Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsledelse Norsk Arbeidslivsforum 12. september 2006

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsledelse Norsk Arbeidslivsforum 12. september 2006"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsledelse Norsk Arbeidslivsforum 12. september 2006
Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI IT blir tatt i bruk på stadig nye områder. Ofte er det en egen IT-funksjon. Utfordringer i kø, fra å holde nettverket oppe til det å implementere nye webløsninger for ehandel. Hvilke utfordringer er kritiske og krever størst oppmerksomhet er situasjonsbestemt. For noen opprydding, for andrenytt sprang inn i fremtiden. IT-sjefen ofte ansvarlig og må prioritere sin tid. Kan ikke bare hoppe på det siste nye uten å tenke seg om.

2 DEFINISJON KUNNSKAP Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, interpretasjon og refleksjon. Kunnskap er begrunnet tro. Kunnskap oppstår mellom ørene i menneskets hjerne. Kunnskap finnes i organisasjonens forretningsprosesser og i medarbeidernes ferdigheter, og denne kunnskapen gir bedriften en unik evne til å levere produkter og tjenester til sine kunder. Informasjon kan både være riktig og gal/feil. En viktig funksjon ved overgang fra informasjon til kunnskap er vurdering av sannheten i informasjonen basert på egen erfaring, sammenhengen (kontekst) og tolkning (interpretasjon) og analyse (refleksjon). Kunnskap kan ikke lagres i datamaskiner. Datamaskiner har problemer med selv svært enkle konsepter som eksempelvis kaldt/kjølig. Informasjonsteknologi kan håndtere informasjon, menneskehjernen kan håndtere kunnskap. Derfor snakker vi ikke om kunnskapssystemer, men om IT-støtte for kunnskapsforvaltning.

3 KUNNSKAP

4 DEFINISJON KUNNSKAPSLEDELSE
Kunnskapsledelse er en metode som forenkler prosessen med å dele, distribuere, skape, fange og forstå en virksomhets kunnskap. Knowledge Management innebærer en integrert tilnærming til identifisering, styring og spredning av alle informasjons- og kunnskapsaktiva i virksomheten. KF skal bidra til å hjelpe bedrifter med å skape, dele og bruke kunnskap på en effektiv måte. Effektiv KF fører til færre feil, mindre dobbeltarbeid, større uavhengighet i tid og sted for kunnskapsarbeidere, redusert tilfeldig spørring, bedre beslutninger, mindre oppfinning av hjulet på nytt, bedre kunderelasjoner, forbedret service og bedre lønnsomhet. En kunnskapsarbeider kan defineres som en person som selv er i stand til å finne, vurdere og bruke faglig informasjon. Et av kriteriene for kunnskapsarbeidere er at de selv tar ansvaret for egen læring og at de har kompetanse til å finne, vurdere og bruke internasjonal og nasjonal fag- og forskningsinformasjon i tillegg til informasjon i egen bedrift i sitt utviklingsarbeid og sin problemløsning i arbeidssituasjonen.

5 PERSPEKTIVER PÅ KUNNSKAPSLEDELSE
Informasjonsbasert perspektiv Teknologibasert perspektiv Kulturbasert perspektiv Man kan velge mellom tre perspektiver på kunnskapsforvaltning: det informasjonsbaserte perspektivet, det teknologibaserte perspektivet og det kulturbaserte perspektivet. Det informasjonsbaserte perspektivet dreier seg om tilgang til informasjon: jeg har et problem og ønsker å få tak i informasjon som kan bidra til å løse problemet. Det teknologibaserte perspektivet dreier seg om bruk av informasjonsteknologi: vi har maskiner og programmer som kan systematisere, lagre og distribuere informasjon. Det kulturbaserte perspektivet dreier seg om informasjonsdeling: vi er en organisasjon fordi vi har en arbeidsdeling oss imellom, og vi trenger informasjon fra hverandre for å utføre arbeidsdelingen så effektivt som mulig. Alle tre perspektivene hører hjemme i praktiske KF-prosjekter, men vektleggingen kan variere fra prosjekt til prosjekt. Et prosjekt kan la det kulturbaserte perspektivet dominere fordi fokus er på personal- og organisasjonsutvikling. Et annet prosjekt kan la det teknologibaserte perspektivet dominere fordi fokus er på anskaffelse og implementering av nye informasjonssystemer.

6 Ekspertbasert virksomhet
SITUASJONSBESTEMT KUNNSKAPSLEDELSE Ekspertbasert virksomhet Erfaringsbasert virksomhet Effektivitetsbasert virksomhet Kunnskapsforvaltning er situasjonsbestemt. Det betyr at hva som er egnet KF-strategi for bedriften er avhengig av bedriftens situasjon. Man kan skille mellom tre bedriftssituasjoner: Ekspertbasert virksomhet. Bedriften løser store, komplekse, risikofylte, nye og uvanlige problemer for sine kunder. Bedriftens konkurransekraft ligger i kontinuerlig improvisasjon og innovasjon. Erfaringsbasert virksomhet. Bedriften løser krevende, kompliserte og sammensatte problemer som ikke er nye. Bedriftens konkurransekraft ligger i en høy grad av tilpasning og skreddersøm av eksisterende metoder og teknikker. Effektivitetsbasert virksomhet. Bedriften løser kjente problemer som ikke er nye eller kompliserte. Løsningens kvalitet ligger i rask og billig tilpasning til kundebehov. Bedriftens konkurransekraft ligger i evnen til å gjøre små tilpasninger av eksisterende tjenester til lav pris.

7 STRATEGIER FOR KUNNSKAPSLEDELSE
Lagerstrategi Flytstrategi Vekststrategi Tilsvarende kan man skille mellom tre KF-strategier (Hansen, 1999): Lagerstrategi. Her fokuserer man på systematisering og lagring av informasjon som representerer bedriftens kunnskap. Informasjonen lagres i databaser og gjøres tilgjengelig for andre kunnskapsarbeidere i bedriften. Kunnskapsarbeidere kan bruke databasene til å holde seg oppdatert om faglige nyheter og faglige meninger. Denne strategien kan også kalles person-til-kunnskap strategi. Flytstrategi. Her fokuserer man på tilgang til informasjon ved å lagre opplysninger om kunnskap og kunnskapskilder. Dette er et gule-sider opplegg. Her lagrer man informasjon om kunnskapsområder som dekkes av ulike individer, systematiserer kunnskapsområdene, tilordner navn til kunnskapsområder og gjør informasjonen tilgjengelig for alle ansatte. Når en kunnskapsarbeider starter på et nytt prosjekt eller oppdrag vil personen søke i bedriftens databaser for å finne kolleger som allerede har erfaring på området. Denne strategien kan også kalles person-til-person strategi. Vekststrategi. Her fokuserer man på utvikling av ny kunnskap i bedriften. Utvikling av ny kunnskap skjer i innovasjonsprosesser, gjerne i forbindelse med leveranse av produkter og tjenester til kunder. Ofte er flere personer involvert i innovasjonen, og de har sammen gått gjennom en læringsprosess. Når en kunnskapsarbeider starter på et nytt prosjekt eller oppdrag vil personen søke i bedriftens nettverk for å finne informasjon om arbeidsprosesser og læringsmiljø som kolleger har brukt i tidligere innovasjonsprosesser.

8 Lagerstrategi Flytstrategi Vekststrategi Effektivitet Erfaring Ekspert
IT-sjef KF-sjef Ledelsen Systemer Eplasser Nettverk Tilgang Deltakelse Tilkobling Innsamling Kobling Tilrettelegging Samme Kjent Ny Tabell 2.1: Kjennetegn ved ulike KF-strategier Lagerstrategi Flytstrategi Vekststrategi Bedriftens situasjon Effektivitetsbasert virksomhet Erfaringsbasert virksomhet Ekspertbasert virksomhet Viktige personer Kunnskapsforvalter og IT-sjef Kunnskapsforvalter og erfarne kunnskapsarbeidere Ledelsen og eksperter Kunnskapsbase Informasjons-systemer Informasjonsregister og elektroniske møteplasser Nettverk av eksperter, arbeidsprosesser og læringsmiljø Viktige elementer Tilgang til databaser og informasjons-systemer Tilgang til møteplasser Tilgang til ekspertnettverk og læringsmiljø Ledelsens rolle Innsamling Kobling Tilrettelegging Læring Trening med kjent kunnskap Tilgang til kjent kunnskap Tilgang til ny kunnskap Avhengig av bedriftens situasjon velger man KF-strategi! Det som er lurt for en bedrift kan være dumt for en annen!

9 Politiet som kunnskapsvirksomhet Ressursbasert teori Verdiverksted
Vekstmodell IT blir tatt i bruk på stadig nye områder. Ofte er det en egen IT-funksjon. Utfordringer i kø, fra å holde nettverket oppe til det å implementere nye webløsninger for ehandel. Hvilke utfordringer er kritiske og krever størst oppmerksomhet er situasjonsbestemt. For noen opprydding, for andrenytt sprang inn i fremtiden. IT-sjefen ofte ansvarlig og må prioritere sin tid. Kan ikke bare hoppe på det siste nye uten å tenke seg om.

10 Hvilke strategiske kunnskapsressurser har politiet, som er:
Verdifulle – de er nyttige i forhold til mål Unike – andre har dem ikke Ikke-imiterbare – ingen klarer å etterligne dem Ikke-substituerbare – kan ikke erstattes med andre ressurser Utnyttbare – klarer å bruke ressursene Ikke-overførbare – kan ikke fjernes fra politiet Kombinerbare – lar seg bruke sammen med andre ressurser

11 KUNNSKAPSKRIGEN Dette er bokens hovedkapittel. Det er også det viktigste kapitlet for fagoppgaven. I fagoppgaven skal du skissere muligheter for IT-støttet kunnskapsforvaltning i et advokatfirma. Dette kapitlet er nyttig for både deloppgave 2 og deloppgave 3.

12 Spørreundersøkelsen høsten 2005
78 ansatt ved politidistrikt 12 ansatt ved politiets særorgan 7 ansatt ved statsadvokatembete 4 ikke svart 101 responder i undersøkelsen Kunnskap finnes i organisasjonens forretningsprosesser og i medarbeidernes ferdigheter, og denne kunnskapen gir bedriften en unik evne til å levere produkter og tjenester til sine kunder. Informasjon kan både være riktig og gal/feil. En viktig funksjon ved overgang fra informasjon til kunnskap er vurdering av sannheten i informasjonen basert på egen erfaring, sammenhengen (kontekst) og tolkning (interpretasjon) og analyse (refleksjon). Kunnskap kan ikke lagres i datamaskiner. Datamaskiner har problemer med selv svært enkle konsepter som eksempelvis kaldt/kjølig. Informasjonsteknologi kan håndtere informasjon, menneskehjernen kan håndtere kunnskap. Derfor snakker vi ikke om kunnskapssystemer, men om IT-støtte for kunnskapsforvaltning.

13 Forståelse for saken. Hva forholdet dreier seg om. - Kanalisere saken til rett etterforsker - Ta utgangspunkt i saksopplysninger og annen relevant informasjon - Samle inn historiske tilleggsopplysninger - Vurdere og eventuelt ta stilling til om det er mistanke om et straffbart forhold - Avklare hva som er politiets oppgave - Informere berørte parter om saken Vurdering av etterforskningsskritt. Hvilke alternative tiltak er aktuelle i arbeidet med saken. - Avklare formålet med etterforskningen - Avklare om man har erfaring fra liknende saker - Drøfte med kolleger hvilke mulige etterforskningsopplegg som er aktuelle - Vurdere lovbruddet ved straffbart forhold - Finne metoder for etterforskningsskritt -Planlegge alternative etterforskningsskritt Valg av etterforskningsskritt. Hvilke alternative tiltak er best egnet. - Identifisere kriterier for valg av etterforskningsskritt - Drøfte med kolleger hvilket etterforskningsopplegg som er best - Sjekke rutine eller instruks for faglig fremgangsmåte - Sjekke ressurser for etterforskningsmessige tiltak - Finne egnet etterforskningsleder - Ta stilling til hva politiet må gjøre i saken Evaluering av etterforskningen. Hvor vellykket var arbeidet med saken. - Evaluere kvaliteten på politifaglig arbeid i saken - Evaluere kvaliteten på juridisk arbeid i saken - Involvere i evalueringen alle som har deltatt i etterforskningen - Evaluere hvordan etterforskningen av saken ble ledet - Kontrollere ressursbruken i saken - Lære av saken Iverksette etterforskningsskritt. Hvordan man arbeider med saken. - Innhente opplysninger fra arkivet - Innhente opplysninger fra personer. - Sikre spor - Avhøre eventuell(e) mistenkt(e) - Avhøre eventuelle vitner - Informere berørte parter (f.eks. pårørende) om fremdriften

14 Forståelse for saken. Hva forholdet dreier seg om. - Kanalisere saken til rett etterforsker - Ta utgangspunkt i saksopplysninger og annen relevant informasjon - Samle inn historiske tilleggsopplysninger - Vurdere og eventuelt ta stilling til om det er mistanke om et straffbart forhold - Avklare hva som er politiets oppgave - Informere berørte parter om saken 5.0 5.1 5.2 4.3 5.5 5.4 4.6 Vurdering av etterforskningsskritt. Hvilke alternative tiltak er aktuelle i arbeidet med saken. - Avklare formålet med etterforskningen - Avklare om man har erfaring fra liknende saker - Drøfte med kolleger hvilke mulige etterforskningsopplegg som er aktuelle - Vurdere lovbruddet ved straffbart forhold - Finne metoder for etterforskningsskritt -Planlegge alternative etterforskningsskritt 5.0 5.1 4.9 4.6 Valg av etterforskningsskritt. Hvilke alternative tiltak er best egnet. - Identifisere kriterier for valg av etterforskningsskritt - Drøfte med kolleger hvilket etterforskningsopplegg som er best - Sjekke rutine eller instruks for faglig fremgangsmåte - Sjekke ressurser for etterforskningsmessige tiltak - Finne egnet etterforskningsleder - Ta stilling til hva politiet må gjøre i saken 4.8 4.6 4.4 4.7 5.2 Hvor dyktig er din gruppe (driftsenhet / seksjon / team) til å utføre følgende oppgaver? 1 (lite dyktig) til 7 (svært dyktig) Evaluering av etterforskningen. Hvor vellykket var arbeidet med saken. - Evaluere kvaliteten på politifaglig arbeid i saken - Evaluere kvaliteten på juridisk arbeid i saken - Involvere i evalueringen alle som har deltatt i etterforskningen - Evaluere hvordan etterforskningen av saken ble ledet - Kontrollere ressursbruken i saken - Lære av saken 4.0 4.1 3.7 4.6 Iverksette etterforskningsskritt. Hvordan man arbeider med saken. - Innhente opplysninger fra arkivet - Innhente opplysninger fra personer. - Sikre spor - Avhøre eventuell(e) mistenkt(e) - Avhøre eventuelle vitner - Informere berørte parter (f.eks. pårørende) om fremdriften 4.8 4.6 5.0 4.9 5.4 5.3 4.3

15 Uenig Enig Kunnskapsdeling i politiets verdiverksted for etterforsking
Det er sjelden viktig kunnskap i politiet ikke er tilgjengelig når den trengs Kunnskapsdeling er en del av kulturen i politiet Det forventes at alle som deltar i etterforskningen lærer av arbeidet Politiet har gode rutiner for kunnskapsdeling på tvers av organisasjonsgrenser Politiet har gode rutiner for kunnskapsdeling innen avdelinger Erfarne politifolk fungerer ofte som veiledere for yngre tjenestemenn Erfarne politifolk bruker gjerne tid på å fortelle om sine erfaringer Politifolk blir oppmuntret til å dele ny kunnskap med alle i politiet Politifolk blir oppmuntret til å dele ny kunnskap med nære kolleger Uenig Enig

16 Vekstmodellen for IT-støttet kunnskapsledelse
2.5 4.5 3.5 Graden av IT-støttet kunnskapsledelse 1 = liten grad 7 = stor grad 5.9

17                              

18 Takk for meg Takk for meg


Laste ned ppt "Kunnskapsledelse Norsk Arbeidslivsforum 12. september 2006"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google