Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2
Dette er tittelen på dokumentet Skriv inn tekst Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2 Etterutdanningskurs høsten 2015 Her kommer navnet til foredragsholder

2 Dette er tittelen på dokumentet
Skriv inn tekst Nytt fra Vox Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015 frittstående ferdighetsprøve Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten) Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning. For informasjon om opptakskrav til høyere utdanning, se Oppmelding for privatister fra 13. til 23. oktober på Norskprøve på B2-nivå gjennomføres for første gang nå i november/desember. Prøven er en frittstående ferdighetsprøve, dvs. at den forutsetter ikke at man har deltatt på et bestemt kurs i forkant (i likhet med resten av norskprøven). Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten) fortsetter som før. Dette er den eneste prøven som måler opp til nivå C1 og som per i dag kan avlegges i utlandet. Oppnådd nivå B2 i alle ferdigheter på Norskprøven dekker kravet om norskkunnskaper ved søknad om opptak til høyere utdanning for søkere med generell studiekompetanse på grunnlag av utenlandsk utdanning. Norskprøven på nivå B2 likestilles dermed med Test i norsk - høyere nivå og Trinn 3 ved universitetene. For Norskprøven kreves altså nivå B2 i både skriftlig og muntlig for inntak. Her kommer navnet til foredragsholder

3 Dette er tittelen på dokumentet
Kommunens plikt Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene (jf. læreplanen, s. 9). Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået. Bare for spor 3? Tilpasset opplæring og individuell plan Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1 Mål: deltakeren skal komme så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer I læreplanen (som er en forskrift til introduksjonsloven) presiseres det at kommunen har plikt til å tilby opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede timene. Kommuner som ikke selv har mulighet til å tilby opplæring opp til nivå B2, må undersøke om nettbaserte tjenester kan være aktuelt. Kommunen kan altså ikke frasi seg dette ansvaret. Som i øvrig opplæring skal opplæringen være tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Den individuelle planen med deltakerens sluttmål blir styrende for opplæringen. Skal det være mulig å nå B2 innenfor rammen på 600 timer, må opplæringen opp til nivå A2 foregå raskt. Dette innebærer at læringstrykket må være svært høyt allerede ved oppstart. Uansett bør målet være at deltakere med høyere utdanning som har B2 som sitt sluttmål, skal komme så langt som mulig innenfor de pliktfestede timene. Her kommer navnet til foredragsholder

4 Dette er tittelen på dokumentet
1. september 2015 Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler Intern-dvd for lærerne Eksempel-dvd for deltakerne Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven Eksempelprøve nynorsk Informasjon på 1. september 2015 publiseres det materialet skolene og kandidatene trenger for å forberede seg til prøven på dette nivået. PÅ KURS ETTER 1. SEPTEMBER, VIS HELLER TIL NETTSIDEN HVIS MULIG. Her kommer navnet til foredragsholder

5 Dette skal jeg snakke om:
Dette er tittelen på dokumentet Dette skal jeg snakke om: Hva er forskjellen mellom B1 og B2? Hva er B2? Presisjon Refleksjon Hvordan kommer vi fra B1 til B2? Vokabular Muntlig aktivitet som forberedelse til skriftlig Skriftlig produksjon LEGGER DU INN? Her kommer navnet til foredragsholder

6 Dette er tittelen på dokumentet
Summeoppgave Les tekstene og snakk sammen: Hva er forskjellen mellom B1 og B2? Se på tekstene med utgangspunkt i: Ortografi og morfologi Tekstoppbygging Vokabular og idiomatikk Først er det viktig at vi, som lærere, får en god bevissthet omkring hva som er B2-nivå. Vi må ha kunnskap om hvor deltakerne skal, hva som kreves på B2 i forhold til på B1. Vi må ha både et deskriptivt og et normativt forhold til nivåene. Vi vil starte med å arbeide deskriptivt: Hva er B2? Hva er forskjellen mellom B1 og B2? Dere har fått utdelt to tekster. Hvis alle først kan lese gjennom tekstene, så skal vi bruke litt tid på å se på de store og iøynefallende forskjellene mellom de to nivåene slik de altså kommer til uttrykk skriftlig. Etterpå vil vi oppsummere det som normativt ligger i læreplanen og i Rammeverket – som læreplanen bygger på – og deretter gå mer didaktisk til verks, nemlig arbeide med hva som er viktig å ha i bakhodet for oss lærere når vi skal hjelpe deltakerne med å komme opp på et B2-nivå. Vi vil i det didaktiske arbeidet både ha en teoretisk og en praktisk tilnærming. Tekstene har kollega Truls Berggreen fått av VOX’ avdeling i Bergen, og tekst 1 er vurdert til å være på B1-nivå, og tekst 2 er vurdert til B2-nivå. Vi skal altså ikke vurdere hvilken tekst som er på hvilket nivå, men heller prøve å identifisere forklaringer. For å gjøre det, vil vi se på ortografi, morfologi, tekstoppbygging (altså sammenbinding, presentasjon av argumenter og logisk sammenheng – det vi senere skal omtale som koherens og kohesjon) og vi kan se på vokabular og idiomatikk. Med idiomatikk vil vi forstå faste uttrykk, både verbuttrykk som ”se nærmere på”, ”ta hensyn til” og sammenbindingsuttrykk: ”på den ene siden”, ”dette viser at”, ”først og fremst handler dette om å …” osv. Vær så god: Sum  ca 5-10 minutters summing. Her kommer navnet til foredragsholder

7 Dette er tittelen på dokumentet
B1 Dette er tittelen på dokumentet På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen .En gamle kvinne med koffert og stokk.Hun har en ryggsek og ski utstyr.På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt .Dammen ser ut sint og pekke på mannen.På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10kr. Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid.Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller.Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski,å akke sammen med vennene mine.Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t-banen.Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket.Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl hele dagen er mørk og trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren.Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det.Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren. Jeg bor i lei . 38 og opplever jeg at det siste ukene det væt mye søppel på gatene .Jeg vil gjerne ha forklaring for det hvorfor kommunen tar ikke ansvar . Det er ikke pent og ikke bra på helse hvis søppel er rundt gatene.Barna kan få sykdommer som for eksempel diare eller infeksjonen..Det er ikke miljø vennlig eller. Jeg foreslå at kommunen må bygge opp mange søppel kasse på gatene og snakker med bydelen som ansvar på det området å lære folk at det er ikke lov å kaste søppel på gatene eller sette bot. Jeg venter for rask svar og takk i forhånd. Med vennlig hilsen XX La oss først ta for oss punktet med morfologi og ortografi. I dette bildet har jeg markert Tekst 1, altså B1-teksten, for ortografiske og morfologiske feil. De røde markeringene står for grammatisk- morfologiske feil, de lilla feltene markerer ortografiske feil, altså rene skrivefeil. Her kommer navnet til foredragsholder

8 Dette er tittelen på dokumentet
B2 Hei jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag. Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Vi ber dere om å bevare alle rutene. B Lekser I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum. Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser. Dette er tittelen på dokumentet Det samme har jeg gjort for B2-teksten. Poenget er å visualisere en viktig forskjell mellom B1 og B2 når det gjelder morfologi og ortografi: B2 har et langt høyere presisjonsnivå i rettskriving og bøyning enn B1. På B1-nivå forekommer det mange ortografiske og morfologiske feil (se neste bilde) Her kommer navnet til foredragsholder

9 Akseptable feil B1: Verb
Dette er tittelen på dokumentet Akseptable feil B1: Verb jeg kan sier, du kan lærer, må snakker med bydelen jeg foreslå at å takk på forhånd det væt mye søppel i gatene Jeg har først sett på verbene i B1 – teksten og dette må vi vel kunne kalle «klassiske» elementære feil i grunnleggende strukturer. På B1-nivå kan jeg ha en del av disse feilene, på B2 bør det ikke være mange av dem. Det forekommer selvsagt en del grammatisk-morfologiske feil i B2-teksten også, den er langt fra feilfri, men denne type feil som vi her ser, er det ikke mange av. Her kommer navnet til foredragsholder

10 Akseptable feil B1, forts.: Substantiv/adjektiv/pronomen
Dette er tittelen på dokumentet Akseptable feil B1, forts.: Substantiv/adjektiv/pronomen ei jenta, på et landet, et landet, av bilde ser jeg …, et blått koffert, en gamle kvinne, lett klærne, rask svar, mange søppel kasse på gatene, manger turister, som selger pølse på 10 kr ei butikk klokka sin, vi er vant til å ha på seg, Også i substantiv- og adjektivbøyningen er det, som vi ser, en del problemer. Jeg har sensurert Bergenstesten i mange år. Mange skriftlige besvarelser kan være helt ok når det gjelder innhold og struktur, men hvis det er for mange av den type feil vi finner i denne B1-teksten, da slipper de ikke gjennom nåløyet. De morfologiske feilene i B2-teksten har med bruk av det å gjøre, det dreier seg om komparativ og om riktig form på eiendomspronomen og personlige pronomener. Det er også noen problemer med best og ubest form av substantivet.  Så går vi over til tekstbinding. Her kommer navnet til foredragsholder

11 Dette er tittelen på dokumentet
Tekstbinding B2 Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Når vi her snakker om tekstbinding, snakker vi om binding på to måter, eller mer presist, på to forskjellige nivåer. Vi har, på den ene side, binding innenfor helsetningen, dvs. grammatikk og syntaks, som er den måten vi konstruerer helsetninger på, hvordan vi skaper sammenheng og integrerer leddsetninger, infinitivskonstruksjoner og andre ledd i helsetningen. På den annen side kan vi snakke om binding utover helsetningen, hvordan helsetninger kjedes sammen til større tekstdeler. Vi begynner med B2-teksten. Det som virkelig markerer denne teksten som en solid B2-tekst, er måten den er bundet sammen på. Helsetningene er relativt korte, i mange tilfeller bare enkle hovedsetninger eller en hovedsetning og en leddsetning. Et relativt begrenset antall subjunksjoner er brukt: at, som, dersom, hvis, om, fordi. I tillegg er konjunksjonen men brukt 2 ganger. Syntaksen er relativt enkel. Det er først og fremst den effektive måten helsetningene er bundet sammen på som gjør denne teksten og skaper flyt og sammenheng. I eksemplene har jeg markert bindeordene med blå skrift. Kommentere de blå strukturene. Her kommer navnet til foredragsholder

12 Dette er tittelen på dokumentet
Tekstbinding B2, forts. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Kommentere de blå strukturene. Her brukes adverbialer og ordstilling fullt ut. Her kommer navnet til foredragsholder

13 Dette er tittelen på dokumentet
Tekstbinding B2, forts. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Her brukes gjentakelse som bindemiddel  kommentere; man kunne tenke seg at dette ble monotont og kjedelig, men det blir ikke det, mye på grunn av variasjon i bøyningsformene. Her kommer navnet til foredragsholder

14 Dette er tittelen på dokumentet
Tekstbinding B1 Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t- shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski,å akke sammen med vennene mine. / Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t-banen.Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. / Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl hele dagen er mørk og trist for meg. / Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. / Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren Når vi så ser på B1-teksten er det som om å komme inn i en fargehandel. Jeg skal forklare hva disse fargekodene betyr. I B1-teksten brukes det faktisk langt flere bindere enn i B2-teksten: som at fordi når hvis hvordan og hvorfor, og det er ofte flere enn to setninger som kjedes sammen på denne måten. Men det er ikke alltid disse konstruksjonene er like vellykket. Det det imidlertid mangler i denne teksten, er binding mellom helsetningene. Jeg har markert denne bindingen med gult. En annen måte å binde sammen tekst på er å bruke gjentakelser (vi så det i B2-teksten),det har jeg markert med grått. Men her funker det dårlig. Det blir repeterende og kjedelig fordi det er den samme konstruksjonen som brukes hver gang og den er hentet fra oppgaveteksten. Det samme gjelder bruken av jeg, markert med lilla. Det ligger sikkert innenfor oppgaven å skrive om egne erfaringer, men her kunne man med fordel variert med f.eks. man en ingen noen eller mange. Det er brukt et allment du to ganger, noe som fungerer bra. (blått) De røde skråstrekene markerer steder i teksten hvor det godt kunne vært brukt bindeord. Her står setningene bare etter hverandre. Det er ikke slik at man ikke forstår, hele konteksten hjelper jo til, men det blir noe usammenhengende over det. Det markerer en uheldig bruk av ordet og den grønne markeringen betegner to ledd som ikke helt passer sammen, Her kommer navnet til foredragsholder

15 Vokabular/idiomatikk B2 (tekst 1)
Dette er tittelen på dokumentet Vokabular/idiomatikk B2 (tekst 1) Hei jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag. Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Vi ber dere om å bevare alle rutene. Mvh vi som bor på XX Når det gjelder vokabular, har B2-teksten bredt utvalg av ord og mye idiomatikk. Med idiomatikk i denne forbindelsen mener jeg ikke sære idiomatiske uttrykk som f.eks. kjøre det remmer og tøy kan holde eller sette sitt lys under en skjeppe, men helt vanlige norske ord og uttrykk som ta hensyn til, ha behov for. B1-teksten er langt ordfattigere med færre idiomatiske uttrykk. (Lese opp noen uttrykk) Her kommer navnet til foredragsholder

16 Dette er tittelen på dokumentet
Idiomatikk B2 (tekst 2) B Lekser I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum. Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser. Dette utvalget kan sikkert diskuteres. TRULS SPØRSMÅL/ KOMMENTAR FRA LENE: Det er mye god idiomatisk språkbruk her! Lurer bare på èn setning, i siste avsnitt: ‘Det er viktig å holde balansen’ - er ikke det litt feil/uidiomatisk ordbruk? Ellers synes jeg teksten totalt er overbevisende og har gode eksempler!’ Her kommer navnet til foredragsholder

17 Dette er tittelen på dokumentet
Idiomatikk B1 På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen .En gamle kvinne med koffert og stokk.Hun har en ryggsek og ski utstyr.På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt .Dammen ser ut sint og pekke på mannen.På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10kr. Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid.Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller.Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski,å akke sammen med vennene mine.Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t-banen.Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket.Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl hele dagen er mørk og trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren.Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren Jeg bor i lei . 38 og opplever jeg at det siste ukene det væt mye søppel på gatene .Jeg vil gjerne ha forklaring for det hvorfor kommunen tar ikke ansvar . Det er ikke pent og ikke bra på helse hvis søppel er rundt gatene.Barna kan få sykdommer som for eksempel diare eller infeksjonen..Det er ikke miljø vennlig eller. Jeg foreslå at kommunen må bygge opp mange søppel kasse på gatene og snakker med bydelen som ansvar på det området å lære folk at det er ikke lov å kaste søppel på gatene eller sette bot. Jeg venter for rask svar og takk i forhånd. Med vennlig hilsen XX Også i B1 teksten er det en del idiomer. Hvorfor så opptatt av idiomer: det er slik vi morsmålsbrukere uttrykker oss. Her kommer navnet til foredragsholder

18 Dette er tittelen på dokumentet
Som gjennomgangen av tekstene viser, er det et langt sprang fra B1 til B2. Det tar tid å få oversikt over rommene i huset etter at man har tråkket over terskelen. Her kommer navnet til foredragsholder

19 Fra B1 til B2 – selvstendig nivå
Språkbruken er kommunikativ. Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser. Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende. Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak. Språkbrukeren kan oppfatte hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig. Språkbrukeren kan følge framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende på en forståelig måte. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt). Språkbrukeren behersker relativt godt en del frekvente mønstre. Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll og kan foreta selvkorrigeringer. Denne oversikten er en slags oppsummering av mål i læreplanen med utdrag av målbeskrivelser, og den viser litt hva som er forskjellen på B1-nivå og B2-nivå.

20 Spesifikke trekk ved B2 «Nivå B2 karakteriserer en språkbruker som ikke bare har tilstrekkelige språklige ressurser til å mestre dagliglivets utfordringer, men som også kan hevde seg, og kan hevde seg godt, blant annet gjennom evne til å gjøre rede for og underbygge synspunkter og argumentere for en sak. Nivået kjennetegnes også av en stor grad av språklig bevissthet; innlærere på dette nivået er ofte klare over sine språklige mangler og svakheter og vil ofte kunne rette opp feil selv.» Carlsen 2012: 21 (Norsk profil) Dette er et utdrag fra Cecilie Carlsens innledende artikkel i Norsk profil. Dette er punktet om hva som forventes av en språkbruker på B2. Utdraget sier også noe om Rammeverkets natur, nemlig at det implisitt i rammeverket også ligger en forventning til kontekster som språket skal brukes i. Og disse kontekstene blir stadig mer krevende – og akademiske. Dette henger ikke bare sammen med økning i ordforråd, stadig mer kompliserte grammatiske strukturer, men også med muligheten til å bruke språket i stadig flere sammenhenger, og også for morsmålsbrukere vil disse sammenhengene bli stadig mer utfordrende og krevende.

21 Dette er tittelen på dokumentet
Et nivå er et område, ikke et punkt. Vi kan sammenfatte: Både B1 og B2 er såkalte selvstendige nivåer, vi kan si at språkbrukeren så å si «står på egne bein». Men der B1 holder seg oppreist, om enn noe ustødig og vaklende, har B2 kontroll og beveger seg uanstrengt med stor grad av sikkerhet. (Lese opp) Et nivå og ikke et punkt Det vi har sagt så langt, kan kanskje få en til å tenke på B2 som et punkt på en skala, når vi et visst punkt, er vi på B2. Vi tror det er mer fruktbart å tenke på et nivå som et område, det å nå et nytt nivå er en omfattende prosess, det er mange faktorer og ferdigheter med i spill. Jeg tenker ofte på et nivå som en stor sekk: det er stor forskjell på det som ligger i bunnen av sekken, altså det som i dette tilfellet grenser mot B1 og det som ligger på toppen og grenser mot C1 og nærmer seg morsmålskompetanse. Er man i bunnen av sekken er det fremdeles mye å gjøre før man kommer til midten og et sikkert B2-nivå. Alle som er eller har vært sensorer er nok smertelig klar over variasjonen innenfor hvert nivå og hvor vanskelig det i mange tilfeller er å plassere på riktig nivå. Her kommer navnet til foredragsholder

22 Dette er tittelen på dokumentet
Summeoppgave Kan alle klare å komme til B2? Diskusjonen omkring dette vil lede hen mot neste foil. Her kommer navnet til foredragsholder

23 Deltakeren Opplæring uten vekt på det formelle på A1 og A2: kan det bli en hemsko på B2? Med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger – men hva med ønsker og behov? Individuelle faktorer: alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, andre språk (lært eller tilegnet; fremmedspråk eller andrespråk), morsmålsbakgrunn, motivasjon, holdninger På A1 og A2 er det ikke nødvendig at opplæringen i norsk støtter seg på grammatisk metaspråk, ikke egentlig. Her er det kommunikasjonen som står i sentrum, det å mestre ulike situasjoner, og samtalepartneren er støttende. Ordforråd, formularer, begrenset kontroll er noen stikkord. Frekvente mønstre, ikke spissfindigheter. Utover på B1 blir kravene strengere, men fortsatt er det kommunikasjonen som er viktigst. Men på B2 er kravene til formell presisjon og nyanser såpass høye at det kan være vanskelig å arbeide med grammatikk uten å snakke om grammatikk. Det gjør at deltakere som ønsker å nå et høyt språklig nivå i norsk, muligens bør få slik opplæring fra starten av. Ofte opplever vi at det brukes lang tid på A1 og A2, men ikke så lang tid på B1 og B2 – mens det egentlig burde være tvert om. Enkelte har hevdet at det kanskje er bedre å tenke A1-A2 under ett, særlig for deltakere som gjerne vil langt. Vox’ retningslinjer refererer til deltakerens forutsetninger – men hva med deltakerens ønsker og behov – og dermed også det siste punktet her: individuelle faktorer.

24 Læreplanen B2 Lytte Snakke Skrive Lese Samtale
Forstå normert talespråk i detalj Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske framstillinger) Norske filmer Dialekter Nyhets- og aktualitetsprogrammer Snakke Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg Læreplanen B2 Skrive Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Sammendrag Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og beskrive) Digital presentasjon Samtale Mange temaer med flyt og spontanitet Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den personlige betydningen av hendelser og opplevelser Lese Selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier Skumlesing Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk Artikler Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett) Bruke og vurdere kilder Tekstene som vi så på innledningsvis ga oss et deskriptivt holdepunkt. Nå skal vi se litt på det normative. Det første dokumentet er Læreplanen. Her er en oversikt. Dette er bare for å gi en oversikt over læreplanen – et sammendrag – på neste foil vil det komme et utdrag som understreker poenget, nemlig at kravene NYANSERT FLYT SPONTANITET I DETALJ GÅ I DYBDEN PRESIS KLAR Osv – det går igjen i læreplanen på B2.

25 Dette er tittelen på dokumentet
Snakke: Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Skrive: Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Gjennomgående i Læreplanen på B2 er stikkordene: nyansert argumentere gå i dybden og underbygge (ikke bare forklare, men også argumentere for, forklare hvorfor) saklig delta aktivt kommentere og vurdere og gi respons Samtale: Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Her kommer navnet til foredragsholder

26 Kompetanse og delferdigheter
Menneskets kompetanse Lytte Snakke Samtale Lese Skrive Kommunikativ kompetanse Generelle former for kompetanse (Animasjon) (Kapittel 4 i Rammeverket (s )) Kompetanse er sammensatt: ”Når folk skal kommunisere aktivt ved hjelp a språk, må de gjøre bruk av en rekke former for kompetanse som bygger på erfaringer de tidligere har gjort. En slik aktiv deltakelse ører igjen til at språkbrukerne videreutvikler sin kompetanse og sine språklige ferdigheter. Alle former for menneskelig erfaring bidrar til språkbrukerens evne til å kommunisere og kan derfor betraktes som sider ved dem kommuikative kompetansen. Likevel kan det være nyttig å skille mellom kompetanse som ikke er direkte knyttet til språk, og språklig kompetanse i streng forstand. Generelle former for kompetanse – Kommunikativ kompetanse Generelle former for kompetanse er: A: Faktakunnskap – eller ”savoir”: Kunnskap om verden, sosiokulturell kunnskap, interkulturell bevissthet B: Praktiske ferdigheter – eller ”savoir-faire”: Sosiale ferdigheter, ferdigheter i dagliglivet, i arbeidslivet, på fritida – og praktiske ferdigheter i en interkulturell sammenheng C: Eksistensiell kompetanse – eller ”savoir-être”: Holdninger, motivasjon, verdier, kognitiv orientering, personlighetstrekk D: Læringsevne – eller ”savoir-apprendre”: Spraklig og kommunikativ bevissthet, fonetisk bevissthet, studieteknikk, heuristiske ferdigheter. Kommunikativ språkkompetanse: Lingvistisk kompetanse, sosiolingvistisk kompetanse og pragmatisk kompetanse Lingvistisk kompetanse innebærer: Leksikalsk kompetanse Grammatisk kompetanse Semantisk kompetanse Fonologisk kompetanse Ortografisk kompetanse Ortoepisk kompetanse Rammeverket opererer med skalaer for hver av disse kompetansene (leksikalsk og semantisk kompetanse har skalaene OMFANG (bredde) og MESTRING (dybde)), samt en skal for generelt lingvistisk spekter. Særlig interessant er det som sies om leksikalsk kompetanse (se side ) Sosiolingvistisk kompetanse innebærer å kjenne til språklige markører i sosiale relasjoner, høflighetskonvensjoner, ulike stilnivå etc. Her er det en skal for RIKTIG TILPASSET SPRÅKBRUK. På dette nivået for norsk gjelder også kunne, til en viss grad, forstå dialekter. Pragmatisk kompetanse handler om hvordan budskap formidler: bygges opp, tilrettelegges, formidles, ordnes. Tekstutformingskompetanse er en del av den pragmatiske kompetansen. Skalaer er FLEKSIBILITET, TURTAKING, TEMATISK UTVIKLING og KOHERENS OG KOHESJON. Pragmatisk kompetanse handler også om funksjonell kompetanse, altså ikke bare kjenne til hvordan tekster (og språk) er, men hvilken funksjon de har i ulike sammenhenger. Og til slutt handler pragmatisk kompetanse om FLYT og FORMULERINGSPRESISJON fordi det er avgjørende for hvor godt språkbrukeren kan fungere kommunikativt. Lingvistisk kompetanse Sosiolingvistisk kompetanse Pragmatisk kompetanse

27 Dagligliv-domenet Nære omgivelser: familie, venner, naboer
Dette er tittelen på dokumentet Dagligliv-domenet Nære omgivelser: familie, venner, naboer Dagligdagse aktiviteter Utveksler mening Bygger nære relasjoner Uttrykker og bekrefter verdier Språklige kjennetegn Muntlig, uformelt Varierer fra enkelt til komplisert og implisitt/kontekstavhengig Vanlige teksttyper Mest muntlig – samtale Men også et mangfold av skriftlige tekster (f.eks. oppskrifter, bruksanvisninger, dagbøker, brev, sms, beskjeder og huskelapper) Vi er kjent med de fire domenene – områdene for språkbruk - som læreplanen vår opererer med – nemlig det personlige domenet, det offentlige domenet, opplæringsdomenet og arbeidslivsdomenet. Her skal vi imidlertid se på en litt alternativ inndeling av domenene – til tre (ikke fire): det personlige domenet, det spesialiserte domenet og det refleksive domenet. Det er det siste som er mest interessant i vår sammenheng, men vi nevner først kort de to andre: Først: daglivets domene: Språkbruk knyttet til dagliglivet, til det personlige og nære. På foilen er ser dere stikkord knyttet til funksjoner (= Dagligdagse aktiviteter), språklige kjennetegn og teksttyper som preger dette domenet. Dagliglivets kunnskaper, relasjoner og språk er det som dominerer denne arenaen. ‘Tekstene’ som preger dette domenet er først og fremst muntlige (men selvsagt også skriftlige) – og handler mest om det som berører oss personlig – nokså tilsvarende det ‘personlige domenet’ vi kjenner fra læreplanen. Mye av språkopplæringen knyttet til A2 –nivået (og A1) hører til innenfor dette domenet. Her kommer navnet til foredragsholder

28 Det faglige/spesialiserte domenet Skole, utdanning, ekspertise, yrker
Dette er tittelen på dokumentet Det faglige/spesialiserte domenet Skole, utdanning, ekspertise, yrker Funksjon og kjennetegn Klassifisere og systematisere kunnskap og erfaringer Definere, presisere, analysere Fag-terminologi Abstraksjon Både detaljkunnskap og større sammenhenger Teksttyper Fagtekster Ulike sjangre med ulike kjennetegn artikkel argumenterende tekst formel instruks utgreiing rapport læreboktekst […] Det spesialiserte domenet er hvor den systematiske fagopplæringen foregår – særlig i høyere skoletrinn, ungdomsskole, videregående, høyskoler – og også i yrkeslivet. Ethvert fag og enhver bransje har sine fagspråk og sin egen terminologi. Karakteristisk for språkbruken her er at den skal klassifisere og systematisere erfaringer og kunnskap – presisere, beskrive, generalisere, kategorisere… Når vi jobber på B1- nivået begynner vi å bevege oss over i dette domenet. Innlæreren begynner å få både et større generelt ordforråd, men samtidig også et mer presist og spesifikt ordforråd. F eks en hjelpepleier må mestre en del fagtermer og kunne lese rapporter og lignende for å kunne fungere i sin jobb. Også innlærere på B2-nivå forholder seg selvfølgelig til dette domenet (akkurat som innfødte norske morsmålsbrukere gjør) Men det som kanskje skiller B2 fra B1 mener vi kommer tydeligere fram når vi ser på det neste domenet, nemlig det refleksive, eller refleksjonsdomenet: Her kommer navnet til foredragsholder

29 Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet
Dette er tittelen på dokumentet Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet Mangfold av tekster + en holdning til tekst Videreføring både av dagliglivets domene og det spesialiserte domenet: her drøfter og evaluerer vi den kunnskapen vi får i de to andre domenene (Mary Macken-Horarick) Språket som redskap for refleksjon Kritisk literacy: å kunne vurdere selvstendig, kunne gi motstand, stille kritiske spørsmål. Ikke bare konsumere tekst (Gunther Kress) Refleksjonsdomenet er ikke et fysisk område eller «sted», på samme måte som f eks hjemmet, arbeidsplassen eller skolen. Det er mer en overgripende kategori, et meta-domene, på en måte. Innenfor dette domenet behandler vi nemlig den kunnskapen eller informasjonen vi får innenfor de to andre domenene –altså det vi opplever og lærer i forskjellige sammenhenger. Det er den australske språkforskeren Mary Macken- Horarick, som opererer med disse tre domenebegrepene. Hun sier at i refleksjonsdomenet bruker vi språket til å reflektere over det vi lærer, og forholde oss til kompleksiteten i det. Det er ikke en viss teksttype som kjennetegner refleksjonsdomenet, det er snarere et MANGFOLD av tekster, og ikke minst en holdning til tekst: Denne holdningen er utforskende, selvstendig, spørrende – tekstkritisk: Kritisk literacy, som sosialsemiotikeren Gunther Kress kaller det, vil si å forholde seg aktivt og kritisk til tekstene man leser, ikke bare konsumere dem. Det betyr å kunne stille spørsmål til og selvstendig kunne vurdere en tekst innenfor en kontekst, ikke nødvendigvis ta alt man leser for «god fisk». (En evne som blir stadig viktigere i et informasjonssamfunn som vårt.) Dette kritiske aspektet til tekster utvikles både ved å eksponeres for mange ulike typer tekst og medier og gjennom å hele tiden møte teksten med spørsmål: Hva betyr nå dette? I hvilken sammenheng er dette sagt/ skrevet? Og – hva betyr dette for MEG? ….. og kanskje være mer opptatt av gode spørsmål enn gode svar. Evnen til å stille spørsmål ved ting og reflektere selvstendig kan utvikles innenfor flere arenaer, men det er tradisjonelt innen skole og utdanningssystem det skjer mest systematisk. Det å stille spørsmål og gjøre seg opp en selvstendig mening er noe vi læres opp til fra vi er barn innenfor vårt skolesystem, og det er en uttalt egenverdi f eks i fagplanen for norsk i LK06 at eleven skal utvikle evnen til å ‘stå fram med egne meninger og vurderinger’. Men ikke alle utdannings – eller skolesystem innenfor alle kulturer deler denne holdningen til tekst, at de skal kunne stilles spørsmål ved. En del kulturer, også innenfor utdanning, legger større vekt på hva at studenten skal tilegne seg det som er det RETTE svaret og oppfordrer i mindre grad til selvstendig vurdering. Dette er viktig for oss å ha med som bakgrunn i møte med noen av våre kursdeltakere. Her kommer navnet til foredragsholder

30 Akademisk språkbruk (Cummins)
BICS kognitiv enkel A1 A2 kontekstavhengig kontekstuavhengig B1 FORKLAR FORKORTELSENE LITT FØR? GØLIN: KAN DU ENDRE BAKGRUNNSFARGE PÅ NIVÅENE? VANSKELIG Å LESE. Denne matrisen/dette koordinatsystemet har to akser: Loddrett: en oppgave kan være kognitiv enkel eller kognitiv kompleks objektivt sett(?) Vannrett: Språket som brukes kan være kontekstavhengig eller kontekstuavhengig: det er ikke det samme å gå i butikken, peke på en bukse, spørre etter pris og størrelse, som å fortelle at man har gjort det, og langt mindre deretter fortelle hvordan man oppfattet situasjonen. Ut fra disse aksene kan kravet til språk i forhold til oppgavene som løses ses som en utvikling som går fra mer kognitivt enkelt og kontekstavhengig, til stadig mer kontekstuavhengig og kognitivt komplekst. Vi ser dette i læreplanen i målbeskrivelsene. På A1 og A2 er samtalepartneren støttende, og kontekst er til stede når oppgaver løses: Man arbeider med å gå i butikken, på postkontoret, i besøk, til lege etc. På B1 og B2 er ikke samtalepartneren støttende, men på B1 snakker samtalepartneren tydelig. På B2 er ikke dette lenger en forutsetning, tvert imot, nå skal lytting kunne foregå i til dels stressende situasjoner (for eksempel ordinære samtaler med morsmålsbrukere). Forklaring av forkortelser: Cummins: Basic Interpersonal Communication Skills – Cognitive Academic Language Proficiency Selv om Jim Cummins modell ikke egentlig har noe med rammeverket å gjøre, viser den også noe av den samme utviklingen i språkbruk. Følgelig er det jeg som har satt inn sånn noen lunde hvor de ulike nivåene kan tenkes å plassere seg. Imidlertid er det en forsker i Nederland som arbeider med å gjøre noe av det samme for rammeverksnivåene. Cecilie nevnte ham i en av sine innledninger på Fornebu, men jeg husker ikke navnet på ham. Dette kan man lese mer om i: Engen og Kulbrandstad (2000 = gammel utgave): Tospråklighet og minoritetsundervisning, i kapittel 7 ”Tospråklighet og tenkning”, særlig s B2 C1 CALP kognitiv kompleks

31 Dette er tittelen på dokumentet
Ordforråd Vi skal over på et nytt emne, nemlig ordforråd. Her kommer navnet til foredragsholder

32 Dette er tittelen på dokumentet
Summeoppgave Hvor stort ordforråd har dere selv på norsk, regner dere med? Hvor stort ordforråd regner dere med at deres B1deltakere har? Her kommer en summeoppgave: Diskuter med sidemannen – det er lov å gjette vilt! (kort summing: 2- 3 minutter) Hva forskning sier om omfang og størrelse av ordforråd varierer! Rønnaug Katarina Totland og Hanne Lauvik har en artikkel i Norsk profil der de refererer forskere som hevder at en førstespråksbruker (med en viss utdanning) har et ordforråd på mellom – ord. Mens svenske Ingegerd Enström viser til Åke Viberg som mener at for å kunne lese en svensk dagsavis (og en norsk, får vi regne med) med skikkelig utbytte trengs et vokabular på ord. Og den engelske språkforskeren Aitchison har antydet at en velutdannet voksen gjerne har et ordforråd på rundt ord, men det kan godt være på opptil ord (!) Det er (tydeligvis) vanskelig å måle eksakt hvor stort ordforråd vi har. Og en ting er kvantitet, hvor mange ord man kjenner til og kan forstå, en annen ting er graden av kvalitet i forhold til det å kunne ordet. Her kommer navnet til foredragsholder

33 Vokabular Vokabular er essensielt for flyt (hastighet) både når det gjelder produksjon og resepsjon Vokabular på B2 krever stor presisjon (dybde, ikke bare bredde) Aktuelle temaer for å øke ord-bevisstheten kan være: Ordfamilier og ordlaging Kollokasjoner og idiomer Konnotasjoner og denotasjoner. Semantiske felt. Ordhierarkier Vokabular knyttet til forskjellige emneområder («avisspråk», «rettssystemspråk», «politisk språk», «dagligspråk/dialekt», «litterært språk» osv.) FORKLAR HVA KONNOTASJON OG DENOTASJON ER. EKSEMPLIFISER. Å arbeide med å utvide vokabularet er en veldig viktig del av arbeidet på B2. Bredden og dybden i ordforrådet er betydelig større på dette nivået enn på B1. JF: Side 133 i Rammeverket: Leksikalsk kompetanse er kunnskap om og evne til å bruke ordforrådet i et språk. Ordforrådet omfatter leksikalske elementer og grammatiske elementer. LEKSIKALSKE elementer: Faste uttrykk – grupper av ord som brukes og læres som helheter (fraser): Setningsformler – Hvordan går det? (hilsener) Du må ikke gå over bekken etter vann. (ordtak) Setningsidiomer: kan være ugjennomsiktige, stivnede metaforer (bank i bordet! Det der kan du skyte en hvit pil etter!) eller det kan være forsterkere (begrenset bruksområde) (Hun er hvit som snø) Faste mønstre: Slik jeg ser det…, Kan du være så vennlig å…, Hvis jeg fikk bestemme, så … Andre faste fraser: verbaluttrykk (å gi opp, å være opptatt av), sammensatte preposisjoner (ved siden av, i tillegg til) Faste kollokasjoner: bake kake, holde foredrag, gå en tur Enkeltord som kan ha flere betydninger: en kappe – å kappe, ei skjære - å skjære (Her vil jeg tilføye: og ord som i ulike sammenhenger blir polyseme, selv om de i utgangspunktet ikke er det: HOLDE/HOLD: holde av, holde opp, holde ut, vedlikehold, i godt hold, … og flere andre) GRAMMATISKE elementer: Lukkede ordklasser

34 Ordforråd, ordbruk og ordlæring
Hva vil det si å kunne et ord? Ordforråd: Hvordan utvider vi ordforrådet? Hvordan deler vi inn ordene? Kategorier og spesifiseringer Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de? Metaforiske uttrykk Kollokasjoner Dette hadde jeg som tema en kurskveld for B2studentene i vår, vi fordypet oss i ulike sider av ord og vokabular en hel kveld, det var en av de mer vellykka kurskveldene vil jeg si – vi gikk gjennom en del ulike sider ved det å kunne og bruke et ord. Jeg tror det virket klargjørende å få en slags oversikt over hvordan vi kan organisere ordmangfoldet (sitat Enström) – altså hvordan ordforråd kan struktureres. Struktur er klargjørende. Det hjelper oss til å bli klar over hvordan vi kan jobbe med å lære oss ordene på den måten vi trenger dem. Alternativet i den ekstreme andre enden er på en måte å sette seg til med ordboka og begynne på A… Hva slags ord? Ulike språkarenaer, ulik språkbruk: (avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale…)

35 Hva vil det si å kunne et ord?
Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive) Syntaktisk kunnskap = bruke ordet på rett sted i setningen, kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet Semantisk kunnskap = betydning(er) av ordet Pragmatisk kunnskap = hvilke situasjoner passer det å bruke ordet («to rom, kjøkken og dass»)

36 Og det er viktig huske på…
Dette er tittelen på dokumentet Og det er viktig huske på… «[…] at tekster som inneholder klare signaler om hva ordet betyr – og dermed er lette å forstå – ikke nødvendigvis er de som fører til den beste ordlæringen, snarere tvert i mot.» (Golden 2000:121) Her kommer navnet til foredragsholder

37 Måter å ordne vokabular på
Dette er tittelen på dokumentet Måter å ordne vokabular på Ordklasser Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier») Semantiske forbindelser semantiske hierarkier semantiske felt assosiasjoner og denotasjoner synonymer og antonymer Det er mange måter å ordne vokabular på. Vi kan inndele i ordklasser [vise til bildet] leksemer eller etter semantiske forbindelser. Her snakker vi om hvilke forbindelser et ord kan inngå i, hvilke kontekster det kan brukes i, hvilke andre ord det er i slekt med både morfologisk (etter form) og semantisk (etter betydning), hvilke idiomatiske forbindelser det kan danne, og også hvilke andre ord det står i kontrast til. I ordbøker finner vi informasjon om disse tingene. Jeg slo f.eks. opp verbet «holde» i Bokmålsordboka og fant noe sånt som 12 forskjellige grunnbetydninger og et utall idiomatiske kombinasjoner og informasjon om synonymer. Det har selvsagt ingen hensikt å la folk pugge ordboksoppslag, men kan danne utgangspunkt for didaktiske opplegg hvor denne nyttige informasjonen kommer den som lærer språket til gode. Her kommer navnet til foredragsholder

38 Ordfamilie: rotlemma, leksemer og ordformer
Rotlemma: dans Leksem: dans danse danser dansing Ordformer: dans danse danser dansing dansen danser danseren dansingen danser danset dansere dansings dansene dans danserne dansingens dansers dansers dansenes danserens danseres dansernes Vi skal ikke gå veldig inn på forskjellen på lemma (– rotordet eller oppslagsordet – ) - leksem ( – ordformene som hører til et ord, eks: dans, dansen, dansene etc hører til samme leksem) og ordfamilie her, men det kan være nyttig for innlærere å bli bevisst forskjell på bøying av ord og avledning av ord, altså det at vi kan danne nye ord som tilhører andre ordklasser ut fra samme rotord. Da kan vi snakke om ordfamilier – som i eksempelet ovenfor: vi ser at rotordet dans har ordformer innen forskjellige ordklasser. Det kan være en nyttig og morsom øvelse å jobbe med ordlaging. Her også er det viktig å prøve å knytte ordene til andre ord – kollokasjonskunnskap: kjenne til hvilke ordklasser som kan høre sammen, f eks: Se neste lysbilde

39 Vanlig feiltype – avledede ord/ordfamilier
Eksempel: ekstrem – ekstremist – ekstremistisk – ekstremisme […] På den andre siden, kan vi ikke være grunn til å utvide ekstremisme, nasjonalisme og terrorisme ideer på grunn av at vi nekter å bli overvåket. (Fra deltakertekst til Test i norsk – høyere nivå. Oppgave: «Må vi godta å bli overvåket på internett?») En metaspråklig bevissthet kan hjelpe deltakerne til å bruke ordene riktig. Det er vesentlig å kjenne til hvilke ordgrupper eller ordklasser et ord hører til, f eks, og å vite noe om hvilke andre ordklasser dette ordet kan brukes sammen med - altså ordfamiliekunnskap og kollokasjonskunnskap. Hvordan ville du for øvrig ‘rettet’ denne setningen, dvs hva slags tilbakemelding ville du gitt?

40 Semantiske forbindelser: Verdiladede ord: spesifisering av «kvinne»
Dette er tittelen på dokumentet Semantiske forbindelser: Verdiladede ord: spesifisering av «kvinne» Her ser vi eksempel på hvordan et begrep kan ha et stort semantisk felt. Ordforråd handler altså både om kvantitet og kvalitet: kvaliteten handler om dybde og presisjon: Når passer det å bruke det ene ordet, og ikke det andre? I hvilke sammenhenger passer det å bruke de forskjellige ordene? Disse ordene tilhører ulike områder og er ulikt ladet, og kan som dere vet på ingen måte brukes om hverandre. Her kommer navnet til foredragsholder

41 Dette er tittelen på dokumentet
Ordhierarkier pattedyr klovdyr hovdyr hestedyr neshorndyr GØLIN hest sebra traverhest ridehest kaldblodshest varmblodshest Hentet fra Golden (2000), side 47 Her kommer navnet til foredragsholder

42 Kjerneord (Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)
Ofte når vi forklarer et ord, går vi ut fra et kjerneord: Å spasere er en måte å gå på. Å kjenne til kjerneord kan hjelpe deltakerne i arbeidet med å forklare nye ord. Dette vil også være de mest nøytrale ordene i språket. Følgelig kan arbeidet med kjerneord gi oss utgangspunkt for videre arbeid med tilpassing av språket: Kvinne = kei, dame, kone, kjerring, kvinnfolk, møy, rivjern, … (Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)

43 Ord med beslektet betydning Eksempel: forflytningsverb
Gå: dra, reise, rusle, traske, liste, trave, vandre, marsjere, løpe, springe, vakle, sjangle, snuble, tusle, klatre, smyge, spasere, spankulere, promenere, trampe, smette, krype, krabbe, vingle, hinke…. Alle disse verbene betyr noe innenfor det å forflytte seg…. Man må ha en ganske god kjennskap til språket for å kunne bruke disse korrekt, for de kan bare sjelden brukes synonymt

44 Å velge feil ord: uidiomatisk språkbruk
«[…]Til slutt, forfatteren av artikkelen sier at mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme og spille dataspill enn spasere på gatene og drikke alkohol.» Og når vi velger feil ord kan det ofte bli ufrivillig komisk: Dette eksempelet er fra et sammendrag av en artikkel (skrevet av en kursdeltaker) der hovedinnholdet var at norsk ungdom drikker mindre enn tidligere: «Forfatteren av artikkelen sier at mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme og spille dataspill enn spasere på gatene og drikke alkohol.» Å spasere ER en måte å gå på…. men det passer ikke i denne konteksten! – vi ser for oss noen som spaserer en liten promenade mens de tar en sup av flaska…? Det er altså ikke nok å slå opp i ordboka eller pugge synonymer, vi må også lære oss hvilken kontekst og sammenheng ord brukes i. ORD MÅ LÆRES I KONTEKST.

45 Sosiokulturell kompetanse
Formelt språk Nøytralt språk Uformelt språk Unnskyld, jeg skulle gjerne ha snakket med avdelingslederen. Er hun til stede for øyeblikket? Er det mulig å få snakke med avdelingslederen? Er hun inne nå? Jeg må snakke med avdelingslederen. Hun er her vel? Jeg må dessverre be om permisjon fra møtet. Jeg har et viktig ærend i byen. Kan jeg få permisjon fra møtet i dag? Jeg har et viktig ærend i byen. Du, er det greit at jeg skipper møtet i dag? Jeg har noe jeg bare må gjøre i byen. Møtet er satt. Skal vi begynne? Ja, skal vi komme i gang, da? GØLIN Og til slutt litt om sosiokulturell kompetanse – å bruke rett språklig valør i ulike situasjoner. På dette nivået skal man IKKE være ”ufrivillig” morsom… Privat språk Stivnet språk Og dialekter…

46 Summeoppgave Hvor mange ord kan du som betyr cirka det samme som å redusere? Hvor mange ord kan du som betyr cirka det samme som lykkelig? Og lykke? Hvor mange verb kan du som passer å bruke sammen med disse ordene? Øvelse – Bredde og dybde B2 – språket kjennetegnes ved presisjon. En måte å ‘teste’ eget vokabular på er f eks gjennom å finne synonymer- her måler vi kvantitet. Redusere: Minske, bli færre, begrense, avgrense, avta, gå ned, synke, krympe, bli mindre, minimeres… Redusere: f eks: minske, gå ned, synke, krympe, avta, bli færre… (Vi tar ingen fasit- oppsummering her, men dere kan gjerne ta et lite tanke-eksperiment: Dette var altså på norsk, hvordan ville du taklet samme oppgave på et av dine fremmedspråk – la oss si fransk, engelsk, tysk, spansk…  ?)

47 Ordlæring – en møysommelig prosess
Forståelsesprosessen Sammenlikne Analysere orddeler Bruke kontekst Slå opp i ordbok Spørre noen Lagringsprosessen Gjenfinningsprosessen Assosiere Relatere Finne domener/felt eller strukturelle likheter Bruke «portene» som ble laget i lagringsprosessen; jo flere «porter», desto større sjanse for å finne ordet fort Mye av det vi har snakket om, handler om forståelsesprosessen, og noe handler om lagringsprosessen, altså det å knytte ord til hverandre i allerede eksisterende felt/bokser. Dette er en møysommelig prosess, og vi har kanskje en tendens til å arbeide mye med forståelse, og mindre med lagring og gjenfinning. Denne modellen, som er basert på side i Golden (2000), viser at vi bør være mer bevisst på dette, og helt sikkerthjelpe deltakerne i arbeidet. En forsker som Golden siterer (Curtis 1987) opererer med fire stadier når hun skal karakterisere elevers ordkunnskap: Stadium 1: Jeg har aldri sett ordet før. Stadium 2: Jeg har sett det før, men jeg vet ikke hva det betyr. Stadium 3: Jeg kan kjenne det igjen i kontekst, det har med x år gjøre. Stadium 4: Jeg kan (bruke) ordet. (Golden 2000:117) Vi skiller gjerne mellom aktivt (produktivt) og passivt (reseptivt) ordforråd. Vi kan si at ord som vi klarer å ”finne igjen” – har blitt en del av det aktive ordforrådet. For å komme hele veien gjennom, mener mange forskere at det trengs 6-7 repetisjoner – I ULIKE KONTEKSTER. Fra reseptivt ordforråd … til produktivt ordforråd

48 Én gang til! 20 spørsmål Bruk ordet/frasen: Bli enige om fem fraser og fem ord som skal brukes i diskusjonen (poeng for hver gang) Synonymordlister – hvem husker flest Telefondiktat Lukeøvinger Repetisjon er viktig for å passe på at ordforrådet sitter. Her er noen forslag til hvordan man kan følge opp. Altså å sørge for at vi gjennomgår alle delene av ordlæringsprosessen.

49 Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning
Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og Portugal får del i den varme våren. (VG, 6. april 2015) Hva er et idiom? Læren om idiomer kalles også ”fraseologi”. Altså løfter man blikket fra enkeltordet til den sammenheng det inngår i, både som del av et uttrykk og som del av en kontekst – altså hvilke uttrykk som kan brukes i hvilke sammenhenger. Hvordan språkinnlærere behersker (eller ikke behersker) idiomatiske uttrykk sier ofte mye om tekstens språklige nivå. Vi kan skille mellom det vi kan kalle gjennomsiktige og ugjennomsiktige idiomer (jf. Golden – jf. side 133 i Rammeverket). Ugjennomsiktigheten kan skyldes at idiomet egentlig er et ordtak, eller at ordene i uttrykket har mistet sin opprinnelige betydning, eller har fjernet seg langt fra denne. Slike idiomer skal vi ikke bruke mye tid på, men noen av dem, for eksempel en del kollokasjoner og metaforer som er hentet fra kroppen eller sportsverdenen, er såpass vanlige at det kanskje kan være bryet verdt å se nærmere på noen av dem. Det å i alle fall vite om at det finnes en del kollokasjoner i språket, kan være en hjelp i forhold til lesehastighet: spinke og spare, god og mett, et hjerte av gull, være med på laget, ballen begynte å rulle. Det er de gjennomsiktige idiomene som er nest interessante. Ofte vil det være verbfraser (verbet er kjernen i uttrykket). Da handler arbeidet om å identifisere HVOR MYE som inngår i uttrykket, hvilket ord som bøyes i uttrykket og om det finnes andre uttrykk som likner og som det kan bli forvekslet med, og hvilken kontekst det kan stå i. Mye av arbeidet med ord må nødvendigvis handle om å gi deltakerne strategier: De må selv bli oppmerksomme på idiomer i tekst og tale og prøve å finne ut hvordan de er satt sammen. Men det krever selvsagt at de får en metode for å arbeide med dette, og BOB (betydning, ordklasse, bøyning)-metoden kan være en slik metode. Enkelte deltakere arbeider i den kurven BOB indikerer av seg selv: fra makronivå til mikronivå. Så er det om å gjøre å gå opp igjen til makronivå: Å bruke uttrykket i nye sammenhenger, rett og slett å ”kna” det litt: Har du hørt uttrykket før? Hvis ja, i hvilken sammenheng? Forstår du hva det betyr i denne sammenhengen? Hvis ja, kan du forklare det? Hvilken ordklasse er ordet? Kjenner du andre ord som likner (som er i samme ordfamilie)? Er ordet en del av et uttrykk her i teksten? Hvis ja, hva er uttrykket? Kan ordet bøyes? Hvis ja, vet du hvordan? Kan du bruke ordet i en ny setning? Har du hørt ordet/uttrykket før? Hvor? Hva betyr det? Hvilken ordklasse er ordet? Er det et uttrykk: Hvilket av ordene i uttrykket bøyes? Kan du bruke ordet i en ny setning? å se ut til å nå vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i

50 Summeoppgave: Parsetninger
A) Nå for tida har de aller fleste tilgang til internett. B) I __________ har de aller fleste tilgang til internett. A) «Kom inn!» ropte bestemor til oss. B) Bestemor ropte at __________________. A) Rakk du å skrive rapporten før du gikk? B) ___________________ skrevet rapporten før du gikk? Selv om parsetningene vil forsvinne (logisk nok) fra nettprøven (B1/B2), så egner slike setninger seg meget godt som øvingsoppgaver. Parsetninger tester/øver: Vokabular: Synonyme eller antonyme uttrykk Morfologi: overgang mellom aktiv og passiv, ulike uttrykk for aspekt uttrykt i verb, ordstilling i leddsetninger, … Syntaks: som følge av skifte av sammenbindingsord (subjunksjoner/adverb), indirekte tale, ordstilling i leddsetninger, … Vær så god. Tenk.

51 Grammatikk Hvor korrekt må det være?
Hvilke emner i grammatikken? Og hvordan jobbe med grammatikken? Hva med grammatikken? Og hvor korrekt må det være?

52 Hva trenger man for å … binde sammen tekst (muntlig og skriftlig)?
Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling) Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang) uttrykke nyanser og detaljer? Modalitet, verb, idiomer Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: «Hvis det hadde vært opp til meg, …» Dette er et forsøk på sette opp hvilken type grammatisk kompetanse som kreves for å utføre de språklige oppgavene man skal på dette nivået.

53 Verb Jeg har løpt. Jeg løp. Jeg skulle løpe. Jeg hadde løpt. A1 A2 B1
Jeg løper. Jeg skal løpe. Jeg skulle ha løpt, men … Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da … Har du fått løpt i dag? Skulle ikke du løpe? Barna kommer på løpende bånd. Datoen er utløpt. Når det gjelder verb, er det en tydelig utvikling fra A1 til B2. Det skyldes at verb er en ordklasse som i meget stor grad bidrar til å uttrykke nyanser og til å gi språket presisjon.

54 Nomensystemet Samsvarsbøying:
vårens vakreste eventyr den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann min snille, gode mann – den snille, gode mannen min et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig. Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp: en voksen – de voksne de ansatte – mange ansatte Determinativer: Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette. Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen. Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin. Det er stor forskjell på å lære seg å BRUKE bestemt form riktig, altså å lære den grammatiske kategorien BESTEMTHET, og å klare å bøye substantiv, adjektiv og determinativer riktig til hverandre. Bruken av bestemthet som grammatisk kategori vil lenge påvirkes av morsmålet, og feil i markering av bestemthet vil ikke forsvinne helt (?) før på C1. (ref: Norsk profil) Men det andre kan man jo gjerne øve på. Og uten tvil vil øving på systemet føre til større grad av trygghet – også når det gjelder å mestre korrekt bruk av systemet. Gradbøying: Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim? Er Bergen større enn Trondheim? Vi var ute og spiste en bedre middag. Bestemthet og bestemt form – bruk og morfologi er ikke det samme!

55 Adverbiale sammenbindingsteknikker er vanligere på B2 enn på B1.
Leddsetningstyper A2: at, som, fordi, hvis, når, ((hva, hvor, da, om, hvordan)) B1: at, som, når, hvis, fordi, hvor, hva, om, (hvordan, da) B2: at, som, når, hvis, hvor, fordi, om, (hva, hvordan, mens) ((---)) = under 100 eksempler (---) = under 200 eksempler (fra Norsk profil) PARENTESENE MÅ FORKLARES GODT FØRST. Tallene er hentet fra Norsk profil. Det viser seg altså at adverbiale sammenbindingsteknikker er vanligere og beherskes bedre på B2 enn på B1. Den store forskjellen ligger altså ikke i antall leddsetninger! (Kanskje det kan si oss noe om hva vi IKKE trenger å bruke tid på?!) Adverbiale sammenbindingsteknikker er vanligere på B2 enn på B1.

56 Muntlig aktivitet som forberedelse til skriftlig
Dette er tittelen på dokumentet Muntlig aktivitet som forberedelse til skriftlig FYLLER DERE INN? Her kommer navnet til foredragsholder

57 Oppgave: «Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett?»
Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye? Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel, avslutning Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning? Er noe uklart? Vi skal bevege oss over til å se på hvordan vi kan jobbe med muntlige ferdigheter, jf. beskrivelsene av muntlige ferdigheter på B2 nivå. Det er mange deltakere på dette nivået som er veldig fokusert på å skrift og grammatikk, det er «høystatus-ferdighetene» og dessuten vurderer mange seg som dårligere skrivere enn ”snakkere”. Mange uttrykker at det er lettere å snakke, og « vi snakker jo norsk på jobben eller med venner hver dag « ( m a o : her på kurset vil vi lære grammatikk !) Men de færreste diskuterer nok inngående samfunnsproblemer på jobb. Så trening i dette er det mange som ikke får utenom norskkurset, når alt kommer til alt. Derfor trenger de et lite dytt for å utvide de bruksområdene de har for språk. De trenger ikke minst å utvide og få bedre grep om vokabularet for å kunne øke presisjonsnivået. Det er velkjent metodikk å jobbe med ordforråd og muntlig forarbeid i førskrivingsfasen f eks på A2 og B1 nivå, og rent didaktisk er det akkurat det samme vi gjør på B2 nivået. Før en skriveoppgave er det god oppvarming å snakke om emnet, diskutere det, prøve seg på å begrunne et synspunkt, hente opp fakta og bakgrunnsinformasjon. Dette oppsettet viser hvordan en arbeidsøkt om en skriftlig tekst kan se ut: Her kan man også dele opp arbeidet: (Tema: Idrettens rolle) 1. Eventuelt innhenting av fakta om temaet – kan også være lekse som forberedelse til arbeidsøkten, eller at man har lest en tekst om temaet. 2. Arbeide muntlig med å diskutere temaet – del ut ”roller” med meninger om temaet. 3. Arbeide i par med å lage ordbank og disponere en tekst om temaet. Velge ut hvilke argumenter man vil ha med. 4. Skriv teksten (start gjerne arbeidet på skolen) Og 5: Vurdèr den ferdige teksten. (oppgave-eksemplet er hentet fra Skriv på norsk av Kirsten Wandalh, Fagbokforlaget)

58 Oppgave: «Alle butikker bør få ha åpent på søndager.»
Hva tenker du om forslaget om å innføre søndagsåpne butikker? Vil det ha stor betydning for deg personlig om vi får søndagsåpne butikker i Norge? Tror du det vil ha betydning for samfunnet? Hvilke konsekvenser ser du for deg at en lovendring kan få? Aktuelle stikkord: frihet – fleksibilitet – etterspørsel – bestemme selv – tradisjoner – fritid – hviledag /helligdag – sekulært samfunn – avkobling – stress – søndagstur – shopping – fritt marked – statlige reguleringer – annerledes dag/alle dager blir like – press på å jobbe i helgene – barnepass – konkurranse – lønnsomhet – tilbud til turister – forhold i/erfaringer fra andre land Et eksempel på en diskusjonsoppgave: Det er ofte lett å begrunne et standpunkt ut fra egen mening og interesse: «Jeg er FOR søndagsåpne butikker fordi det passer bra for meg å handle på søndager, da har jeg god tid og det er ofte en litt kjedelig dag med lite å gjøre…» Her må deltakeren imidlertid utfordres til å løfte blikket litt opp fra sin egen ‘boble’ og se mer analytisk og prinsipielt på spørsmålet: Hvilke fordeler og ulemper kan endringen ha i et samfunnsperspektiv? Hvilke verdier ligger bak de forskjellige synene? Hvilke verdier begrunner du eventuelt det standpunktet du lander på, etter å ha sett litt mer kritisk på spørsmålet? Her kan man gjerne være en styrende lærer og gi roller eller bestemme at halve gruppa skal argumentere for, den andre halvparten mot – og dermed sikre at deltakerne får trening i å se en sak fra flere sider OG i å formulere andre synspunkt enn sine egne personlige.

59 På den ene siden, på den andre siden
Tilhengere av søndagsåpent: Motstandere/kritiske til søndagsåpne butikker: Valgfrihet, kunne handle når jeg vil Lik konkurranse for alle Alle dager blir «like» Ansatte presses til å jobbe i helgene – mindre valgfrihet for dem Små butikker utkonkurreres av kjedene I praksis, som en treningsform, bør man kunne klare å argumentere både for og mot en sak. Det er god trening å finne argumenter for noe man egentlig er imot, og omvendt. Det kan være lurt å ‘styre’ argumentasjonen i en klassesituasjon, så alle får trening i å argumentere for ulike syn. Del gjerne inn i smågrupper, f eks to stk skal være FOR og to skal være MOT.

60 Muntlig og skriftlig sammen
«Skriv om livskvalitet.» Muntlig forarbeid: Diskuter hva et godt liv er. Hva synes du er nødvendig for å få et godt liv? Hva kan gjøre at livskvaliteten blir dårligere? Skriv idéliste og disposisjon. Avgrens temaet. Velg fokus. Velg mottakergruppe. Skriv en tekst om temaet. Vurdere tekstene to og to: Er det en klar disposisjon i teksten? Er det et klart fokus? Passer teksten til mottakergruppen? Er noen setninger eller avsnitt uklare? Språksjekk! Skriv evt. om igjen. (Hentet fra Kirsten Wandahl, 2004) Eksempelet er hentet fra Kirsten Wandahl (som har flere lignende oppgaver i): Skriv på norsk. Fagbokforlaget, 2004. Her er et eksempel på muntlig forarbeid og prosessorientert skriving. Oppgaven er å skrive en reflekterende tekst (altså ikke argumenterende). Det er en teksttype som kan passe for grupper der det er blanding av nivåer, både B1 - , B1 og B1 + f eks. Oppgaven er ikke for vanskelig, men er samtidig såpass åpen at en god skriver har mulighet til å få vist hva hun kan.

61 Trene på argumentasjon
Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak, i praksis… Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret! Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge. Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt. beholdes). Eldre har det best på gamlehjem. Bensinen bør bli dyrere/billigere. Noen eksempler på problemstillinger som kan brukes til diskusjonsoppgave. Legg merke til at alle disse oppgavene på en eller annen måte har et samfunnsperspektiv. Det gjelder altså ikke bare å ha noen passende ord å komme med, man må også ha noe å si! Det er rett og slett viktig å følge med i samfunnsdebatten og være litt orientert.

62 Trene på å beskrive: Beskriv mobiltelefonen din Beskriv
så nøyaktig/presist som mulig forklar hva du setter mest pris på ved den Beskriv skoene dine utdanningssystemet i hjemlandet ditt den perfekte ektefelle en person du beundrer dagligvarebutikken der du pleier å handle fastlegen din Statsministeren Mange deltakere på B2 kan ha et tilsynelatende stort og avansert vokabular, men det er ofte nokså lærebokpreget, noe som fort viser seg når de blir bedt om å beskrive situasjoner eller gjenstander med vokabular som ligger litt utenfor det aller mest frekvente. F.eks. noen av disse emnene… Her er noen eksempler på mulige oppgaver i å beskrive – fra det veldig konkrete til emner som krever vokabular innenfor fag, følelser, verdier, vurderinger - og noe kunnskap. NB! Dette er korte oppgaver – f eks 5 min på hvert tema.

63 Muntlige øvingsoppgaver, eksempler
Dette er tittelen på dokumentet Muntlige øvingsoppgaver, eksempler Forberedt muntlig presentasjon: Presentere skole- og utdanningssystemet i hjemlandet, evt. sammenligne med Norge Presentere et forfatterskap (gjerne fra ditt eget land) Presentere en viktig norsk person (politiker, forfatter, kunstner, samfunnsaktør, eventyrer) Fortell om en film du har sett/bok du har lest, gi en personlig vurdering En arbeidsform som er effektiv er forberedt muntlig presentasjon. Jeg pleier ofte gjennomføre det som gruppeoppgaver med smågrupper på ca 3: alle får snakke og terskelen er ikke like høy når man legger fram i gruppe som når man presenterer for hele klassen. NB Her skal man ikke lese fra manus, men kunne snakke på egen hånd om et forberedt tema, med stikkord som hjelpemiddel. (Gi gjerne noen punkter/spørsmål som skal innarbeides) Her kommer navnet til foredragsholder

64 Muntlige aktiviteter Lytting og målrettet lytting
Case-øvelser: Snakk om… Her er noen formuleringer … Høytlesing med og uten smarttelefon, fremføring, deklamering, løpediktat Samarbeidslæring Problembasert læring (PBL) DETTE PUNKTET ER LITT UKLART: Case-øvelser: Snakk om… Her er noen formuleringer … (inspirert av suggestopedi). OMFORMULERE? HAR LAGT TIL SAMARBEIDSLÆRING. FYLLER DERE INN I MANUS? Se foiler om lytting – Truls Ved siden av lesing er lytting en reseptiv ferdighet og helt sentral i innlæringen av vokabular. Lytting aktiverer mange av de samme prosessene som lesing: Når vi lytter aktiveres bakgrunnskunnskapen vår, altså vår viten om verden, og ikke minst kontekstkunnskapen, vi lytter ikke i isolasjon, men i en helt konkret situasjon. Da spiller også andre forhold inn, vi bruker f.eks. andre sanser: det vi ser og føler kan være helt avgjørende for hva og hvordan vi forstår det vi hører. Jeg pleier å kalle det «å få språket inn i øret», det er når samtaler oppfattes som språk, som sammenheng mellom strukturer med mening, og ikke bare som usammenhengende støy og forstyrrende lyd. Evnen til å tilegne seg nye ord og uttrykk har helt klart sammenheng med hvor raskt og presist man greier å oppfatte muntlig språk. «Å få språket inn i øret» er ikke noe som skjer over natta, men er resultat av bevisst arbeid og mye trening.

65 Skriftlig produksjon: Steg for steg
Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes i en tekst både for og mot) Argumentet å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler? GØLIN – sjekk LV

66 Skriftlig produksjon: Steg for steg, forts.
Dette er tittelen på dokumentet Skriftlig produksjon: Steg for steg, forts. Argumentasjonsteknikker: forklaringsord: derfor, på den måten, altså, forresten, dessuten, fordi … ekspertargumenter: undersøkelser viser at…, forskerne har kommet fram til at …, flertallsargumentasjon: mange sier at…, mange land gjør sånn eller slik, noen har hevdet at … Sortering av argumenter Avslutning (som ikke nødvendigvis trenger å være en konklusjon) Her kommer navnet til foredragsholder

67 Den skriftlige prosessen
1. og 2. versjon Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) Feilkonstruksjoner Skjematisk tilbakemelding Responsgrupper TD: SE LYSBILDE 65 – OVERLAPPENDE INNHOLD? Formativ vurdering: I dagens teknologiske verden: La deltakerne skrive teksten én gang – gi tilbakemelding – og la dem bearbeide dokumentet på nytt. Trekk ut én setning fra hver tekst og lag feilkonstruksjoner som de kan arbeide med i grupper. Det er også mulig å lage skjema der man skiller de ulike sidene ved en tekst fra hverandre, for eksempel innhold, struktur, språklig form. Så lager man et skjema for tilbakemelding på tekster ut fra kriterier utarbeidet innen hvert av disse områdene. Hvis man har tid, kan man selvsagt utarbeide kriteriene i samarbeid med deltakerne. Det vil uten tvil gi dem en større bevissthet omkring hva et kriterium er, og hvordan tekster bedømmes. Og muligens også hjelpe dem i arbeidet med å ”fange” hva som er en god tekst. Mange synes at det er vanskelig å drive med responsgrupper i grunnopplæringa i norsk som andrespråk. Men på høyere nivå ligger alt til rette for at dette kan fungere: Deltakerne trenger ikke nødvendigvis å gi hverandre tilbakemelding på grammatikk, men kan fokusere på innhold og klarhet i teksten – det er nok å ta tak i likevel. Gitt at man først arbeider grundig med hvordan en tekst bør se ut, slik at deltakerne blir vant til å kjenne igjen en god tekst, kan det være både hensiktsmessig og fruktbart at også andre enn læreren leser tekstene som produseres i klassen. Det kan likevel være nyttig med hjelpespørsmål i arbeidet med responsgrupper, og det kan for eksempel være: Se på oppbygning: Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon? Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre? Se på argumenter eller momenter: Hvor mange argumenter eller momenter er med? Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert? Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er? Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet? Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning? «Anything goes?» – Nei, ikke på dette nivået. Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante? Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den.

68 Oppbygning Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon? Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre? Argumenter eller momenter Hvor mange argumenter eller momenter er med? Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert? Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er? Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet? Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

69 Eksempel på modelltekst med eksplisitt skriveundervisning
MÅ LESES OPP – UMULIG Å SE. Eksempel på eksplisitt skriveundervisning: dekonstruksjon av modelltekst Sakset fra Et ressurshefte om Argumenterende skriving, utgitt av Skrivesenteret – kan lastes ned fra internett eller bestilles på papir. Her vises konkret arbeid med å DEKONSTRUERE en modelltekst, dvs identifisere de ulike elementene og språklige trekkene, for å bli i stand til å gjenkjenne dem, for dermed å selv lære seg hvordan man bygger opp en argumenterende tekst. Vi ser fargene markerer både språklige trekk ved teksten ( f eks utsagnsverb er markert med lilla: hevder, belyser) og oppbygging av argumentasjon (flertallsargument markert med blått: de fleste, noen, andre… temasetning markert med gult…. Ekspertargument markert med grønt: forskning viser at…)

70 Forslag til mal Overskrift Tittel på oppgaven/problemstillingen
Innledning En nøytral presentasjon av temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling 3-4 sammensatte setninger, 2-3 korte helsetninger Bindeord: og, fordi, derfor ord Egen mening Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet 1-2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V2-regelen): Etter min mening … / Slik jeg ser det … 0-25 ord For utrente skrivere kan det være en befrielse å få et skjema å bygge opp teksten etter, kanskje blir det mer overkommelig på denne måten? Denne skjematiske malen kan virke hemmende for noen, men befriende for andre. Uansett er det å bryte opp teksten med på å gjøre skriveprosessen mer oversiktlig og dermed overkommelig. I en startfase kan man jobbe med bare deler av teksten. F eks: Skriv en innledning til dette temaet.

71 Det første argumentet bør støtte ens egen mening.
3-5 sammensatte setninger, 1-3 korte helsetninger Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om, dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, selv om Modalitet: vel, kanskje, muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville 50-75 ord 2. argument Det andre argumentet kan bidra til å nyansere saken. 3. argument Det siste argumentet bør støtte ens egen mening. Avslutning Dette trenger ikke å være en konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten. 2-4 setninger som for eksempel kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at … /Dette viser at … /Denne saken har ingen opplagt løsning fordi … Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså 20-30 ord Til sammen ord

72 Noen utfordringer – del 1
Å avlære fossiliserte strukturer Handler om å bruke den metaspråklige bevisstheten ved å sette ord på problemet og å snakke om det: Hva er feil – og hvordan kan jeg rette det opp? Hvilken metode passer for meg? Kan morsmålet mitt være til hjelp? Hvor lang tid skal jeg bruke? GØLIN – FYLL UTY

73 Noen utfordringer – del 2
Motivasjon Er det så nøye, egentlig? En utfordrende læringsoppgave – mentalt slitsomt, og man føler ikke alltid at man beveger seg fremover: «Jeg føler at jeg kunne mer norsk da jeg startet enn jeg kan nå.» «Jeg er visst ikke så flink i norsk likevel.» Nedrykks- eller opprykksposisjon? GØLIN

74 Noen pedagogiske prinsipper – også på B2…
Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver. På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær) Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man «hopper» fra mønster til mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring. Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se «enden» på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet. SE EVT. LENES PRESENTASJON FOR OPPSETT – JEG HAR SPLITTET DETTE LYSARKET OPP I TO. Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha «ferie»! Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv! Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett (repetisjon: ulike kontekster, ulike kanaler).

75 Den gode sirkelen SIN EGEN LÆRER  Større fokus på språket som sådan
Mestring, følelse for språket «det bare må være sånn» Refleksjon SIN EGEN LÆRER  Gleden ved nyanser Sette ned tempo, dvele ved hvordan, ikke bare hva Repetisjon og pugg Det er vel dette det handler om – å komme inn i den gode sirkelen? Lytte for å plukke opp: formuleringer, idiomer og strukturer

76 Læreverk på B2 TD: HAR LAGT INN LENKE TIL LÆREMIDDELBASEN.

77 Og på nett…

78 Dette er tittelen på dokumentet
Kilder og litteratur Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Novus, 2012. Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, 2003. Engen og Kulbrandstad: Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare. I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004. Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving. Skrivesenteret, 2014. Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006 Nilsen, Gölin Kaurin: Lærerveiledning til Klart det!, 2015 Utdanningsdirektoratet: Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, 2011 Wandahl, Kirsten: Skriv på norsk: norsk for voksne innvandrere. Fagbokforlaget, 2004 Fyll inn Engen og Kulbrandstad Her kommer navnet til foredragsholder


Laste ned ppt "Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google