Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Early Recognition Method (ERM)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Early Recognition Method (ERM)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Early Recognition Method (ERM)
- Relevant for akuttpsykiatri? Akuttpsykiatrikonferansen 2016 Gunnar Eidhammer psyk spl, MSc Frans Fluttert PhD Prof. dr. M. Grypdonck Prof dr. H. Nijman Prof dr. S. Bjørkly

2 Påstand Umotivert vold/latter/atferd finnes ikke
”Lyn fra klar himmel”; er ikke mulig Dette er begreper som benyttes for ofte i vårt fagfelt!

3 Forvarsler Endringer i pasientens persepsjon,
tankemønster og atferd i første fase mot tilbakefall (Birchwood 2001, Fluttert et al. 2008, oversatt G Eidhammer 2009) Individuelle forvarsel, “Fingeravtrykket” Signature risk signs,Idiosyncratic based (Fluttert et al. 2008, Webster et al. 2004) Ikke observerbare vs Observerbare forvarsel (Fluttert et al. 2008, 2011)

4 When flying were the language of man, soaring would be it’s poetry
Blackbox?! When flying were the language of man, soaring would be it’s poetry

5 “Tilbakefallsprosessen”
ERM Forvarsler

6 Grunnlag ERM Pasient fokus, brukermedvirkning Individuelt tilpasset
Fluttert et. al Grunnlag Pasient fokus, brukermedvirkning Individuelt tilpasset Samarbeid (pasient, nettverk, kolleger) Kontinuerlig prosess Positiv oppmuntrende holdning Frans Fluttert Copyright 2009 Juni 2009

7 ERM Early Recognition Method Van Meijel , Fluttert 2006
1: Vurdering Informasjon, kartlegge innsikt, motivasjon, nettverk ERM Prosess 4:Tiltak 2: Identifikasjon av forvarslene 3: Kartlegge, observere, samtale Frans Fluttert Copyright 2009 Juni 2009

8 Flytskjema/beslutnings-tre for Early Recognition Method
Vil pasienten samarbeide/ Er pas i stand til å samarbeide om ERM? FASE 1 Introduksjon til ERM Vurdering av pasientens situasjon - motivasjon – Innsikt – symptomer - nettverk/familie Introduksjon til ERM JA, pasienten samarbeider NEI, pasienten kan ikke NEI, pasienten ønsker ikke Avgjør om nettverk/familie kan involveres I ERM Fortsett med fase 2 men uten pasienten. FASE 2 Identifisering av forvarsler med eller uten pasienten (avhengig av fase 1) Diskuter med kollegaer hvordan man går frem i forhold til pasientens situasjon, tilstand etc. (Kanskje pasienten blir aktiv deltagere senere om tilstanden, innsikten eller motivasjonen endrer seg). Fortsett dernest til Fase 2. Beskrive forvarsler i ERM planen (Bruk gjerne FESAI) ERM planen Forvarsler FASE 3 Når pasienten samarbeider: Diskuter med pasienten hvordan han kan kjenne igjen egne forvarsler FASE 4 Beskriv tiltak I tiltaksplanen (Fortrinnsvis sammen med pasienten) ERM planen Tiltak

9 Fase 2 Identifisere forvarslene – Bruke ERM Planen
Pasient Forvarsler 1. 2. 3. 4. 5. Nettverk Personal Tilleggs forvarsler 1. 2. 3.

10 Inaktivitet/isolasjon
Forvarslene Pasient Søvnmønster Inaktivitet/isolasjon Angst Irrasjonelle tanker Rus Forvarsler 1. Søvnmønster 2. Inaktivitet/isolasjon 3. Angst 4. Irrasjonelle tanker 5. Rus Inak Nettverk Tilleggs forvarsler 1. 2. 3. Personal

11

12 Forensic Early Signs of Aggression Inventory
SKJEMA FOR FORVARSLER [FESAI-NO] FESAI kategori Endringer i daglige aktiviteter Sosial isolasjon, redusert sosial kontakt Endring i egenomsorg Fysiske forandringer Endringer i behov for rusmidler og medisiner Kognitive forandringer Motløshet og angst Anspenthet, agitasjon, sinne Antisosial atferd Grenseløshet og impulsivitet Mer (ekstrem) seksuell fantasi, behov, atferd Kriminell atferd Irrasjonelle tanker eller oppfattelser Svært spesielle atferdsforandringer Andre forvarsler.. Sosial isolasjon, redusert sosial kontakt a) Økt overfladisk kontakt b) Unngår øyekontakt c) Økt grad av isolasjon, tilbaketrekning d) Forlater samtaler eller andre aktiviteter Kognitive forandringe a) Større problemer å tenke, huske, konsentrere seg b) Økt grad av assossiasjons forstyrrelser eller mer, kaotisk tankemønster Anspenthet, agitasjon, sinn a)Mindre åpen for andres ideer, tanker, eller forslag b) Opplever økt grad av stress c) Økt grad av sinne, frustrasjon og/eller anspenthet d) Responderer i økt grad med verbal, fysisk aggresjon e) Økt grad av undertrykte følelser Svært spesielle atferdsforandrin a) Særegen individuell atferd b) Endring i spise, drikkevaner, mønster c) Snakker på en anderledes måte Forensic Psychiatric Centrum Dr. S. van Mesdag IAFMHS June 2009

13 Fase 3 Kartlegging, observasjon, samtale
Samtale og observasjon med de som er motivert og ønsker å jobbe med ERM Samtalene er en sentral intervensjon i ERM Samtale og evaluering tilpasses individuelt (daglig, ukentlig, etter behov) Tidlig påvisning av forvarsel - øker muligheten for tidlig intervensjon Kun observasjon ift de som ikke vil eller er i stand til aktiv deltagelse Frans Fluttert Copyright 2009 Juni 2009

14

15

16 eks. på forvarsel påvirkning
Er tydelig på sammenheng mellom ulike forvarsel Eks søvn og angst

17

18

19 Fase 4 Beskrive tiltak Primært sammen med pasienten

20 Fase 4. ERM-Tiltak| Hvilke stressede situasjoner må jeg unngå?
Når jeg merker at forvarsler oppstår må jeg sørge for at jeg ikke kommer i situasjoner som øker mitt stress og spenningsnivå. Det er situasjoner som jeg vet fra tidligere erfaring vil øke mitt stress og spenningsnivå. Følgende situasjoner stresser meg: Hva kan jeg selv gjøre? Når jeg merker at forvarsler oppstår, kan jeg gjøre handlinger som fører til at jeg føler meg mer stabil og rolig igjen. Disse tiltakene er: Hva bør miljøpersonalet gjøre? Når forvarsler oppstår kan personalet/kontaktperson iverksette tiltak som: Bidrar til å gjenopprette stabilitet. Støtter og trygger personer i min umiddelbare nærhet. Tiltak som er iverksatt av personalet: Tiltak som er foreslått av pasienten selv Hva kan personer jeg har i min nære omgivelse/nettverk gjøre? A) Når forvarsler oppstår, kan personer i min nære omgivelse/nettverk bidra til støtte ved å gjøre følgende tiltak: B) Når forvarsler oppstår, er det best at personer i mine nære omgivelser/nettverk unngår å gjøre enkelte handlinger/tilnærminger. Jeg blir mer stresset av disse handlingene/tilnærmingene. Det beste er at de unngår å gjøre følgende:

21 Fase 4: Tiltak Unngå: Gjør selv: Helsepersonell: Mine foreldre:
Rusmidler Nyheter i media Isolere meg Gjør selv: Gå tur, jogge, skiturer Være sammen med hunden min Snakke med mine foreldre Kontakte noen i «teamet mitt» Fortsatt følge behandlingsopplegget Helsepersonell: Gjennomføre faste samtaler Følge opp kontrolltiltak Følge opp medisiner Tilby aktiviteter v behov Evaluere kontroll og behandlingstiltak fortløpende i samarbeid med pas. og fam. Mine foreldre: Være tilstede sammen med meg og snakke med meg Være sammen med meg på aktiviteter Bruke egen «skygge plan» og være ærlige Kontakte definerte helsepersonell ved behov

22 Fra Flutterts PHD

23 Resultat Alvorlighet (SOAS-R) Forekomst
a: n = 168 pasienter c: n = 168 pasienter b: n = 93 pasienter d: n = 93 pasienter

24 Resultat (2) (Fluttert et al. 2010)
N=168; 30 mnd, > 400 episoder Forekomst Alvorlighet (SOAS-R) Frans Fluttert Copyright 2009 Juni 2009

25

26 Undersøkte sammenhengen mellom forvarsler og diagnoser
Early signs of inpatient aggression in forensic psychiatry: an empirical investigation with the Forensic Early Signs of Aggression Inventory Fluttert F., B. Van Meijel, M. Van Leeuwen, S. Bjørkly, H. Nijman, M. Grypdonck Journal of Clinical Nursing (2012), 22, 1550–1558 171 ERM planer (1478 forvarsler) ble undersøkt for å rangere forvarslene. Nesten 50 % var innen kategoriene: sinne, frustrasjon, sosial isolasjon, redusert sosial kontakt og endringer i døgnrytme Undersøkte sammenhengen mellom forvarsler og diagnoser

27 D I a g n o s e s O f f e n c e P C L - R
1st 5 rank order FESAI early signs all patients N=177 Schizophrenia N=69 Rank ASPD N=47 Rank Man- Slaughter N=40 Severe Violence N=83 Sexual Offence N=32 PCL-R <26 N=90 rank >25 N=38 Rank Increased anger, frustration and/or tension 1 1.5 3 2.5 Increased isolation, withdrawal 2 5 4 4.5 Increasing superficial contact Increasingly responding in a verbally/physically aggressive manner Difficulties complying with agreements, day structure 6 The rank-order correlation (Spearman Rho) ‘Schizophrenia’ and ‘ASPD’ : r=.614, p<.001, Subgroup ‘offence’ this varied between r=.747, p<.001 and r=.856, p<.001, Subgroups regarding ‘PCL-R’ : r=.768, p<.001.

28 BVC - DASA Brøset Violence Checklist Forvirring Irritasjon
Brautende atferd Verbalt truende Fysiskt truende Angrep på gjenstander Dynamic Appraisal of Situational Aggression Easily angered when requested are denied Irritability Verbal threats Impulsivity Unwillingness to follow directions Negative attitudes Sensitive to perceived provocations

29 ResultAT (Fluttert et al. 2012)
FESAI items (Rank order) BVC items (matched) DASA items Anger, frustration and/or tension Irritated Easily angered when requested are denied Irritability 2, Isolation, withdrawal Superficial contact Responding in a verbally/physically aggressive manner Physically threatening Verbally threatening Attacks of objects Verbal threats Impulsivity Difficulties complying with agreements, day structure Unwillingness to follow directions Overstepping other’ the boundaries, humiliation and/or cynicism/sarcasm Boisterous Negative attitudes Change in day-night rhythm Less open to other’ ideas, thoughts or manners Sensitive to perceived provocations Chaotic, restless and/or impulsive Confused 10. Substance use, involvement with alcohol and/or drugs

30 FESAI study (Fluttert 2014)
Aggressive episoder 32 episoder + isolasjon ERM planen 118 forvarsler Daglig rapport 3-7 dager før hendelsen beskrives forvarsler !!! We weten niet wat de relatie tussen de factoren precies is. Het mooie van onderzoek is, als je het niet meer weet zeg je een nieuwe onderzoeksvraag gevonden te hebben. Met duur woord ‘exploratief onderzoek’; ofwel we weten het niet…. Copyright Fluttert 2011

31 Kan så ERM være aktuelt for Akuttavdelinger?

32 Svingdørsproblematikk
ERM? Akutt Kommune DPS Sikkerhet Psykose

33 ERM i akuttavdelinger? Organisering
Oppstart og introdusering på akutt Videreføre (evt revidere) etablerte ERM planer Bidrag til å systematisere observasjonene Tidlig oppdagelse av forvarsler, gir grunnlag for tidlig intervensjon Inviterer pasienten inn i egen behandling Innfallsvinkel til samarbeid, struktur og kontinuitet ERM etterspørres i stadig flere kommuner, DPS, Bydeler og andre institusjoner Kan ERM gjøre en forskjell ift «gjengangere»?

34 DPS, bydel, kommune i opptaksområdet DPS, kommuner i opptaksområdet
OUS (7 enheter) LS A+B Gaustad Lukket psykose Gaustad LS Dikemark Lukket psykose Dagali 1,2 & 3 Dikemark DPS, bydel, kommune i opptaksområdet VVHF (1 enhet) Sikkerhetsseksjonen Psykiatrisk avdeling Blakstad DPS, kommuner i opptaksområdet Ahus (3 enheter) ASP/Lurud Lokal sikkerhet, RoP lidelser, sammensatte lidelser DPS, Bydel, kommune i opptaksområdet

35 Noen eksempler

36 Familien! Pasienten introduserte selv familien for ERM
I samtale med far og sønn, ble ERM diskutert Foreldrene ønsket en «ERM skyggeplan» « – Jeg tenker det er fint å ha en plan for oss foreldre som er tilsvarende () sin plan, basert på hva vi ser, opplever og tolker» (far) Grunnlag for samtaler mellom sønn og foreldre hjemme.

37 F0reldrenes bruk av ERM Lik pasientens, men med observasjonsfokus
Benyttes som indikator Aktivering av skyggeplan ved endringer Prat med begge planer som utgangpunkt Ved betydelig avvik/uenighet, kan tiltak iverksettes Felles trygghet for pasienten og familien

38 Sagt av pasienten.. - «Bare det å ha nedskrevet mine forvarsler detaljert i en plan, er forebyggende for meg» «Noe av det viktigste ERM bidrar med for meg, er å organisere samtalene jeg har med personalet og at vi har definert viktige tema som vi snakker om» «Jeg opplever det som en trygghet at mine foreldre også deltar aktivt, med sin egen «skyggeplan»

39 Fra et intervju med pasienten ETTER 3 år med ERM
Hans erfaringer: Forutsigbarhet ”Hver uke eller når jeg føler jeg trenger, har jeg ERM samtale med personalet uavhengig av hvor jeg har fått behandling. Innsikt ”Jeg har blitt mer kjent med meg selv og de forvarslene som oppstår når jeg ikke har det bra” Egenomsorg ”Når jeg kjenner at jeg begynner å bli ustabil, klarer jeg oftere å gjøre noe før jeg blir aggressiv” Hindre tilbakefall ”Selv om jeg noe ganger kan bli sint og frustrert, så har jeg ikke vært voldelig eller truende mot noen siden jeg begynte å jobbe med meg selv og ERM”

40 Oppsummert ERM bidrar til: Å styrke overgangene mellom tjenestenivåer
Evidens basert metodikk benyttes Individuell, strukturert, kontinuerlig behandling Forutsigbarhet Dokumentasjon av pasienttilstand og praksis Iverksettelse av individuelle tiltak .. argumentasjon for ”system tiltak” Felles vurdering og forståelse av sentrale områder Grunnlag for analyse ved tilbakefall Brukermedvirkning og egenomsorg Familie og nettverks arbeid Fagutvikling

41 Organisering og status

42 Sentral styringsgruppe
Harald Aulie, leder for Kompetansesenteret for sikkerhet -, fengsels- og rettspsykiatri for helseregion sør - øst, OUS HF Stål Bjørkly, professor, dr. Psychol., spesialist i klinisk psykologi, Høgskolen i Molde/ Kompetansesenteret for sikkerhet -, fengsels- og rettspsykiatri for helseregion sør-øst, UUS HF. Frans Fluttert, PhD, Forensic Nurse Researcher, FPC Dr. S. Van Mesdag, Netherlands, Ass. Professor Høgskolen i Molde, Kompetansesenteret for sikkerhet -, fengsels- og rettspsykiatri, for helseregion sør - øst, UUS HF Christine Friestad, psykolog, dr. Philos., forskningsleder ved Kompetansesenteret for sikkerhet -, fengsels- og rettspsykiatri for helseregion sør-øst, OUS HF Maria Knutzen, PhD forsker i sykepleie, Kompetansesenteret for sikkerhet -,fengsels- og rettspsykiatri for helseregion sør – øst, OUS HF Bjørn Heimdal, seksjonsleder, Sikkerhetsseksjonen ved Klinikk for rus og psykiatri Vestre Viken HF Roar Fosse, Psykolog, PhD. Forsker ved FoU, Klinikk rus og psykiatri Vestre Viken HF Lars Erik Selmer, Psykiatrisk sykepleier, Sikkerhetsseksjonen, Klinikk rus og psykiatri, Vestre viken HF Gunnar Eidhammer, Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, MSc, Sikkerhetsseksjonen ved Klinikk rus og psykiatri Vestre Viken HF og Kompetansesenteret for sikkerhet -, fengsels- og rettspsykiatri helseregion for sør - øst, OUS HF

43 ERM Nettverk Institusjoner/organisasjoner som bruker ERM er med i ERM nettverket Lokalt defineres kontakt og nøkkelpersoner ERM sentralt er ansvarlig for opplæring, veiledning og oppfølging Tett samarbeid mellom kontaktpersoner og ERM sentralt Nyhetsbrev utgis 2 ganger pr år Nasjonalt nettverksmøte avholdes årlig

44 ERM status i Norge pr NOV 2015
Brukes i klinisk praksis Prosjekter Sikkerhetsseksjonen VVHF med DPS og kommuner i opptaksområde Bredtveit Fengsel og Forvaringsanstalt Avdeling for Spesialpsykiatri A-hus med DPS og kommuner i opptaksområdet Hustad Fengsel Lokal sikkerhetsavdeling Gaustad/OUS med DPS/Bydel/kommune i opptaksområdet Fræna kommune(case) Lokal sikkerhet OUS/Dikemark med DPS/bydel/kommune i opptaksområdet Drammen Kommune/DPS/VVHF Voldsrisiko prosjektet Sandnes DPS/ kommune Allmenn psyk Dagali/Dikemark Samarbeidsprosjekt med HIOA/KPS  Furukollen Psykiatrisk senter AS Psyk i Stavanger med ERM/Recovery planer

45 Internasjonal ERM status
Institution Content FPC’s The Netherlands (1400 patients) 7 forensic hospitals since 2004 Prison The Netherlands Application since 2014 Addiction Probation Service NL Pilot-study 2015 Community Probation Service NL Pilot-study Huntington Disease NL (60 clients)   Psychiatric secured unit Paderborn DE Application since 2009 FPC Eickelborn LWL Germany (280 patients) Forensic Assessment Centre Essen DL Application since 2010 FPC Ghent Belgium (260 patients) Training all new teams since 2014 Secured psychiatric units Belgium Study and application since 2009

46 Litteratur Bjørgen D, Storvold A, Norvoll R og Husum TL (2014). Alternativ til tvang 1. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse – sett fra et bruker og fagperspektiv. Bjørgen D, Storvold A, Norvoll R og Husum TL (2014). Alternativ til tvang 2. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse – sett fra et fag og forskningsperspektiv. Bjørkly S, Gunnar Eidhammer and Lars Erik Selmer (2014). Concurrent Validity and Clinical Utility of the HCR-20V3 compared to the HCR-20: Similar tools but improved method. International Journal of Forensic Mental Health. (Journal of Forensic Nursing, , Vol 10, No 4, 2014. Cardoso C (2015) ERM som innfallsvinkel til rusbehandling? Spesialistoppgave Psykologisk fakultet Fluttert F, B. Van Meijel, H. Nijman, C. Webster & M. Grypdonck (2008) Risk Management by Early Recognition of Warning Signs in Patients in Forensic Psychiatric Care. Archives of Psychiatric nursing , Vol.22, No.4, Fluttert F, Van Meijel B, Nijman H, Bjørkly S and Grypdonck M (2010) Preventing aggressive incidents and seclusions in forensic care by means of the ‘Early Recognition Method’ Journal of Clinical Nursing: /j Eidhammer G, Knutzen M, Fluttert F (2010). Early Recognition Method, Pilot Project Report. Centre of research and education in forensic psychiatry. Project report Eidhammer, G, Fluttert F, Knutzen M, Bjørkly S (2013). Prosjekt rapport Early Recognition Method –Pilotfase 2, 2009 – 2013 ISBN Eidhammer, G, Selmer L E, Bjørkly S (2013) A brief report from a comparison of the HCR-20 and the HCR-V3 concerning internal consistency and clinical utility. Published in the HCR 20 v3 manual. Eidhammer G, Fluttert FAJ, Bjørkly S (2013) User involvement in structured violence risk management within forensic mental health facilities - A systematic literature review. Journal of Clinical Nursing, Journal of Clinical Nursing, 23, 2716–2724, doi: /jocn.12571 Fluttert F., B. Van Meijel, M. Van Leeuwen, S. Bjørkly, H. Nijman, M. Grypdonck (2010). The development of the Forensic Early warning Signs of Aggression inventory [FESAI]: Preliminary findings. Towards a better management of inpatient aggression. Archives of Psychiatric Nursing. Fluttert F., Van Meijel B., Bjørkly B.,Van Leeuwen M., Grypdonck M. (2012) The investigation of early warning signs of aggression in forensic patients by means of the ‘Forensic Early Signs of Aggression Inventory’ [FESAI]. Journal of Clinical Nursing. Hansen GM (2013). Forebyggende tiltak mot aggresjon og vold. Universitetet i Agder, 2013 Fakultet for Helse- og Idrettsvitenskap, Institutt for psykososial helse NOU Norges offentlige utredninger 2010: 3 Drap i Norge i perioden 2004–2009 Petersen - Sveen J (2014). Relasjonsarbeid med Early Recognition Method (ERM). Erfaringer fra miljøterapeuter i spesialisthelsetjenesten. En kvalitativ studie av miljøterapeuters erfaringer ved bruk av Anerkjennende tilnærming i ERM. Masteroppgave ved Fakultet for helsevitenskap HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Pettersen K.,S & Rudningen, G (2014). Samspill eller svarteperspill? En studie av ansvarsfordeling og gråsoner mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten for mennesker med Rop - lidelser og voldsproblematikk. AFI – rapport , Arbeidsforskningsinstitutet Wold A (2015). Bruk av risikohåndteringsverktøyet ERM, en kasuistikk. Fordypningsoppgave for LIS lege

47 Kontaktinfo: geidhammer@gmail.com
Takk for meg Kontaktinfo:


Laste ned ppt "Early Recognition Method (ERM)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google