Velkommen til WORKSHOP I DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for god psykisk helse og et godt psykososialt miljø Fagerborg skole 16.08.17.

Presentasjon om: "Velkommen til WORKSHOP I DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for god psykisk helse og et godt psykososialt miljø Fagerborg skole 16.08.17."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til WORKSHOP I DRØMMESKOLEN En tiltaksmodell for god psykisk helse og et godt psykososialt miljø Fagerborg skole

2 Hvem er Voksne for Barn? Ideell medlemsorganisasjon Etablert i 1960
Fremmer barns psykiske helse i Norge Løfte fram «barn og unges stemme» Ta barn på alvor!

3 Voksne for Barn tilbyr:
Zippys venner - et program for årstrinn i barneskolen Drømmeskolen - en tiltaksmodell for psykisk helse og psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og vgs Psykologisk førstehjelp - selvhjelpsmateriale for barn og ungdom bygd på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, utviklet av Solfrid Raknes Kurs og foredrag – for yrkesgrupper som arbeider med barn og ungdom og for foresatte Rådgivningsstelefon – for voksne som er bekymret for barn eller unge Opplæring for frivillige og talspersoner Publikasjoner og materiell

4 Mål for samlingen Dere skal
få kjennskap til de ulike elementene i Drømmeskolen prøve sentrale øvelser/verktøy som brukes i Drømmeskolen for å kunne bruke dem selv, samt bli bevisst på bakgrunnen for at disse øvelsene/verktøyene brukes bli bevisst på hvorfor Drømmeskolen er et viktig tiltak for å fremme elevenes psykiske helse og et godt psykososialt læringsmiljø Sentralt i Drømmeskolen: Verktøy og metoder som fører til større medvirkning og aktiv deltakelse hos elevene. Metodene fremmer god kommunikasjon, gode relasjoner og dermed elevenes psykiske helse og det psykososiale læringsmiljøet Vektlegging av de voksne som forbilde tilrettelegger for godt læringsmiljø en person som ivaretar og ser den enkelte elev

5 Presentasjonsøvelse: Hånden
Bruk tid på at elevene blir kjent med hverandre! Og hjelp dem å se det som gir styrke og energi

6 Innholdet i tiltaksmodellen Drømmeskolen

7 Mål i Drømmeskolen Det overordnede målet i Drømmeskolen er:
å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring. Delmål: å gi rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, kompetanse og motivasjon å styrke skolens og den enkelte lærers kompetanse og mulighet til å fremme dette innenfor ordinære rammer i skolen Å styrke relasjonene mellom lærer og elev og mellom elevene

8 Drømmeskolefilmen

9 Tilrettelegging av likeverdige læringsprosesser

10 Øvelse: DRØMMESKOLEN Tenk deg at du får komme på besøk til den skolen som har blitt kåret til verdens beste skole å være på for både elever og ansatte – du får være «flue på veggen» en skoledag, og bevege deg rundt på hele skolen. Hva vil du se, helt konkret - som forteller deg at skolen er inkluderende, støttende og trygg for både elever og ansatte?

11 DRØMMESKOLEN FORTS.. Grupper på 4-5 personer (elever, foreldre, lærere, besøkende, rektorer, forskere) Velg en sekretær som skriver ned det alle sier. Gå en runde i gruppen, en person og en ide av gangen: - Det første jeg ville legge merke til som forteller meg at dette er en god skole er at… Runde 2, 3, 4.. - En annen ting jeg ville merke er at .. Trinn 2: Gruppen blir enige om de tre viktigste tingene.

12 Øvelse: SKALAVURDERING Drømmeskolen og egen skole
Sett dere to og to. En er forteller og en er lytter, etterpå byttes rollene. - Hvor på en skala fra 0 til 10 vil du plassere din skole? (0 er en skole som har veldig dårlig psykososialt læringsmiljø og 10 er en riktig ”drømmeskole”) Lytterens oppfølgingsspørsmål til fortelleren: Hva er det som er bra ved din skole som gjør at du plasserer deg der? Hva mener du kan gjøres – eller gjøres mer av - for at skolen skal komme ½ poeng høyere på skalaen?

13 Teorigrunnlag - metoder
Antonovsky (1987): salutogenese Empowerment – eleven som aktør Deci & Ryan (1985): selvbestemmelsesteorien Løsningsfokuserte metoder PLA-metoder: deltakende læring Anerkjennende kommunikasjon

14 Et helsefremmende perspektiv
Fokuserer på ressurser og muligheter, optimisme og håp. Opptatt av friskfaktorer og hva som virker fremmende Det vi fokuserer på får vi mer av.

15 Per Egil Mjaavatn og Per Frostad (2014) Tanker om å slutte på videregående skole: Er ensomhet en viktig faktor? 29 % av alle barn og unge 8 – 19 år føler seg ensomme (ca ) 24 % av alle åringer ønsker å skjule sin ensomhet overfor andre Ensomhet gir frafall i skolen Elevenes opplevelse av ensomhet og sosial tilhørighet til de andre elevene Opplevd lærerstøtte - relasjonen til læreren og lærerens oppmerksomhet og omsorg som en viktig faktor Må jobbe med sosiale relasjoner Forskerne mener skolene må jobbe mer og bedre med de sosiale relasjonene mellom elevene og mellom elever og lærere.

16 Øvelse: MIN BESTE ERFARING
Fortell om noe du er stolt over, som du synes at du fikk til bra (f.eks. noe du jobbet en del for å oppnå som du fikk til, en gang du gjorde noe som betydde en viktig forskjell for en elev) – en liten «suksess» i hverdagen 

17 DIN BESTE ERFARING FORTS..
OPPGAVE TIL LYTTEREN: Lytteren gir 2 positive tilbakemeldinger til fortelleren; «Jeg opplever deg som en person som…» «Det du forteller sier meg at du er en person som…»

18 Betydningen av vennskap
John Hattie: ”Hva er den viktigste suksessfaktoren for læring”? ”Å få en venn i løpet av de første ukene på skolen”

19 Betydningen av deltakelse (bli sett, hørt og å bidra)
John Hattie 2010; Se skolen ”Through the eyes of the students”

20 Betydningen av at noen ser og bekrefter styrkene dine
John Hattie 2010; ”At noen på skolen vet hva du er god til og bekrefter dette”

21 Dette fremmer psykisk helse - «friskfaktorer» Arne Holte, Folkehelseinstituttet
Identitet og selvrespekt– følelse av at man er noe, at man er noe verdt. Mening i livet – følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring – følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til Tilhørighet – følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted Trygghet – kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Deltakelse - følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør Fellesskap - at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

22 Det motsatte av å falle fra er å høre til
«Skolen skal utvikle inkluderende og gode fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle» (Ny overordnet del av læreplanen. Prinsipper for skolens praksis, 3.2. Et inkluderende læringsmiljø) «Alle ansatte på skolen har ansvaret for å fremme læring, helse og trivsel på klasse- og skolenivå, og for å forebygge mobbing og krenkelser»

23 Elevmentorene – kjernen i Drømmeskolen

24 En elevmentor er en elev som:
Er en god venn Er et godt forbilde for andre Er god på å etablere kontakt Kan holde tider og fullføre oppdrag Er pålitelig Skaper tillit Har engasjement for oppdraget Har en positiv innstilling En elevmentor skal: Ta imot nye elever Skape samhold og relasjoner i nye klasser Lage aktiviteter på skolen som skaper inkluderende møteplasser

25 Samarbeid mellom elevmentorer og kontaktlærere

26 Roller i Drømmeskolen Elevmentorer Kontaktlærere Faglærere alle trinn
Alle ansatte Ressursgruppe Ledelse Ta i mot nye elever Følge opp klassemiljøet i mentorklassen i samarbeid med kontaktlærer Holde temasamlinger i mentorklassen Arrangere aktiviteter/ møteplasser for hele skolen Friminutt: Ekstra blikk for ensomme elever/ forbilde Delta på foreldremøter Lede Drømmeklassen1, Drømmeklassen2 og oppfølgingstimer Følge opp klassemiljøet jevnlig Samarbeide med elevmentorene Tilrettelegge for gode relasjoner, mestring, medvirkning og fellesskap i sin daglige undervisning Følge opp mål og oppdrag på Drømmeklasse-plakaten Være gode forbilder i måten man framstår og kommuniserer på Være ivaretakende overfor elever man møter Observere elevmiljøet og melde fra videre Planlegge og koordinere aktiviteter på skolen Informere personalet om aktiviteter i Drømmeskolen Følge opp elevmentorer og ansatte Delta på erfarings-samlinger og ressursgruppe-samlinger med andre Drømmeskoler Sette DS og temaer som fremmer elevenes psykiske helse på dagsorden i fellestid legge til rette for erfaringsdeling i personalet Frigjøre personalet til deltakelse i Drømmeskole-aktiviteter Sette av tid til DK1 og 2 og oppfølgingstimer

27 Lytteøvelsen 3 roller: Forteller, lytter, observatør – alle skal prøve alle 3 roller 1. Fortell en historie på 1 minutt. Lytteren er en dårlig lytter. 2. Fortell den samme historien. Lytteren er en god lytter. Observatøren: Studerer hva lytteren gjør for å virke uinteressert eller viser at han/hun lytter aktivt, studerer hvordan lytterens atferd virker inn på fortelleren og fortellingen.

28 Drømmeklassen – felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen
Drømmeklassen1: 3-timers økt ved skolestart Bli-kjent-øvelse (Hånden) Hva håper jeg på for klassen? (runde) God kommunikasjon i klassen (lytteøvelse) Kartlegging og utforming av ønsker og mål (post-it lapper) Hvordan nå målene?(Drømmeklasseplakaten, Ønskebrønnen) Trene på ressurs- og løsningsfokus (Styrkesirkelen) Drømmeklassen2: 3-timers økt etter jul Hva har vært bra så langt i år? Nye mål og oppdrag for vårhalvåret Øvelser: Hva er en Drømmeklasse? Elven: hindringer og hvordan overkomme hindringene Arbeidet følges opp med månedlige oppfølgingstimer (se veileder for kontaktlærer)

29 Alle som er i klassen følger opp mål og oppdrag

30 Å jobbe kontinuerlig med oppdrag
”I hvilken grad har jeg gjennomført periodens oppdrag?” (f.eks. «Si hei, ha det, og spørre hvordan det går») 1. «Hva har jeg gjort av bra / positive ting som gjør at jeg plasserer meg på det tallet?» 2. «Hva kan jeg gjøre mer av - eller i tillegg - for at jeg skal komme ½ poeng høyere på skalaen?» Tips for økt engasjement: la elevene skrive tall anonymt på en lapp – beregne gjennomsnitt. Ta jevnlige målinger og se om snittet hever seg.

31 Innhold i oppfølgingstimer:
Runde i klassen: ”Hva jeg synes har vært bra i klassen denne uken” Evaluering av forrige periodes oppdrag Skalavurdering Bestemmelse av nytt oppdrag Samholdsskapende øvelse/lek (ev. planlegging av sosial aktivitet) Styrkesirkel

32 Materiell: http://www. vfb
Materiell: Brukernavn: drom, passord: mentor2012

33 Å legge til rette for medvirkning og inkludering i fagene
Fordel oppmerksomheten La alle synes og høres Legg til rette for samarbeid Velg metoder som fremmer elevenes styrker og ressurser Vær åpen for tilbakemelding

34 Brev til faglærer / kontaktlærer Eksempel på konkret metode
På starten av semesteret – be elevene skrive et brev til deg om hva de gleder seg til i faget ditt, hva de tror kommer til å bli vanskelig eller utfordrende og om de har et spørsmål. Du trenger ikke svare hver enkelt, men vis dem at du har fått med deg hva de har skrevet ved å oppsummere kort i timen – ”noen gleder seg til – andre gleder seg til… Noen gruer seg til… Mange tror at…” og svar på eventuelle spørsmål det kan være greit å oppklare i plenum.

35 Eksempel på øvelse: Meningsstreken
Det er viktig å se bra ut! På vår skole har alle minst èn venn På vår skole er det mye negativ språkbruk 16 åringer bør få stemmerett i Norge Teip en lang strek på gulvet, hvor den ene enden representerer 100 % og den andre 0 %. Gjør klar noen påstander alt etter hva temaet for timen er Deltagerne skal markere sin mening gjennom å stille seg på strekens ulike prosenter ut fra hvor enige de er i påstanden. Noen deltakere bes om å begrunne hvorfor de står der de står. Når presentasjonen av plasseringene er over kan man spørre om noen har lyst til å bytte plass på linjen etter å ha hørt de andres argumenter.

36 Illustrasjon: @Lisa Aisato
Lærer, gi meg di hånd Gi meg din hånd, lærer. Jeg er ikke som jeg skulle. Er ikke som du vil.... Forstyrrer i timene, skravler, kommer med kommentarer til ting du sier. Er vel litt frekk enkelte ganger. Du får klager på meg Bråk i gangene ved inn- og utmarsj. De sier jeg sloss i timene. Doven? Ja, jeg virker vel slik. Mye slurv i hjemmearbeidet. Regneboka er ikke pen, fettete og stygg med mange feil. Jo, jeg leser nok litt lekser, Men ikke mye. Det hjelper så lite. Jeg får ikke noe inn i hodet. Du sier jeg må konsentrere meg. Ikke så lett det, lærer, når en ikke er glad, og når tankene flyr som fuglene over hav uten kvist å sette fot på. Stort å være glad, lærer. Da ville jeg ikke vært slik som jeg er nå. Ikke vær sint på meg, lærer. Jeg mener egentlig ikke å være vemmelig. Gi meg din hånd, lærer, en usynlig hånd, av kjærlighet. Jeg venter ikke ros for prøver eller for orden i skriftlige arbeider. Men lyset i dine øyne, det leter jeg etter, det som jeg ser der når de flinke får sine prøver tilbake, de med få eller ingen feil. Gi meg litt vennlighet, lærer. En hånd av kjærlighet, fordi jeg er et menneske med et hjerte som er tungt bak en flirende maske. Gi meg din hånd, lærer, en utstrakt hånd av kjærlighet. Magnus Midthjell Aisato

37 Vibeke Krane, Bengt Eirik Karlsson, Ottar Ness og Hesook Suzie Kim (2016): Teacher - student relationship, student mental health, and dropout from upper secondary school: A literature review. Elever som forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer Sårbare elever har mest å tjene på en sterkere lærer–elev-relasjon. Det er ofte disse ungdommene som fra før har de dårligste relasjonene til lærerne sine

38 Klassekart Ta et klassekart
Skriv 1 ved alle elever du har en god relasjon til Skriv 2 ved alle elever du har en grei relasjon til Skriv 3 ved alle elever du har en dårlig eller manglende relasjon til Lærerne som har samme klasse sammenlikner kartene sine Obs: Elever alle har på 3 Prioriter tiden på de som trenger det mest!

39 Hemil-senteret: Pilotevaluering Ser på mulige virkninger av programmet Lite utvalg
Positivt utslag på: Opplevd lærerstøtte Mestring av skolearbeid Tanker om å fullføre videregående skole Tendens til bedre skoletrivsel Tendens til at færre har litt mobbet Forbedringspotensial: Struktur og samarbeid elevmentorer – kontaktlærere Kontinuitet gjennom året Inkludering av ensomme elever

40 Styrkesirkel Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, både på det man gjør og den man er, for at man skal ha det bra. I blant trenger vi å trene på å se styrke og ressurser hos hverandre og – ikke minst – trene på å si det til hverandre.