Sykehuset i Vestfold Klinikk for psykisk helse og rusbehandling September 2012 Klinisk sosionom Anne-Rita Kjeang.

Presentasjon om: "Sykehuset i Vestfold Klinikk for psykisk helse og rusbehandling September 2012 Klinisk sosionom Anne-Rita Kjeang."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykehuset i Vestfold Klinikk for psykisk helse og rusbehandling September 2012 Klinisk sosionom Anne-Rita Kjeang

2  Pårørendegruppe  Individuell oppfølging av pårørende

3  Startet opp første gang i prosjekt – Regionalt nettverkssenter innen alderspsykiatri i samarbeide med kompetansesenter for aldersdemens i 2006-2008  Samarbeid mellom Sykehuset i Telemark HF, (STHF) og psykiatrien i Vestfold,(PIV) HF. Nabofylkene Buskerud og Aust Agder var deltagere i prosjektet.  Gruppens varighet – 6 mnd med 8 møter.  Voksne deltagere og nære pårørende til en person som har fått demens under 65 år.

4  Fast poliklinisk tilbud siden 2009.  2 grupper/år

5  Ut fra samtale med pårørende og i samarbeid med dem  Stress skala (Greene,1982)

6  Taushetsplikt  Første og siste kurskveld får deltagerne utdelt skjemaer  Etter 6 mnd blir pårørende kontaktet om å fylle ut skjemaene nedenfor: - belastningsskala-pårørende - NPI- Q neuropsychiatric Inventory ( Kaufer al, J Neuropsychiatriy Clinical Neuroscience 1999)

7  Bevisstgjøring på mål og delmål  Videreutvikle fagfeltet og få en mer helhetlig familieforståelse

8  Første undervisningskveld, 3 timer.  Syv møter à to timer i løpet av 5 måneder  8-9 deltagere - ektefeller - samboer - barn - søsken - andre som står pasienten nær

9  Vi ønsker å gi pårørende kunnskaper om sykdommen, følelsesmessig støtte og læring for å kunne mestre hverdagen.  Hjelpe pårørende til å forstå sykdomsutvikling og atferden til et familiemedlem som har en progredierende sykdom

10  Dele opplevelse og erfaringer med andre pårørende i samme situasjon  Ta opp følelsesmessige belastningene som sykdommen medfører  Dele mestringserfaringer

11  Egne følelser (ta inn over seg at ektefelle har fått en progredierende sykdom)  Nye roller/rollemønster i familien (tidligere oppgaver må overlates til pårørende, bl.a økonomi)  Nye sosiale forutsetninger

12  Definisjon av problemstilling  Forskjellige løsningsforslag. Alle forslag noteres ned  Diskutere for og i mot  Velger løsningsforslag eller kombinasjon av løsningsforslag  Planlegger gjennomføring sammen  Vurdering av effekt på neste møte

13  Informasjon om de forskjellige demenssykdommene (psykolog)  Problemløsning  Mestring  Kommunikasjonsteknikker/hensiktsmessig kommunikasjon  Lovverk  Informasjon om tekniske hjelpemidler ved ergoterapeut

14  Tidlig demens - hjelp til å huske (bilder, referere til personer som har hatt betydning for vedkommende, steder man har besøkt sammen….) - oppmuntre (ikke konfrontere)  Moderat til alvorlig demens – veilede - forklarende - støttende - trøstende  Pannelappsdemens – bryte - regulerende, sette i gang/stanse,aktivitet

15  Støttekontakt  Arv/testamente  Genetikk/arv  Teknologiske hjelpemidler  Økonomi  Lovverk  Informasjon om tilgjengelige kommunale støtteordninger  Komme i dialog med kommunen  Ønske om kontakt - person for pasient og pårørende

16  Dialog med/informasjon fra NAV – sykemelding, uførepensjon, AFP, alderspensjon  Medisiner  Seksualitet  Avlastning  Stønadsordninger (grunnstønad, hjelpestønad til tilsyn og pleie, TT-kort, dekning av reiseutgifter t/r lege)  Overgang til sykehjem

17  Nettverkskart  Relasjoner

18  Nettverkets størrelse  Sammensetning  Tetthet  Innhold  Gjensidighet  Varighet

19

20  Hvordan opprettholde kontakter med venner.  Hvordan å ta initiativ til å møte mennesker, skape samhandlingssituasjoner som gjør at vi treffer nye mennesker  Hvordan ta vare på seg selv som nærmeste påørende til en med demenssykdom.  Nettverket ønsker som regel å bli involvert, men de trenger ofte hjelp til å komme i gang  Mindre nettverk kan over tid få negative konsekvenser for kvaliteten/innholdet i nettverket.

21  Familiesituasjon  Rolle  Livsfase/helse  Personlighetstype  Verdier/sosial kompetanse  Kulturelle forhold  Økonomi  Bomiljø/aktivitets arenaer

22  Støtte og styrking i forhold til å påvirke egen livssituasjon  Gi en person myndighet til å bestemme over faktorer som vedkommende opplever som viktige i sitt liv  Fra maktesløshet til løsningsfokusering  Arena fri for bruk av makt og en relasjon basert på likverd.

23  Avtaler møte med ergoterapeut og pårørende.  Ergoterapeuten avtaler med pårørende at pasienten blir kontaktet om hjemmebesøk.  Skille ut tiltak blant flere tiltak  Reduserer stress hos pårørende som klarer bedre å følge opp tiltakene når de blir kjent med ergoterapeut i forkant  Kontakter siden kommuneergoterapeuten som følger opp videre

24  Nettverket kan ha en direkte innvirkning på kropp og sinn, være stressreduserende når en får emosjonell støtte og hjelp.  Hjelpe pårørende til å forstå sykdomsutviklingen og atferden til et familiemedlem som har en progredierende sykdom

25  Redsel (første tegn)  Usikre  Panikk  Uforutsigbart  Dårlig samvittighet  Bygger opp sinne og frustrasjoner  ” Jeg forstår mer hvordan pappa har det”  ” Endelig blir jeg forstått av andre”

26  Par som møter hverandre i voksen alder og etablerer et sterkt kjærlighetsforhold til hverandre.  Trenger mye bekreftelse på hvordan å takle den syke.  Oppstår revirfølelse  Konflikt

27  Kunnskap øker pårørendes opplevelse av mestring og reduserer stress  Ressursene i gruppen er avhengig av deres erfaringer, kunnskap og hjelperegenskaper ( gi – ta imot) - Knytter kunnskap til problemstillinger - Selvbildet endres og styrkes til deltakelse - Egne krefter styrkes og motvirker undertrykking av følelser på ulike plan - Får øket kontroll over eget liv

28 ”Når en i sannhet skal lykkes i å hjelpe et annet menneske må en finne det i det ståsted det er, for så å gå videre sammen” (Søren Kierkegaard)