Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Meteorologi/Oseanografi Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Meteorologi/Oseanografi Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres."— Utskrift av presentasjonen:

1 Meteorologi/Oseanografi Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres årsaker og betydning for vær, klima og spredning av forurensning. Videre studeres fysiske prosesser slik som stråling i atmosfæren og havet, skydannelse og nedbør, i tillegg til kjemiske prosesser som bl.a. påvirkes av forurensning. Fenomener som lavtrykk, høytrykk, tidevann, bølger på havet, lyn og torden, stormer og stormflo, blir forklart. Atmosfæren og havet utgjør sentrale deler av klimasystemet. Naturlige og menneskeskapte klimaendringer blir gjennomgått, med vekt på forståelse av de fysiske mekanismene som påvirker klimaet. Som mastergrads- eller ph.d.-student kan du bl.a. delta i forskning på jordas klima og fremtidige klimaendringer

2 Teori/observasjoner/feltarbeid

3 SWT(I,J,L,N) = SWT(I,J,L,N) + FWT(J) SWW(I,J,L,N) = SWW(I,J,L,N) + FWW(J) SUW(I,J,L,N) = SUW(I,J,L,N) + FUW(J) GOTO 34 C---BETA FLUX(J) --> (JM1) 32 IF(JM1.GT.JM) GOTO 33 FM(JM1) = FM(JM1) - FMX(J) EPS = -FMX(J)/FM(JM1) EPS1 = EPS FTEMP = -EPS*TCT(I,JM1,L,N) + EPS1*FTT(J) TCT(I,JM1,L,N) = TCT(I,JM1,L,N) + FTT(J) SVV(I,JM1,L,N) = EPS*EPS*FVV(J) + EPS1*EPS1*SVV(I,JM1,L,N) *(EPS*EPS1*(-SVT(I,JM1,L,N)+FVT(J)) + (EPS1-EPS)*FTEMP) SVT(I,JM1,L,N) = EPS*FVT(J) + EPS1*SVT(I,JM1,L,N) + 3.0*FTEMP SUV(I,JM1,L,N) = EPS*FUV(J) + EPS1*SUV(I,JM1,L,N) + V 3.*(EPS1*FUT(J) - EPS*SUT(I,JM1,L,N)) SVW(I,JM1,L,N) = EPS*FVW(J) + EPS1*SVW(I,JM1,L,N) + W 3.*(EPS1*FWT(J) - EPS*SWT(I,JM1,L,N)) SUT(I,JM1,L,N) = SUT(I,JM1,L,N) + FUT(J) SUU(I,JM1,L,N) = SUU(I,JM1,L,N) + FUU(J) SWT(I,JM1,L,N) = SWT(I,JM1,L,N) + FWT(J) SWW(I,JM1,L,N) = SWW(I,JM1,L,N) + FWW(J) SUW(I,JM1,L,N) = SUW(I,JM1,L,N) + FUW(J) 33 FTT(J) = -FTT(J) 34 CONTINUE 35 JM1 = J C-----JD51 = 1/JD52 = JM+1/JD53 = JM+2/JD54 = JM+1 C---FLUX ACROSS A LATITUDE CIRCLE (SOUTHERN/NORTHERN BOUNDARIES) IF(ND51.GT.0) AIL(I,L,N+ND51) = AIL(I,L,N+ND51) + FTT(JD51) IF(ND52.GT.0) AIL(I,L,N+ND52) = AIL(I,L,N+ND52) + FTT(JD52) 40 CONTINUE DO 42 J=1,JM C---TOTAL NORTHWARD TRANSPORT(ND10), & N.TRANS. BY EDDIES(ND11) IN KG. IF(ND10.GT.0) D AJL(J,L,N+ND10) = AJL(J,L,N+ND10) + SUMFTT(J) IF(ND11.GT.0) D AJL(J,L,N+ND11) = AJL(J,L,N+ND11)+SUMFTT(J)-SUMF(J)*BETAM(J,L) 42 CONTINUE 48 CONTINUE 50 CONTINUE C C----RESET AIR MASS IN GRID BOX---APPROPRIATE TO END OF TIME STEP DO 58 L=1,LM DO 58 J=1,JM C--- BETA(I,1,L) = MASS FLUX INTO LOWER BOUNDARY OF BOX(J=1) C--- = 0 UNLESS WINDOW CALCULATION WITH J0 > 0 (SET IN COMP0) C--- BETA(I,JM+1,L) = MASS FLUX OUT OF UPPER BOUNDARY OF BOX(J=JM) C--- = 0 UNLESS WINDOW CALCULATION WITH J0+JM < JMX(=N.POLE) IF(J+J0.EQ.JMX) GOTO 54 DO 52 I=1,IM 52 FD(I,J,L) = FD(I,J,L) + (BETA(I,J,L)-BETA(I,J+1,L)) GOTO 58

4 BC burden N65 Burden BC in snow N65 Day 120 (% of total)

5 GEF1000 Klimasystemet Den globale energibalansen, energitransport i atmosfæren og havet, drivhuseffekten. Solstråling, varmestråling, betydning av gasser og skyer. Bakkens energibalanse, vannets kretsløp. Luftstrømmer og havstrømmer, El Niño-fenomenet Emnet skal gi en grunnleggende forståelse av de fysiske prosesser som styrer klimaet på jorda.

6 Undervisning/Eksamen Undervisning (Terje Berntsen/Jan Erik Weber/Ivan Føre) Forelesninger, 3t. pr. uke. Kollokvier/grupper, 2t. pr. uke. De kreves innlevering av 2 obligatoriske oppgaver. For å få lov til å gå opp til avsluttende eksamen må disse være godkjent. Frivillig ekskursjon på Oslofjorden med forskningsfartøyet Trygve Braarud (18.9) Vurdering og eksamen Skriftlig midtveiseksamen som teller ca 1/3 av sluttkarakteren. Avsluttende skriftlig eksamen (3 timer) som teller ca 2/3 av sluttkarakteren. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering av de to eksamensdelene.

7 Kursets hjemmesider ofag/GEF1000/h09/http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ge ofag/GEF1000/h09/

8

9 Endringer i ”temperatur” og noen drivhusgasser de siste år

10 Klimaet for år siden

11

12 Temperaturendringer de siste 1300 år

13

14 Observert oppvarmingsrate

15 Økning av innholdet av varme ( meter ) og karbon i havet Stillehavet Atlanter- havet

16 Flom i England, Juni 2007

17 Tørke Sahel,

18 Endringer i hyppighet av tørke i perioden

19 Endringer i kalde dager/netter

20 Endringer i varme dager/netter

21 Endringer i snø og is

22 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Figur 1. Antall dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka ved Oslo i perioden 1900 til 2005, målt som antall dager pr år med snødybde over 25 cm (Meteorologisk institutt).

23 Endring i globalt midlet havnivå

24 Kan modeller simulere historisk temperaturutvikling?

25 Endringer i middeltemperatur, men hva med ekstremsituasjoner?

26 Hvordan endrer mengden av drivhusgasser seg i atmosfæren?

27 Regionale klimaendringer

28 Svante Arrhenius Beregnet at en dobling av CO 2 konsentrasjonen vil øke den globale temperaturen med 5 – 6 °C. Nyere estimater gjerne litt lavere.

29 Syndere i sommersol (1927) “ Det måtte jo være tydelig for enhver at jorden gikk en ny kuldeperiode i møte, hva det nå kunne komme av, for lite vulkanske utbrudd i det siste formodentlig, for lite kullsyre i luften, varmen lekket ut i verdensrommet, torsken forsvant fra kystene og åndslivet døde ut i byene.” Sigurd Hoel


Laste ned ppt "Meteorologi/Oseanografi Meteorologi og oseanografi handler om atmosfærens og havets oppbygning og egenskaper. Dette omfatter luft- og havstrømmer, deres."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google