Leikanger ungdomsskule 22.01.09 Ingunn-Marie Myren SALUT Speak A Language Understand Traditions Comenius språkprosjekt 2008 – 2010 Austerrike - Noreg Sporthauptschule.

Presentasjon om: "Leikanger ungdomsskule 22.01.09 Ingunn-Marie Myren SALUT Speak A Language Understand Traditions Comenius språkprosjekt 2008 – 2010 Austerrike - Noreg Sporthauptschule."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leikanger ungdomsskule 22.01.09 Ingunn-Marie Myren SALUT Speak A Language Understand Traditions Comenius språkprosjekt 2008 – 2010 Austerrike - Noreg Sporthauptschule Weiz – Leikanger ungdomsskule http://www.weiz.at/sporthauptschule.htmhttp://www.weiz.at/sporthauptschule.htm http://www.leikanger.ungdomsskule.no/http://www.leikanger.ungdomsskule.no/

2 Dei overordna måla i Comenius er å  utvikla elevane og lærarane sin kjennskap til og forståing for kultur og språkleg mangfald i Europa.  leggja til rette for tileigning av grunnleggande dugleikar som er nødvendige for personleg utvikling, arbeidsliv og medborgarskap. Disse måla skal ein nå ved å  betra kvaliteten på og auka omfanget av mobilitet for elevar og undervisningspersonale  betra kvaliteten på og auka omfanget av partnarskap mellom skuler i deltakarlanda” http://siu.no/no/Programoversikt/EU-program/Comenius

3 Skule- og barnehagepartnarskap  Comenius skulepartnerskap har som mål å styrka den europeiske dimensjonen i opplæringa ved å leggja til rette for prosjektsamarbeid på tvers av landegrenser. Skulepartnerskap omfattar også barnehager.  Prosjektet gjev barn, elevar og lærarar i ulike land høve til å arbeida saman om eitt eller fleire emne av felles interesse. Nokre prosjekt rettar seg inn på aktiv elevdeltaking, medan andre konsentrerer seg om pedagogikk eller leiing og involverer hovudsakleg lærarar og administrativt personale. Comenius skulepartnarskap kan også dreia seg spesifikt om språklæring.  Ved deltaking i ein skulepartnarskap får elever og lærere høve til å styrka og å tileigna seg nye dugleikar ikkje berre innanfor emnet som prosjektet handlar om, men også når det gjeld aktiv bruk av framandspråk i autentiske samanhengar, samarbeid, planlegging og gjennomføring av aktiviteter og bruk av IKT. http://siu.no/no/Programoversikt/EU-program/Comenius/Skole-og- barnehagepartnerskap

4 Aktiviteter Døme på aktivitetar som kan gjennomførast i ein skulepartnarskap:  Partnarmøte og seminar  Utveksling av undervisningspersonale og elevar  Utveksling av erfaring og god praksis  Feltarbeid, undersøkingar og studiar  Skriva, gje ut og spreia dokumentasjon som er resultat av samarbeidet  Framstilling av produkt, teikningar, kunstgjenstandar, osv.  Førestellingar, framføringar (teaterstykke, musikal, osv.).  Utstillingar av produkt og spreiing av eigenprodusert materiell  Språklege førebuingar  Samarbeida med andre prosjekt med same eller liknande tema (Multinasjonale prosjekt, Comenius nettverk, dela erfaringar med naboskular, osv.).  Sjølvevalueringsaktivitetar  Spreiing av resultat og erfaring frå prosjektsamarbeidet

5 Val av tema  Skulepartnarskap der elevane spelar ei aktiv rolle, kan ta opp tema som kunst, vitskap, språk, miljø, kulturarv, europeisk medborgarskap, bruk av IKT eller interkulturell dialog.  Skulane bør velja eit tema som føyer ein europeisk dimensjon til fag og satsingsområde som går inn i den normale opplæringa. Det kan ha ein motiverande verknad på samarbeidet både internt og eksternt. Elevene må få høve til å delta i alle faser av prosjektet, også i planlegginga, organiseringa og evalueringa.  Skulepartnerskap som rettar seg mot tema av pedagogisk og administrativ art, gjev lærarar og skuleleiarar høve til å utveksla kunnskap og erfaringar, utvikla nye metodar og tilnærmingsmåtar, testa dei og setja dei ut i praksis. I slike prosjekt vil det ofte vera naturleg å samarbeida med lokale institusjonar, sosialsektoren, foreningar og bedrifter.

6 Litt meir om partnarskap  Krav til partnarskap Eit skulepartnarskap er sett saman av minst tre barnehager/skuler frå minst tre ulike land. Minst eitt av landa må være eit EU-land. Partnarskap som er språkorienterte og har med gjensidig elevutveksling, er bilaterale.  Språkleg mangfald Tanken bak språkorienterte skulepartnerskap (bilaterale partnarskap) er å fremja medvit om språkleg mangfald i Europa. I denne samanhengen er språka som er minst utbreidde og som det vert undervist minst i, prioritert.  I prosjekt av denne typen vil elevene få høve til å bli kjende med eit språk som ikkje står på læreplanen. Prosjekta omfattar gjensidig elevutveksling mellom partnarskulene.  Varigheit Både multilaterale og bilaterale partnarskap er toårige.

7 SALUT: “Partnership summary”  “The main objective of this project is to improve pupuils`linguistic competence and motivation to learn languages by creating conditions in which they can communicate in a foreign language in real situations. With the help of these languages skills it will be much easier for the pupils to take part in the daily routine of their hosts during the exchange periods and to understand their traditions, ways of thinking and living and their main attitude towards life, environment, behaviour, education, society, ………  The main aims of this project will be to encourage more young pupils (people) to learn foreign languages in order to play an active role in better understanding, to strenghten the intercultural awareness and dialogue, the European dimension and an open-minded attitude. ”

8 I språkprosjektet vårt er dette viktig:  Motivera ungdommen til å læra språk Få kjennskap til og læra språket til dei ein samarbeider med - norsk og tysk Kommunisera på engelsk  Få kunnskapar om andre folk Historie og tradisjonar, tenkje- and levemåte, livssyn and holdning til livet, miljø, veremåte, utdanning og samfunn  Elev- og lærarutveksling Minst 20 elevar og 4 lærarar Fremja forståing, dialog og toleranse

9 Skulearbeid  Undervisningstimar kalendar med aktivitetar  Kurs i norsk – Austerrike hausten 2008  Kurs i tysk – Noreg hausten 2008  Kommunikasjon klasse/gruppe i Noreg – klasse i Austerrike  Kommunikasjon mellom elevar og vertsfamiliar

10 Besøk på Leikanger 14.- 28. april 2009  Elevane bu hjå vertsfamiliar  Undervisning i skuletida  Fritida – aktivitetar knytt til: vertsfamilien lag og organisasjonar  deltaking i vanlege aktivitetar og treningar  kurs eller spesielle arrangement skulen

11 Kva slags fritidsaktivitetar?  Skulen: elevkveld – diskotek  Kjeringi Open: nokre elevar delta eige opplegg?  Vertsfamiliar: turar og aktivitetar i bygda og distriktet særleg knytt til helgane  Lag og organisasjonar: ?

12 På skulen – kva skjer der:  Fokus på språklæring - engelsk og tysk  Besøkande elevar deltek i t.d.faga engelsk, tysk, kroppsøving, kunst- og handverk, IT og mat og helse og midttimar med våre elevar  Besøkande elevar vil ha eiga undervisning i matematikk, tysk og engelsk  Besøkande lærarar kan undervisa norske elevar i: Musikk, song og dans Språkopplæring – samtale - tysk Engelsk- materiell frå London, New York, Irland og Amerika Mat og kaker frå Austerrike

13 Lag og organisasjonar Kven kan bidra med kva og når? Idear som kom fram på møtet 22.01.09  Ulike lag og verksemder: Omvisingar - bygdevandringar  Jakt og fiskelaget: Leirdueskyting Fluebinding Bogeskyting Fjordfiske  Ungdomslaget: Dans  Syril fotball: Fotballtreningar -/kampar  Speidaren: Leirbål ved fjorden, songar, aktivitetar, leikar

14 Vertsfamilie – kva inneber det?  Husrom og mat til alle måltider (frukost, lunsj/nistepakke, middag og ev. kvelds)  Tek ansvar for utvekslingsungdommen som sin eigen, eller kanskje meir…Ev. noko klevask om naudsynt bruka internett litt ein kort telefon heim rett etter at dei har kome

15 Andre tips frå Austerrike til vertsfamilien  Ungdommane må følgja husreglane til vertsfamilien!  Borna må ikkje vera ute ”i gatene” åleine (utan verten/vaksne frå vertsfamilien)  Dei må vera inne seinast kl. 21.00 – seinare berre i følgje med ”vertsforeldre”  Ved besøk hjå nokon etter kl. 21.00 bør dei bli henta av vertsforeldre  Ingen må få utlevert medisinar

16 Oppfølging og aktivitetar  Alle vertsfamiliar får mobilnummer til Margit Oblak – kontaktlærar for besøket  Margit tilgjengeleg 24 timar i døgnet  Weekendaktivitetar med vertsfamilien kan vera: Gåtur, fjelltur, skitur, kino, tur i distriktet NB! Her kan gjerne fleire familiar slå seg saman

17 Tankar og idear frå vertsfamiliar:  Fleire familiar kan samarbeida om aktivitetar  Ha fellessamling på skulen for vertsfamiliar gjerne knytt til elevkveld