hvordan bruke AMU slik det er tenkt?? Hva er praksis i dag? Hvilke saker behandles? Hvordan distribueres disse- gjøres kjent? Hvem melder opp saker? Er arbeidstaker og representantene kjent med mulighetene? BHT `s roll