Norsk mal: Tekst med kulepunkter Strukturreform og ledelse Ingvild Marheim Larsen Langesund 24.august 2015 1.

Presentasjon om: "Norsk mal: Tekst med kulepunkter Strukturreform og ledelse Ingvild Marheim Larsen Langesund 24.august 2015 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Strukturreform og ledelse Ingvild Marheim Larsen Langesund 24.august 2015 1

2 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Ressursene spres for tynt utover Små og sårbare fagmiljøer - fagevalueringene Mange tilbyr de samme utdanningene o 19 lærerutdanninger – Finland har 7 Konkurrerer i stedet for å samarbeide Svak rekruttering Utgangspunktet for strukturreformen og stortingsmld. Konsentrasjon for kvalitet The research in these mostly small units was fragmented, without a sufficiently clear focus …which resulted in superficial results. Evaluering av sykepleievitenskap, 2011

3 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Sikre desentralisert utdanningstilbud Bevare og styrke ”høyskoleoppdraget” Sikre og styrke institusjonenes regionale rolle Styrke kontakten med arbeidsliv og næringsliv Premisser og forventninger

4 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Utdanning og forskning av høy kvalitet Robuste fagmiljøer God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet Regional utvikling Verdensledende fagmiljøer Effektiv ressursbruk Mål for strukturreformen

5 Norsk mal: Tekst med kulepunkter A particular concern is that some units are on the low side of critical mass, and that research efforts accordingly are spread too thinly at the cost of quality. Evaluering av økonomifaget 2007 Små og fragmenterte fagmiljøer Often, research areas are too fragmented to compete at international level. Many of the research groups are below critical mass… Evaluering av farmasøytisk forskning, 2006 The research in these mostly small units was fragmented, without a sufficiently clear focus …which resulted in superficial results. Evaluering av sykepleievitenskap, 2011 Mange studiesteder har svak rekruttering, evalueringer har påvist sviktende kvalitet i flere sentrale utdanninger, og flere prosesser trekker i retning av spredning av utdanninger og fagmiljøer. Stjernø-utvalgets innstilling, 2008

6 Robuste fagmiljøer -Attraktive regionalt og nasjonalt + internasjonalt -Møter undervisere med ulike perspektiver/innblikk fagets mangfold -Kompetansen i fagmiljøer speiler fagets bredde -God tilgang på vitenskapelig utstyr -Sterke fagmiljøer kan lettere utvikle nye fag -Variert læringsmuligheter og godt sosialt miljø -Tåle skiftende konjunkturer -FoU-basert utdanning -Kapasitet til omstilling -Samhandling på tvers 6

7 Små miljøer Sårbare fagmiljøer Smalt utdanningstilbud – lite attraktivt Få ansatte – lite variasjon i fagtilbudet Lav administrativ kapasitet og kompetanse Vanskelig å etablere stimulerende forskningsmiljø Tilhørighet til forskergruppe viktig for stipendiatene Sikre minstestørrelse 7

8 Norsk mal: Utfallende bilde Nye krav for master- og doktorgradsprogrammer -Større bredde og forankres i sterkere fagmiljøer -Samarbeid med NOKUT og Forskningsrådet

9 Styrket profesjonsfaglig forskning Oppdraget til UH: «Hvordan organisere forskning på store samfunnsutfordringer, som eksempelvis aldring og omsorg, når forskningen i mange av de aktuelle profesjonsfagene er fragmentert og ressursene spredt tynt utover?» St.mld: «Ta initiativ til en prosess for arbeidsdeling i profesjonsrettet forskning, med sikte på å fordele forskningsfaglig tyngdepunkt mellom fagmiljøer.» Forskningsrådet vil ha en rolle i prosessen, startet Lærer-, ingeniør, helse- og sosialfag

10 Fusjonserfaringer 10 Bedre faglig posisjon på sikt, men det koster… Gjennomføringsfasen krever sitt Kostnads- og tidkrevende arbeid Økonomiske ressurser og fleksibilitet Ikke konfliktfritt Mer profesjonell administrasjon Reforhandling av posisjoner Frivillige fusjoner mest vellykkede

11 Flere fusjonserfaringer 11 Viktig at personalet opplever faglig utviklingsmuligheter Fusjoner representerer muligheter til å nå faglig mål man ikke kan nå alene Faglig komplementaritet (utfyllende, men ikke direkte konkurrerende) har positiv effekt på faglig samarbeid Positiv betydning for infrastruktur Høyere kvalitet på studieadm. tjenester

12 Flercampusorganisering 12 Ingen sterk sammenheng mellom antallet campus og faglige konsekvenser Liten forskjell mellom samlokaliserte og flercampus når det gjelder faglig integrasjon Campuser med profil Ansattes tilhørighet til institusjonen Økonomiske rammebetingelser for å realisere samarbeid Behøver ikke å ha betydning for adm.størrelse, men for oppbyggingen (større avd.adm) Sikre ”flyt” mellom campusene (IKT, transport) Konflikt om lokalisering av nøkkelfunksjoner

13 Betydningen av styring og ledelse Kan ikke overvurderes Synlig og engasjert Fusjonsvedtak gjennomføring Etablere felles kultur og forståelse Utvikle felles plattform forankret i det nye fellesskapet Sikre forutsigbarhet gjennom god planlegging Kommunisere mål og framdrift Fusjonen må vies mye tid og oppmerksomhet i hele prosessen Statlige reformer gir drahjelp Forberedt på motstand, omkamp og konflikt Bruk entusiastene 13

14 Ulike stadier Etablere en følelse av nødvendighet Etablere en gruppe med innflytelse til å lede endringsprosessen Skape en visjon Kommunisere visjonen Handle ut fra visjonen Planlegge for og skape kortsiktige og langsiktige gevinster Konsolidere forbedringer og legge til rette for nye Institusjonalisere nye handlemåter 14

15 8. Januar 201415 Takk for oppmerksomheten