DEN KATOLSKE KIRKE. UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig.

Presentasjon om: "DEN KATOLSKE KIRKE. UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig."— Utskrift av presentasjonen:

1 DEN KATOLSKE KIRKE

2

3 UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 – 50 ulike land. Det kommer mange katolikker fra land som Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Chile, USA, Frankrike, Litauen og Polen. Ordet katolsk betyr universell.

4

5 VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN Det finnes over en milliard katolikker i verden. Katolikkene står sterkt i Latin Amerika og Nord Amerika. Katolisismen er på frammarsj i Afrika og deler av Asia ( India og Kina ). Tredjeparten av Europas befolkning er katolikker. Det finnes mange katolikker i Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Belgia, Østerrike, Sør Tyskland, Polen og Irland.

6 Nokre omgrep Apostolisk suksesjon: Biskopane er i nedstigande linje direkte utnemnt etter apostlane og kyrkja Jesus grunnla via den heilage ande. Paven: Etterfølgjaren til Apostelen Peter og ifølge katolikkane den viktigaste innan kyrkja. Syndefallet: Då Eva og Adam spist av kunnskapens tre og blei straffa av Gud med å bli dreva ut frå paradiset.

7 Flere Begrep Frelse: Jesus ofret seg for mennesket, vant over døden og viste menneske veien til frelse. Sakramenter: Hellige handlinger. Den katolske og ortodokse kirke har 7 sakramenter.

8

9 FELLES FOR ALLE KATOLIKKER Bibelen og troen på den treenige Gud. Den stramme oppbyggingen av kirken. Øverst står Paven, under Paven er biskopene. De syv sakramentene – dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, ekteskap, salving av sjuke og presteinnvielse. Messa som er den katolske gudstjenesten.

10

11 EN STERK ORGANISASJON Den katolske kirken blir styrt etter reglene i Kirkeretten. Biskopene og prestene har stor myndighet. De har viet sitt liv til Gud og kirken. Prestene kan ikke gifte seg og stifte egen familie. De kan ikke ha seksuell omgang med noen og må derfor leve i sølibat.

12

13 PAVEN Paven er biskop av Roma og Peters etterfølger. Paven er den katolske kirkes øverste leder. Paven er også politisk leder av Vatikanstaten. Paven utnevner også kardinalene. De er biskoper med lederoppgaver. Kardinalene sitter i Roma eller de plassert som erkebiskoper rundt om i verdens storbyer. Paven utnevner også alle biskopene.

14

15 BISKOPEN En av hovedoppgavene til en biskop er å innvie nye prester i bispedømmet sitt. En katolsk prest veileder menigheten, holder gudstjenester og utfører sakramentene. En del katolikker mener at det skal være tillatt med kvinnelige prester og at man må få slutt på tradisjonen om at prester skal leve i sølibat.

16

17 PAVENS ROLLE Det første Vatikankonsil (stor kirkemøte, 1869 – 70) vedtok at paven er ufeilbarlig i saker som omhandler den katolske troen. Han må ta biskopene med på råd i viktige saker. Det han sier må være i samsvar med tradisjonen i kirke. Eksempel: Jomfru Maria ble tatt direkte opp til himmelen da hun dødde, hun er ikke gravlagt noen sted. Dette var en utbredt tro mellom katolikker i mange hundre år.

18

19 Å VELGE PAVEN Matteus 16:18 «Og det sier jeg deg: Du er Peter, og på dette berget vil jeg bygge kirken min, og dødsrikeportene skal ikke få makt over henne»

20 NÅR PAVEN DØR - Alle kardinalane til Roma - røysterett: ca 120 av dei kardinalane som ikkje har fylt 80 år - det sixtinske kapellet utan kontakt med omverda - to tredels fleirtal -svart røyk/kvit røyk - Pave Frans

21 SAKRAMENTENE - dåp - konfirmasjon - nattverden - skriftemål (forsoningssakrament) - ekteskap - ordinasjon - salving av syke

22 DÅPEN I Den katolske kirke er det vanlig å døpe spedbarn. Barnet blir en del av kirkens fellesskap. Det blir innviet med vann og får korsets tegn.

23

24 KONFIRMASJONEN Fermingen ( konfirmasjon ) betyr å styrke. En bekreftelse på det som skjedde i dåpen. Utført av biskopen. Konfirmantene får undervisning i kirkens lære. De får styrke fra Den hellige ånd ved at de får olje på pannen. Skjer i 12 års alderen.

25

26 NATTVERDEN Nattverden ( eukaristien ) betyr takkebønn. Det helligste av sakramentene. Det er det sterkeste utrykket de troende deler med hverandre og med Gud. Det er bare katolske prester som kan utføre nattverd. Det er bare katolikker som kan delta på en slik nattverd.

27 NATTVERD Transsubstansiasjon: brød og vin omgjort til Jesu legeme og blod Matt 26,26-28 1. Kor 11,23-25

28

29 SKRIFTEMÅLET Forsoningssakrament. Bekjenner sine synder til en prest. Presten har absolutt taushetsplikt. Presten formilder Guds tilgivelse (Joh 20,23) En katolikk bør gå til skrifte en gang i året. Tanken er at den troende skal sette ord på det gale han har gjort. Bot

30

31 EKTESKAPET Et katolsk ekteskap regnes som hellig fordi de to ektefellene gir et løfte til hverandre, er også et tegn på Guds kjærlighet til den verden Han har skapt. Det er et bilde på kjærligheten mellom Kristus og kirken. Et ekteskap kan ikke oppløses. Derfor blir en skilsmisse ikke godtatt. Annullering

32

33 PRESTEINNVIELSEN Det er en biskop som innvier en ny prest med håndspåleggelse og bønn. Det er denne handlingen som gir presten rett til å utføre sakramenter.

34

35 SALVINGEN AV SYKE Katolske prester utfører salving og ber for alvorlig syke. Til åndelig styrke og trøst. Tidligere ble salvingen kalt for den siste olje. Jak 5,14

36

37 MESSEN I en messe er det alltid en nattverd og den regnes som det viktigste i gudstjenesten. Ordet messe betyr utsendelse. Messen holdes på søndag, mange plasser holdes den hver dag. Menigheten deltar i messen med sang og faste svar. Deltakerne kneler og gjør korsets tegn under gudstjenesten. Gå i fred og tjen Herren

38 Lovsangen står sentralt under messen. I en messe er det prosesjoner og vakker sang På helligdager: røkelse og bruk av vievann. Vievatn: innvigt vatn med litt salt i, minner dei truande om vatnet i dåpen, eit teikn på ynsket om å bli reinsa og få ny kraft.

39

40

41 HELGENER Hellige menn og kvinner har en sentral posisjon i den katolske kirke. Jomfru Maria, Josef og apostlene er de viktigste helgenene. Det er vanlig med Mariabilder og Mariastatuer i katolske hjem. Byer og kirker er oppkalt etter helgener. Mange helgener har fått sin egen minnedag. Vernehelgener St. Nikolas, St. Georg

42

43 HELGENER I påsken blir statuer av Maria, Jesus og helgenene båret gjennom katolske byer. Helgenene er forbilder for katolikkene fordi de har framhevet Jesu liv. Martyrdøden Å ha levd et hellig liv Gjorde mirakel Man kan bli helgen hvis man har lidd martyrdøden ( drept for Jesu skyld) eller at man har levd et hellig liv.

44 HELGENER Stor respekt og aktelse for helgenene, de kan gå i forbøn hos Gud

45

46 JOMFRU MARIA Jomfru Maria står i en særstilling blant helgenene. Hun blir kalt for Guds mor og kirkens mor. Maria har en sentral stilling i Lukasevangeliet. Jomfru Maria har åpenbart seg for en del mennesker. Det gjorde hun i Lourdes i Frankrike ( 1858), Guadalope i Mexico ( 1531 ) og Fatima i Portugal ( 1917). Millioner av mennesker har valfartet til disse stedene.

47

48 MUNKER OG NONNER Den katolske kirke har mange fellesskap der munker og nonner lever sammen. Orden Noen har egne klesdrakter. Munker og nonner har valgt å vie sitt liv til Jesus.

49

50 LØFTER De som velger å gå i kloster må avgi tre løfter: 1.Å leve i fattigdom. 2.Å leve i sølibat. 3.Å leve i lydighet overfor klosterets ledelse.

51

52 KLOSTRENES VIRKSOMHET Munker og nonner får en lang prøvetid slik at de får anledning til å ombestemme seg. Bønn og arbeid er det viktigste i et kloster. Blant Cistercienserne er det forbudt å snakke. Dominikanerne driver med studier, undervisning og vitenskap. Fransiskanerne driver med humanitært arbeid.

53

54 DET ANDRE VATIKANKONSIL Mange katolikker ønsket en fornyelse av kirken. Pave Johannes 23. innkalte i 1962 til et kirkemøte der man skulle diskutere viktige saker. Det andre Vatikankonsil varte fra 1962 til 1965. Man ble enige om en rekke ting.

55

56 NYE SATSINGSOMRÅDER Kirken er Guds folk slik at alle kan være aktive i menighetene. Messen skal holdes på de enkelte folks språk. Vanlige folk bør lese i Bibelen. Katolikker bør engasjere seg i menneskerettigheter. Den katolske kirke må ha en dialog med andre religioner. Økumeni Den må også ha en mer åpen holdning til andre kirkesamfunn.

57