Tenåringen blir gammel Intellektuell utvikling gjennom 65 år Per Kristian Haugen,

Presentasjon om: "Tenåringen blir gammel Intellektuell utvikling gjennom 65 år Per Kristian Haugen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tenåringen blir gammel Intellektuell utvikling gjennom 65 år Per Kristian Haugen,

2 Sol Seim (1913-2000)

3 En langtidsstudie fra barndom til alderdom  1939 (13 år) 100 deltagere  1956 (30 år) 70 deltagere  1984 (58 år) 56 deltagere  1994 (68 år) 49 deltagere  2001 (74 år) 33 deltagere

4 Utvalget i 2001 Utvalget i 2001  Gjennomsnittsalder 74 år  23 kvinner, 10 menn  2/3 er gift, kun en har ikke barn  Ti har høgskole/universitetsutdanning, sju har gymnas eller tilsvarende  18 vurderer de har god helse  4 er inne på Internett  24 har en vellykket tilnærming til alderdommen

5 Metodeproblemer i undersøkelser av intelligens og alder Tverrsnitt: Longitudinelt:  Ulike alderskull har ulike livsbetingelser: - utdanning - økonomi - helse/ernæring - Informasjonstilfang  Test-tilvenning  Test/retest-problemer  Følger bare spesielle årskull  Frafallsproblematikk

6 IQ-skårer i 1939 for personer som har gått ut av undersøkelsen mellom 1939 og 2001 og utvalget i 2001 (i prosent)

7 Psykologiske testmetoder i undersøkelsene fra 1939 til 2001. 1939 1956 1984 1994 2001 Rorschach-testen X X X X X Osloprøvene (Terman X Stanford-Binet) Klasseforstanders evnevurdering X av elevene Mønneslands gruppe- X X X X X prøver Ravens Progressive X X X X Matrice Test

8 Eksempler på de seks deltestene i Serie II A og Serie III 1) Utfylningstest, hvor det skal skrives et ord på de tomme prikkete linjer: Eksempler:Det er varmt.......... sommeren Vi........... fint og varmt vær........... turen 2) Praktisk regneprøve som bygger på den tidligere folkeskolens pensum i regning. Oppgaven er å svare på regnestykkene så fort som mulig Eksempel: Dersom du i to år sparer 300 kr. hver måned, hvor mange penger har du da spart i løpet av 5 år? Svar:.................... kr 3) Prøve på relasjonstenkning der en får presentert fem ord hvor et ord ikke passer sammen med de andre: Eksempler:1 gult 2 blått 3 rødt 4 langt 5 grønt........... 1 blad 2 kvist3 rot 4 gren5 stamme...........

9 4) Finne system i tallrekker. En skal her finne det sjuende tallet som blir det neste i hver linje: Eksempler: 51015202530........... 1011 131620 25........... 5. Prøve på analogitenkning. En skal finne det ordet som passer, sette strek under, og skrive tallet som står foran ordet i den strekete linjen til høyre: Eksempler: Himmel-blå, gras- ?? (1 høyt, 2 stort, 3 grønt, 4 vokser)............... Fugl → flyr, fisk → ? (1 vann, 2 svømmer, 3 sjø, 4 fisker)............... Is → skøyter, snø → ? (1 staver, 2 ski, 3 skuffe, 4 kjelke)................ 6) Prøve på Common Sense. En skal på denne prøven sette strek under det beste og riktigste svaret. Eksempel: Om gammel mann er svaksynt ser han ofte langt a) Synsevnen til noen eldre er ofte god b) Kroppslig svekkelse sier ikke nødvendigvis noe om intellektuell fungering hos eldre c) Eldre personer har innsikt i mye ………….

10

11 Krystallisert intelligens er kunnskap som bygger på innlært kunnskap og henger sammen med skoleflinkhet. Det dreier seg om kunnskap som en har tilegnet seg gjennom et langt liv. Krystallisert intelligens kjennetegnes av språklig og numerisk evne slik som språkforståelse, likheter mellom ord og evne til tallbehandling Flytende eller ”fluid” intelligens er mindre avhengig av skolekunnskaper og verbal innlæring. Det omfatter ferdigheter som har å gjøre å løse nye problem. Prøver hvor en ber deltagere finne regler for ordning mellom tall og induktiv resonnering (finne fram til underliggende regler) er eksempler på flytende intelligens.

12 Krystallisert Flytende Intelligens Intelligens  Mønneslands prøver  Verbal utfylning-test (prøve 1)  Betydning ordspråk (prøve 6)  Ravens prøver  Finne system i tallrekke (prøve 4) ??  Analogitenkning, verbal (prøve 5) ??

13 Problemstillinger:  Er det endring på de intellektuelle prøvene gjennom livsløpet fram mot 74 års alder?  Hvor stabil er rangkorrelasjonen mellom deltagerne på prøvene fra 1939 og 2001?  Er det sammenheng mellom endring i prestasjonene på prøvene og andre faktorer som helse, livsstil og fysisk og sosial aktivitet?

14 Råskårer på Mønneslands gruppeprøver i 1939, 1956, 1984, 1994 og 2001 (gjennomsnitt)

15 Mønnesland

16 De ulike deltester på Mønnesland i 1994 og 2001. 1994 2001 Verbal utfylningstest 13.1 12.7 Praktisk regneprøve 10.4 9.2 * Relasjonstenkning, verbal 16.0 14.9 * Finne system i tallrekke 13.5 12.7 * Analogitenkning, verbal 12.4 10.8 * Betydning ordspråk 12.1 11.9 *p<0.05

17 Råskårer på Ravens progressive matriser i 1956, 1984, 1994 og 2001 (gjennomsnitt).

18 Raven

19 Rangkorrelasjon: Rangkorrelasjon: En rangkorrelasjon kan regnes ut når en har to sett med data på en gruppe. For eksempel når en test er tatt på de samme personen på to forskjellige tidspunkt. En rangkorrelasjon har en skala fra 1 til 0. En rangkorrelasjon på 1.00 betyr at det er akkurat den samme rekkefølgen i gruppen på de to data-settene. Når det er en korrelasjon på 0,00 er det ingen sammenheng i rekkefølgen i et hele tatt, dvs si rekkefølgen er helt tilfeldig.

20 Rangkorrelasjon mellom deltakerne i 1939 og de fire senere testtidstidspunktene for Mønneslands gruppeprøver (n=33). 1939 1956 1984 1994 1956 0.81 1984 0.79 0.93 1994 0.81 0.93 0,95 2001 0.80 0.85 0.91 0.93

21 Mønnesland 1939/2001 Mønnesland 1939/2001

22 Hva har endring gjennom livsløpet sammenheng med?  IQ-nivå/utdanning  Helse  Fysisk aktivitet  Intellektuell aktivitet  Sosial kontakt  Tap/belastninger  Tilnærming til alderdommen

23 Opplevd helse av deltagerne i 2001 : Gjennomsnittsskårer på Mønneslands prøver i 1994 og 2001 (n= 33).

24 Opplevd helse av deltagerne i 2001 : Gjennomsnittsskårer på Ravens prøver i 1994 og 2001 (n= 33).

25 Skåringer på Mønneslands prøver for gruppen som ble testet i 2001 og de som gikk ut av undersøkelsen mellom 1994 og 2001 (syke og døde).

26 Fysisk aktiv i 1994: Differanser i skåringer mellom Mønneslands gruppeprøver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33).

27 Intellektuell aktivitetsnivå i 1994: Differanser i skåringer mellom Mønneslands gruppeprøver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33).

28 Sosialt kontakt i 2001: Differanser i skåringer mellom Mønneslands gruppeprøver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33).

29 Gjennomsnittsskåringer på Mønneslands gruppeprøver i 1994 og 2001 (n= 33). Gruppene som har opplevd/ikke opplevd tap/belastninger (ikke dødsfall) siste ti år.

30 Traumer/belastninger før 16 års alder: Differanser i skåringer mellom Mønneslands gruppeprøver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33).

31 Tilnærming til alderdommen i 2001: Differanser i skåringer mellom Mønneslands gruppeprøver i 1939 og i 1956, 1984, 1994 og 2001 (n= 33).

32 Fra barndom til alderdom  Nedgang i flytende intelligens, men små kvalitative endringer. Stabilitet i krystallisert intelligens.  Store individuelle forskjeller  Stabilitet i rangkorrelasjon mellom deltagerne gjennom livsløpet fra 13 og 74 år  Stabilitet i intellektuell kapasitet fra 13 til 74 år har sammenheng med sosial kontakt og en positiv tilnærming til alderdommen  Svekket helse har sammenheng med reduserte prestasjoner på tester på flytende intelligens

33 Intelligens og personlighet? Big Five Raven Utadvendthet -0.05 Nærhet, empati -0.01 Punktlighet, målrettethet -0.07 Selvtillit 0.08 Fantasi og åpent for følelser 0.27*