Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler n 2. dag: Virkemidler og prinsipper n 3. dag: Prinsipper.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler n 2. dag: Virkemidler og prinsipper n 3. dag: Prinsipper."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler n 2. dag: Virkemidler og prinsipper n 3. dag: Prinsipper og plan- og bygningsloven n 4. dag: Plan- og bygningsloven og naturvernloven n 5. dag: Naturvernloven og forurensningsloven

2 Ole Kr. Fauchald2 Miljø som et gode n Miljø som privat rettsgode n Miljø som fellesgoder – allmenningens tragedie n Miljø i et tidsperspektiv, behovet for et langsiktig perspektiv n Fordeling av miljøgoder n Miljø som gode ”i seg selv”?

3 Ole Kr. Fauchald3 Ulike typer miljøproblemer n Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak n Problemer: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på mange nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier n Noen overordnede perspektiver ä Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling ä Internasjonalisering av problemene ä Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale ä Langsiktige vs. kortsiktige problemer ä Sumvirkninger av miljøpåvirkninger: Samme art / forskjellig art

4 Ole Kr. Fauchald4 Rettskilder I n Hva er spesielt for miljøretten? ä Samme faktorer er relevante ä Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? n Område for mye fullmaktslovgivning ä Strammet inn, mye på grunn av EØS n Grunnlovens betydning n Rettspraksis ä Skjev fordeling av saker: For dyrt? ä Andre fora for konfliktløsning ä Teknisk tungt område, mange interesser ä Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater n Forarbeider ä Brukes ofte til å styre bruken av fullmakter

5 Ole Kr. Fauchald5 Rettskilder II n Etterarbeider – bruk av St.meld. n Forvaltningspraksis ä Problem med faktisk tilgang til rettskilden n Folkerett ä EØS-rett / annen folkerett n Reelle hensyn ä Godt resultat i enkelte sak / på generelt nivå ä Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? ä Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn ä Har hensynene støtte i andre kilder? –Formålsorientert tolkning: Bruk av formålsbestemmelser

6 Ole Kr. Fauchald6 Forvaltningsrett og miljø n Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? ä Virkemiddelperspektivet ä Kompleksiteten i interessekonfliktene ä Miljø som ekstern faktor: Uvant størrelse i jussen? ä Tidsperspektivet ä Internasjonalisering ä Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull ä Irreversibilitet

7 Ole Kr. Fauchald7 Forv. og miljøproblemene n Horisontal eller vertikal tilnærming? ä Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten –Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? –To nivåer: Regler / utøvende myndigheter –Norge vs. Sverige n Lokal eller sentral tilnærming ä ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser –Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn n ”Bølger” eller varige trender?

8 Ole Kr. Fauchald8 Interessekonfliktperspektivet n Tradisjonell juridisk tilnærming n Jus vs. politikk n Interessekonflikter ä Subjekter: Enkeltindivider, virksomheter, samfunnet/det offentlige, fremtidige generasjoner, ”miljøet” ä Interessekonflikter innen gruppene og mellom gruppene ä Det internasjonale perspektivet

9 Ole Kr. Fauchald9 Ulike miljøvirkemidler n Mange måter å klassifisere på n Typer av insentiver: ä Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske ä Supplere med avtalebaserte ä Ikke så interessant med fysiske her n Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene n Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

10 Ole Kr. Fauchald10 Normative virkemidler I n Målsetning: Internalisering hos mottager n Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ä Teknikker for å øke fleksibiliteten: –Unntaksadgang –Rettslige standarder –Formålsorientert anvendelse –Gradvis innstramning –Myke regler –Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll –Sanksjoner n Forbud og påbud ä Generelle eller individuelle – dispensasjon ä Kompetansespørsmål – legalitetsprinsippet

11 Ole Kr. Fauchald11 Normative virkemidler II n Konsesjonssystem: Krav om tillatelse ä Ulike grader: Speilvending – Meldeplikt ä Ervervskonsesjon / tiltakskonsesjon / begge deler ä Grad av skjønn: Politisk / faglig n Miljøkvalitetsnormer ä Målsetninger ä Utløse forbud/påbud/erstatning/planer ä Lite brukt n Aktsomhets- og hensynsregler ä Generelle / konkrete? ä Kan innebære forbud/påbud/erstatning ä Lite som tyder på at de har spilt særlig rolle

12 Ole Kr. Fauchald12 Normative virkemidler III n Prosessrelaterte normer ä Hva er god / akseptabel prosess? ä Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning ä Adgang til informasjon

13 Ole Kr. Fauchald13 Økonomiske virkemidler I n Målsetning: Appellere til lønnsomhet n Problem: Manglende styringseffektivitet n Skatter og avgifter ä Ambisjonsnivå og faktisk bruk –Tre større utredninger på 1990-tallet –Ikke øremerking, ett-årige ä Utforming og effektivitet –På bruk / produkter / produksjon n Subsidier ä Omfatter også fritak for skatt og gratis kvoter ä Rettsregler om vilkår ä Prosessuelle regler

14 Ole Kr. Fauchald14 Økonomiske virkemidler II n Erstatning ä Reparasjon og prevensjon ä Mange transaksjonskostnader ä Supplement til andre virkemidler ä Bruk av erstatning for å skape aksept for miljøtiltak n Panteordninger n Kvoteordninger

15 Ole Kr. Fauchald15 Avtalebaserte virkemidler n Målsetning: Kostnads- og styringseffektivitet n Avtaler i kraft av privat autonomi ä Vanlig å legge inn miljøklausuler ved offentlige anskaffelser ä Vern gjennom eiendomsrett, forkjøpsrett for det off. ä Påvirkning av eiendomsstruktur n Avtaler knyttet til bruk av myndighet, pbl. ä Problem knyttet til kompetanse ä Forhåndsbinding: Avstå fra vedtak / fremtidig vedtak ä Interesseorganisasjoners rolle ä Behov for og villighet til regulering n Påvirkning av avtaler mellom private n Innløsning n Ekspropriasjon: Ikke for naturvernformål

16 Ole Kr. Fauchald16 Informative virkemidler n Målsetning: Initiere tiltak som i utg.pkt. er lønnsomme ä Irrasjonell adferd ä Tilveiebringe og spre kunnskap ä Åpenhet og ansvarliggjøring n Sentralt på miljøfeltet: ä KU ä Rett til informasjon ä Merkeordninger ä Samarbeide med privat sektor ä Samarbeide med forskningsinstitusjoner ä Internasjonalt samarbeide

17 Ole Kr. Fauchald17 Valg av virkemidler n Eks. klimaproblemet n Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? ä Bruk av virkemiddelpakker? n Samfunnsøkonomisk effektivitet ä Kostnadseffektivitet ä Styringseffektivitet (resultateffektivitet) –Prevensjon vs. reparasjon ä Dynamisk effektivitet n Domstolskontroll: Ikke-bruk av hjemmel

18 Ole Kr. Fauchald18 Skranker for virkemidler I n Fokus på rettslige skranker n Grunnloven ä §97: Særnorsk fenomen? Folkesuverenitet –Standardteorien vs. rettighetsteorien, egentlig vs. uegentlig –Igangværende virksomhet / etablerte rettigheter –Gamle synder – nye plikter til eldre handlinger? ä § 105: Ekspropriasjon vs. rådighetsregulering –§ 105 erstattet av EMK 1. prot. art. 1? –Ulovfestet rett: Fordeling av belastning v/rådighetsregulering –Bruk av særregler: N § 20 n Konstitusjonell sedvanerett, legalitetsprinsippet ä Skranke for forvaltningen på miljøområdet?

19 Ole Kr. Fauchald19 Skranker for virkemidler II n Generell folkerett ä Traktater vs. sedvanerett ä ”Positive” og ”negative” skranker –Miljøtraktater: Definerer mål heller enn middel - kostnadseffektivitet. Transformasjon vs. inkorporasjon –Handelstraktater ä Betydn. for forvaltningens skjønnsutøving (instruks) n EØS-rett ä Valgfriheten mht om regler skal inn i EØS ä En trussel mot fullmaktslovgivningen? ä Den faste komité, ESA og EFTA-domstolen n Menneskerettigheter/miljø: Konflikt/harmoni?

20 Ole Kr. Fauchald20 Miljørettslige prinsipper n ”Prinsipp”: Ulike forståelser ä Nyanseforskjeller, overlappende, komplementære ä Forholdet mellom prinsipper og målsetninger n Typer prinsipper ä Rettslige vs. politiske – hvem er adressat ä Internasjonale vs. nasjonale ä Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold n Hvilke prinsipper er sentrale? ä Rom for ulike oppfatninger ä Definisjonsspørsmål ä Hovedprinsipper og underordnede prinsipper ä Litt annen inndeling enn Backer: Gi et bilde av forholdet mellom prinsippene og hvilke prinsipper som er sentrale

21 Ole Kr. Fauchald21 Bærekraftig utvikling n Mål eller prinsipp? Ja takk, begge deler! n Grenser for økonomisk vekst? n Tids- og fordelingsdimensjonene n Tre elementer / perspektiver ä Økologisk, økonomisk, sosialt n Er det mulig å konkretisere? ä Få tilfeller av direkte anvendelse ä Konkretisert gjennom andre prinsipper ä Betydning for relevans og vekt av ulike hensyn ved ulike typer rettsanvendelse

22 Ole Kr. Fauchald22 Forvalteransvaret n Hensynet til kommende generasjoner ä Balanse mot grunneiers/rettighetshavers frihet n Overordnet: Grl. § 110b, N § 1 n Konkretisert? Forvaltning av naturressurser ä Naturvernloven, fjelloven (statsallmenninger), skogloven, viltloven, jordloven ä Fremdeles svakt utviklet, eks. vannressursloven § 5 n Betydning for erstatningsplikten i forhold til grunneier?

23 Ole Kr. Fauchald23 Integrering av miljøhensyn n Relevans og vektlegging av miljøhensyn n Ulike grunnlag ä Generelle –Utredningsplikt etter fvl. § 17 –Utredningsinstruksen –Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? ä Spesielle –Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep –Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i pbl. –Arealplanlegging, pbl –Sektorlover: Allmenninger, vilt, forurensning n Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

24 Ole Kr. Fauchald24 Prinsippet om forebygging n Valg og utforming av virkemidler n Tiltak ved kilden ä På hvilket stadium bør miljøhensyn integreres – tidlig i årsakskjeden ä Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? ä Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon –Irreversibilitet –Samfunnsøkonomisk effektivitet –Transaksjonskostnader n Gjennomslag i norsk rett ä ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO ä Best tilgjengelig teknologi ä Best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) ä EØS-avtalen art. 73 nr. 2

25 Ole Kr. Fauchald25 Føre vàr prinsippet I n Rio-erklæringen prinsipp 15 –”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” n Håndtering av usikkerhet n Politisk eller rettslig? Begge deler n Handlingsplikt eller handlingsrett? ä Når skal / kan tiltak settes inn? ä Hva slags tiltak skal / kan settes inn?

26 Ole Kr. Fauchald26 Føre vàr prinsippet II n Begrenset anvendelsesområde ä Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense ä Risiko x skadepotensiale n Norsk rett ä Ulike former for speilvending –Konsesjonsordninger –Fredning av truede arter / leveområder –Fredning av kulturminner ä Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser ä Ikke i EØS-avtalen, men i EF-traktaten

27 Ole Kr. Fauchald27 ”Tiltakshaveren skal betale” I n Varierende innhold ä Skille forurensning / andre naturinngrep? ä Prinsipp om hvem som skal betale? F § 2 nr. 5 ä Prinsipp om hva det skal betales for? ä Begrenset til ”betaling”? (Backer) ä Prinsipp for rettsanvendelse og virkemiddelbruk n Forbud mot subsidier ä Opprinnelige form: Forurenseren skal selv betale n Plikt til erstatning ä Vesentlige unntak her: Grl. § 110b vs. §§ 97 og 105

28 Ole Kr. Fauchald28 ”Tiltakshaveren skal betale” II n Plikt til rehabilitering ä Ulovlige naturinngrep ä Lovlige naturinngrep n Integrering av miljøkostnader i produkter og tjenester ä Bruk av virkemidler i kombinasjon med markedsmekanismene n Rettferdig fordeling – hvem er ”tiltakshaver”? ä mellom tiltakshaver og skadelidte ä mellom tiltakshavere n EØS-avtalen art. 73 nr. 2

29 Ole Kr. Fauchald29 Livssyklusprinsippet n ”Fra vugge til grav” n Prinsipp om virkemiddelbruk og utredning n Særlig betydning i forhold til miljømerking og bruk av økonomiske virkemidler

30 Ole Kr. Fauchald30 Retten til en viss miljøkvalitet n På generelt nivå, ja takk!, Grl. § 110b ä De tre elementene helse, produksjonsevne og mangfold ä Selvstendig rettsgrunnlag? ä Ny og vesentlig rettskildefaktor? –HR vs. andre rettsanvendere n På konkret nivå, nei takk? ä Frykt for tap av fleksibilitet ä Utviklingstendenser: –Forurensningsloven § 9 og vannressursloven § 9 –EØS-avtalens betydning

31 Ole Kr. Fauchald31 Retten til miljøinformasjon n Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen n Forhold til ytringsfriheten n Offentlighetsloven ä Organisering av off. sektor ä Private rettssubjekter ä Praktiseringen av meroffentlighet n Ny miljøinformasjonslov 9/5-03 nr. 31 ä Hva er nytt – informasjon fra private og klagesystem

32 Ole Kr. Fauchald32 Borgermedvirkning n Viktige hensyn ä Demokratihensyn ä Styringseffektivitet n Ulike typer beslutninger ä Konkret nivå ä Strategisk nivå n Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa n Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område

33 Ole Kr. Fauchald33 Ikke-diskriminering n Ikke forskjellsbehandle på grunnlag av hvor miljøskaden inntreffer eller hvem som rammes n Den nordiske miljøvernkonvensjon n F § 2 nr. 6

34 Ole Kr. Fauchald34 Lovstudier – hva er formålet? n Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene n Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål ä Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren n Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse ä For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre n Illustrasjon av virkemiddelbruk innen forvaltningsretten

35 Ole Kr. Fauchald35 Arealplanlegging utg.pkt. n Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! ä 1. NOU fra planlovutvalget: 2001:7 ä 2. NOU fra planlovutvalget: 2003:14 (lovutkast) ä 3. NOU fra bygningslovutvalget: 2003:24 (del I) ä 4. Endelig forslag fra bygningslovutvalget: Sommer’05 ä Visse ferske lovendringer: Lov 03/26: Byggesaksbehandling, lov 03/32: Tidsfrister m.m. n Formål: § 2 ä Horisontal og vertikal samordning ä Grunnlag for vedtak / ivaretagelse av ulike hensyn ä Estetikk n Virkeområde ä Problem: Virksomhet utenfor grunnlinjen n Forholdet til forvaltningsloven ä PBL § 15: Særregler for klager

36 Ole Kr. Fauchald36 De viktigste elementene n Rett eller plikt til å utarbeide planer n Kart over område ä Skille mellom kartbaserte planer og andre planer n Kompetansefordeling ä I hvilken grad styring utenifra? n Inndeling av området i ulike soner - hvilke aktiviteter skal / kan finne sted innenfor sonene? n Rettsvirkning av planene ä Overfor private rettssubjekter ä Overfor andre planmyndigheter n I tillegg: Dispensasjon, innsigelse, rullering

37 Ole Kr. Fauchald37 Oversikt over planer I n Ivaretagelse av miljøhensyn i planarbeidet n Fokus: Kommuneplan og reguleringsplan n Riksnivå ä Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) –Relativt mye bruk av RPR, lite bruk av RPB –Ivaretagelse av overordnede / statlige interesser ä Tematiske planer n Fylkesnivå: Fylkesplan (kap. V) ä Plikt til å utarbeide slik plan (§ 19-1, 4. ledd) ä Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer (§ 19-1, 5. ledd): Behov for samordning mellom kommuner

38 Ole Kr. Fauchald38 Oversikt over planer II n Kommunalt nivå ä Kommuneplanens arealdel (kap. VI) –Generell plan –Del av den generelle kommuneplanen –Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen (§ 20-1, 2. ledd) ä Reguleringsplan (kap. VII) –Spesifikk plan –Begrenset plikt til å utarbeide slike planer (§ 23 nr. 1) –Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan ä Bebyggelsesplan (§§ 24 og 28-2) –Detaljplan for konkret prosjekt

39 Ole Kr. Fauchald39 Forholdet mellom plannivåene n I hvilken grad er det et hierarki mellom planene? ä I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan n ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” ä Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet ä Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager n Hva skjer hvis motstrid? ä Problem med å konstatere motstrid ä ”Lex posterior”: §§ 20-6, 3. ledd

40 Ole Kr. Fauchald40 Inndeling i soner n Lovfestede kategorier: Er det adgang til å: ä Spesifisere bruken i sonen? –Arealdel: Kommunen har adgang til spesifisering –Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? (”utfyllende bestemmelser”) –Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 –Reguleringsplan: Hjemmel i § 26. ”Vilkår” –Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende –”fremme eller sikre formålet med reguleringen” –Uklart hvor grensen går ä Gi adgang til annen bruk – dispensasjon? –Pbl § 7, ”særlige grunner” ä Benytte flere formål for samme sone? –Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går –Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak

41 Ole Kr. Fauchald41 Litt om strandvernet n Strandloven -> § særregel for vassdrag i § 20-4, 2. ledd a) n Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) n Mulighet for unntak via reguleringsplan n Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse

42 Ole Kr. Fauchald42 Rettsvirkninger for borgerne I n Inngrep i handlefrihet, virkninger der: ä Det er generell handlefrihet ä Begrensninger etter andre regler: –Skjønnsutøvelse –”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen – innarbeid lovsamlingen! n Kommunale planer er bindende for borgerne ä Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter (inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1) ä Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet –Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

43 Ole Kr. Fauchald43 Rettsvirkninger for borgerne II n Gir planen borgerne rettigheter? ä Ikke noen ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen n Konsekvenser for kommunen ä Rett til å ekspropriere –Reguleringsplan ( 35 nr. 1) ä Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) –Byrdefullt for kommunen! n RPB er bindende for borgerne, jfr. § 17-1, 2. ledd. ä Tidsbegrenset ( år) ä Bruk: Sikre påtenkte verneområder (sjelden)

44 Ole Kr. Fauchald44 Kompetansedeling n Hvem har ansvaret for igangsetting ä Myndighetene (§20-1, 5. ledd: En gang i valgperioden) ä Den som planlegger inngrep, i praksis viktig! n Ikke adgang til delegasjon n Kontrollmuligheter ä Forhåndskontroll –Innsigelser: Kan ha grunnlag i RPB, RPR og fylkesplan: Overføring av myndighet til departementet. Skille innsigelse / merknad ä Etterfølgende kontroll –Statlig plan etter § 18 –Endring av plan, lite brukt (§§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) –Klageadgang kun for reguleringsplan (§§ 20-5, 9. ledd og 27-3)

45 Ole Kr. Fauchald45 Prosessuelle forhold n Nytt krav om konsekvensutredning for planer ä EU-direktiv 2001/42, ot.prp. underveis n Borgermedvirkning står sentralt ä Plikt til å gjøre alternative forslag kjent n For reguleringsplan: Skillene mellom ordinære og mindre vesentlige planendringer (§ 28-1 nr. 2) / dispensasjoner (§ 7) ä Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet ä Momenter: –I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? –Hvor stort areal gjelder tiltaket

46 Ole Kr. Fauchald46 Byggesaksbehandling I n Når trenges byggetillatelse? ä Utg.pkt. § 93 ä Forenkling –Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. –Nye regler om ”automatisk begunstigende vedtak” ä Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) n Forholdet til legalitetsprinsippet n Eksempel på ”lovbundet vedtak” ä Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset –Men visse unntak (§§ 78 nr. 2 og 79) –Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33

47 Ole Kr. Fauchald47 Byggesaksbehandling II n Lovbundet vedtak, forts. ä Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? –Ja, må finnes særlig hjemmel! –Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår –I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) n Må ha tillatelser etter andre lover ä Koordinerende funksjon? Ja (§§ 95 og 95a) n Mulighet for å ivareta miljøhensyn?

48 Ole Kr. Fauchald48 Byggesaksbehandling III n Nærmere om andre krav i pbl. ä Må oppfylles før tillatelse kan gis ä Gir anvisning på ulike typer skjønn n Adgang til omgjøring / ugyldighet ä Problem mht. ”irreversibilitet” ä Regulert dels gjennom straffansvar i kap. XVIII og dels gjennom regler om ulovlig byggearbeid i kap. XIX

49 Ole Kr. Fauchald49 Dispensasjonsadgang n Pbl § 7: ”særlige grunner” ä Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? –Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra ä Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? –Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon –Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn ä Uavklart – I praksis: Helhetsvurdering basert på relevante hensyn ä Betydningen av hvem som har dispensasjonsadgang

50 Ole Kr. Fauchald50 Naturvernloven I n Områdevern vs. artsvern ä Forholdet til pbl. n Legalitetsprinsippet ä Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde ä Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 86/199 ä Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn n Ikke bruk av speilvending ä Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder –Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) –Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

51 Ole Kr. Fauchald51 Naturvernloven II n Ulike vernekategorier ä Tradisjonsbundne vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat og naturminne vs. landskapsvern ä Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser n Bruken av vernebestemmelser: Forskrifter ä Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) ä Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten ä Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser ä Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ä ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse

52 Ole Kr. Fauchald52 Naturvernloven III n Dispensasjonsadgangen, § 23 ä Dispensasjon fra vernebestemmelser ä Adgangen til å stille vilkår n Skjøtsel ä Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter ä Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! n Erstatning: Særregler i kap. VII ä Merk: Betydning for valg av verneform! Landskapsvern vs. naturreservat ä Etterarbeider: Snevrere rammer for bruk av landskapsvern?

53 Ole Kr. Fauchald53 Forurensningsloven I n Samle alle regler om forurensning i en lov ä Alle typer forurensning og resipienter –Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser –En viss dynamikk –Må kunne være til ulempe for miljøet ä De største stasjonære punktkildene ä Organisering av off. myndighet på området ä EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) –Energieffektivitet: § 16 n Generell speilvending, § 7 ä Unntak i loven, ved forskrift eller enkeltvedtak ä Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem

54 Ole Kr. Fauchald54 Forurensningsloven II n Rekkevidde av konsesjonsplikten vs. lovens virkeområde ä Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis n Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 ä Prinsipper: prevensjon, BAT, forurenser skal betale, ikke- diskriminering n Konsesjon ä Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 4. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn ä Lunner pukkverk Rt 93/528: Plikt til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål ä Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

55 Ole Kr. Fauchald55 Forurensningsloven III n Vilkår ä Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert ä § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning ä Suppleres med alminnelig vilkårslære –Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 ä Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning n Omgjøringsadgangen, § 18 ä Til skade for forurenser: –Etter 10 år: Generell adgang –Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 –Grensen mot ekspropriasjon ä Til gunst for forurenser: –”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 –Gjelder 10 års regelen også her? ä Rammer for skjønnet: § 18, 3. ledd

56 Ole Kr. Fauchald56 Forurensningsloven IV n Inntruffet forurensning ä Ulovlig forurensning –Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) –Grunnlag for omgjøring –Grunnlag for stansning ä Lovlig forurensning –Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning –Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) –Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? n Saksbehandling ä Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider ä Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep


Laste ned ppt "Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler n 2. dag: Virkemidler og prinsipper n 3. dag: Prinsipper."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google