Bibliotekets rolle i vår «nye» flerkulturelle hverdag.

Presentasjon om: "Bibliotekets rolle i vår «nye» flerkulturelle hverdag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bibliotekets rolle i vår «nye» flerkulturelle hverdag

2 Kort historikk, - perioden 1993-2015 Meråkers første asylmottak etablert i 1993 Meråker etablerte kombinasjonsbibliotek i 1995 Hovedsakelig familier fra Bosnia, Serbia og Kroatia Perioder med enslige menn øst-Europa Integrering i skole, ekstra barnehagetilbud Tilbud i fritiden både på bibliotek og innen idretten VOX har jevnlig benyttet biblioteket Samarbeid med barnehagene Samarbeid med mottaket, (bøker/pc/nettverk) Bosetting fra tidlig 90-tall familier/enslige/gjenforeninger Samarbeid med flyktningeadministrasjonen Elever på ski-linja vgs fra Estland, Sveits, Sverige osv Samarbeid med den internasjonale kvinnegruppen Samarbeid med Røde Kors, pensjonistlaget, skoleklasser Samarbeid med helsestasjon og barselgrupper Juli 2015 ble EM Fossen etablert med inntil 40 plasser Meråker bibliotek har lang erfaring med «nye» elever og besøkende April 2016 ble Nustadbo Asylmottak gjenåpnet, 150 + 60 = VELLYKKET INTEGRERING i Meråker så langt

3 Hvem er våre kunder?

4 2015 Hva kunne vi på biblioteket oppnå med deltagelse i KFM? Kost-nytte-vurdering. Hvilke språkgrupper skulle prioriteres? norsk/sørsamisk/polsk/russisk/arabisk/tigrinja/dari/thai/engelsk/pashto/spansk/estisk/litauisk? MÅL: Å lage noe som skulle være matnyttig også i ettertid, noe varig som vises og kan brukes praktisk både i barnehage, skole, helsestasjon og på biblioteket. Å bedre fokuset på mangfoldet i hverdagen. = PLAKATER PÅ FLERE SPRÅK Markedsførte og delte ut plakatene til Værnes-biblioteka, skole og barnehager.

5 Hverdags-utfordringer STRUKTUR: Nedleggelse lensmannskontor, erstattet med samfunnskontakt Reduserte åpningstider NAV (8t/u) og bank (10t/u) UDI: Problemer med utfylling av skjema, skrive søknad og CV, kopiering av pass, scann av dokumenter, betaling av regninger, opprette nettbank FRITID: Få eller ingen åpne møtesteder utover butikk, fotballmiljøet og bibliotek Skole-PC, har alle nett heime? BIBLIOTEKET: Større trykk på Deichmanske bibliotek, depot-tilbudet reduseres, ventetid Samme behov for bøker til språk-opplæring både barn/voksne Mange av samme språkgruppe; - norsk’en ? Uro, lite forutsigbarhet, personalet tøyes, «sjef», kvinnesyn Mobilabonnement, tv- og bredbånd osv Kjøreopplæring, kunnskap på flere språk Språk-praksisplass, arbeidstrening osv Pensumbøker på morsmål? Nynorsk.. Rådgiver/veileder for videre skoler og studier Kommunikasjonsledd (transport/Lånekassen) Har vi tid til å «se» alle hver gang? VGS: Relativt liten kontakt med bosatte og asylsøkere, liten interaksjon i dagliglivet, stor andel hybelboere, få elever med annet morsmål enn norsk.

6 Tanker om endrings-behov God folkeskikk og tydelig informasjon fra personalet blir enda mer nødvendig, grensesetting Større behov for «teknisk» kunnskap samt bistand til «samfunnsoppgaver» Allmenn-kunnskap enda viktigere, forventning om at personalet bør kunne «alt», formidle viten og kontakt Begrepet «relasjonsledelse» stadig viktigere, erfaring fra turistkontor, gjennomfartsbygd Stor variasjonsbredde i bibliotek-mannskapet (ung/teknisk, midi/relasjon, moden/litteratur) = Bidra til gode opplevelser for enkeltpersoner Vi må vårrå litt «Snåsa-mainn» kvar dag