Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FLERE ELLER FÆRRE? HVILKEN REGULERING TRENGER FINANSBRANSJEN? Fleslandseminaret 2013 Adm. direktør Idar Kreutzer 6. april 2013Bergen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FLERE ELLER FÆRRE? HVILKEN REGULERING TRENGER FINANSBRANSJEN? Fleslandseminaret 2013 Adm. direktør Idar Kreutzer 6. april 2013Bergen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 FLERE ELLER FÆRRE? HVILKEN REGULERING TRENGER FINANSBRANSJEN? Fleslandseminaret 2013 Adm. direktør Idar Kreutzer 6. april 2013Bergen,

2 2 ”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.” 1. mars

3 Generelle konsekvenser av strengere regulering ”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”

4 Rammebetingelser i støpeskjeen Nye internasjonale kapitalkrav bank: CRD IV/Basel III Nye internasjonale kapitalkrav forsikring: Solvens II Norsk tilpasning til nye internasjonale regler Arbeidet med et robust pensjonssystem Oppfølging av finanskriseutvalgets utredning Mange viktige regelverksprosesser

5 Reguleringen må speile ambisjonene for fremtiden 5  Formålet med regulering – avveininger  Hva vil vi med finansnæringen?  Bidra til å løse de store samfunnsutfordringene?  Implikasjoner for reguleringen

6 Reguleringen er avgjørende  Fremme finansiell stabilitet  Strengere krav til soliditet  Krav til finansiering og likviditet  Unngå unødvendige konsekvenser for evnen til å  yte kreditt  avdekke risiko  Tillate at sparemidler investeres nasjonalt, i infrastruktur mv.  Felles marked krever like konkurransebetingelser  Nordisk marked  Foreldet regulering må fjernes

7 Ivaretar nødvendig samfunnsfunksjoner Kanalisere kapital Innskudd til utlån Utland til innland Avdekker risiko SkadeforsikringLivsforsikring Effektive betalinger KortsystemNettbetaling Økonomisk Trygghet PensjonSparing

8 Bidrar til økt produktivitet Bruttoprodukt per timeverk, faste 2005-priser Bankenes rentemargin. Prosentenheter. 1990K1-2012K4 Kilde: SSB En god finansnæring gjør andre næringer bedre

9 Effektivisering – Kundenes gevinst  Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent  Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter  Umulig å beregne presist besparelsene for kundene  Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke:  Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet  Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter  Dagens innskudds- og lånevolumer  Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: 9 RenteinntekterRenteutgifterSum gevinst Husholdninger +7 mrd. kr.- 16 mrd. kr.23 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr.- 9 mrd. kr.13 mrd. kr. Sum +11 mrd. kr.- 25 mrd. kr.36 mrd. kr

10 Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB *Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

11 En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer* Faste 2011-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom vil det kunne forekomme mindre avvik

12 Speiler norsk næringsstruktur Kilde: Bankenes Sikringsfonds database * DNB og Nordea inngår ikke i søylediagrammet, men er inkludert i gjennomsnittsnivået Per var FVK i DNB og Nordea hhv mrd. og 536 mrd. (morbank)

13 Næringslivet avhengig av banklån 13 Banker Ikke-banker 60 % 40 % 25 % 75 % Kilde: ECB monthly bulletin, oktober 2010 Bankfinansiering står for 75 % av samlet finansering i euro-området og kun 40 % i USA Finansieringskilder for ikke-finansielle bedrifter; ; i prosent

14 Basel III/CRDIV: Mer og bedre kapital Kilde: EU-kommisjonen

15 Norske myndigheters bekymring  Bekymring for vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld  Pengepolitikken er ”låst”  Finanspolitikken ekspansiv  Mulig å begrense kredittilgangen?  Den økonomiske situasjonen tilsier mulighet for skjerpede krav  Er finansnæringen for stor? 15 Kilde: Norges Bank

16 Høyere kapitalkrav for boliglån Norske myndigheter vil legge strengere krav inn i beregningsmodellene Finanstilsynet har anslått at IRB-bankene må hente inn 10 mrd. I ren kjernekapital for å beholde dagens kapitaldekning Svensk regelverket er skjerpet ved et tilleggskrav til kapitaldekningen Modellmålt risiko Ansvarlig kapital Med samme risiko vil svenske banker fremstå som mer solide Konsekvenser for rating / finansieringskostnader Uklart hvor langt EU (CRD IV) tillater at norske krav pålegges utenlandske filialer

17 Kraftig befolkningsvekst og lav boligbygging  Vesentlig større vekst i befolkning og husholdninger enn i boligbyggingen  8 av 10 bor i tettbygde strøk og særlig her synes misforholdet mellom etterspørsel og tilbud å være størst 17 Kilde: SSB, FNOKilde: SSB

18 En modell for boligprisene Faktisk boligpris Modellbestemt likevektspris Kilder: NEF, EFF, Pöyry, Finn.no, Norges Bank og Finans Norge Faktisk og simulert boligpris per kvm i tusen kroner – andre halvår 2012 Likevektspris bestemt av boliglånsrente, disponibel inntekt, boligmasse og arbeidsledighet

19 Hvem skal finansiere næringslivet? Kilde: Statistisk sentralbyrå *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars 2012, se blå, stiplet linje. I figuren, vist ved blå, heltrukken linje, er dette justert for ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Figuren viser annualisert månedsvekst beregnet på et 3-måneders løpende gjennomsnitt av beholdningstallene

20 Store endringer i pensjonsmarkedet Pensjonsreformen - folketrygdreform Vi lever lenger - økt levealder Lengre pensjonstilværelse krever større pensjonsutbetalinger Betydelig oppreserveringsbehov i privat sektor Nye regnskapsregler IAS 19 gir høye pensjonsforpliktelser på bedriftenes balanser Lave renter – økte kostnader Solvens II Nytt europeisk solvensregelverk Endring i norsk regelverk påkrevet Vesentlig økte kapitalkrav i privat sektor Nytt tjenestepensjonsprodukt Må tilpasses: Pensjonsreformen Alleårsopptjening Levealdersjustering Fleksibelt uttak Solvens II Regnskapsreglene

21 Må være bevisst på hovedutfordringene 21 1.Økt levealder  Nye tariffer  Må finansieres 2.Lavt rentenivå  Krevende å tilfredsstille årlige krav til avsetninger 3. Solvens II vil medføre vesentlig høyere kapitalkrav Eksempel: Privat tjenestepensjon

22 Solvens II og kapitalkrav  Solvenskapitalkravet - viktige drivere:  Overgang til markedsverdi  Fremtidige forpliktelser inkl langt liv  Rentenivå  Aktivasammensetning Vesentlig økte kapitalkrav for fripoliser og ytelsespensjon 22 * Utover K2005 Solvens I Solvens II inkl langt liv (fripoliser og aktiv YTP) Solvens II inkl langt liv (100% YTP konvertert til fripoliser) Søylene er illustrative

23 Hva mener du er viktigst i din vurdering av det å ta samfunnsansvar for en bank? 23 Kilde: Finansbarometeret 2013, TNS Gallup

24 Flere eller færre? Formålstjenelig!  Motivasjonen må være klar  Utformingen må være formålstjenelig  Kravene må være klart kommunisert  Virkningene må være kjent og akseptert! ”Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”

25 En større finansnæring? Verdiskapende Produktiv Kunnskapsbasert og FOU- intensiv Ikke-forurensende Sterke multiplikatoreffekter Teknologisk forsprang Stort mangfold Betydelig vekstpotensiale Viktig komplementærnæring Syklikalitet og systemrisiko Argumenter mot:Argumenter for:

26 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "FLERE ELLER FÆRRE? HVILKEN REGULERING TRENGER FINANSBRANSJEN? Fleslandseminaret 2013 Adm. direktør Idar Kreutzer 6. april 2013Bergen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google