Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Litterær fordypning Individ og samfunn Anette Prøis Fearnley

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Litterær fordypning Individ og samfunn Anette Prøis Fearnley"— Utskrift av presentasjonen:

1 Litterær fordypning Individ og samfunn Anette Prøis Fearnley
Presentasjon av meg selv Mann i skogen – bolk (Bok til film – bolk) Bikubesong: Syng meg i søvn – mor/sønn forhold: Jeg forbanner tidens elv/Petterson, Dublin i regn – utroskap: Trude Marstein: Ingenting å angre på/ Røssland: Kirsebærsnø Prinsessa av Burundi – kjærlighet: å gjøre rare ting for kjærligheten - se lister Henry og Betty – suksess som falmer /den kollektive fortellerstemmen: Kranes konditori Politidrømmar - Maskuliniteten som utforskes her, kunne det vært interessant å sammenligne med flere maskuliniteter i Bikubesong. Familiefaren som kjører av gårde i snøværet når kona er syk, for eksempel. Tilbake til naturen/ mannen som trekker seg tilbake: Loe: Doppler Paasilinen: Harens år Scott: Kilden Hamsun: Pan Hamsun: Markens grøde Petterson: Ut å stjæle hester Mikkjel Fønhus Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen Outsidere: Ambjørnsen, Ingvar: Hvite niggere Hamsun, Knut: Sult Loe, Erlend: Fakta om Finland Vesaas, Tarjei: Fuglane Bok til film: Få meg på for faen Mannen som elsket Yngve Buzz Aldrin – hvor ble det av deg i alt mylderet? Halvbroren Tatt av kvinnen

2 Smith, Patti (2010). Just kids. New York: Bloomsbury
Fra Eseløret (min nedlagte blogg) Den andre boken jeg vil anbefale er en fantastisk selvbiografi om kunstneren og rockeren Patti Smith. En niese hadde lagt igjen denne fantastiske boken på hytta, og jeg skulle bare lese noen sider… Det endte med at jeg leste hele boken. Det er en nydelig skildring av det å vokse opp med et uttrykksbehov, og det å ta sjansen på at det er skapende virksomhet en vil drive med – uansett hva det vil koste. Allerede på første side beskriver hun sitt første møte med sitt eget uttrykkstrang: “Swan, my mother said, sensing my excitement. It pattered the bright water, flapping its great wings, and lifted to the sky. The word alone hardly attested to its magnificence nor conveyed the emotion it produced. The sight of it generated an urge I had no words for, a desire to speak of the swan, to say something of its whiteness, the explosive nature of its movement, and the slow beating of its wings. The swan became one with the sky. I struggled to find words to describe my own sense of it. Swan, I repeated, not entirely satisfied, and I felt a twinge, a curious yearning, imperceptible to passersby, my mother, the trees or the clouds.” Den unge Patti avbryter sine lærerstudier og bestemmer seg for å reise til New York for å bli kunstner. Hun drar med en liten koffert, en adresse til noen bekjente og penger til bussbilletten. Da hun kommer til et sted hvor hun må bytte buss, finner hun ut at billettprisene er doblet. Uten nok penger går hun inn i en telefonboks hvor hun finner en liten pengepung med noen dollar. Slik kommer hun seg helt frem. Rockeren, poeten og tegneren Smith skriver levende og inderlig om sin og Robert Mapplethorpes dannelsesreise fra ungdom til utøvende kunstnere. Med på kjøpet får vi lese om kunstmiljøet i New York på det vibrerende sekstitallet, hvor Andy Warhol, Jimi Hendrix og Joni Mitchell er noen av energisentrene. Det indre trykket hun beskriver reisen med, gir en intens leseropplevelse. Sjelevennskapet og forholdet til den homofile fotografen Robert Mapplethorpe er rørende vakker lesning. Smith, Patti (2010). Just kids. New York: Bloomsbury

3 Poetisk, intenst, ekte. Hvordan kan jeg yte denne boka rettferdighet
Poetisk, intenst, ekte. Hvordan kan jeg yte denne boka rettferdighet? Jeg har lest den på få, intense dager. Pattis historie handler om henne og vennen Robert Mapplethorpe, fra de møtte hverandre som tjueåringer i New York. Kjærester, venner, nesten som søsken. Slutten av sekstitallet, utover syttitallet, de var kunstnere som søkte etter sin kunstform, hun skrev dikt, tegnet, sang, han malte, laget bilder, fotograferte. Chelsea Hotel, fattige kår, Joplin, Hendrix og Factory-folket, homsemiljø, prostitusjon, kunstutstillinger, Paris. MiaMaria på bokelskere.no

4 Intens spenning og lavmælt refleksjon
Intens spenning og lavmælt refleksjon. Gaute Heivoll har skrevet en eksistensiell thriller på høyt nivå. Av Anne Cathrine StraumeE-post Publisert , kl. 13:44 Det er bare august, og likevel tør jeg påstå at Gaute Heivoll har skrevet en av høstens beste romaner. Og det er en roman som sprenger seg ut av romanens grenser. Utgangspunktet for boken "Før jeg brenner ned" er faktiske hendelser fra den lille sørlandsbygda Finsland på slutten av 1970-tallet. Det er den dramatisk fortellingen om en pyroman som herjet i området noen varme forsommeruker, og som viste seg å være en ung gutt fra bygda. Disse hendelsene falt sammen med Gaute Heivolls egen dåp, og har fulgt ham som fortellinger gjennom livet. I boken tar Heivoll sitt eget liv opp til vurdering; hva er det blitt av meg? Kunne jeg ha tippet over, slik den rolige og snille gutten som ble brannstifter gjorde det? < img src=" alt="Gaute Heivoll: "Før jeg brenner ned" - Gaute Heivoll: 'Før jeg brenner ned'. Tiden Foto: Paal Audestad / Tiden forlag / " title="Gaute Heivoll: "Før jeg brenner ned" - Gaute Heivoll: 'Før jeg brenner ned'. Tiden Foto: Paal Audestad / Tiden forlag / " /> Gaute Heivoll: 'Før jeg brenner ned'. Tiden 2010 Foto: Paal Audestad / Tiden forlag Formidabel form Sammenflettingen av de ulike fortellingene og tidslagene er suverent gjort. Det åpner med en forskrekkelig historie som skal ha skjedd i bygda hundre år tidligere: En ung mann har tatt livet av seg med dynamitt, og moren hans går omkring og samler opp delene i forkléet. Akkurat den historien blir et konsentrat av det Heivoll selv gjør i romanen. Han plukker opp deler, samler dem sammen. Han gjør de døde levende ved å fortelle om dem, hente dem frem i lyset. Selv har forfatteren flyttet tilbake til hjemstedet etter flere år i Oslo. Han oppsøker gamle sambygdinger som husker pyromanen og hans ofre, og ikke minst pyromanens foreldre. Han gjengir brev og utdrag fra sin farmors dagbok, og skildrer sin egen prosess med å samle, forestille seg, sette seg inn i et for lengst avsluttet drama. Denne komposisjonen gir rom for lavmælt refleksjon, som gjør godt. For parallelt med de rolige partiene dras vi med i en suggererende spenning. Skjebnesvanger Etter det korte forordet med moren og forkléet, er vi rett inne i handlingen, på det mest dramatiske punktet der et eldre ektepar er nær ved å brenne inne. Der ser vi situasjonen fra Johanna Vatnelis side, den aldrende kvinnen som bare har nattkjolen igjen etter den skjebnesvangre natten til mandag 5. juni Bruken av konkrete datoer, der forfatteren jo vet hva som kommer til å hende, gir historien et dokumentarisk, men også skjebnetungt preg. Det blir noe dommedagsaktig og bibelsk over fortellingen, den beveger seg ubønnhørlig mot katastrofen. Etter hvert beskrives hendelsene fra andre vinkler; fra pyromanens side, fra hans mors side. Vi hører naboer og kjente fortelle hva de kan huske - og mellom alle disse historiene trer Gaute Heivoll selv frem med en tydelig fortellerstemme. Her beskriver han sin egen vei frem til å bli forfatter, og han forteller om tapet av faren, som døde av kreft i 1998. Fakta og fiksjon Det er ikke til å komme bort fra at tankene går til Karl Ove Knausgård, som også har brukt levende mennesker i sin versjon av eget liv, når man leser Heivolls "Før jeg brenner ned". Der Knausgård stort sett nøyer seg med å beskrive menneskene utenfra, med sitt blikk og sin oppfatning, dikter Heivoll seg inn i hodene på dem han beskriver. Mye kan han rett og slett ikke ha forutsetninger for å vite noe om, og skillet mellom hva som er sant og hva som er diktning blir utydelig. For meg som leser blir det helt uvesentlig. Jeg leser en roman, og vet at dette er et stoff bearbeidet av en forfatter som tenker dramaturgi, helhet, sammenhenger. Ikke på noe punkt føler jeg at forfatteren har tråkket over private grenser ved å skildre faktiske personer. Grepet med å ta fatt i virkelige hendelser og samtidig beskrive egen fremgangsmåte og behandling av stoffet gjør bare fortellingen mer vesentlig. Romanen utvider perspektiver på begreper som hukommelse og erindring, den viser hvordan vår nære historie fortsatt lever og kan holdes levende. Dessuten blir et lite lokalmiljø i indre Agder, både folk og land, tegnet med kjenskap og kjærlighet. Det er imponerende godt og vakkert gjort. Nrk.no

5

6 Fra egen blogg I juleferien har jeg vært mange steder: På Haugerud og på Lillehammer, i Trondheim og i Bergen. Jeg har vært alvorlig syk og vunnet Tarjei Vesaas debutantpris. Alt gjennom Kjersti Annesdatter Skomsvolds penn, hjerte og intellekt. I boka Monstermenneske skriver hun om seg selv, vekselsvis i første- og tredjeperson. Av og til i samme setning. Og det er helt perfekt. Boka veksler mellom å være dokumenterende og fabulerende, vakker og vond, brutal og skjør. Jeg har selvfølgelig lest vårt eget bibliotekeksemplar, men jeg skulle ønske at det var min egen bok, så jeg kunne gjøre understrekninger! For eksempel når hun skriver om andre av mine favorittforfattere som for eksempel Samuel Beckett. I tillegg har jeg ledd høyt mange ganger, så jeg har måttet fortelle omgivelsene hva jeg ler sånn av. Skomsvold treffer både hode, hjerte, mage og lattermuskler når hun skriver. Da jeg leste Jo fortere jeg går, jo mindre blir jeg ble jeg helt betatt, så det var ikke noe tvil om at jeg skulle lese Skomsvolds andre bok som kom ut nå i høst. Og ferien passet godt til disse 600 sidene. Skomsvold skriver modig og viktig om det å være syk. Sykdomserfaringer angår alle. Om man ikke har opplevd alvorlig sykdom i nærmeste familie, kjenner man sannsynligvis noen som har det. I tillegg sier statistikken at hver fjerde person vil oppleve psykisk sykdom i løpet av livet. Boken Monstermenneske beskriver angsten veldig godt, så godt at vi har masse å lære av det, når vi ikke kjenner oss igjen. Hvor redd går det an å bli? Når er angsten til å leve med, og når tipper den over til å gjøre oss funksjonsudyktige? Fortellingen starter med et opphold på et sykehjem i regi av ME-foreningen. Under oppholdet på sykehjemmet foreslår noen at hun kanskje burde skrive. Vi får følge Kjersti i både første- og tredjeperson på ferden fra dette utsagnet, til hun har fullført bok nummer to. Det er jeg glad for. Dette er avgjort bøker du vil få høre mer om – om jeg kommer til et klasserom nær deg i tiden fremover!

7 Tilbake til naturen Tema: Tilbake til naturen – menn som trekker seg tilbake fra samfunnet – alt mas og krav til effektivitet og til å passe inn blant alle de andre

8

9

10 Latterkongen fra Lappland
Finske Arto Paasilinna er utgitt på 36 språk og har solgt til sammen 25 millioner bøker. Nå kommer han på norsk. Dermed blir Norge det nest siste landet i Europa som utgir Paasilinna. Nå er det bare Albania igjen. FREDRIK WANDRUP Publisert onsdag kl. 10:51, oppdatert 20:50 Finnen Arto Paasilinna har fødselsdag. Han fyller 62 år og drikker øl, selv om klokka ikke har slått fire. Han venter vanligvis til klokka fire med å røre alkohol, forklarer han. Paasilinna røyker grønn North State uten filter, har på seg en velsittende brun dress og et sirlig knyttet rødbrunt slips. Så langt, alt vel. MEN ANSIKTET SER ut som om det har lyst til å løsne på slipsknuten og slippe kroppen fri. Under en gutteaktig sveis lyser blikket som to mørke steiner på bunnen av tusen finske sjøer. Et lite skjegg står som et snauhogd stykke skog rundt den brede, rødlige kjaken, og når han snakker, dirrer hele kroppen, som om den er i ferd med å lette. Det går på et finsk som lyder som en duell med øks: - Jeg har ikke noe problem med språk, forteller Paasilinna, gjennom sin tolk Kristen Sande. - Jeg har vært guide for to andre finner på en tur verden rundt. Vi reiste til New Zealand, over Tahiti til Los Angeles, Seattle gjennom Grønland og tilbake til Finland. Den ene kunne si «I love you», men visste ikke hva det betydde. Den andre kunne si «beer». Vi finner har ikke noe språkproblem. - Hva med tollere og passkontrollører? - På en sydhavsøy ble de aldri ferdig. Vi måtte innom minst ni forskjellige kontorer før vi fikk ta fly til USA. Det viste seg at de trodde vi var homoer! Ha, ha, ha. Noe slikt sier du ikke til en finne ustraffet. Men vi kom da videre... DET ER EN forteller vi har foran oss. Et naturtalent fra de store viddene i Lappland, født i Kittilä, vokst opp i Rovaniemi. Han har skrevet 31 romaner pluss åtte faktabøker om emner som bjørnejakt og tømmerhogst. Hans nyeste bok er rikt illustrert og handler om de over 50 husene han har bygd med sine egne never: trehus, steinhus, hus i trær og hus ved havet. - For en finne er det en fin måte å vise manndom på å bygge et hus. Hogge tømmeret selv og snekre i vei. Man lever som man vil, men et hus må man ha. Hvis en finne reiser vekk fra Finland og glemmer å dra hjem, må han bygge seg et hus der han er. Hver høst venter finnene spent på Paasilinnas nyeste roman. Den kommer like sikkert som frosten. Og som regel er den hylende morsom. De merkverdigste skikkelser opplever de forunderligste ting. Paasilinnas største hits inkluderer titler som «Den hylende møller», «Tordengudens sønn», «De leende kuenes sommer», «Giftkokersken», «Selvmordskollektivet», «Den heldige mannens hevn» og «De hengte revenes skog». I en Paasilinna-roman kan alt skje. Gjennom vanvittige fyllekuler og gjennomskinnelig klarsyn, hylende galskap og fanatisk dødsdrift: Paasilinnas verden er befolket av mennesker med fikse ideer, ofte på flukt fra bånd og tvang. - Men bak humoren ligger alvorlige temaer, sier Paasilinna. - Død, sinnssykdom, lidelse, selvmord. Jeg har ofte skrevet om verdens undergang. Men jeg gjør det med en latter. Jeg vokste opp i et krigslandskap. Familien min måtte stadig flykte. Tyskerne brente hele Lappland på slutten av krigen, på den andre siden sto russerne. Krig overalt. Fattigdommen og nøden var enorm. Jeg lyttet til tømmerhoggerne. De fortalte vanvittige historier og brukte en ekstrem overdrivelse som virkemiddel. Og humor! Hadde de ikke hatt den, ville de blitt til forlengelsen av et tau. - Forlengelsen av et tau? - I Finland er det et uttrykk for hva som skjer når man henger seg. PAASILINNAS FØRSTE BOK på norsk heter «Harens år» (1975) - et humoristisk mesterverk om journalisten Vatanan. Sammen med sin fotograf kjører Vatanen over en hare. Den brekker beinet, og Vatanen bestemmer seg for å pleie den. Som den rene Alice i Eventyrland drar han til skogs med haren, rømmer fra jobb og familie og opplever like mange selsomme ting som Odyssevs på vei hjem fra Troja. Ved bokas slutt har han vært igjennom det meste, og blir tiltalt for i alt 22 lovbrudd, det ene mer surrealistisk enn det andre. - Vatanen slår igjen døra og går ut. Jeg var også journalist og redaktør i noen år. Før jeg skrev boka, gjorde jeg som Vatanen: Solgte båten og kjøpte ei hytte i skogen. Så skrev jeg «Harens år» på tre måneder. Den er en fortelling i slekt med den spanske pikareskromanen. Jeg får brev fra guttunger på åtte- ti år som leser den som ei eventyrlig guttebok. Men jeg har også fått et ti siders brev fra en 90 år gammel dame om at hun hadde opplevd det samme selv. - Hva er mest absurd, fiksjonen eller virkeligheten? - Alt jeg skriver er absurd. Jeg skrev ei bok som het «Kneggende apokalypse», om en hest som kunne snakke. Den snakket så bra at den ble valgt inn på tinget. De måtte lage en egen bås til den. Der tok den opp mangelen på kyndighet hos dem som lagde hestesko og spikret dem på. Og den fikk støtte av Senterpartiet og Sosialdemokratene. Jeg bruker fantasien, men selv det absurde må ha innslag av virkelighet for å være troverdig for leseren. I 1990 SKREV Paasilinna romanen «Kollektivt selvmord» (1990), om to selvmordere som møtes tilfeldig. De blir enige om å samle flere selvmordere og ta livet av seg sammen. De reiser av sted i en buss og ender på en heisatur sørover i Europa etter å ha mislyktes i et forsøk på å kjøre utfor stupet på Nordkapp. - Finland ligger på tredjeplass i Europa når det gjelder antall selvmord, etter Danmark og Ungarn. Finland kunne vært først, men etter at jeg skrev min roman har statistikken bedret seg. Jeg fikk enormt med henvendelser. Boka gikk ut i et førsteopplag på Den var vanskelig å skrive og er ikke blant mine beste - rent litterært. Men den fikk en voldsom effekt. Den gir oppskrifter på hvordan man kan ta livet av seg, men forteller også hvorfor man bør fortsette å leve. Jeg ble ringt ned av folk som sa at jeg hadde reddet livet deres, særlig midt på natta. Jeg måtte flykte til Portugal. Jeg bygde et hus der som jeg bosatte meg i. - Har boka slått an også utenlands? - Ja, men verken franskmenn eller italienere, som ellers er ivrige lesere av mine bøker, forstår at det går an å skrive med humor om et slikt tema. - Man må kanskje være finne for å klare det? - Ja. Eller danske eller ungarer. - Hva er det med finnene? Er de spesielt depressive? - De er nok litt melankolske. Derfor danser de tango, sier Paasilinna. - Tango danser vi på dypeste alvor, særlig damene. - Det går ofte voldsomt for seg i bøkene dine? - Ja, men vi er et fredfullt folkeferd. Vi har ingen krigsgud, men vi er noen jævler til å krige. Jeg har en gåte jeg pleier å bruke nede i Europa. Hvilke var de tre eneste hovedstedene som ikke ble okkupert under andre verdenskrig? Vi regner ikke med svenskene. London, Moskva og Helsinki! Vi er fredelige. Men det finske samfunnet er hardt, og det ligger et sterkt press på finske menn. Vi liker frihet. Vi bygger hus langt fra folk. Vil helst ikke ha naboer. - Vatanen ender opp med en halsbrekkende bjørnejakt. Har du jaktet bjørn? - Jeg har forsøkt, men jeg har ikke sett en eneste bjørn. Jeg tror rett og slett den er redd for meg.

11 Det begynner å regne skikkelig nå, og jeg føler meg som et sort, vandrende telt, en spøkelseskladd, der jeg svever inn over tyttebærlyngen; her er ikke et bær, og jeg ser spor av folk over alt, i mosen og i myrpyttene. Det er noe som ikke stemmer, noe vrangt og vanskelig som slår inn. Det er altfor tidlig på dagen til å knekke de to hyttene ute på neset der fremme, men jeg merker det jo, at jeg kommer til å gjøre det likevel; sulten og frossen som jeg er, jeg blir sint av å være sulten, forbanna blir jeg, og fryktesløs og uansvarlig også. Og man blir tatt med hånden i kakeboksen? Her oppe?

12 Innholdsmessige problemstillinger
Eksempel 1 Eksempel 2 Drageløperen av Khaled Hosseini Skyskraperengler av Tove Nilsen «Hvilken rolle spiller kulturen, religionen og tidsepoken for barnas liv og i hvilken grad påvirker foreldrene barna?» Saras nøkkel av Tatiana De Rosnay, utgitt i Nærmere høst, av forfatteren Marianne Kaurin, utgitt i 2012 «På hvilken måte blir hovedpersonene i bøkene påvirket av 2. verdenskrig?»

13 Problemstillinger som tar for seg litterære virkemidler
Eksempel 3 Eksempel 4 Isprinsessen av Camilla Läckberg Mord på Orientekspressen av Agatha Christie «Hvordan stiger de to spenningskurvene i bøkene og hva gjør dette for fortellingen?» Niels Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg Narnia – løven, heksa og klesskapet av Clive Staples Lewis «Hvordan framstilles de fantastiske elementene i bøkene jeg har valgt».

14 Problemstilling Alexander Kjellands «Gift» og
Jan Guillous «Ondskapen». «Hvordan setter de to bøkene samfunnsproblemer under debatt?»

15 Tema Tittel 1 Tittel 2 Outsideren/ tilbaketrekning fra samfunnet Ut å stjæle hester av Per Petterson Doppler av Erlend Loe Pan av Knut Hamsun Kilden av Gabriel Scott Prostitusjon Utrenskning av Sofi Oksanen Albertine av Christian Krogh Klasseforskjeller Gymnaslærer Pedersen av Dag Solstad/ Hjulskift av Vigdis Hjorth Gift/ Garman og Worse av Alexander Kielland Utdanningssystemet Jonas av Jens Bjørneboe / Globus av Klausen Gift av Alexander Kielland Kvinnens stilling Få meg på for faen av Olaug Nilssen Tatt av Kvinnen av Erlend Loe Vente, blinke av Gunhild Øyehaug De beste blant oss av Helene Uri Dinas bok av Herbjørg Wassmo Amtmannens døtre av Camilla Collett Et dukkehjem av Henrik Ibsen Forrådt av Amalie Skram Kranes konditori av Cora Sandel Lucie av Camilla Collett

16 Minner om disse forfatterskapene:
Tore Renberg Vigdis Hjorth Dag Solstad Tarjei Vesaas Jostein Gaarder Henrik Ibsen Knut Hamsun Alexander Kielland Camilla Collett Sigrid Undset Cora Sandel

17

18 Noveller

19 Skriv om noe som engasjerer dere!
Bytt bok hvis den ikke griper tak i deg!

20 HUSK: Å spørre meg hvis det er noe dere lurer på! Atekst
Forfatterhefter Bokhylla.no / nb.no Litteraturliste: Notér kilder underveis, du kommer garantert til å glemme hvor du leste de forskjellige opplysningene!

21

22 Resepsjon – måten bøkene ble mottatt på


Laste ned ppt "Litterær fordypning Individ og samfunn Anette Prøis Fearnley"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google