Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertIngrid Jacobsen Endret for 7 år siden
1
Brukerperspektiv på eForvaltning i kommunene Svein Erik Wilthil, KS eForvaltningskonferansen 2007
2
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hvorfor eForvaltning i kommunene ? IKT er en av de sterkeste drivkreftene i samfunnsutviklingen - Står for 40% av produktivitetsveksten i EU -Norge på topp i OECD mht. produktivitet – begrunnes bl.a. med høy teknologibruk -Høy produktivitet like viktig i offentlig som privat sektor IKT viktig for distriktsutbygging og utvikling av lokalsamfunn - IKT-bransjen er 3. største næring i Norge -Kommuner som vil tiltrekke seg næringsbedrifter og skattebetalere må tilrettelegge for elektroniske tjenester
3
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 IKT muliggjør -bedre samhandling mellom offentlige virksomheter -en ”dør” til off. tjenester, jfr. bl.a. MinSide og NAV IKT stadig viktigere som verktøy for omstilling og frigjøring av ressurser IKT kan skape bedre tjenester – også innenfor ”myke sektorer” (bl.a. økt pasientsikkerhet) Innbyggere og næringsliv forventer elektroniske tjenester fra kommuner og fylkeskommuner (som fra private tjenesteytere)
4
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Stadig flere bruker Internett
5
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Visjon for den digitale kommunen (eKommune 2009) ”Den digitale kommunen (eKommunen) skal aktivt utnytte moderne IKT til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv!”
6
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 For å muliggjøre visjonen må kommunene bl.a. : Prioritere den digitale kommunikasjonskanalen mot innbyggerne (men gi innbyggerne mulighet til å velge) Ivareta informasjons- og tjenestebehovet for ulike brukergrupper på kommunens hjemmeside/portal (universell utforming) Sørge for publikums-PC´er på bibliotek og offentlige servicekontor Ta i bruk standarder og felles løsninger som muliggjør sømløs overføring av data mellom ulike systemer
7
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Samhandle elektronisk med andre forvaltningsnivåer og offentlige virksomheter for å skape helhetlige offentlige tjenester Bruke IKT til å skape tjenester med høy kvalitet Ivareta personvernet og sørge for sikker informasjonsbehandling Gi innbyggerne mulighet til å delta i elektronisk dialog på nettet om viktige samfunnsspørsmål
8
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hva er status i kommune- sektoren ? (kilde SSB 2005) Informasjonsformidling: 88% av kommunene annonserte møter i kommunestyret på internett 86% publiserte referater fra kommunestyret 85% orienterte om kommunens planer 37% formidlet informasjon om servicegarantier
9
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Tjenester: 80% av kommunene tilbød nedlasting og utskrift av skjemaer 52% av kommunene tilbød bestilling av skriftlig materiale 40% tillot innsending av data til bruk i administrative systemer 14% tillot innsyn i administrative systemer 13% hadde selvbetjente tjenester med elektronisk tilbakemelding 14% hadde innført eFaktura
10
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Tjenestetrappa 5% 40% 75% 100%
11
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Systemer : 94% hadde elektroniske journalsystemer 87% hadde elektronisk saks- og dokumenthåndteringssystem 53% av kommunene benyttet systemer for elektronisk saksstyring 96% av kommunene hadde geografiske informasjonssystemer 82% hadde elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten 17% av kommunene hadde økonomisystem integrert med system for elektronisk innkjøp Programvare med åpen kildekode var i bruk i 58% av kommunene (mest vanlig innen skolesektoren)
12
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Infrastruktur og kommunikasjon 65% hadde etablert intranett i 2005 Alle kommuneadministrasjoner var tilknyttet bredbånd En del skoler hadde fortsatt ISDN-tilkobling eller lav bredbåndskapasitet En del helse- og omsorgsinstitusjoner var uten bredbånd Ca. 35 kommuner var tilknyttet det nasjonale helsenettet (nå Minimal bruk av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren i kommunene Ca 40 kommuner hadde åpnet for mottak av byggesøknader via Byggsøk (nå ca. 50 kommuner)
13
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hva er gevinstpotensialet ved å satse på IKT? Under halvparten av effektiviseringspotensialet er realisert i off. sektor (kilde: IT i praksis Rambøll Management) Undersøkelse fra England viser at mottak av publikumshenvendelser ”face-to-face” koster kr. 175,-, mens henvendelse over Internett koster kr. 3,- ! Tilsvarende tall fra Canada
14
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Faktiske prosess- og kost/nytte-analyser i norske kommuner viser at elektroniske tjenester kan være svært lønnsomme. Eksempel Mottak og behandling av søknad om ambulerende skjenkebevilling (timekostnad kr. 200,-): -Kostnad manuell behandling kr. 245,- -Kostnad elektr. behandling kr. 20,- Saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager !
15
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009
16
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Kostnadsanalyse Interaktive skjema ambulerende skjenkebevilling: leiepris 1.000 kr/år Integrasjon sak/arkiv og fagsystem inkl lokal tilpasning, del av pakkeløsning: 9.000 kr / 3 år = 3.000 kr/år Utvikle work flow og aut. forsendelsesrutine, del av pakkeløsning: 50.000 kr / 3 år = 17.000 kr/år Innføring, konsulent, opplæring: 30.000 kr / 3 år = 10.000 kr/år Løpende support og drift: 3.000 kr/år SUM kostnader per år = 34.000 kr/år (de tre første årene)
17
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Nettonytte = 27.800 kr Nyttefaktor = 1,82 (61,8/34,0)
18
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Betydelige kvantitative og kvalitative gevinster kan tas ut i helse- og sosialsektoren: -Erstatte forsendelse av papirjournaler, epikriser, henvisninger, resepter etc. med elektroniske meldinger (i 2002 ble det formidlet 36 mill. meldinger) -Erstatte manuell kommunikasjon (brev, telefon, fax, møter etc.) med elektronisk kommunikasjon (almenlegene bruker 25% av tiden til dette) -Raskere og sikrere dokumentasjon og informasjonsutveksling (mye bruk av papirbaserte journaler)
19
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Store kvalitetsgevinster å hente i utdanningssektoren (jfr. ”eLearning Nordic 2006”) – men krever også betydelige investeringer, kostnader til lærerutdanning og driftsmidler (Kunnskapsløftet, Program for digital kompetanse) Digitalisering av geodata svært lønnsomt. Muliggjør sammenstilling og presentasjon av informasjon på helt nye måter ( jfr. Norge Digitalt og Geovekst). Viktig for planlegging, saksbehandling og tjenester til næringsliv og innbyggere.
20
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hvilke områder gir størst gevinst ? (kilde MandagMorgen)
21
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Lederes syn på barrierene for å nå målene i eKommune 2009 (kilde MandagMorgen)
22
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hvorfor eKommune 2009 ? Ønske om å sette felles mål for kommunesektoren og bidra til en mer samordnet utvikling Motivere til økt anvendelse av IKT som virkemiddel for omstilling, effektivisering og kvalitetsheving Planlegge og prioritere KS-tiltak Bidra til samordning av statlige planer
23
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Frigjøre ressurser gjennom effektivisering av forvaltning og tjenesteyting ved bruk av IKT Sørge for å utarbeide en strategisk IKT-plan knyttet til kommunens overordnede målsettinger og virksomhetsplaner – bruke eKommune 2009 som utgangspunkt ?
24
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Innsatsområder i eKommune 2009 1.Digitale tjenester (4) 2.Digital forvaltning (7) 3. Infrastruktur og standardisering (5) 4.IKT og lokaldemokratiet (3) 5.Planlegging og styring (5) Til sammen 38 mål forkommunene innenfor 24 områder + 39 tiltak for KS !
25
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hva gjør KS ? KS har som mål å: Ivareta kommunesektorens interesser overfor sentrale myndigheter, leverandører og andre interesseorganisasjoner Bidra til utvikling av standarder og felles kravspesifikasjoner, gjerne i samarbeid med sentrale myndigheter Bidra til motivasjon, kompetanse- utvikling, erfaringsutveksling og nettverksbygging
26
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Behovet for bistand i IKT-satsingen
27
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Hjelpemidler utviklet av KS Veiledning og kravspek. for eServicetorg (ferdig 2004 – revideres 2007) Verktøykasse for strategisk IKT- planlegging (ferdig 2005 – revideres 2007) Veileder om IKT og ledelse (ferdig 2005 – revideres 2007) Guide for anskaffelse av infrastruktur i grunnutdanningen (ferdig januar 2006 – revideres 2007)
28
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Veileder for interkommunalt IKT- samarbeid (ferdig februar 2006 – revideres 2007) NOARK 4 WS - Standard for integrasjon sak/arkiv og fagsystemer (KS/kommuner/NOARK-leverandører/Høykom – ferdig juni 2006) Metodeverk for prosessanalyse - På beste måte ? (KS/kommuner – ferdig juni 2006) ELIN-k (Standardisering av elektroniske PLO- meldinger – NSF/KS - ferdig 2007/08)
29
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 KS Skjema XML – standard for interaktive skjema (1. versjon utviklet) KF skjemaløsning (KS/Kommuneforlaget – 1. versjon ferdig 1. april, 2. versjon nov. 2006) Tjenester på nett - fra pilot til produksjon (KS/kommuner – ferdig 2007/08). Støttes av Høykom med 7,6 mill.kr. Standardiseringsråd for eForvaltning i kommunesektoren ( jan. 2007) Kurs i strategisk IKT-ledelse (2007)
30
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Strategi og handlingsplan for IKT i helse- og sosialtjenesten i kommunene (ferdig okt. 2006) Strategi og handlingsplan for IKT i grunnutdanningen (2007) Kravspesifikasjon for sosialsystemer (2007) KS IKT-forum etablert som sentral arena for samordning og samarbeid på IKT- området (2005) – nå 120 medl. Konferanser, bl.a. eKommune 2007 (5.-6. juni, Tromsø, m/prisutdeling Beste eKommune)
31
KS Folkestyre og regional utvikling eKommune 2009 Mer informasjon på www.ks.no www.ksikt-forum.no
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.