Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Avansert HLR - AHLR Sven Erik Gisvold Professor/Overlege Anestesiavd. St Olavs Hospital.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Avansert HLR - AHLR Sven Erik Gisvold Professor/Overlege Anestesiavd. St Olavs Hospital."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Avansert HLR - AHLR Sven Erik Gisvold Professor/Overlege Anestesiavd. St Olavs Hospital

2 2 Whipping

3 3

4 4 Up-side down

5 5 Bumping on horseback

6 6 Rolling over barrel

7 7 Bellows

8 8 Holger Nielsens metode Sylvesters metode Trykkfluktuasjoner Intrathorakalt skulle få luft til å gå inn og ut av lungene Metoden ble brukt i mange år opp til ca 1960

9 9 Bjørn Lind En pioner nasjonalt og internasjonalt

10 10 Åsmund Lærdal Åsmund Lærdal og Bjørn Lind utviklet sammen Resusci-Anne Og kontaktet Peter Safar I USA

11 11 Resusci-Anne Resusci-Anne ble ”født” i Gausdal ved Nordisk Anestesiologisk forenings møte I 1958

12 12

13 13 Var ekspirasjonsluft fra en person Bra nok til å få liv I en annen ?

14 14

15 15 JAMA, 21 sept 1963

16 16 Vanligste Årsaker til Livløshet Hjertesykdom Coronarsykdom Rytmeforstyrrelser ”Hearts too good to die” Kvelning Drukning Fremmedlegemer Pusteproblemer Luftveisproblem Lungesykdom Overdoser Respirasjonsstans Skader

17 17 Andre mulig reversible årsaker til livløshet Hypoxi – oxygenmangel av ulike årsaker Hypovolemi – utblødd pasient Overtrykkspneumothorax Lungeemboli Hyperkalemi

18 18 Hvordan Konstatere Livløshet ? Sjekke: Våkenhet Respirasjon A B C Sirkulasjon Våkenhet : Snakk til pasienten Klip hardt – smertestimulus, Reaksjon? Respirasjon : Fri luftvei, hodet bakover Haka fram Puster pasienten? Sirkulasjon : Har pasienten puls? Vanskelig punkt !

19 19

20 20 Skal man kjenne etter puls? Kontroversielt tema Puls er vanskelig å kjenne hvis den er svak. Er man i tvil så har pasienten ikke puls Helsepersonell skal kunne dette. Tren!

21 21 Hvis pasienten Puster Da er det liv i pasienten Hold Fri Luftvei, hodet lett bakover haka fram Etter et minutt, legg pas forsiktig i stabilt sideleie Ikke forlat pasienten, ring 113 Bevisstløs pasient skal ikke værer alene!

22 22 Hvis pasienten er Livløs Be noen varsle - Ring 113 Start Basal HLR 30 gode brystkompresjoner, 2 Innblåsninger frekvens ca 100/min Start med 5 Innblåsninger hvis Resp.stans er årsaken Fortsett uten pause til hjelpen kommer Unngå pauser.( ”Hands off tid”) BASAL HLR ER MEGET ENKELT

23 23 Bare brystkompresjoner Ingen innblåsninger? Ved plutselig hjerte-stans Helt OK å gjøre bare brystkompresjoner de første par minutter. Olasveengen T et al. Standard basic Life support vs continuous chest compressions only In out of hospital cardiac arrest Acta Anesthesiol Scand 2008;52:914-19

24 24 Kun Brystkompresjoner ved hjertestans? Privatpersoner som mottok instruks pr telefon Kompresjoner m/uten innblåsninger Samme resultat i begge grupper 7-8% 30 d overlevelse Svensson L et al N Engl J Med 2010;363:434-42 Rea TD et al. N Engl J Med 2010;363:423-33

25 25 Defibriller fortest mulig ved VF? Ikke alltid. Dersom VF har stått noen minutter Komprimer 2-3 min først. ? Coarse spiky VF? Weaker,finer VF ?

26 26 Kompresjoner før Defibrillering Hvorfor? Hjertet er surt og hypoxisk H side av hjertet oppblåst – høye trykk 3 min kompresjon kan bedre dette Større sjanse for vellykket defibrillering ?

27 27 Hvorfor 30 kompresjoner uten pause ? 1.Det tar ca 10 kompr for å bygge opp intravasculære trykk 2.Alle pauser er skadelig. Tilbake til 0

28 28 En typisk 3-min sløyfe ved AHLR Hvis VF – evt komprimer 1- 2 min Så defibriller en gang Komprimer 1 min så observer rytme og evt puls. Hvis fortsatt VF eller PEA/Asystoli 1 mg Adrenalin fortsettHLR etter ytterligere 2 min Defibr hvis VF

29 29 3 min sløyfe ved Asystoli/PEA Kompresjon og innblåsning Adrenalin 1 mg Etter 3 min vurder raskt rytme og evt fortsett Ved PEA – alltid fortsett med kompresjon Hvis ikke puls kjennes.

30 30 Kjenne de vanligste EKG-rytmer ved livløshet Sjokkbare rytmer Ventrikkelflimmer (VF) Ventrikkel tachycardi (hvis pas er livløs) Ikke sjokkbare rytmer Asystoli PEA (Pulsløs Elektrisk aktivitet)

31 31 AHLR 4 av 4Hvilken rytme har du på defibrillatoren? VENTRIKKELFLIMMER VENTRIKKELTACHYCARDIVENTRIKKELTACHYCARDI.Pas er oftest våken, Skal da ikke defibrilleres uten narkose! ASYSTOLE. Pulsløs Elektrisk Aktivitet. OK rytme, Men gir den puls? Pulsgivende rytme?? Sjokkbare rytmer

32 32 Luftveiskontroll Munn – Munn Maske – Bag Larynxmaske Tracheal intubasjon

33 33 Capnografi Bekrefter tubeposisjon I trachea Avspeiler kvaliteten på HLR Hvor god sirkulasjon lager vi? Høyere ETCO2 - Bedre sirkulasjon Ved sirkulasjonskollaps/ svært dårlig sirkulasjon Vil CO2 nivået være meget lavt.

34 34 Medikamenter ved AHLR Adrenalin 1 mg iv/2 mg i tuben hvert 3. min Amiodarone (Cordarone) etter 2 mislykkede sjokk v VF 300 mg iv, evt gjentatt 150 mg Trombolyse ?? Buffer (bikarbonat/Tribonat)??

35 35 Hvorfor Adrenalin ved HLR ? Økt perifer motstand Økt trykk i aorta Økt coronar perfusjon Økt cerebral perfusjon Større sjanse for vellykket resultat ? Det er ennå ikke godt dokumentert i kliniske u.s at Adrenalin gjør en forskjell mht endelig resultat ! Adrenalin skal kun gis hvis man har en ekstra hånd og Adrenalin kan gis uten at det tas pause i HLR.

36 36 Effects of Adrenalin on coronary & Cerebral perfusion in Pigs ( jacob Johansson, Uppsala )

37 37 Hjertelotteriet v Ullevål Sykehus Adrenalin vs Ikke Adrenalin 851 pas (i.v medikamenter vs Ikke iv medikamenter) Drugs No Drugs ROSC 32 % 21% sign Hospital Discharge 10,5% 9,2% n.s Good outcome 9,8% 8,1% n.s Olasveengen TM et al. JAMA 2009;302:2222

38 38 Effect of Adrenalin on survival in Out of Hospital Cardiac Arrest Placebo Adrenalin 262 272 ROSC 8,4% s 23,5% Survival 1,9% ns 4% Jacobs IG et al. Resuscitattion 2011;82:1138-

39 39 Prehospital Epinephrine and Survival Placebo Adrenalin ROSC 5,7% 18% Survival 4,7% ns 5,4% Hagihara A et al. JAMA 2012;307:1161-8

40 40 Epinephrine reduces cerebral perfusion during CPR (?) Study in Pigs – Cardiac Arrest – CPR With & without Adrenalin Cerebral Cortical Microcirculatory bloood flow (MBF) Epinephrine had an adverse effect on MBF Increased risk of cerebral ischemia Er disse resultatene også gjeldende for mennesker? Ristagno G et al. Crit care Med 2009;37:1408-15

41 41 Buffer ved HLR Melkesyreacidose pga O2 mangel H+ HCO3- H2CO3 H2O + CO2 Det synes naturlig å bufre H+ overskuddet, MEN: Forutsetter god sirkulasjon, at den CO2 som dannes ved bufringen kan fraktes til lungene for utlufting derfor liten virkning av buffer under pågående HLR H+

42 42 Resultater etter Hjertestans og AHLR Oslo 1976 (Lund I, SkulbergA, Lancet 2.0ct 1976) 75 av 631 forsøk = 12 % overlevelse Bystander CPR 36% No Bystander 8% Oslo 2009 (Olasveengen TM et al. JAMA 2009;302:2222) 85 av 851 = 10% overlevelse

43 43 Resultater av HLR Pasienter med VF/ VT i Trondheim 1994 2008 Antall 255 76 ROSC 131(51%) 45 (59%) Utskrevet 48(19%) 34 (44%) Sjansen for Suksess er stor. Vær optimistisk. Start øyeblikkelig Basal HLR uten pauser

44 44 Resultater etter HLR I store blandede materialer overlevelse ca 4-15% Alle aldre og sykdomstilstander Observert stans og VF/VT som første rytme ca 50% overlevelse i gode tjenester Hvis Bystander CPR

45 45 Behandling etter vellykket HLR Intensivbehandling i sykehus Sedasjon og respiratorbehandling oxygenering/ventilasjon Optimere blodtrykk Elektrolyttkontroll, se-Natrium Blodsukkerkontroll Unngå hyperthermi Evt Hypothermibehandling 32-33 gr i 24 timer

46 46 Myter om Hjertestans Alle får en viss grad av hjerneskade - nei Pasienter blir liggende som grønnsaker - nei Initialt stor og lysstive pupuller betyr stor hjerneskade og dårlig prognose - nei

47 47 Hvis livløsheten skyldes Pusteproblemer/kvelning/drukning Start alltid med 5 innblåsninger Før brystkompresjoner Dette gjelder alltid ved livløshet hos barn Det er ikke sikkert hjertet har stoppet helt Innblåsninger alene kan være tilstrekkelig!

48 48 Overdoser med opioider (heroin) Bevisstløshet Respirasjonsstans Etter flere minutter – hjertestans Start øyeblikkelig med ventilasjon Sjekk puls. Evt Narcanti i.v

49 49 Fremmedlegeme i halsen ? Evt dunk i ryggen hvis våken Kraftige brystkompresjoner Heimlichs manøver Kan få fremmedlegemet løs Evt Laryngoscop og Magills tang Evt ”Finger sweep”

50 50 Forekomst av drukning 3-400 pr år i Norge 50% Alkoholpåvirket Bacchus har tatt flere liv enn Neptun! Mange er gode svømmere

51 51 Drukning er kvelning Tørr drukning - Larynxspasme Flytende i vannet Våt Drukning - Spasmen løsner Lungene fylles m vann Synker Hjertet kan slå i mange minutter

52 52 Noen går rett til bunns Sommerdag – kaldt vann – alkohol Hopper uti – går rett til bunns – borte. Mulig forklaring Vagusreflex - Asystoli Gisping og Inhalasjon av vann

53 53 Den langsomme død i vannet Gradvis hypoterm Nedsatt bevissthet og dømmekraft Bevisstløs – kraftløs – Drukning Evt hjertestans/VF pga lav temperatur

54 54 AHLR Barn ( < 8 år ) Alltid start med 5 innblåsninger Hurtig sjekk av puls Deretter 15:2 Relativt mer vekt på innblåsninger Sikre luftveien snarest mulig.

55 55 Recovery from drowning in fresh water Tone Dahl Kvittingen, anestesiavd Arne Næss, kir avd Sentralsykehuset i Trondheim BMJ 1963; may 18. pg 1315-17

56 56 A cold winter day -10C Partially frozen river 5 year old boy drowned, in water 30 min To hospital after 1 hour – ongoing CPR After 3 h 24C – ROSC gasping 10 days obeys command 6 weeks speaking 7 weeks return of vision 6 months almost normal Alive and well today

57 57 Adresseavisen 7. mars 1962

58 58 Avdelingsoverlege anestesiavd. i Trondheim, Tone Dahl Kvittingen

59 59 T The missing linkThe missing link TheThe

60 60 Kjeden som redder liv ”The Chain of Survival” Tidlig varsling - ring 113 AMK Tidlig start Basal HLR Ikke vent på ekspertene! Tidlig defibrillering /Luftveiskontroll Riktig oppfølging etter reetablert egensirkulasjon (ROSC) Intensivbehandling, evt nedkjøling

61 61 Når skal man starte HLR og når bør man la være ? Hvis i tvil – start – ring – be om hjelp Høy alder`? Demens? Sykehjem? Cancer? Metastaser ? Langvarig alvorlig sykdom? Når bør HLR forsøk avsluttes ? oftest en legeavgjørelse

62 62 3 tiltak er vist å bedre overlevelsen 1. Tidlig igangsatt og god basal HLR 2. Tidlig defibrillering ved VF/VT 3. Systematisk behandling i post ROSC- fasen

63 63 The missing link in the chain of survival Rehabilitiation Cognitive problems, Fatigue, Anxiety, Depression, PTSD Men betydelig potensiale for bedring over lang tid Quality of Life is good (Q of L VAS 0-100) Healthy controls 80 Victims of Cardiac Arrest 73 80-90% deltar aktivt i hverdagslivet Moulaert V et al. Determinants of Quality of Life in survivors of Cardiac Arrest J Rehabil Med 2010;42:553-

64 64 Basal HLR Redder Liv ! Tenk enkelt Konstatere livløshet – ABC Varsle Start Basal HLR - ingen pauser Basal HLR er meget enkelt å lære


Laste ned ppt "1 Avansert HLR - AHLR Sven Erik Gisvold Professor/Overlege Anestesiavd. St Olavs Hospital."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google