Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokaldemokrati, engasjement og frivillighet… erfaringer og mulighetsrom… 7.jan. 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokaldemokrati, engasjement og frivillighet… erfaringer og mulighetsrom… 7.jan. 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokaldemokrati, engasjement og frivillighet… erfaringer og mulighetsrom… 7.jan. 2016

2 Bakgrunn: 2 22. Juni 2015 «Lokal Agenda 21» handlet om å tenke globalt og handle lokalt – om å lage sin lokale handlingsplan «LA 21». LA-21 – en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro i 1992.

3 ….det var også andre forhold i tiden enn sammenslutningen som også dannet en bakgrunn for fokuset 3 Lokal Agenda 21 ble videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.. 18.11.2015

4 Avtalen ble utformet på landskonferansen 9 - 11. februar 1998 i Fredrikstad om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig samfunnsutvikling 4 22. Juni 2015

5 Bakgrunn: 5 Lokal Agenda 21 ble videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Da Fredrikstad kommune gjennomgikk en kommunereform i 1994 som innebar en sammenslåing av 5 kommuner til en kommune, så var utviklingen av en demokratimodell allerede født. Den ble født gjennom Lokal Agenda 21 og innføring av en lokalsamfunnsmodell for å mobilisere innbyggerne i lokalsamfunnene til felles dugnad om en mer bærekraftig utvikling. 18.11.2015

6  Mobilisere innbyggere i organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utbygging.  Lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse.  Lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling. Miljø og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt.  At utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge. 6 22. Juni 2015 Mål for LA 21 og en Lokalsamfunnsmodell

7 1994:  Opprettelse av kommunedeler, tilsvarende de gamle kommunene med et kommunedelsutvalg i hver kommunedel = 5 kommunedelsutvalg.  Kommunedelsutvalgene ble opprettet for å sikre lokaldemokratiet da Fredrikstad ble en storkommune. 2001:  Modellen med kommunedelsutvalg opphører.  I tillegg opprettes 10 lokalsamfunnsutvalg med sju medlemmer hvert lokalsamfunnsutvalg. 7 22. Juni 2015 Kommunesammenslåing 1994: 5 kommuner blir til en

8  Ha oppnådd et godt samarbeid på tvers av seksjonene og virksomhetene innad i kommunen og utad mot de 10 lokalsamfunnene.  Ha fremmet frivillighet og deltakelse og styrket samarbeidet mellom de ulike aktører innad i lokalsamfunnene og utad mot offentlig virksomhet.  Styrke det områderettede utviklingsarbeidet.  Ha igangsatt et mangfold av tiltak som virker positivt inn på miljø- og ressurssituasjonen og som utvikler det enkelte lokalsamfunn og Fredrikstad kommune i bærekraftig retning.  Ha bidratt til økt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom aktiviteter, miljøkvalitet og ressursbruk hos alle involverte aktører i prosjektet.  Ha gjennomført en vellykket demokratiseringsprosess. 8 22. Juni 2015 Ønske om ulike suksessfaktorer i prosjektperioden: Ny lokalsamfunnsorganisering

9 Mål:  Målet var å skape flere møteplasser for folk som hadde lyst og evne til å utvikle lokalsamfunnet sitt,  At den frivillige sektoren skulle få bedre kontakt med kommunal organisasjon og planlegging.  Å reformere tankemåte og kultur i kommunen, herunder utvikle tverrsektoriell struktur og arbeidsmåte.  Å utvikle områdebasert planlegging og drift  Å stimulere det enkelte lokalsamfunn og utvide kontakten med kommunen gjennom økonomisk hjelp til lokalsamfunnstiltak. 9 22. Juni 2015 Lokalsamfunnsmodell

10 10 22. Juni 2015 1. Med midler fra Miljøverndepartementet ble det laget stedsanalyser i 23 lokalsamfunn, bestående av en stedsanalysedel og en tiltaksdel. SYSTEMATISERING AV KUNNSKAP FOR Å FORSTÅ STEDETS NÅVÆRENDE SITUASJON FRAMTIDSMULIGHETER HISTORIE bevisstgjøring av opprinnelse, særtrekk og stedskvalitet STEDSANALYSE ANALYSEN er en PLATTFORM for å kunne diskutere TILTAK 2. Tiltaksdelen rommer forslag til ulike tiltak som endring av trafikk/trafikkstruktur, plassering av ulike aktiviteter i lokalsamfunnet og forslag til områder for fremtidig boligplasseringer.

11 Ny lokalsamfunnsorganisering, var en videreføring av intensjonene fra Miljøbyprogrammet, hvor ideen var:  Å reformere tankemåte og kultur i kommunen, herunder utvikle tverrsektoriell struktur og arbeidsmåte.  Å utvikle områdebasert planlegging og drift  Å stimulere det enkelte lokalsamfunn og utvide kontakten med kommunen gjennom økonomisk hjelp til lokalsamfunnstiltak. 11 22. Juni 2015 2001/2002: Ny lokalsamfunnsorganisering: Prosjektperiode to år.

12 1.Tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen og utad mot de 10 lokalsamfunnene a. Oppnådd godt samarbeid med Teknisk Drift og bredere plass i planarbeidet i kommunen. En utfordring å få til et samarbeid med de andre seksjonene. b. Lokalsamfunnsutvalgene er viktige som høringsinstans, spesielt i forhold til reguleringsplaner. 12 22. Juni 2015 Resultater (2003): 2.Fremmet frivillighet og deltakelse og styrket samarbeidet mellom lokalsamfunnene og utad mot offentlig virksomhet. a.Organisasjonsformen er av en slik natur at den gir grunnlag for et bredt engasjement og samarbeidet innad i lokalsamfunnet oppfattes som godt, men samarbeidet mellom de ulike lokalsamfunnene kunne vært bedre og informasjonen ut til innbyggerne har ikke vært god nok. b.Tiltaksdelen i stedsanalysene burde vært fulgt opp bedre politisk.

13 3.Tiltak som virker positivt inn på miljø- og ressurssituasjonen og som utvikler det enkelte lokalsamfunn og Fredrikstad kommune i bærekraftig retning. a.Prosjektet har bidratt til utvikling av fysiske og tekniske tiltak, og sosiale og trygghetsskapende tiltak, eks. etablering av ballbinger, åpne møteplasser og fartsreduserende tiltak. Behov for tydeligere konkretisering av hva bærekraftig utvikling for Fredrikstad betyr, og hva betyr det for de ulike lokalsamfunnene? 4.Bidratt til økt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom aktiviteter, miljøkvalitet og ressursbruk hos alle involverte aktører i prosjektet. a. Kunne brukt mer midler i prosjektet på kurs og kompetanseheving. 5.Gjennomført en vellykket demokratiseringsprosess. a.Lokalsamfunnene ønsker mer makt og reell myndighet. Manglende informasjon om og tydeliggjøring av mandat og målsetting for ordningen, samt manglende kunnskap hos innbyggerne om kommunens organisering og virkemåte. 13 22 Juni 2015 Resultater forts:

14 Tiltak som MOT vandringer, dugnader, festivaler, bygdedager, lekeplasser, stier, planprosesser, deltagende budsjett mm Organisering og struktur: Det blir pekt på at lokalsamfunnsmodellen bør forankres bedre i kommuneadministrasjonen. Samspillet med politikerne kan styrkes og systematiseres. Ressurser og kompetanse: Viktig å tilføre kunnskap og ferdigheter, spesielt ønskelig i prosjektutvikling og sosialt entreprenørskap. Gjennomføring: Lokalsamfunnsmodellen ved Lokalsamfunnsutvalgene bør fortsatt ha funksjonen som bindeledd og en formidlingsarena mellom sivilbefolkningen og kommunens sentrale ledelse. Rekrutteringsutfordringer. Finansiering: I en utvikling hvor lokale lag og organisasjoner påtar seg oppgaver med å løse lokale utviklingstiltak må det følge økonomiske midler. 14 22 Juni 2015..og noen supplerende erfaringer fra workshop 2011

15 15 22 Juni 2015 Evaluering av «Videreutvikling av lokalsamfunnsmodellen»: 2011 og 23 Lokalsamfunnsutvalg Prosjekt- og prosessplan Samarbeidspartnere Finansiering Gjennomføring Lokalsamfunnsmodellen Styrker og suksesser Fokusområder Organisering og struktur Ressurser og kompetanse

16 16 22. Juni 2015 Lokalsamfunnsmodell Begrep: «Med nærdemokratiske institusjoner meiner vi demokratiske institusjonar under kommunenivået som er nært knytte til kommunen (men utan at dei av den grunn nødvendigvis inngår som eit formalisert nivå i den kommunale organisasjonen)» (Nyseth og Aarsæther 2002:18).

17 17 22. Juni 2015 Hva nå – 2015…..…. Nærdemokratiske ordninger Sivilsamfunn Nærdemokratiorgan (strukturert relasjon med kommunen) 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell (Arena for sivilsamfunnet innenfor bestemte geografiske områder) 3. Organ med delegert beslutningskompetanse og tjenesteansvar (et ytre ledd av kommunen) Velforeninger, beboerforeninger Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Bydeler Funksjon: * Fri og uavhengig * Innbyggeraktivitet * Ivareta interesser * Fellesskap, identitet * Varierende relasjon til kommunen Funksjon: * Informasjon * Initiativ * Diskusjonsforum * Link mellom folkelig engasjement og representative organer * Fellesskap, identitet Funksjon: * Delegert ansvar for budsjett eller tjenester * Beslutningskompetanse Oversikt over tre typer underkommunale geografiske enheter (inspirert av Siv Sandberg og tilpasset fra Hansen mfl 2013)

18 HVA ER FORMÅLET? KOMMUNEN  Utvikle tverrsektorielt samarbeid  Demokratiutvikling  Fremme folkehelse, med spesielt fokus på flerkulturelt arbeid  Forløse frivillig arbeid  Få til samfunnsbygging med fokus på sosialt entreprenørskap LOKALSAMFUNNET  Stimulere til lokalt engasjement  Mer ansvar til lokalnivået  Fremme trivsel, livskvalitet og bærekraftig utvikling 22. Juni 2015

19 19 224. Juni 2015 Hva er hensikten?

20 Ulike former for frivillighet 20 22. Juni 2015

21 21 22. Juni 2015 Bli medlem i foreningen Bærekraftige liv på Landås Medlemsfordelene er ikke klare enda, men mulighetene for fellesinnkjøp av varer og tjenester som hjelper oss mot et mer miljøvennlig liv, er allerede testet ut. Skal vi kjøpe el-sykler sammen? Hva med solfangere til takene? Eller varmepumpe? Mulighetene er store, men det aller første du får ved å bli medlem i Bærekraftige liv på Landås er den gode følelsen.

22 22 22. Juni 2015 Hvordan involverer innbyggerne seg i dag? Nærdemokrati i Fredrikstad

23 23 22. Juni 2015 Deltakende budsjettering Participatory Budgeting

24 ” Sosiale entreprenører arbeider for sosiale endringer i de sprekkene og hullene som eksisterer mellom staten, markedet og det frivillige samfunn. En sosial entreprenør anerkjenner et sosialt problem og bruker virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse dette problemet. Suksess i sosialt entreprenørskap blir ikke målt i profitt, men i hvor stor positiv innvirkning virksomheten har på samfunnet.” Nordisk ministerråd. 24 22. juni 2015 Sosialt entreprenørskap Smarbeid:

25 25 22. Juni 2015 MOT- miljø og trygghetsvandringer http://www.fredrikstad.no/Sider/default.aspx

26 Ideer Analyser Planlegging Beslutninger Handlinger Lykkes vi? Aktørene Forventninger og roller Mål ”Spilleregler” Forpliktelser ved gjennomføring

27 Kommunens roller Opponent Utilgjengelig Barriere Tilskuer Støttespiller Tilrettelegger Partner Initiator Koordinator Nivå på samarbeidet

28 Lokalsamfunnet Lokalsamfunnsutvalget Kommune- administrasjonen Faggruppa Samtalemønsteret Det politiske system

29 Noen supplerende erfaringer……………. 29

30 Erfaring: Fører til en formalisering av kontakt, men usikkert om kontakten har økt i volum Viktig at det finnes flere og ulike kanaler som appellerer til ulike segmenter i befolkningen - ikke satse alt på nærdemokratiordninger for å skape nærhet 1. Nærhet som begrunnelse 30

31 2. Bedre beslutninger som begrunnelse Erfaring: Politikerne opplever at kontakt med slike organer gir verdifull informasjon Nærsynte - mindre opptatt av andre deler av kommunen eller av kommunen som helhet Viktig at kommunepolitikerne gjør de overordnede kommunale prioriteringene 31

32 3. Mer deltakelse som begrunnelse Erfaring: Uvanlig at slike ordninger faktisk fører til betydelige, målbare økninger i politisk deltagelse og engasjement fra en bredere del av befolkningen Aktiverer de allerede aktive Et utvalg personer, lokale foreninger og organisasjoner dominerer Men politikerne får likevel mer input fra befolkningen i politiske beslutningsprosesser Økt bevissthet og oppmerksomhet på innbyggerinvolvering i den kommunale ledelsen Enklere for kommunen å vite hvem de skal henvende seg til for å aktivisere og trekke sivilsamfunnet med 32

33 4. Lokal identitet som begrunnelse Erfaring: Allerede etablert felles identitet virker mobiliserende på lokalt engasjement Konsolidere og bygge lokal identitet og lokalt fellesskap er i mange tilfeller nærdemokratiorganenes viktigste funksjon Organisasjoner og foreninger finner hverandre og får til ting Der befolkningen får bestemme selv ønsker de gjerne at nærområdene skal følge gamle kommunegrenser 33

34 5. Plaster på såret ? 34

35 …og målene er …? (vi skal ha en workshop den 19. januar) 35 Frivillighet? Lokaldemokrati? Samarbeid med kommunen?

36 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Lokaldemokrati, engasjement og frivillighet… erfaringer og mulighetsrom… 7.jan. 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google