Kveldskurs for nybegynnere 10. mars 2015 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Tverrfaglig kunnskap Samarbeid med rådgivende ingeniører Hvem tar.

Presentasjon om: "Kveldskurs for nybegynnere 10. mars 2015 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Tverrfaglig kunnskap Samarbeid med rådgivende ingeniører Hvem tar."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kveldskurs for nybegynnere 10. mars 2015 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Tverrfaglig kunnskap Samarbeid med rådgivende ingeniører Hvem tar ansvar for hva Prosjektutvikling i faser Kartlegging av grensesnitt Arkitektbedriftene i Norge

2 Tverrfaglig kunnskap Samarbeid med rådgivende ingeniører Prosjektorganisasjon Byggesak: Tiltakshaver Prosjekterende PRO PGL/ PRL Prosjekterings (gruppe) leder Arkitekt RIB rådgivende ingeniør byggteknikk RIV rådgivende ingeniør varme- ventilasjon- og sanitærteknikk RIE rådgivende ingeiør elektro RIG rådgiende ingeniør geoteknikk RIBr rådgivende ingeniør brann RIAku rådgivende ingeniør akustikk Utførende UTF Arkitektbedriftene i Norge

3 Tverrfaglig kunnskap SAK10 Arkitektbedriftene i Norge

4 Tverrfaglig kunnskap Arkitektens ansvar i prosjektutviklingen TK1 Små bygg: Fullt ansvar TK2 Mellomstore bygg: Noe teknisk ansvar TK3 Store bygg:Arkitektonisk utforming http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-byggesak/?dxp=/dxp/content/byggesak/13/5/ Arkitektbedriftene i Norge

5 Tverrfaglig kunnskap Arkitektens ansvar i prosjektutviklingen Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 1 Arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet. Gjelder bygninger inntil 500 m2 BRA, og større industri eller lagerbygg med enkel planløsning. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv ikke representerer stor arkitektonisk verdi. Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift: arkitektonisk utforming, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, miljø og helse, bygningsfysikk, energi og lydforhold. Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 1 kan være: enebolig, tomannsbolig og lignende mindre bygninger, endringer i eksisterende byggverk med små følger for arkitektonisk utforming, utendørstribuner, små bruer og tårn Arkitektbedriftene i Norge

6 Tverrfaglig kunnskap Arkitektens ansvar i prosjektutviklingen b.2 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 2 Arkitektonisk utforming av byggverk i områder med en viss tetthet (rekkehus, kjedehus, ol), og andre bygninger inntil 5 000 m2 BRA med enkle krav til arkitektonisk utforming. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv representerer en viss arkitektonisk eller kulturell verdi. Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift: bygningsfysikk (inneklima, energieffektivitet og fuktsikring inkludert prosjektering av våtrom), lydforhold, sikkerhet ved brann hvor prosjekteringen er basert på ytelser i byggteknisk forskrift med veiledning. Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 kan være: boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (inntil 5 etg.), store utendørstribuner, bruer og middels høye tårn. Arkitektbedriftene i Norge

7 Tverrfaglig kunnskap Arkitektens ansvar i prosjektutviklingen b.3 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 3 Arkitektonisk utforming av byggverk. Godkjenningsområdet omfatter også omfattende endringer i eksisterende byggverk. Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 3 kan være: byggverk, i tett bystruktur, byggverk i krevende arkitektonisk og historisk miljø, flerfunksjonelle byggverk med store krav til planløsning, bygninger med BRA over 5 000 m2, bygninger med mer enn 5 etasjer Arkitektbedriftene i Norge

8 Tverrfaglig kunnskap TEK10 Arkitektbedriftene i Norge

9 Tverrfaglig kunnskap Arkitektens ansvar i prosjektutviklingen § 8-3. Plassering av byggverk Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold Arkitektbedriftene i Norge

10 Tverrfaglig kunnskap Prosjektutvikling i faser Skisseprosjekt Arkitekten skal samarbeide og ivareta sitt faglige ansvar i grensesnittet mot andre ansvarlige i prosjektet. Ved store oppdrag tilrås at andre arkitektdisipliner og rådgivere engasjeres allerede i skisseprosjektfasen Arkitektbedriftene i Norge

11 Tverrfaglig kunnskap Prosjektutvikling i faser – Skisseprosjekt Arkitekten skal Etablere grensesnittmatriser, mellom faggrupper og i forhold til offentlige krav og pålegg Utarbeide landskapsanalyser Foreta vurdering av vegetasjon Vurdere ombyggings- og møbleringsmulighet Foreta avklaringer rundt grunnforhold, klimatiske og energimessige premisser, brannkonsepter etc. er eksempler på fagbidrag i en tidlig fase med avgjørende betydning for prosjektets utvikling. Viktige temaer av tverrfaglig betydning kan belyses slik som prinsipper for energiøkonomisering, ventilasjon, oppvarming og nedkjøling, eller ved avklaring rundt objekter som vertikale forbindelser, nødvendige etasjehøyder etc. Foreta avklaringer rundt byggets sikkerhet mot ras, flom etc. Tilrettelegge for å innpasse tekniske og elektroniske systemer i prosjektet. Kontrollere tverrfaglige dokumenter og dokumenter fra andre fag Delta i tverrfaglig tilrettelegging, prosjektering og kvalitetssikring Arkitektbedriftene i Norge

12 Tverrfaglig kunnskap Prosjektutvikling i faser – Forprosjekt Arkitekten skal samarbeide med andre arkitektdisipliner, rådgivende og ta hensyn til brukerprosesser for å utvikle prosjektet på tverrfaglig grunnlag. Arkitektbedriftene i Norge

13 Tverrfaglig kunnskap Prosjektutvikling i faser – Forprosjekt Arkitekten skal Bearbeide og videreutvikle forslag til arealdisponering i utomhusplan i samarbeid med Landskapsarkitekt Utvikle og detaljere prinsipper for møblering i samarbeid med Interiørarkitekt Områder for tverrfaglig samarbeid og fordyping med rådgivere Avklaringer rundt grunnforhold Prosjektering iht., klimatiske og energimessige premisser, Utarbeiding av brannkonsepter etc Utarbeiding av løsninger for klimahåndtering, varme og ventilasjon Tverrfaglige vurderinger av løsninger for energiøkonomisering, oppvarming og nedkjøling Avklaring rundt objekter som vertikale forbindelser, nødvendige etasjehøyder etc. Prinsipper for håndtering av lyd og akustikk Innpassing av tekniske og elektroniske systemer i prosjektet Arkitektbedriftene i Norge

14 Tverrfaglig kunnskap Prosjektutvikling i faser – Detaljprosjekt De prosjekterende bør i forprosjektfasen ha definert aktuelle elementer eller objekter for tverrfaglig prosjektering og definere grensesnitt mellom prosjekterende på et nivå som svarer til detaljprosjektets målsetting. Ytelsenes omfang er avhengig av den entrepriseform som velges for det enkelte prosjekt Arkitektbedriftene i Norge

15 Tverrfaglig kunnskap Prosjektutvikling i faser – Detaljprosjekt Samarbeid med interiørarkitekt Foreta valg av inventar/ komponenter/ utstyr i samråd med byggherre/ interiørarkitekt/ leverandør Foreta om valg av farger/ materialer på brukerutstyr i samråd med byggherre/ interiørarkitekt/ leverandør Samarbeide om møbleringsplaner Samarbeid med landskapsarkitekt Gjennomgå hoveddisposisjon for utomhusområdet Utforming av detaljert utomhusplan Valg av materialer i samråd med byggherre/ landskapsarkitekt/ leverandør Avklare valg av vegetasjon i samråd med byggherre/landskapsarkitekt Arkitektbedriftene i Norge

16 Tverrfaglig kunnskap Detaljprosjekt forts. Samarbeide med rådgivende ingeniører Bidra til detaljering av konstruktive løsninger, spesielle konstruksjoner og visuell utforming Bidra til å optimalisere energieffektive løsninger for bygg, installasjoner og lokale energibærere Bidra til å detaljere føringsveier for tekniske installasjoner Bistå ved arrangement av tekniske installasjoner og valg av utstyr Bidra til å fastlegge himlingshøyder Bidra til beregning av energibruk Bidra til layout for tekniske og installasjoner i himling og klargjøre grunnlag for utarbeiding av himlingsplaner Samarbeid med spesialrådgivere Innarbeide omforente tilrådinger fra analyser utført av spesialrådgivere i prosjektet Melde fra om bygningsmessige endringer som medfører avvik fra brannteknisk konsept og avklare konsekvenser av disse Melde fra om bygningsmessige endringer som medfører avvik fra teknisk konsept utarbeidet av andre spesialrådgivere (lyd, miljø, etc.) og avklare konsekvenser av disse Innarbeide tekniske forutsetninger som er utarbeidet av spesialrådgivere Arkitektbedriftene i Norge

17 Tverrfaglig kunnskap Hvem tar ansvar for hva og kartlegging av grensesnitt Prosjekteringsgruppeleder Prosjekteringsleder Prosjektgruppekoordinator BIM-koordinator http://www.arkitektbedriftene.no/MAKS102 Arkitektbedriftene i Norge

18