Kartlegging i barnehage

Presentasjon om: "Kartlegging i barnehage"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartlegging i barnehage
Velkommen til del to. Temaet for denne bolken er kartlegging i barnehage. Kartlegging innebærer ulike måter å skaffe seg informasjon på. Denne informasjonen er viktig for å bli bedre kjent med barna vi jobber med. Jo bedre vi kjenner barna, jo lettere er det å foreta riktige beslutninger.

2 Dagen i dag Fokus på tidlig innsats Alle med/ TRAS
Askeladden/ MIO/ BO EGE Å by opp til dans Observasjon Refleksjons/ summing i grupper Oppsummering og avslutning av dagen Vi har valgt å legge frem litt av de kartleggingene som er mest brukt rundt om i barnehagene, samt presentere to nye kartlegginger. Det vil innimellom bli satt av tid til å snakke sammen rundt bordet om egne erfaringer etter hvert. Som en del av kartleggingstemaet tenker vi at observasjon er en viktig del av det. Vi har derfor valgt å ta med et eget punkt om dette. Det blir noen refleksjon eller «summeoppgaver» mot slutten før vi oppsummerer og avslutter.

3 Kartleggingsverktøyet i denne ressursen er ikke en «screening» som gjennomføres på alle barn i barnehagen. Det er et kartleggingsverktøy dere kan benytte overfor barn dere har en uttalt bekymring for. Det vil derfor være etisk problematisk ikke å informere foresatte om en slik bekymring. I tillegg vil det også være ødeleggende for videre samarbeide med foresatte. Kartleggingen har til hensikt å fange opp barn som strever, for å komme raskt i gang med pedagogiske tiltak som kan hjelpe barnet. Det er ikke en utredning og heller ikke et diagnostisk verktøy.   Se infofilmen Videre på nettressursen

4 Fokus på tidlig innsats
Hvordan tenker dere dette verktøyet kan bidra til å fange opp og hjelpe barn på et tidligere tidspunkt?

5 TRAS TIDLIG REGISTRERING AV SPRÅKUTVIKLING- I DAGLIG SAMSPILL

6 TRAS er et pedagogisk kartleggings-verktøy for observasjon av språk-utviklingen til barn i alderen 2-5 år. TRAS består av en håndbok og et observasjonsskjema, samt tiltak til TRAS perm. For å avdekke språkvansker tidlig er det viktig at personalet i barnehagen har grunnleggende kunnskap om normalutviklingen av språk og hvordan de kan stimulere utviklingen. TRAS er et verktøy for å avdekke språkvansker og komme tidlig i gang med hjelpetiltak.

7 Den er en teoretisk forankret utviklingsbeskrivelse av normalutviklingen på 8 utviklingsområder:
Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språklig kunnskap Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon

8 TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt svar eller en bestemt respons.
TRAS er utviklet for observasjon av barns språk i daglig samspill, og skal derfor være en integrert del av barnehagens hverdag. Det vil si at en skal observere alle barn, uten at barna føler seg observert. Dette betyr at de ansatte skal ha TRAS ”i ryggmargen”, ikke gå rundt med observasjonsskjemaet

9 ALLE MED Alle Med er enkelt å bruke og lett å forstå.
Observasjonsmateriell for alle barn i barnehagen fra 1 – 6 år. Materiellet gir et helhetlig bilde av barnet og hva det mestrer. Består av et lettfattelig og visuelt observasjonsskjema og et veiledningshefte. Hensikten er å kunne fange opp de barna som sliter med sosial kompetanse på et tidlig tidspunkt .

10 Observasjonsskjemaet dekker 6 utviklingsområder:
- Barnets språkutvikling - Sosio-emosjonelle utvikling - Sansemotorisk utvikling - Lek - Trivsel - Hverdagsaktiviteter. ALLE MED kan brukes av alle som jobber i barnehage, men pedagogen har oversikt og ansvar. ALLE MED gir grunnlag for foreldresamtaler, refleksjon og drøftinger. Det anbefales systematisk observasjonsperiode på 4—6 uker høst og vår før foreldresamtaler, og at det brukes på alle barn.

11 MIO - Matematikken Individet og Omgivelsene.
MIO er et observasjonsmateriell til bruk i barnehagen hvor barns matematiske utvikling i aldersgruppen 2-5 år observeres. Materiellet består av et observasjonsskjema og en håndbok.

12 Hensikten med MIO er å øke barnehagepersonalets kunnskap om barns tidlige/begynnende matematiske utvikling, og for at en bedre skal kunne legge til rette for matematikkopplevelser. MIO som analyseredskap bidrar til at barn som strever på dette området, blir fanget opp på et tidlig tidspunkt. MIO fokuserer på de viktigste delene i barnets matematiske utvikling. Problemløsning. Geometri (rom og form). Tall og regning.

13 Matematikk og tenking/tanke henger nært sammen. Matematisk språk:
2-3 årsalderen: bl.a kunne skille mellom bregrepene stor og liten, vite hva som er opp og ned, osv. 3-4 årsalderen: anvende ord som beskriver, f.eks myk kosebamse, rød bil, oppå bordet, under stolen osv. 4-5 års alderen: begynner å snakke om forskjeller i størrelser osv. Matematikk er også et betydelig område for rasjonell tenking. 2-3 år vet stort sett hvilke klær de skal ha på i regnvær. 3-4 år kan dele like store deler med sin bestevenn. 4-5 år forstår hvilken rekkefølge som er logisk riktig når en tar på klærne sine. De skiller også bedre mellom fortid, nåtid og fremtid.

14 BO EGE

15 Språklig test 1 - Bo Ege Ble i 1974 standardisert på 2000 barn fra hele Danmark i alderen 3 – 7 år. I 1998 ble det foretatt en ny revisjon på grunnlag av stikkprøver i forhold til den opprinnelige standardiseringen. Brukes fra 3 år. Screenningundersøkelse til bruk i barnehager og førskoleklasser for å gi pedagogen et inntrykk av barnets språklige nivå. Vurderingen av barnets svar er meget enkel. Svarene inndeles i 3 grupper: Overbegrep– Normalbegrep – Underbegrep. Kan være en hjelp til raskt å bli oppmerksom på de barn som har behov for et mer systematisk tilrettelagt språklig stimuleringsopplegg.

16 ASKELADDEN Språkscreeningstest for førskolebarn i alderen 2 – 6,11 år.
Testen består av en rød sekk som inneholder ulike objekter, registreringsskjema og en håndbok. Tillatelse fra foreldrene må innhentes og testen skal utføres av en pedagog. Testen er utviklet i 1994 av logopedene Sissel Næss og Olav Sveen. Dette er den første språkscreeningstesten som er normert og standardisert her i landet. Askeladden består av 9 deltester som måler ulike sider ved språkutviklingen. Den gir bare et utsnitt av språk og språklige forutsetningsfunksjoner. ASKLEADDEN

17 Ekspressive språk måles gjennom
- Objektsbenevning - Artikulasjon - Setningskonstruksjon * Det måles også - Fagkunnskap - Visuelt minne - Taktil formoppfatning - Funksjon - Relasjon - Kategorisering Deltestenes poeng føres inn på et noteringsark og summeres. Resultatet gir en språkprofil som viser hvilket nivå barnet ligger på i sin utvikling. Askeladden skal i utgangspunktet påvise språklige avvik og teste ut årsaksfaktorer til disse. ASKELADDEN er ikke kommet i ny versjon og det finnes ikke i dag noen som erstatter den. Bruk den med sunn fornuft på objektsbenevning, for den gir pekepinn på andre ting som barnet kan streve med.

18 Selv kartleggings- og observasjonsmateriell som tilfredsstiller de strengeste krav til reliabilitet og validitet har null reliabilitet og validitet dersom verktøyet brukes feil. Info vest har materiell nevnt her MIO bestilles på Achehoug. Både TRAS og ALLE MED er digitalisert og barnehagen kan få en prøveversjon for ett barn gratis. Årlig abonnement ligger rundt 500,- digitalt.

19 «Å by opp til dans» el. «Danseskjemaet»
Utviklet av Statped (tidligere Bredtvet kompetansesenter). Jan Mossige (psykolog), Ernst Ottem (psykolog) og Fanny Platou (logoped). Observasjon av tidlig kommunikasjon Fanger opp språklig engasjerbarhet hos barn mellom 1-3 år. Fanger språklig engasjement hos barn mellom 3-6 år. Fanger opp barnets fysiske aktivitetsnivå fra 1-6 år.

20 «Å by barnet opp til dans»
Den voksnes rolle Skjemaet bidrar til at de voksne retter oppmerksomheten mot sin egen samhandling med barnet. Den voksne blir klar over hvilke enorme muligheter en har til å styrke barnets språk i det daglige. Den voksne blir klar over at de selv kan bidra med enkle metoder for å justere evt uregelmessigheter i sine samhandlinger med barnet. Skjemaene bidrar til at de voksne rundt et barn blir klar over at de ikke kan observere barnets språk uten samtidig å ta hensyn til sitt eget bidrag som språkbruker. Observasjonene gjør at den voksne reflekterer over sin rolle / den voksnes rolle i utviklingen av barnets interesse for å bruke språk og å kommunisere – og hva som kan gjøres for å styrke denne interessen.

21 «Å by barnet opp til dans»
Metaforen «danse»; Det å danse sammen krever at man følger og tar hensyn til hverandres bevegelsestrinn – på samme måte som det å snakke/kommunisere på annen måte krever et komplisert samspill. Viktig å «danse» med barna Spesielt viktig dersom barnet strever, MÅ de voksne stille opp og by barnet opp til dans. Som voksne er dere i interaksjon med barnet, justerer, ser den nærmeste utviklingssone hos barnet, hjelper det videre.

22 «Å by barnet opp til dans»
Første registrering skjer første høsten etter at barnet har begynt i bhg → jobbe videre med evt justering av de voksnes interaksjon med barnet. Etter 6 mnd → neste registrering (neste skjema). Sammenligne med forrige og den/de andre voksne. Min. to voksne som vurderer barnet. En voksen kan ikke være avgjørende for hvilke egenskaper man tillegger barnet.

23 «Å by barnet opp til dans»
Svarene skal reflektere den voksnes inntrykk el. «magefølelse» av hvor barnet befinner seg i forhold til jevnaldrende. Svarene skal ikke være basert på systematiske observasjoner. En skala som indikerer aktivitetsnivå fra Det er angitt hva hvilket nivå som fører til tiltak. Skjemaet kan brukes til å beregne sumskår og har et normforslag.

24 «Å by barnet opp til dans»
Hvorfor bruke skjemaene?? Systematisk dokumentasjon over bhg observasjon og intervensjon av barnets språk og aktivitetsnivå fra 1-6 år. Fører til refleksjon over hvilken viktig rolle den voksne har i forhold til barnets interesse for å bruke språk og å kommunisere – og hva som umiddelbart kan gjøres for å styrke denne interessen. Den voksne retter oppmerksomheten mot sin egen samhandling med barnet – leter ikke etter avvik hos barnet. Tidlig innsats → viktig å observere tidlig språkutvikling. Oppdager tidlig språksvake barn og får satt i gang tiltak før de er to år. Tidlig innsats: gir meget god oversikt over hvilke barn som er lette å engasjere kommunikativt og hvilke områder barna kan ha utfordringer med å la seg engasjere. Vansker med å engasjere barn i språklige samhandlinger må løses så raskt som mulig, og man bør komme i gang i god tid før barnet er 2 år. Barnets interesse vekkes når den voksne lykkes med å skape felles fokus.

25 «Å by barnet opp til dans»
Hvorfor bruke skjemaene?? NB! Skjemaet fører til at alle barn blir sett. Justere samhandling med barnet, ikke nødvendig å vente og se, ikke nødvendig å vente på «ekspert» før tiltak settes i gang. Hensikten er å fange den voksnes følelse av hvordan barnet danser med dere og hvordan dere danser med barnet. Tar bare noen minutter å fylle ut (Jiippiiii…) Forslag på tiltak i veilederen (Jiippiiii…)

26 «Å by barnet opp til dans»
Summing i gruppe: Er dette en observasjonsmetode som kan integreres i barnehagehverdagen?

27 Observasjon Å iaktta det som skjer på en særlig oppmerksom måte
Gjør det mulig å bli bedre kjent med hvert enkelt barn Styrker, sider ved barnet som ikke er så fremtredende Skaffe oss oversikt over det sosiale samspillet i barnegruppa Et klart formål med observasjonen Beskrivende, ikke tolkende Forsøke å redusere feiltolkninger Def observasjon: fra Bue, T 1973 Gode observasjoner er viktig for man på et tidlig tidspunkt skal kunne oppdage mangelfull utvikling eller feilutvikling på enkelte områder. Kommer nærmere barnet, fokus på enkeltindividet og dets plass i barnegruppa. Sansene er skjerpet, og vi prøver så objektivt som mulig å få med oss det som skjer.

28 Ulike typer observasjoner:
Strukturerte/ systematiske observasjoner Ustrukturerte/ usystematiske observasjoner Deltagende observasjon Ikke-deltagende observasjon Formelle/ uformelle barnesamtaler 1) Forhåndsbestemte, tilskuerpreget, relativt kortvarige 2) Mer tilfeldig, registrerer det som skjer, kan ofte ikke planlegges på forhånd, ofte mer langvarige 3) Observasjon aktiv med i observasjonssituasjonen. 4) Passiv distansert tilskuerrolle Formelle/ samtaler: bl a barnesamtaler. Uformell er all annen dialog vi har med barna i hverdagen

29 Observatørrollen Den viktigste feilkilden i observasjon er observatøren… Vi ser tilværelsen gjennom bestemte nøkkelhull Kan kun registrere det vi ser og hører Vi tolker det vi ser og hører Våre opplevelser farges av behov, personlig forutsetninger, erfaringer og av den generelle og aktuelle følelsesmessige tilstanden. Enhver iakttakelse er selektiv I alle beskrivelser ligger en utvelgelse. Hva blir vektlagt?

30

31 Et systematisk kartleggingsverktøy kan
hjelpe oss til å sortere hva vi ser Hva skal vektlegges? Hva bør vi kunne forvente? Et felles utgangspunkt for intern drøfting Et felles begrepsapparat All beskrivelse vil alltid kun være et kart over landskapet, ikke det eksakte landskapet.

32 Til refleksjon I grupper:
Hvilke kartlegginger bruker dere i deres barnehage? Hvilke erfaringer har dere med de ulike kartleggingene? Hva bruker dere kartleggingene til? Utfordringer og muligheter? hvordan kvalitetssikres barnas utvikling? Hva tar jeg med tilbake til min barnehage fra dagen i dag?