Nyhetsartikkelen og klart språk Mette Korsbakken, 25. oktober 2012.

Presentasjon om: "Nyhetsartikkelen og klart språk Mette Korsbakken, 25. oktober 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyhetsartikkelen og klart språk Mette Korsbakken, 25. oktober 2012

2 Disposisjon Hvorfor skrive en nyhetsartikkel? Hva er en god nyhetsartikkel? Oppbygging, struktur Klart språk, språkvett Å skrive er en måte å tenke på. Klart skrevet er klart tenkt.

3 Hvorfor skriver vi? Ideologisk: Åpenhet, tilgjengelighet, service En informert befolkning er en forutsetning for at demokratiet skal fungere Profilere virksomheten, være synlig Informerte ansatte gir bedre arbeidsmiljø Bedriftskultur, «vi-følelse» Praktisk: Få leserne til å utføre en handling eller ta et valg Legge til rette for effektiv drift Slippe en masse spørsmål Unngå misforståelser (kanskje…) Nyttig, relevant, opplysende – for leseren.

4 Hva er «godt stoff» Angår leseren, er nyttig for leseren Nytt eller ferskt Nært, fysisk eller psykisk Betydningsfullt, stort Problem, konflikt Merkverdig

5 Slik lager du en god nyhetssak Utgangspunkt: Hva er målet med artikkelen? Sett deg i leserens sted Ett hovedtema = en artikkel Informativ tittel Det viktigste poenget først. Sortér informasjonen og si én ting om gangen. Bruk mellomtitler og evt. punktmerkede lister Del opp lange avsnitt (over 4-5 linjer) Skriv kort Skriv korrekt Skriv forståelig Ha med kontaktperson der det er mulig

6 Tittel, ingress, brødtekst Tittel Ingress Bildetekst Brødtekst Mellomtittel

7 Tittelen Kort Konkret, informativ, entydig Stikkord for hva artikkelen går ut på Ikke bruk utropstegn! IKKE BRUK STORE BOKSTAVER Unngå passiv form Portalen: maks 2 x 25 tegn, avhengig av ordlengde. Skolens hjemmeside: maks 40 tegn Akershus.no: maks ca. 35 tegn

8 Klar, entydig, informativ? Ran på skolen, rektor truet med pistol Lillestrøm-tale forårsaket Jegstad-kritikk Det går mot jul!

9 Ikke noe tittelpoeng? Hvis det i en artikkel ikke finnes ett eneste godt poeng som det kan lages en tittel på, tyder mye på at artikkelen er så intetsigende at den ikke bør publiseres. ( Thorbjørn Wale i «Innføring i journalistikk»)

10 Ingress 2 – 3 linjer i EP (maks 130 tegn). Gir konsentrat av det viktigste i saken Fanger interessen, nytteverdi Tittel + ingress skal si det som er aller viktigst for leseren å vite Svarer på (noen av) spørsmålene hva, hvem, hvor Hvis de tre første setningene virker uinteressante, slutter leseren å lese. (Th. Wale).

11 Teksten Nøyaktig Klar Brukervennlig: Hva er konsekvensen for brukeren? Fullstendig. Gi svar på: - hvem? - hva? - hvor? - når? - hvorfor? - hvordan? Kort. Et skjermbilde: ca. 1700 – 1900 tegn Del opp lange avsnitt (over 4-5 linjer i EP). En god tekst kan kuttes bakfra, avsnitt for avsnitt

12 Oppbygging av teksten Lag en disposisjon Det viktigste først – for leseren Deretter i synkende viktighet (omvendt pyramide)

13 Hvordan starter vi teksten? Fakta: Hvis du vil være bøssebærer, kan du ta kontakt med …. Sitat: – Jeg oppfordrer de ansatte til å være bøssebærere, sier fylkesordføreren. Indirekte tale: Fylkesordføreren oppfordrer de ansatte til å melde seg som bøssebærere Spørsmål (NB: Brukes med forsiktighet): Vil du være bøssebærer? Da kan du ta kontakt med...

14 Mellomtitler Hjelper brukeren til å få oversikt Hjelper brukeren å skanne siden, lese vertikalt Leseren skanner siden for raskt å finne det han eller hun er ute etter. Leter ofte etter et stikkord og overser det meste annet. Stikkord 1 Stikkord 2

15 Mellomtittelen Hvis teksten er på mer enn tre avsnitt, skal du bruke mellomtitler. Kort, maks 25 tegn Informativ - gir leseren informasjon om hva som står i teksten under Gir leseren en oversikt over hvordan teksten er strukturert

16 Sjekk språket Let etter kronglete og lange setninger og perioder. Let etter kronglete ord, passivt språk, fremmedord, stammespråk, forkortelser, klisjeer Bruk ørekontrollen. Les teksten høyt. Fikk du tid til å puste? Ikke vær redd for det enkle, dagligdagse, korte og direkte språket. Ikke ta på deg språklig snippkjole når du skriver.

17 Språkvettreglene 1.Det er ingen skam å sette punktum. En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord. 2.Si én ting om gangen. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny. 3.Vær høflig mot leseren. Velg ord som du vet leseren forstår. Må du bruke et vanskelig ord, så husk at det ikke er forbudt å forklare det. 4.Bli ikke smittet av substantivsyken.

18 Substantivsyken Man har foretatt en undersøkelse i saken. Før rektor fatter en avgjørelse, skal eleven avgi en uttalelse. En situasjonsforandring kan skje med hurtighet. - Unngå substantivsyken. Da blir språket ledigere, og det går ikke ut over presisjonsnivået. (Per Egil Hegge)

19 Språkvettreglene, forts. 5.Vær gjerne høyrevridd når du skriver. Sett (hoved)verbet tidlig i setningen, spre resten av innholdet til høyre. 6.Du skal ikke pynte deg med ord. Unngå (sjeldne) fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende «påfugl-ord». 7.Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten. Mener du en spade, så skriv en spade – ikke graveredskap.

20 Få hovedverbet fram Skriv ikke: Kommunikasjonsmedarbeidere med behov for å uttrykke seg klart, tydelig og presist i så vel pressemeldinger som artikler på web, må kunne skrive godt. Skriv heller: Kommunikasjonsmedarbeidere må kunne skrive godt. De trenger å uttrykke seg klart, tydelig og presist både i pressemeldinger og artikler på web.

21 Moteord, eksempler Fokus I forhold til Relatere, relatert til Adekvat Intensjon Problematikk På sikt Synliggjøre Ståsted Respons

22 Forsiktig med Store Forbokstaver Stor + liten forbokstav i navn som består av flere ord: Akershus fylkeskommune, Nes videregående skole, Asker tannklinikk, Vestby kommune, Kommunal- og regionaldepartementet Liten forbokstav i: Politiske organer, komiteer o.l. Avdelinger, seksjoner o.l. Stillingstitler Navn på lover, unntatt Grunnloven Sammensetninger uten bindestrek: akershuskulturen, oslofolk

23 Ordbilder Forslaget viste seg å være en såpeboble som hadde svake føtter å stå på når man følte det nærmere på tennene.

24 Forkortelser Forkortelser kan virke forstyrrende i teksten Bare noen få forkortelser blir forstått av alle Forklar forkortelsen første gang du bruker den Alment kjent: A4, E6, FN, LO, NATO, NRK, NSB, USA Vurder målgruppen: Ap, KNA, KrF, NAF, KS, AFK, UD, vgs Må forklares: FDV, FT, FU, HMS, MK, SSP, KD, KRD, RPR

25 Passivt språk Let gjennom teksten etter endelsen «-es». F.eks: Ett eksemplar skal leveres til arkivet. Det anbefales å avtale tid på forhånd.

26 Språkvettreglene, forts. 8. Sløs ikke med ord og bokstaver. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet. 9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet. Du, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også. 10. Bruk ørekontrollen Les høyt for deg selv det du har skrevet. Se portalen under Organisasjon og strategi / Kommunikasjon og presse / Språktips

27 Forståelig? Ikke gjengi noe du ikke forstår selv Følg eventuelt opp med spørsmål Er du i tvil? Be naboen lese artikkelen før du publiserer.