Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velferdsteknologiens ABC

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velferdsteknologiens ABC"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velferdsteknologiens ABC
Hanne Gjemdal Hjortland, sykepleier Kjersti Bjørhusdal Juvik, ergoterapeut Bergen kommune responssenter

2 Agenda Prosjektet «mestring og trygghetsteknologi» Responssenter
Velferdsteknologi Trygghetspakke Medisineringsstøtte Erfaring og veien videre

3 Prosjekt «mestring og trygghetsteknologi»
Bakgrunn for prosjekt Oppstart høsten 2015 Frikjøpt ansatte fra Bergen Kommune Erfaring og «konklusjon» etter utprøving Bakgrunn for prosjekt: Motto «bo lengre hjemme» trygghet, mestring. Et av mange prosjekter i kommune «smart omsorg». Eldrebølge, møte behovet tidlig, for lite ansatte og for mange gamle. Prosjektet: Trygghetspakker /sensorteknologi oppstart høsten 2015, dannet en prosjektgruppe, utvidet våren Grunndig gjennomgang etter prosjektperioden – grunnlag for videre satsing. Erfaring/konklusjon: November 2016: Prosjekt ferdig etter nøye gjennomgang av alle pasienter/erfaringer/sintef osv, enige om at det skal utbedres og starte eget team.

4 Responssenter Tidligere legevakten
1 senter for hele Bergen Kommune (24/7) Organisering Henvisning Legevakten tok alarmene – tatt ut til hjemmebaserte tjenester – 1 senter servere hele bergen kommune. Mer innsikt – siler ut flere alarmer. Kjenner tjenesten bedre. Kontinuerlig drift – dag- kveld-natt. Organisering: Etablert responssenter i mai 2017, full drift og team denne høsten (sept). 8 ansatte + leder (1 ergo, 2 fag, 5 spl). Grunnbemanning – utvikling. Turnus – alle med høgskolebakgrunn har samme arb.oppg. Henvisning: Jobber tett med kommunen, FVE, huk, HSY, ergo/fysio. Får også henvisning fra pårørende. Mer kunnskap/innsikt i VFT – flere henvisninger. Nytt og ukjent for flere.

5 Velferdsteknologi - Trygghetspakke
Sengesensor Røyksensor Bevegelsessensor Fallsensor Utløsersnor Dørsensor Lokaliseringsteknologi Digitale alarmer: Må brukes til trygghetspakke, stadig utskiftning fra det analoge for å forbedre sikkerhet/kvalitet. Bedre lyd, ikke telefonlinje, vanntett osv. Icare alarm. Endret kriterier. Spørre opplevelse i publikum: Vanskelig å få alarm? I Bergen har det til nå vært et maksantall alarm, lange ventelister, strenge krav, mange avslag. Endret til kriteriene vi ser over – gå gjennom disse. Mål om å levere ut flere alarmer/trygghetspakker, parallelt med bedre oppfølgingssystem RESPONSSENTER Trygghetsalarm – grunnstein: Sensorteknologi må ha trygghetsalarm som «grunnstein» for produktene som blir levert. All teknologi «snakker» gjennom trygghetsalarm og det er dette som kommuniseres gjennom responssenter. Derfor må det være digitale Trygghetspakke – tett samarbeid med servicemenn i alle soner, innstallere det vi har kartlagt på hj.besøk ift trygghetspakke – viktig brikke. Trygghetsalarm – egenandel – alle produkter i tillegg er gratis fra kommunen.

6 Sengesensor Hvorfor sengesensor? Trykkmatte (se bilde) Stille alarm
Reagerer med fravær av trykk over en gitt tid Brukergruppe Mål Trykkmatte: Sengesensor aktiveres ved å legge trykk på i et valgt tidrom Reagerer ved fravær: Stilles inn på 5 ulike innstillinger 15 sek, 15 min, 30, 45, 60, stille alarm: Går gjennom TRA – respons – oppfølging. Stilt inn på tid når den skal gi alarm Brukergruppe/mål: Ofte oppe på natt, fallfare, kognitivt svekket – ikke forstår bruk av vanlig trygghetsalarm. Kan få fortere hjelp ved fall på natt, en mulighet for personer med kog.svikt å varsle uten å selv gjøre det. kvalitetsikrer brukers døgnrytme – vurdere ytterligere/andre tiltak.

7 Røyksensor Hvorfor røyksensor Sekundær røykvarsler
Responssenter ansvar for oppfølging Toveis kommunikasjon gjennom TRA Brukergruppe ALLE Mål Røyksensor: Hvorfor??? Denne røykvarlseren gir ikka bare alarm fra seg, men kobles direkte opp mot trygghetsalarm til responssenter. Responssenter snakker med pasient/bruker gjennom alarmen og avklarer situasjon – evt videre varsel til Brannvesen/HSY for utrykning. Mål om å slippe alle falske alarmer Brukergruppe: Alle eldre, og stort sett alle som har behov for TRA. Risikogruppe: Dårlig hørsel, syn, fysisk og kognitiv funksjon, ikke klarer å komme seg ut på egen hånd eller slukke brann alene. Stor trygghet.

8 Bevegelsessensor Hvorfor bevegelsessensor
Alarm ved fravær av bevegelse Stille alarm Brukergruppe Mål Bevelsesalarm kan være et trygghetsmoment for brukere/pasienter med lite eller ingen hjelp fra komunal tjeneste, og kanskje lite besøk/få pårørende ellers. Stille alarm som går gjennom valgt aktør, responssenter eller andre/ pårørende. Stilt inn på tid og vil gi en stille alarm når det har gått over tiden. Kan tas av og på av alle som går inn/ut «hjemme-borte»-funksjon. * Brukergruppe: selvstendige og oppegående pasienter/ lite hjelpebehov fra før, Pasienter som ikke har besøk daglig, vil føle seg tryggere ved å ha en sensor som registrerer bevegelse, slik at man ikke blir liggende lenge ved ulykke. Mål: føle seg tryggere på at noen får varsel ved fravær bevegelse, bo lenger hjemme, utsette hj.behov.

9 Fallsensor Hvorfor fallsensor Alarm ved brå bevegelse Stille alarm
Rotasjon/hastighet Stille alarm Brukergruppe Mål Fallsensor: stor fallfare, minde forståelse eller begrenset mulighet for å trykke på vanlig TRA Alarmen utløses via TRA – responssenter og opprette samtale toveis. Utløses ved brå bevegelse (rotasjon og hastihet) ønske om at den utløses ved fall. Alle vet at de eldre faller forskjellig og noen siger forsiktig ned i fall mens andre setter seg brått ned i godstolen, derfor stor usikkerhet i fallsensorens funksjon. Mål: trygghet, registrering av brå bevegelse/fall, kjappere hjelp ved fall.

10 Utløsersnor Hvorfor utløsessnor Plassering Stille alarm Brukergruppe
Mål En ekstra trygghet ved å vite at man kan trekke i en snor og opprette hjelp/kontakt med responssenter/pårørende. Vil komme i tillegg til TRA. Hvis man ha begrensninger fysisk, kan det være enklere å trekke i en snor. Personer som ofte legger fra seg trygghetsalarmen – noe som ofte skjer… Særlig i dusjsituasjon eller bad. Ofte plassert på bad, ved dusj hvor det er størst risiko for skade/fall. Mål: hjelp fortest mulig ved akuttsituasjon, sikre mer trygghet i hjemmet for bruker.

11 Dørsensor Hvorfor dørsensor Alarm ved åpning av dør i valgt tidsrom
Stille alarm Brukergruppe Mål Dørsensor vil gi alarm når døren åpnes i et valgt tidsrom den IKKE skulle åpnes. Stille alarm som går gjennom valgt aktør, responssenter/andre/pårørende Svært kognitivt svekket/demens som er aktiv, særlig går mye ut på natt. Trygghet for pasient og pårørende, registrere uønsket døgnrytme og særlig aktivitet på natt ut av huset. Fange opp hendelser hvor pasient går ut og tidlig få de tilbake i hus. Kombineres ofte med GPS

12 Lokaliseringsteknolgi
GPS Mobil trygghetsalarm Hukommelsesteam Oppfølging Brukergruppe Mål GPS: samarbeid med HUK-team som tar kartlegging og oppfølging. Responssenter skal etter hvert overta alarmer. Pårørende har til nå også hatt ansvar for å følge opp. Kan brukes både som GPS for lokalisering, men og som en mobil trygghetsalarm som går via responssenter (ved å trykke på gul «sos» knapp) Brukergruppe: GPS er for demente eller kognitivt svekket som er aktiv og kan gå/eller går mye ute. Fare for å ikke finne tilbake. Mobil trygghetsalarm er for oppegående pasienter som har behov for trygghet når de er ute på tur/ærend, for å kunne trykke på alarmen og opprette samtale gjennom alarmen hvis det skjer noe på tur. Trygghetsalarmen fungerer ikke utenfor husets fire vegger/begrenset…. Mål om å gi trygghet og sikkerhet til pasient og pårørende. Kunne gi hjelp der de er gjennom GPS.

13 Velferdsteknologi - Medisineringsstøtte
PILLY (bilde) Elektronisk dosett Gir alarm når medisiner skal tas Videresending varsel Oppfølging Mål/kriterier Pilly: Autmatisk dosett som gir alarm når medisinen skal tas. Med lys, lyd, begge deler eller ingenting. Når alarmtiden som er stilt inn på forhånd er gått ut, vil Pilly videresende varsel til systemet dersom medisinen ikke ble tatt (ved å snu pilly og få en kvittering). Det er også muligheter for å få en melding SMS om at medisinen ikke er tatt. Dette er veldig vanlig og brukes i alle våre tilfeller. Pilly har sim-kort. Oppfølging: Kommunen betaler for pilly, bruker selv må betale for batteri. Noen har HSY som doserer og følger opp, andre har pårørende eller pasient selv som vil gjøre det. Vi opplever flere og flere tilfeller hvor pårørende ønsker å hjelpe til. Særlig unge med demens (nylig fått alz.diagnose), unge psykiatriske, unge epilepsibrukere og parkinsonpasienter. FVE er mer obs på å tenke medisineringsstøtte og er ofte bevistt på å henvise de til Pilly før HSY blir koblet på. Både pasinet og pårørende opplever mestring og trygghet for dette. Responssenteret er alltid mulig å kontakte og kan også ta ansvar for oppfølgingen. Det er stor pågang på elektroniske dosetter, særlig pilly når det gjelder pårørende da de ofte har dosett fra før. Dette passer kjempebra. Brukervennlig, lett å lære, fungerer på svært mange pasienter. Pilly kan fort avsløre hvor pasienten ligger kognitivt. Overraksende mange klarer å håndtere pilly, og andre ganger blir vi overrasket fordi man trodde de passet perfekt, men viser seg at de ikke håndterer dette pga stress eller kognitiv svikt som ikke ble avslørt under hjemmebesøk. Kartleggingen foregår etter en henvisning som kommer fra pasient, pårørende, hsy, fve, ergo fysio, huk-team osv. Kriterier er mange, men først og fremst skal det være helsefremmende, en gevinst ved å ta medisinen til samme tid hver da, og et hj.middel som skal utsette hj.behov. Kanskje det kan redusere hj.behov dersom de allerede har HSY. Vi har et nøye kartleggingsverktøy som blir nøye gått gjennom og pasinet/pårørende får god opplæring. Kort ventetid dersom det er pårørende som skal dosere. Lengre ved HSY, for det krever mye mer opplæring. Vanskelig å gi tilstrekkkelig opplæring…. Stress knyttet til de ansatte og lite kjennskap. Foretrukket valg hos pårørende. Obs gir også melding ved tekniske feil eller batteriskift. Obs kan ikke stille lyd…. Men har muligheter til et stativ dersom det er synsproblematikk eller svekkelse motorisk/styrke som gjør at det er vanskelig å håndtere/holde pilly.

14 Velferdsteknologi - Medisineringsstøtte
MEDIDO (bilde) Elektronisk multidosedispenser Gir alarm når medisiner skal tas Videresending varsel Oppfølging Mål/kriterier Elektronisk medisindispenser, først og fremst til HSY brukere fordi det er disse som har multidose stort sett. Har vært nyere på marked, mer umoden, endelig blitt en bedre versjon av seg selv. Bergen kommune har 10 Medido ute per dags dato, men det kommer enda flere. Større team som gjør at det blir håndtert flere henvendelser. Fungerer på samme måte som Pilly bare den er enda mer teknisk. Kan styres fra data, oppdateres over nett. Men bruker samme system som pilly ved varsel og SMS. Mater ut medisin når du har trykket på «ok» knappen. Responssenter vil få varsel dersom det ikke blir tatt, kan ta kontakt med pasient og mate ut fra kontoret i samabreid med pas. Mer fleksibilitet, men også mer låst til huset enn pilly. Denne kan ikke i like stor grad flyttes på, og skal helst være koblet til strøm hele tiden. Leverandøren lover en batteritid på 24 timer uten strøm i tilfelle strømbrudd eller flytting av dispenser. Også slike ting får responssenter beskjed om. Alle varsel kommer inni system. HSY fyller på multidose hver 2.uke. Foretrukket valg i hjemmesykepleuen.

15 Erfaring underveis Negative Flere alarmer fra sensorer
Ufrivillige og unødige utløste sensoralarmer og utrykninger Unødig belastning for brukere Mange aktører og flere ledd involvert i tjenesten Liten kjenneskap til VFT Positive Etablert gode rutiner Servicemannstjenesten har tilegnet seg god kunnskap Får mer kunnskap om VFT og kan derfor bruke det mer riktig Positive tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om økt trygghet hjemme Medisineringsstøtte gir økt mestring, selvstendighet og medisin på riktig tid Brukere som ønsker å bo lengre hjemme får bedre mulighet med VFT

16 Brukersituasjoner Trygghetspakke: Medisineringsstøtte:
Dame på 84 år bor alene i servicebolig med hjelp fra HSY til støttestrømper morgen og kveld. En pleier forteller en dag at pasienten trenger mer hjelp fra HSY fordi hun ikke husker lenger tablettene sine fra dosett. Det var derfor behov for at HSY gikk inn 4 ganger daglig for å minne på medisin. Det var sønnen som doserte og hadde ansvar for medisinene til pasient. Hanne tok kontakt med sønn og pasient for å høre om de ville prøve ut Pilly. De var begge interessert i dette og sønnen fikk opplæring i dosering og påfylling av Pilly. Han hadde også ønske om å motta varsel når medisinen ikke blir tatt ved utgått alarm. Pasienten startet opp med Pilly våren 2015, hun var en av de første som fikk Pilly i Bergen Kommune. I dag har hun fremdeles Pilly, hjelpebehovet er det samme som før og hun er storfornøyd. Hun får mestre medisineringen selv, gir trygghet til seg selv og sønnen, samt økt selvstendighet. Trygghetspakke: Ektepar i 6o årene bor sammen i enebolig. Har ikke hjelp fra det kommunale. Kone har begynnende kog.svikt. Begynt å rote med tid. Blitt funnet i nattkjole uten sko ute på glattisen på vinterstid. Mann føler seg låst til hjemmet. Han tør ikke gå fra kone. Hun får innvilget VFT. De får montert dørsensor på alle dører og innstilt på natt og manuelt av ektemann på dag når han går ut. Varsling går til ektemann. Og responssenter som nummer 2. ektemann kan sove på natten uten å måtte ligge «med 1 øye åpent». Han får en friere hverdag og føler han nå har mulighet til å kunne gå ut og opprettholde litt jobb.

17 Takk for oss! 


Laste ned ppt "Velferdsteknologiens ABC"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google