Velkommen til Mestringstreff

Presentasjon om: "Velkommen til Mestringstreff"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til Mestringstreff
Sted, dato Foredragsholder Stillingstittel Velkommen! Introduksjon av kurset og presentasjon av gruppa. Kurset innebærer samlinger og samvær i 6 uker framover. Vi anbefaler at kursleder deler ut skriftlig materiale underveis. Eks. mål for kurset, kontaktinformasjon, aktuelle verktøy og ressurser.

2 Mål med kurset Er bevisst hva som hemmer og fremmer egen mestring
Økt egenmestring Deler erfaringer og gir hverandre støtte Målet med Mestringstreff Kurset skal bidra til at personer som lever med helseutfordringer har tro på egen mestringsevne og ferdigheter til håndtere egen livssituasjon. Legge til rette for at deltakerne tar vare på egen helse på best mulig måte, ut fra de forutsetningene hver enkelt har. I løpet av kurset vil den enkelte få mulighet til å formulere individuelle mål og beskrive egne ønsker og behov. Erfaringsdeling og det å gi hverandre støtte er en viktig del av kurset. læring:mestring

3 Seks samlinger Hva er mestring? Tanker, følelser og handling
Kommunikasjon og samspill Mestringsstrategier, mestringstro og egne ressurser Motivasjon og ønsket endring Muligheter framover Vurdering: Legge til andre temaer eller bytte ut noen temaer? Det finnes mange aktuelle temaer å ta inn i et diagnoseuavhengig lærings- og mestringstilbud. Basert på innspill fra brukerrepresentanter, fagpersoner, tilgjengelig forskning og innholdet i andre relevante tilbud, anbefales det at Mestringstreff inneholder følgende temaer: Kort gjennomgang av innholdet i de seks samlingene. læring:mestring

4 Presentasjon læring:mestring
Vurdering: Velg hvordan dere ønsker å presentere deltakerne. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for forslag; presentasjonsblomsten eller hånden. Kursleder presenterer seg gjerne først, for å legge føringer om hvordan andre presenterer seg og forteller om seg selv. læring:mestring

5 Hva håper du å få ut av samlingene?
Dine forventninger? Hva er viktige temaer å diskutere og få økt kunnskap om? Vurdering: Velg pedagogisk verktøy: Gule lapper eller pedagogisk sol. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for informasjon om hvordan verktøyene brukes. La deltakerne få et par minutter til å tenke gjennom sine forventninger til samlingene. Kursleder skriver opp deltakernes forventninger (kan ta opp listen siste dag og gå igjennom i fellesskap). læring:mestring

6 Rammer for samlingene Moralsk taushetsplikt
Taushetsplikt i forhold til det som diskuteres under samlingene er en forutsetning for at alle skal kunne dele erfaringer Gruppa er et arbeidsfellesskap Gjensidig respekt for hverandre er et nødvendig grunnlag ved erfaringsdeling De seks samlingene bygger på hverandre, forsøk derfor å møte hver gang Praktiske regler Mobilen skal være avslått under samlingene Meld fra om du ikke kan komme Det er frivillig å gjøre refleksjonsoppgavene, men det er kjent at dette gir positive resultater Vurdering: Er det andre sentrale momenter du ønsker å legge vekt på? For å ha gode samtaler er det viktig å være trygge i gruppa. Egenaktivitet er viktig for at samlingene skal ha best mulig effekt for hver enkelt deltaker. Det er nødvendig med noen kjøreregler for at gruppa skal fungere godt. Gå gjennom de momentene på bildet. Refleksjonsoppgavene (hjemmeoppgavene) kan ha ulikt innhold, for eksempel å registrere tanker knyttet til spesielle situasjoner, eller registrere ulike former for aktiviteter, gjøre aktiviteter eller ta initiativ til kontakt med noen. læring:mestring

7 Hvordan dele erfaringer?
Snakk ut ifra deg selv Bruk gjerne jeg-form når du snakker om deg selv Lytt til hverandre og vurder opp mot dine egne erfaringer Våg å være synlig For å greie å se nye muligheter, er det nyttig å høre andres erfaringer. Ved å sette ord på erfaringer, tanker og følelser kan vi klargjøre, strukturerer, endre og videreutvikle dem. Gjennom å uttrykke oss overfor andre får vi reaksjoner tilbake som vi kan lære noe av, ikke bare om de andre, men også om oss selv. Vi ønsker å dele kunnskap gjennom at deltakerne deler relevante erfaringer med hverandre og spesielt hva de har gjort som har bidratt til mestring. Når dere deler erfaringer, bruk gjerne jeg-form. Eks. er det lett å si ”man”, ”en” eller gi ”velmente råd”. Alle har sin egen opplevelse av virkeligheten. Gjennom erfaringsutveksling vil hver enkelt finne ut hva som er rett for seg. Noen har lettere for å snakke om seg selv enn andre, vi er forskjellige. Del tanker og følelser som dere er komfortable med å dele. Det er lov å bruke tid på å komme dit at en våger å være synlig.  Dette forutsetter tillit og trygghet. læring:mestring

8 Samling 1: Hva er mestring?
Dagens tema er mestring (les mer om samlingen i håndbokas del 1 og teorigrunnlaget i del 3). Mål for første samling er at deltakerne uttrykker forventninger og opplever en trygg start i gruppa reflekterer over hva mestring innebærer i egen hverdag møter andre som har lignende erfaringer og helseutfordringer har kunnskap om mestring og mestringsprosessen Vi ser på hva mestring og mestringsprosessen innebærer i den enkeltes situasjon. Det kan handle om å håndtere medisinske, praktiske, fysiske, relasjonelle og/eller følelsesmessige utfordringer. Hvordan sykdom oppleves og takles, avhenger av individuelle egenskaper og ressurser, samt relasjoner og omgivelser/miljø. Faktorer som skaper ulike vilkår for mestring hos den enkelte kan være hvordan sykdom innvirker på personens dagligliv, hvilke ressurser en har tilgang til, hvilke nettverk personen har rundt seg, hvordan familiemedlemmer reagerer og/eller hvordan han eller hun blir møtt av helsepersonell. læring:mestring

9 Hva er mestring for deg? læring:mestring
Vurdering: Dere velger selv hvilke verktøy dere vil benytte. Verktøyet pedagogisk sol: (”Mestring er for meg….” ). Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan øvelsen gjennomføres. En brukerrepresentant forteller sin historie. læring:mestring

10 Egenskaper ved mestringsprosessen
En dansk håndbok for lærings- og mestringsarbeid beskriver egenskaper ved mestringsprosessen i fem faser. Forklar modellen og de ulike fasene i mestringsprosessen (les mer i håndbokas del 3). Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. Dansk håndbok (2012) læring:mestring

11 Øvelse: Hva vil det si å mestre hverdagen?
Vurdering: Velg verktøy for øvelsen. Plenumsrefleksjon og/eller pedagogisk sol. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. Finnes det et generelt svar på dette? Er det lov å ikke mestre? Hva kan jeg selv gjøre for å få hverdagen min til å fungere? læring:mestring

12 Øvelse: Hva er viktig å mestre for deg?
Vurdering: Dette er første treff, og det kan være utfordrende for noen å dele slike tanker så tidlig i kurset. Vurderingen bør tas ut fra hvor aktiv deltagerne virker innledningsvis. Eksempel på valg av verktøy: Diskuter to og to i 5 minutter Pedagogisk sol: Hver enkelt kan få utlevert å fylle ut pedagogisk sol. Deretter samtale i plenum Mestringsverktøyet skoa: Del ut skoa. Deretter samtale i plenum eller fortsette å fylle ut hjemme hvis tiden blir knapp. Hva er viktig og hvorfor er det viktig? Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyene brukes. læring:mestring

13 Refleksjonsoppgave Xxxxxxxxxx læring:mestring
Vurdering: hvilken refleksjonsoppgave vil dere benytte – sett inn egen refleksjonsoppgave. Mulige refleksjonsoppgaver: Benytte mestringsverktøy som skoa eller helsekoppen Et annet kan være å forberede seg til neste samling ved bruk av den kognitive diamanten eller gi spørsmål som: «I hvilke situasjoner dukker positive tanker og følelser opp?» og «Hvilke virkning får de ulike tankene og følelsene for deg?» Velg et område det er viktig for deg å mestre bedre: Hvorfor er mestring på dette området viktig? Hva må til for å oppnå dette? Verktøyene finner du i verktøykassa (håndbokas del 2). læring:mestring

14 Helsekoppen læring:mestring
Vurdering: Dere velger selv hvilket verktøy dere vil benytte. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

15 Hvor trykker skoen? læring:mestring
Vurdering: Dere velger selv hvilket verktøy dere vil benytte. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

16 Pedagogisk sol læring:mestring
Vurdering: Dere velger selv hvilket verktøy dere vil benytte. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. gjennomføres. læring:mestring

17 Oppsummering Hva var viktig for deg i dagens samling? læring:mestring
Noter deg innspillene fra gruppa. Her kan det komme viktige tilbakemeldinger å ta med seg til neste treff. Hvordan har dagen vært? Spørsmål til dagens samling? Hva tar du med deg fra dagens samling? læring:mestring

18 Samling 2: Tanker, følelser og handling
Dagens tema er sammenhengen mellom kropp, tanker, følelser og handlinger (les mer om samlingen i håndbokas del 1 og teorigrunnlaget i del 3). Mål for andre samling er at deltakerne er kjent med at det er sammenheng mellom hva en tenker, føler, kjenner på kroppen og gjør er oppmerksomme på egne tolkninger, alternative tanker og handlinger gjenkjenner og har kunnskap om negative og uhensiktsmessige tanker og handlingsmønstre er introdusert for verktøy som fremmer mestring Gjennomgå refleksjonsoppgaven først. læring:mestring

19 Refleksjonsoppgave læring:mestring
Samlingen starter med en gjennomgang av refleksjonsoppgave (gitt på slutten av forrige samling) Kursleder samler inn notater/stikkord fra deltakerne – skriv opp på flip-over 10-minutters diskusjon i plenum læring:mestring

20 Den kognitive diamanten
Vurdering: Velg om du ønsker å bruke «diamanten» for å snakke om sammenhengen mellom kropp, tanker, følelser og handlinger. Et alternativ er bruk av ABC-modellen, dersom denne er kjent for deg (ikke beskrevet i håndboka). Målet med samlingen er at deltakerne har kunnskap om hvilke tanker som hemmer eller fremmer mestring, tilpasning eller endring. Endring i hva vi tenker om en hendelse kan føre til endringer i følelsene. Diamanten – et verktøy for å forstå sammenhenger og for å sortere «Diamanten» anvendes for å se sammenhenger mellom de fire sidene av det å være menneske; kropp, tanker, følelser og handlinger. Modellen hjelper oss til å se hva som kan være konstruktive tiltak for å snu negative sirkler. Vi påvirkes fra alle disse fire hjørnene og omgivelsene (relasjoner til andre mennesker). Tanker om egen helsesituasjon, påvirker hvordan vi har det. Negative tanker kan påvirkes, og i enden bidra til bedre mestring i hverdagen. Å tenke «diamantisk» er å tenke på flere måter samtidig og å åpne opp for mangfold: Hvordan har jeg det i kroppen? Hva føler jeg? Hva tenker jeg? Hva gjør jeg? Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

21 «Tankefeller» (eksempler)
Overgeneralisering Ingen liker meg Alle andre kan bedre enn meg Svart/hvitt-tenking Jeg klarte ikke å skifte dekk, jeg er håpløs (til alt) Katastrofetenkning Hva om jeg mister jobben Dette kommer til å gå fryktelig galt Tilfeldig slutning Jeg fikk ikke til hjemmeoppgaven, kurset er ikke noe for meg Følelsesmessig resonnering Jeg føler at alt er håpløst, derfor er problemene uløselige Må, skal og burde-tenkning Jeg burde være ikke så nervøs, jeg skal være den beste på jobben Personalisering (tar på seg skylden for hendelser som er utenfor sin kontroll) Kjøresten min er lei seg. Jeg har gjort noe galt. Vurdering: Velg om du skal bruke bildet eller kun snakke om ulike ”tankefeller”. De to neste bildene har temaene ”negative automatiske tanker” og ”andre måter å forstå situasjonen på”. Noen tolkningsmåter kan bli negative, fastlåste eller forholder seg annerledes enn det vi først ”antar”. Har noen lyst til å kommentere, eller komme med eksempler på tankefeller? Overgeneralisering: Du generaliserer fra én hendelse til alle hendelser: du blir for eksempel kritisert av én person og tenker at ingen liker deg. Svart/hvitt-tenking Episoder blir tolket som tegn på at du enten er vellykket, eller mislykket, smart, eller dum, verdifull, eller verdiløs. Katastrofetenkning Begivenhetene blir opplevd som overveldende og ukontrollerbare Særpreges av at man forventer at noe vil gå galt: Jeg vil aldri klare det. Følelsesmessig resonnering Tolkningen kan også være preget av at en bygger på følelsene. Det man føler i en situasjon blir utgangspunktet for hvordan man oppfatter det som skjer. Må-, skal- og burde-formuleringer Våre holdninger og forventninger er ofte formet som må-, skal- og burde-formuleringer. Et ønske endres til et urealistisk eller for strengt krav. læring:mestring

22 Negative automatiske tanker
Negative automatiske tanker (NAT) påvirker følelsene, hvordan vi har det i kroppen og handler. Ta en runde på eksempler på NAT i gruppa. Start gjerne runden med deg selv. Eksempler: Andre forstår meg ikke Ingen bryr seg om meg Jeg er mislykket Dette vil aldri gå bra Det er ingen vei ut av denne situasjonen Jeg greier aldri noen ting Jeg er dum læring:mestring

23 Er det andre måter å forstå situasjonen på?
Kan det være andre fortolkninger eller måter å forstå situasjonen på? læring:mestring

24 Øvelse læring:mestring Vurdering:
Velg et eksempel som illustrerer sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. La deltakerne reflektere over hva de ville ha tenkt, følt og gjort i situasjonen. Diskuter to-og-to i 5 minutter Påfølgendediskusjon i plenum Eks. på situasjon: 1. Du går en tur i byen og ser en person du kjenner komme i mot deg på motsatt side. Du hilser, men får ingen respons tilbake. 2. Du ringte bestevennen din for flere dager siden, han/hun har ikke ringt tilbake. læring:mestring

25 Refleksjon over egen situasjon
Hvis det hadde vært en venn som var i denne situasjonen, hva ville du ha sagt til vedkommende? Er din forståelse hensiktsmessig for deg? Er tankene dine om situasjonen rimelige? Hva er det verste som kan skje? … det beste…? Vurdering: Dette bildet kan brukes i gjennomgangen av øvelsen foran. Hva er konsekvensen av å tro på dette? Kan denne situasjonen forstås på andre måter? Hva er begrunnelsen for å tenke slik? læring:mestring

26 Refleksjonsoppgave Velg en aktuell situasjon fra egen hverdag, og fyll ut: Situasjon Tanke Følelser, kroppslig symptom, handling Drøfting Vurdering: Her er det mulig å bruke andre verktøy, som f.eks. førstehjelpshånden, sommerfuglmodellen m.m. Forklar refleksjonsoppgaven, og vis gjerne et aktuelt eksempel for deltakerne. La deltakerne prøve å fylle ut selv. Det å gjenkjenne følelser kan være utfordrende. En måte er å gi dem en oversikt over mulige følelser. læring:mestring

27 Hjelpehånda – sortering av følelser
Vurdering: Dere velger selv hvilket verktøy dere vil benytte. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

28 Sommerfuglmodellen læring:mestring
Vurdering: Dere velger selv hvilket verktøy dere vil benytte. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

29 Oppmerksomhetsøvelser – pusteanker og SOAL
Vurdering: Dere velger selv hvilket verktøy dere vil benytte. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

30 Oppsummering Hva var viktig for deg i dagens samling? læring:mestring
Noter deg innspillene fra gruppa. Her kan det komme viktige tilbakemeldinger å ta med seg til neste treff. Hvordan har dagen vært? Spørsmål til dagens samling? Hva tar du med deg fra dagens samling? læring:mestring

31 Samling 3: Kommunikasjon og samspill
Dagens tema er kommunikasjon og samspill. Vi skal snakke om god kommunikasjon og betydningen av «jeg-og du-budskap» (les mer om samlingen i håndbokas del 1 og teorigrunnlaget i del 3). Mål for samlingen er at deltakerne er bevisst på egen kommunikasjon i samspill med andre ser betydningen av å sette grenser for dere selv i forhold til egne omgivelser Gjennomgang av refleksjonsoppgaven først. læring:mestring

32 Refleksjonsoppgave Xxxxxxxxxx læring:mestring
Gjennomgang av refleksjonsoppgave. læring:mestring

33 Hva er god kommunikasjon?
Vurdering: Gruppespørsmål: Hva gjør at du føler deg lyttet til og sett? Bruk av pedagogisk sol : Dette gjør at jeg føler meg sett og hørt… Pedagogisk sol finner du i verktøykassa (håndbokas del 2). læring:mestring

34 Jeg-budskap TANKER ØNSKER FØLELSER OBSERVASJONER Jeg tenker at…
Jeg har en idè… Jeg anbefaler… Jeg kan vanskelig forstå… Slik jeg ser det… Jeg skulle ønske at… Jeg foretrekker… Jeg ville sette stor pris på… Jeg vil kunne forbedre meg hvis… Jeg blir sint når… Jeg blir glad når… Jeg følte meg såret når… Jeg opplevde irritasjon da… Jeg er engstelig for at… Jeg har notert meg at… Jeg la merke til at… Jeg har lest at… Jeg hørte at du uttalte at… Jeg så at du… Selvhevdende kommunikasjon er å kunne uttrykke seg i samsvar med egne tanker og følelser. Del gjerne ut «Selvhevdende tale» og les mer om verktøyet i verktøykassa, håndbokas del 2. Presenter og gi eksempler på selvhevdende tale. Selvhevdende tale er ekte og entydig: Når våre følelser, ord og handlinger samsvarer med hverandre blir vi ekte og tydelig i vår kommunikasjon. Dette innebærer at vi er i stand til å kommunisere våre følelser. Vi sender samstemte budskap. Det motsatte er når vi kjenner på irritasjon og smiler samtidig. Ofte er slik tvetydighet ubevisst. Det kan skyldes motstridende og uavklart forhold til noe. Bevissthet kan hjelpe oss til å uttrykke det mangefasetterte, uavklarete og tvetydige ved oss selv. Det er når vi prøver å skjule våre sanne følelser og indre konflikter, eller selv ikke kjenner til dem, at det går ut over ektheten i vår kommunikasjon. Ekthet krever at vi er i kontakt med oss selv og at vi våger å gi uttrykk for den vi er. Når vi bruker «du-budskap», karakteriserer eller bedømmer vi andre. Negative «du-budskap» øker risikoen for at den andre skal føle seg angrepet og «gå i forsvar» eller til motangrep. Sjansen for en åpen dialog reduseres. Ved å skille mellom ditt og mitt tar vi ansvar for samspillet. Eksempel: En kan knytte dette opp mot ”diamanten” og våre tolkninger av situasjonen. Det er lett å ha tolkninger av hva andre tenker. Les mer i Skau G M (2011). læring:mestring

35 Øvelse læring:mestring
Vurdering: velg hvilke øvelser, oppgaver og verktøy dere vil bruke. Prøv ut selvhevdende tale I hvilke situasjoner er det lett eller utfordrende å bruke jeg-form? Hva er eventuelt til hinder for mer bruk av jeg-form i samspill? læring:mestring

36 BUSK – en kommunikasjonsmodell
BESKRIVE Saken, handlingen, atferden… UTTRYKKE Hvordan du opplever, føler, synes… SPESIFISERE Hva du ønsker, mener, vil… KONSEKVENS Hva det kan føre til... BUSK er en modell man kan benytte for å skape en tydeligere kommunikasjon. Hensikten er å kommunisere på en slik måte at det blir mindre rom for mistolkninger. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

37 BUSK – et eksempel B: Når jeg opplever at du blir irritert for at jeg takker nei til invitasjonen din, U: blir jeg veldig lei meg og redd for at du ikke vil spørre igjen siden. S: Jeg blir kjempeglad for at du husker på meg, men det er ikke alltid at jeg har overskudd til å bli med. K: Det betyr mye for meg at du spør. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å skjønne at jeg ikke har samme overskudd som før. Jeg vil sette pris på om vi kan være enige om at det er greit at jeg noen ganger kommer til å si nei. Hva synes du? læring:mestring

38 Øvelse B U S K læring:mestring Fyll ut hver for dere – 5 minutter
Bruk «BUSK»-modellen, og fyll ut en relevant utfordring fra din hverdag Diskuter bruk av BUSK læring:mestring

39 Nettverkskartlegging
Personer med et godt nettverk vil ofte komme seg lettere gjennom kriser enn de som ikke har gode relasjoner i livet sitt. Det er imidlertid viktig å være klar over at det å kartlegge nettverk kan være sårt og vanskelig for de som har få eller manglende relasjoner. Her er det viktig å støtte deltakerne i gruppa. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

40 Øvelse Hva gjør du for å ta vare på personer som er viktige for deg?
Diskuter to-og-to: Hva gjør du for å ta vare på personer som er viktige for deg? Vurdering: velg om dere vil bruke diskusjon eller pedagogisk sol: «Dette gjør jeg for å ta vare på personer som er viktig for meg….» læring:mestring

41 Refleksjonsoppgave Prøv BUSK i en reell situasjon hvor du har behov for å kommunisere tydelig. læring:mestring

42 Oppsummering Hva var viktig for deg i dagens samling? læring:mestring
Noter deg innspillene fra gruppa. Her kan det komme viktige tilbakemeldinger å ta med seg til neste treff. Hvordan har dagen vært? Spørsmål til dagens samling? Hva tar du med deg fra dagens samling? læring:mestring

43 Samling 4: Mestringsstrategier, mestringstro og egne ressurser
Dagens tema handler om hvordan håndtere ulike situasjoner, betydningen av å tro på egne ressurser, om mestringsstrategier og om verktøy og teknikker for å sortere bekymringer (les mer om samlingen i håndbokas del 1 og teorigrunnlaget i del 3). Mål for samlingen er at deltakerne har tro på at det er mulig å håndtere ulike situasjoner ut fra egne ressurser er bevisste på egne mestringsstrategier kjenner til verktøy og teknikker for å sortere bekymringer Gjennomgå refleksjonsoppgaven først. læring:mestring

44 Refleksjonsoppgave Prøv BUSK i en reell situasjon hvor du har behov for å kommunisere tydelig. Gjennomgang av refleksjonsoppgave. læring:mestring

45 Mestringstro Tro på egne krefter til å håndtere oppgaver og utfordringer Tiltro til egen mestring er en forutsetning for å mobilisere nødvendig innsats for endring I første samling snakket vi om mestring. Mestring kan være å ha opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer i livet og følelsen av å ha kontroll over eget liv og samtidig kunne se forskjell på det en kan endre på og det en må leve med – og det en har innflytelse på og kanskje kan endre. Mestringstro handler om å ha tro på egne krefter til å håndtere oppgaver og utfordringer (les mer i håndbokas del 3). Mestringstro innvirker på handlekraft og opplevelse av kontroll, og er en viktig del av ens selvoppfatning. Når en lever med helseutfordringer over tid så er det mange ting som må læres for å hanskes med situasjonen. Studier har vist at en sterk opplevelse av tro på egen mestring er knyttet til bedre helse, bedre sosial integrasjon og bedre måloppnåelse. Forhold som virker inn på mestringstro er kunnskap og ferdigheter, tidligere erfaringer med å ha lykkes, et ønskemål om positivt resultat, handlingens vanskelighetsgrad og hvor stor innsats som må til for å nå målet (Bandura 2001). Fire hovedkilder for å styrke mestringstro er: egne tidligere erfaringer av å mestre andres mestring – fortalt eller observert å få bekreftelse og anerkjennelse for at en mestrer å styrke fysiologisk og emosjonell tilstand Mestringstro og aksept av situasjon danner grunnlag for endring. læring:mestring

46 Kilder til mestringstro
Kunnskap og ferdigheter Tidligere erfaringer med å lykkes Modellæring Nettverk Motivasjon Handlingens vanskelighetsgrad Gi eksempler under hvert punkt. Ta fram en handling; eks. bytte dekk Kunnskap og ferdigheter: Jeg har byttet dekk tidligere. Tidligere erfaringer med å lykkes: Jeg har greid det selv før Modellæring: En gang lærte jeg det av en kjæreste Nettverk: hvis jeg ikke får det til alene kan jeg spørre min bror om hjelp Motivasjon: det er oktober, det kan være glatt om morgenen, jeg er avhengig av bilen for å komme meg på jobb, jeg ønsker ikke å krasje eller få bot Handlingens vanskelighetsgrad: dette er i min komfortsone, det er ikke noe jeg ser mørkt på eller er usikker på om jeg kan Vurdering: Dersom skoen har blitt brukt tidligere, kan den tas fram: Se på dine gule, oransje og røde felt. Hvis du skulle gjøre endringer innen noen av disse, hvor stor er din mestringstro på det feltet du ønsker å mestre? Bestem deg for hva du vil oppnå/gjøre Finn alternative måter å nå målet Lag kortsiktige og realistiske handlingsplaner Gjennomfør! læring:mestring

47 Øvelse læring:mestring
Gi eksempel på en situasjon hvor du følte at du mestret. Kan du beskrive hva det var som gjorde at du mestret situasjonen (jf lysbilde foran)? Kursleder anbefales å skrive opp stikkord på mestringsstrategiene som deltagerne beskriver. Diskuter hvilken betydning mestringstro kan ha for hverdagen. læring:mestring

48 Mestringsstrategier læring:mestring
Noen ganger møter vi utfordringer som vi ikke helt hvordan vi skal løse. Hverdagen kan også allerede inneha områder som er vanskelig å håndtere/løse. Mestringsstrategier er verktøy som kan være til hjelp. I denne gruppa er det allerede mye erfaring på mestringsstrategier og her kan deltakerne lære mye av hverandre! Gjennom å snakke om kilder til mestringstro vil dere være inne på strategier som bidrar til å mestre situasjoner i hverdagen. Se strategier som er skrevet av kursleder. læring:mestring

49 Sortering av utfordringer
Ved å sortere hverdagens utfordringer, kan en få mer oversikt og kontroll over totalsituasjonen. Sorteringen er nødvendig for å kunne prioritere hva som er viktigst å ta tak i først. Vurdering: Sjekk verktøykassa (håndbokas del 2) og velg ut bekymringsskuffene eller sorteringssirkelen. Deltakerne kan bruk 5 minutter hver for seg, ta utgangspunkt i egen hverdag og fylle ut skjema. NB! verktøyene kan også brukes på andre ting; f. eks sortering av ukas oppgaver læring:mestring

50 Sorteringssirkelen læring:mestring
Dette verktøyet kan brukes for å håndtere ett konkret problem – gjerne i forlengelse av bruk av bekymringsskuffene. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

51 Aksept Det å akseptere egne helseutfordringer, er en naturlig start på en prosess Å være bevisst egne helseutfordringer, gjør deg bedre i stand til å håndtere konsekvensene Aksept vurderes å være en forutsetning for å lære om egen tilstand og initiere ulike mestringsstrategier. Vurdering: Her kan det være aktuelt å legge inn oppmerksomhetsøvelser og SOAL sammen eller hver for seg. Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyene brukes. læring:mestring

52 Flere forslag med mestringsstrategier?
For eksempel: Bevisstgjøring av egen, indre dialog Skille mellom hvilke tanker som fremmer og hemmer mestring Lystbetont fysisk aktivitet eller trening Finne balanse mellom å være trygg i situasjon/aktivitet, og det å utfordre deg selv Økt kunnskap på det aktuelle området Støtte fra omgivelsene Søvn Positivt selvsnakk Vurdering: Skriv opp flere eksempler? Diskutere de ulike strategiene. læring:mestring

53 Subjektivt velvære 6 faktorer som påvirker subjektivt velvære aksept
positive relasjoner til andre autonomi mestring av omgivelser mening med livet personlig vekst Subjektivt velvære handler om å inkludere positive erfaringer relatert til glede og lyst, det som gir vekst og velvære for den enkelte, dvs. hva som gir opplevelse av livskvalitet. Refleksjonsoppgaven vil fokusere på hva som gir energi og hva som tapper deg for energi i hverdagen. læring:mestring

54 Refleksjonsoppgave: aktivitetskartlegging
Tenk på hva som: Gir deg energi i hverdagen? Tapper deg for energi i hverdagen? Vurdering: Sjekk mulige refleksjonsoppgaver/verktøy å arbeide med i refleksjonsoppgave: Sorteringsverktøy Ressurskartlegging -notere ferdigheter (å gjøre) og egenskaper (å være) Se verktøykassen (håndbokas del 2) for mer informasjon og lokal tilpasning for kursets deltakere. læring:mestring

55 Oppsummering Hva var viktig for deg i dagens samling? læring:mestring
Noter deg innspillene fra gruppa. Her kan det komme viktige tilbakemeldinger å ta med seg til neste treff. Hvordan har dagen vært? Spørsmål til dagens samling? Hva tar du med deg fra dagens samling? læring:mestring

56 Samling 5: Motivasjon og ønsket endring
Dagens tema er motivasjon og ønsket endring (les mer om samlingen i håndbokas del 1 og teorigrunnlaget i del 3). Mål for samlingen er at deltakerne forstår at det er skille mellom det man må lære seg å leve med og muligheter for endring på områder man kan påvirke arbeider med å finne frem til hva som kan motivere til endring har kunnskap om hvilke verktøy som kan bidra til å fremme endring læring:mestring

57 Refleksjonsoppgave læring:mestring Ingen gjennomgang i plenum.
Vurdering/forslag: spør deltagerne om hvilke tema de synes har vært mest givende og utfordrende så langt. Bruk denne informasjonen til å legge inn en repetisjon og refleksjonsoppgave på slutten av samling 5. læring:mestring

58 Motivasjon Mestringstro
Motivasjon kan sees på som hvor «klar» du er for forandring Graden av motivasjon avhenger av: hvor viktig endringen er for deg i hvor høy grad du tror du vil lykkes med endringen Viktighet Mestringstro Les mer om motivasjon og endring i håndbokas del 3. læring:mestring

59 Grad av motivasjon læring:mestring
Alle har hatt forsetter, og prøvd å gjøre endringer. Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke. Vi vet at graden av motivasjon i utgangspunktet er viktig for utfallet. Hvor er du i «motivasjonstrappen» akkurat nå? læring:mestring

60 Ambivalensutforsking
MÅL: 1. Ikke endre; hva er bra? 4. Endre: hva oppnår? 2. Mindre bra med dagens situasjon? 3. Ulemper ved endring? Ambivalens vil si at du er litt delt i forhold der du tenker på å gjøre endringer. ”på den ene siden – på den andre siden” / skal – skal ikke. Å utforske fordeler og ulemper med en atferd kan være til hjelp for å ta en beslutning om å gjøre endring. De som er usikre på om de ønsker endring kan ha nytte av å systematisk vurdere fordeler og ulemper ved endring. For de av dere som allerede har bestemt dere for endring er ikke dette aktuelt. Eks. slutte å røyke Fordeler og ulemper ved endring - ikke endring Fordeler ved å røyke: avslappende, hyggelig, sosialt 2. Ulemper ved å røyke: usunt ,dyrt ,lukter vondt, dårlig forbilde for barna, gir mer rynker, problemer med tannkjøttet 3. Ulemper ved endring: mindre sosialt, legger på meg 4. Fordeler med å slutte å røyke: bedre helse, mindre sykdomsrisiko, bedre økonomi, slipper røyklukt i klærne La deltakerne utføre en ambivalensutforsking på et område de ønsker endring. Eksempel: Jeg ønsker å bli mer sosial og treffe mine venner oftere: 1. Jeg har nok tid til å hvile og det trenger jeg. 2. Jeg føler meg ensom og litt isolert. 3. Jeg må planlegge dagene mine slik at jeg får nok hvile, det krever mer organisering 4. Mindre ensom, mer aktiv som også gjør godt for helsa mi, opplever nye/andre ting læring:mestring

61 Plan for ønsket endring: SMART-mål
Spesifikt Målbart Attraktivt Realistisk Tidsavgrenset Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan øvelsen gjennomføres. Skriftlig plan for endring En skriftlig plan kan være en hjelp når du skal i gang med en endring av atferd. Anvendelse av SMART-mål kan benyttes når det er aktuelt å gjøre noe annerledes, nytt, mer eller mindre: S: Hva skal du gjøre / oppnå? M: Hvordan kan det måles? Før og underveis A: Hva er attraktivt og motiverende ved målet? R: Realistisk: Hva er realistisk nivå? Endring over tid gir stabil funksjon. T: Hvor/ når skal det skje? (start, slutt) Hensikt med SMART-mål: Økt ytelse Dokumentere effekt Beskrive en ønsket fremtidig tilstand. Angivelse av retning og mening Økt mestring og selvbilde, og behovstilfredstillelse Hvis det oppleves vanskelig å finne et mål/sette seg mål/ område man vil endre så er det mulig å bruke ”Skoa” som utgangspunkt. læring:mestring

62 SØT-modellen læring:mestring
Se verktøykassa (håndbokas del 2) for mer informasjon om hvordan verktøyet brukes. læring:mestring

63 Øvelse Hva kan du gjøre for å holde motivasjonen over tid?
Snakk sammen to-og-to i 4 minutter Diskusjon i plenum Når en endringsprosess er i gang, er det ofte utfordrende å holde motivasjonen oppe over tid. Hvordan holder dere motivasjonen oppe? Plenumsdiskusjon. Notere innspill på tavla. læring:mestring

64 Refleksjonsoppgave Beskriv noe du ønsker å endre på. Fyll ut et ambivalensskjema Formuler et mål med utgangspunkt i SMART- målene Eksempel på refleksjonsoppgave. Vurdering: Mulige verktøy til bruk i refleksjonsoppgave er ambivalensutforskning, SØT-modellen, verktøy i endringsprosessen (smartmål/ handlingsplan). læring:mestring

65 Oppsummering Hva var viktig for deg i dagens samling? læring:mestring
Noter deg innspillene fra gruppa. Her kan det komme viktige tilbakemeldinger å ta med seg til neste treff. Hvordan har dagen vært? Spørsmål til dagens samling? Hva tar du med deg fra dagens samling? læring:mestring

66 Samling 6: Muligheter framover
Dette er siste kursdag (les mer om samlingen i håndbokas del 1 og teorigrunnlaget i del 3). Mål for samlingen er at deltakerne: ser muligheter framover har kunnskap om lokale tilbud de kan delta på i fortsettelsen Etter gjennomgang av refleksjonsoppgaven, settes det av tid til erfaringer og utbytte av kurset. Har dere anledning – kan det være lurt å invitere (lokale) frivillige lag og organisasjoner siste dag for presentasjon av relevant aktivitet videre framover. Lagene kan gjerne få 10 – 15 minutter til framlegg av eget program og tidspunkt for samlinger: ofte lettere å ta kontakt når man har møtt personen ansikt-til-ansikt først  Det er også aktuelt å vise til innhold i kursperm/kursmappa. Gjennomgå refleksjonsoppgaven først. læring:mestring

67 Refleksjonsoppgave læring:mestring
Diskuter to- og-to eller i fellesskap Kursleder: Motivasjon for vedlikehold læring:mestring

68 Forventninger til kurset ved kursstart
Xxxxxxxxxx Kursleder har skrevet ned deltakernes «forventninger» ved kursstart – dette kan tas fram nå og benyttes i gjennomgangen i plenum. Fyll ut på lysarket. ble forventningene innfridd? er det noen deltakerne ønsker skal bli repetert eller utdypet? Vurdering: Sett av tid til å se igjennom arbeidsmappa og tenke igjennom: Hva har vært nyttig for dere underveis og hva kan dere ta med dere videre? læring:mestring

69 Status i dag Hva er dine erfaringer med å ha deltatt på kurset? Har du hatt utbytte av å delta på kurset? Evt. beskriv Skriv stikkord på utdelt gul lapp Individuelt arbeid i 10 minutter. Deretter oppsummering i plenum (se; neste bilde) læring:mestring

70 Erfaringer - kursutbytte
Erfaringer med deltakelse Xxxxxxx Xxxx Xxxxx Kursutbytte Xxxxxxx Xxxx Xxxxx Kursleder oppsummerer læring:mestring

71 Veien videre læring:mestring
Frivillige lag og organisasjoner presenterer relevant, eksisterende aktivitet i nærområdet. Lagene kan gjerne få 10 – 15 minutter til framlegg av eget program og tidspunkt for samlinger: ofte lettere å ta kontakt når man har møtt personen ansikt-til-ansikt først  Evt. kursleder gjennomgår aktuelle tiltak læring:mestring

72 Takk for oppmerksomheten!