Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mot ny krig Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mot ny krig Foto: Deutsches Bundesarchiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mot ny krig Foto: Deutsches Bundesarchiv

2 Mot ny krig I sine første år ved makten var det lite utenrikspolitisk aggresjon av å spore fra Adolf Hitler. Sammenlignet med andre land var Tyskland ennå svakt. I sine første år ved makten var det lite utenrikspolitisk aggresjon å spore fra Adolf Hitler og den tyske nazistiske staten. Nazistenes maktovertakelse hadde vekket internasjonal oppsikt, for det var ingen andre tyske partier som så hardnakket hadde påpekt sin motstand mot Versaillesfreden. I så måte kunne Adolf Hitlers regime lett bli oppfattet med mistro og skepsis. Ville nazistene gjøre sin agitasjon og sine politiske kampsaker om til reell politikk når det kom til stykket? Utgjorde man en trussel mot freden i Europa? For Hitler handlet det først og fremst om å konsolidere makten i de første årene ved regjeringsmakten. Ennå var Tyskland svakt rent internasjonalt, og omgitt av fiender, var det viktigst å sikre at de innenrikspolitiske forholdene utviklet seg slik man ville. Således var regimet på det utenrikspolitiske plan preget av avmakt, men også av å forsøke å bygge opp gode relasjoner til flere utenlandske stater. Det ble sågar inngått en ikke-angrepspakt med Polen i 1934, og man gjorde ellers lite for å provosere den internasjonale opinion. Snarere sa Hitler at han ville underlegge seg enhver internasjonal kontroll, og man ville også akseptere forbud mot hvilke som helst våpen så lenge dette ble omfattet alle nasjoner. Det skal imidlertid påpekes at Tyskland i 1933 trakk seg ut av Folkeforbundet som en følge av uenigheter knyttet til nedrustningsspørsmål. Samtidig hadde man også støttet et nazistisk kuppforsøk i Østerrike i Kuppforsøket hadde til hensikt å få innlemmet Østerrike i det tyske riket, men da dette mislyktes, hadde Hitler fått tydelige bevis på sin avmakt. Bilde: Adolf Hitler, Joseph Goebbels og Werner von Blomberg, 1934. Det viktigste var å sikre makten i Tyskland, samt å bygge opp gode relasjoner til flere utenlandske stater. Foto: Deutsches Bundesarchiv

3 Mot ny krig Etter første verdenskrig var Saarområdet blitt forvaltet av Folkeforbundet. Rent økonomisk var området blitt en del av Frankrike. I 1935 ble det gjennomført folkeavstemming i Saarområdet. 90 prosent ønsket å igjen bli en del av Tyskland. Saar kommer hjem. Tysk frimerke fra 1935. Saarområdet er et lite område på grensen mellom Tyskland og Frankrike. Saarområdet (tilsvarer med eller mindre dagens Saarland) , et lite område på grensen mellom Tyskland og Frankrike, var etter den første verdenskrig blitt forvaltet av Folkeforbundet. Rent økonomisk var Saarområdet med sine kullgruver blitt en del av Frankrike. I bestemmelsene het det at det skulle holdes folkeavstemning i området etter femten år. Da skulle innbyggerne selv avgjøre hvilket av de to landene de ville høre til. I 1935 ble dette gjennomført, og det viste seg at 90 prosent stemte for en tilslutning til Tyskland. Overraskende var det neppe, for så å si hele befolkning var tyskspråklig. Hitler benyttet imidlertid anledningen til å se det som en utenrikspolitisk seier og som et resultat av landets vellykkede politikk. Frimerket fra 1935 sier Saar kommer hjem. Saarområdet symboliseres ved barnet, Tyskland ved moren. Ill: TUBS

4 Mot ny krig I 1935 gav Hitler beskjed om det skulle innføres allmenn verneplikt i Tyskland. Man opprettet også et eget flyvåpen. Forhandlinger med Storbritannia førte til at Tyskland kunne opprette en flåtestyrke. Foto: Deutsches Bundesarchiv Den hittil forsiktige utenrikspolitiske tonen hadde altså sin praktiske forklaring. Hitler måtte unngå konflikter med andre makter inntil han selv hadde fått godt fotfeste i Tyskland. Samtidig måtte landet styrke sin militære slagkraft, for ennå var Tysklands hær preget av Versaillesfredens bestemmelser som bare gav rett til mann. Her var ingen stridsvogner eller militære fly, og selv om man hadde forsøkt å omgå fredsbestemmelsene ved hjelp av SA, SS og riksvernet, var det ennå ingen slagkraft å snakke om. I 1935 skulle man få de første klare signalene på at en forandring var i emning. Hitler gav beskjed om at man ikke lenger ville akseptere bestemmelsene knyttet til nedrustning. Nå ble det innført allmenn verneplikt i Tyskland, og samtidig ble det bestemt at man opprettet et eget flyvåpen. Fra de utenlandske stormaktene kom det protester, men lite mer, for bare kort tid etter gikk Storbritannia til forhandlinger med Tyskland vedrørende styrker til sjøs. Man ble her enige om at Tysklands flåtestyrke ikke skulle overstige 35 prosent av den britiske. På denne måten hadde Hitler fått aksept for å ruste opp. Bilder: Tyske pansrede kjøretøy, 1935. Hitler hadde med det fått aksept for å ruste opp landet. Foto: Deutsches Bundesarchiv

5 Mot ny krig I 1936 rykket tyske militære styrker inn i Rhinland.
Dette var et klart brudd på fredsbestemmelsene. Franskmenn og briter kritiserte aksjonen. Mange kunne likevel forstå at tyskerne tok det som i utgangspunktet var deres. I 1936 rykket tyske militære styrker inn i Rhinland. Rhinland skulle i følge Versaillestraktaten være en demilitarisert sone, og således var dette et klart brudd med tidligere inngåtte avtaler. Verken Frankrike eller Storbritannia ønsket en militær konflikt med tyskerne. Det blir hevdet at man hadde overdrevne forestillinger om landets militære styrker, og at den franske økonomien ikke ville klare en militær mobilisering. Man nøyde seg derfor med skarp kritikk av den tyske aksjonen. At Rhinland i utgangspunktet var tysk bidro også mange hadde vanskelig for å heve den moralske pekefingeren ovenfor landet. For med hvilken rett kunne man kreve å forskjellsbehandle landet på bakgrunn av tidligere inngåtte fredsbestemmelser som nå syntes å ha mer eller mindre utspilt sin rolle? Kunne man kreve at tyskerne ikke skulle ha kontroll over det som egentlig var deres eget land? I løpet av året ble også de andre bestemmelsene i Versaillestraktaten tilsidesatt. Blant annet ble den tyske verneplikten utvidet til to år. I Rhinland ble de tyske troppene møtt med jubel. Med remilitariseringen av dette området kunne den tyske hæren rykke helt fram mot den franske grensen. Det skal for øvrig tillegges at den tyske generalstaben i utgangspunktet gikk imot aksjon med den begrunnelse at man ikke ville klare å holde området dersom franskmennene gikk til angrep. Hitler holdt imidlertid på sitt, aksjonen ble vellykket. Med dette nådde Hitlers popularitet uante høyder i Tyskland. Britiske tropper i Rhinland i 1929. Foto: Deutsches Bundesarchiv I Rhinland ble de tyske troppene møtt med jubel.

6 Mot ny krig I tillegg til å gjenoppbygge den tyske militærmakten, arbeidet Hitler med å skaffe seg allierte. I særlig grad var forholdet til Italia godt. I Asia hadde Hitler funnet en felles forståelse med Japan. Hitler var nå i ferd med å gjenoppbygge den tyske militærmakten, samtidig som han arbeidet med å skaffe seg allierte. Han hadde lenge båret en beundring for den italienske diktatoren Benito Mussolini, og ved å anerkjenne den italienske erobringen av Etiopia, syntes forholdet å være preget av en felles forståelse. At Tyskland også bidro med krigsutstyr og andre varer, førte også til at Mussolini betegnet forholdet mellom Berlin og Roma i varme ordelag. I Asia hadde Hitler funnet en felles forståelse med det isolerte Japan. Ved undertegningen av antikominternpakten i 1936 var hensikten å stille en bred front mot Sovjetunionen dersom det skulle komme til strid. Italia sluttet seg til denne pakten året etter. Bilder: Mussolini hylles i Roma. Tysk-japansk undertegning av antikominternpakten i 1936. I 1936 undertegnet Tyskland og Japan en pakt rettet mot deres felles fiende, kommunismen og Sovjetunionen.

7 Mot ny krig I 1937 informerte Hitler sine øverste ledere om at en krig ville bli nødvendig dersom riket skulle vokse. Etter Hitlers oppfatning ville det være mest fordelaktig med en krig i årene 1943 til 1945. I denne perioden ville det tyske militæret være sterkest. I 1937 ble det informerte Hitler sine øverste ledere innenfor krigs- og utenrikstjenesten om hvilke scenarier man stod ovenfor. Hossbach-protokollen, ble det senere kalt, dokumentet som var ført i pennen av Hitlers adjutant. Her kom det fram at en krig ville bli en nødvendighet dersom det tyske riket skulle skaffe seg livsrom. Etter Hitlers oppfatning ville det være mest fordelaktig med en krig i årene 1943 til 1945, men man måtte likevel alltid være våkne slik at man kunne utnytte gunstige situasjoner som oppstod. Mellom 1943 og 1945 ville det tyske militæret være sterkest, man hadde utdannet en rekke årganger av soldater, mens både hær, flåte og flyvåpen var ferdig opprustet. Etter dette ville det skje en foreldelse. Samtidig, påpekte Hitler, ville han selv være i sine beste år i denne perioden. Bilde: De tyske lederne som deltok på møtet, fra venstre. Krigsminister Werner von Blomberg, hærens øverstkommanderende Werner von Fritsch, marinens øverstkommanderende Erich Raeder, luftvåpenets øverstkommanderende Hermann Göring og utenriksminister Konstantin von Neurath. I tillegg deltok naturlig nok Hitler selv, samt hans adjutant Hossbach. Foto: Deutsches Bundesarchiv De tyske lederne: Werner von Blomberg, Werner von Fritsch, Erich Raeder, Hermann Göring og Konstantin von Neurath.

8 Mot ny krig Hitler ønsket å innlemme Østerrike i et stortysk rike, men det måtte skje frivillig. Hitler la press på Østerrikes leder som etter en tid overlot regjeringsmakten til landets nazister. Hitler var som kjent østerriker, og det var hans ønske at hjemlandet skulle inngå i et stortysk rike. Det mislykkede kuppforsøket i 1934 hadde bidratt til at nazipartiet i Østerrike var blitt forbudt (partiet ble igjen tillatt i 1936). Samtidig hadde også Italia garantert for Østerrikes uavhengig, men med det gode forholdet som hadde oppstått mellom Berlin og Roma, syntes Hitlers muligheter bedre. Likevel ønsket han ikke å ta landet med makt. Innlemmelsen av Østerrike måtte skje frivillig. Den østerrikske regjeringen var i en vanskelig stilling idet man skrev Østerrikske nazister ønsket at landet skulle bli en del av det tyske riket; det ble hevdet at de ble dirigert fra Berlin. Den østerrikske kansleren Schuschnigg ville derfor forsøke å komme til enighet med Hitler slik at rikets problemer en gang for alle kunne bli løst. Det skulle vise seg at Hitler satte et hardt press på den østerrikske kansleren. Han krevde at østerrikerne skulle ta med nazistene i regjeringen. Schusschnigg gav etter, men dette løste ikke opp i situasjonen. For å styrke sin situasjon, bestemte den østerrikske kansleren at det skulle avholdes folkeavstemning om hvorvidt landet skulle forbli selvstendig. Det har blitt hevdet at en slik avstemning ville ha medført et stort flertall for et fortsatt fritt Østerrike. Fra Berlin kom det derfor ordre om at de østerrikske nazistene skulle mobilisere og skape uro. I denne situasjonen gav Schusschnigg opp. Han sa fra seg regjeringsmakten som snart ble grepet av nazistene under Seyss-Inquarts ledelse. På hans anmodning, dog etter ordre fra Berlin, ble tyske tropper bedt om å komme til Østerrike for å opprettholde ro og orden. Den 12. mars 1938 rykket tyske tropper inn i Østerrike. Dagen etter ble det proklamert at landet var en del av det tyske riket. Fra Storbritannia og Frankrike kom det nok en gang protester. Italia, som tidligere hadde vært en garantist for Østerrikes uavhengighet, aksepterte derimot det som hadde skjedd på basis av det vennskapet som nå eksisterte mellom Berlin og Roma. Bilder: Tyske og østerriksk grensepoliti fjerner sperringer ved grensen, Hitler i bil gjennom Wien, svensk avisforside. Foto: Deutsches Bundesarchiv Foto: Deutsches Bundesarchiv De østerrikske nazistene ba tyske tropper komme til landet for å opprettholde ro og orden.

9 Mot ny krig I Sudetlandet i Tsjekkoslovakia levde det om lag 3,5 millioner sudettyskere som ønsket selvstendighet. Etter forhandlinger ble det enighet om at sudettyskerne skulle få det meste av det de krevde. Hitler utvidet kravene. Han krevde at Sudetlandet skulle tilfalle Tyskland. Foto: Deutsches Bundesarchiv Utover 1938 skulle spenningen forflytte seg til Tsjekkoslovakia. I Sudetlandet i Tsjekkoslovakia levde det om lag 3,5 millioner sudettyskere, samt et nazistisk parti som lot seg instruere fra Berlin. Stridens kjerne stod i utgangspunktet om sudettyskernes uavhengighet, noe som gav grobunn for nye vanskeligheter. For å forsøke å løse problemene mellom sudettyskerne og den tsjekkoslovakiske regjeringen, dro den britiske statsminister Neville Chamberlain til Tyskland i september Her skulle han forhandle direkte med Hitler. Chamberlain foreslo at sudettyskerne skulle få det meste av det de krevde med tanke på selvstendighet, et forslag Hitler i første omgang sa seg enig i. Og når den tsjekkoslovakiske regjeringen også gav etter og godtok avtalen, syntes det meste å være avgjort. Imidlertid skulle kravene fra Hitler snart vise seg å bli utvidet. Han forlangte nå at tyske tropper skulle besette Sudetlandet, og at alt som fantes her skulle tilfalle Tyskland. Det eneste alternativet var krig, hevdet Hitler. I den påfølgende uken gikk verden og ventet på avgjørelse. I denne situasjonen trådte Benito Mussolini inn på banen. Han skulle megle, dog uten at den tsjekkoslovakiske regjeringen fikk delta ved forhandlingsbordet. I München møttes representanter for Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Man ble nå enige om at Sudetlandet skulle overlates til Tyskland. –Fred i vår tid, uttalte britenes statsminister Chamberlain. –Nederlag uten krig, svarte opposisjonens Winston Churchill. Bilder: Münchenavtalen. Vi ser blant annet Chamberlain, Daladier, Hitler og Mussolini. Gråter kvinnen på det nederste bilde av glede eller sorg idet tyske tropper ankommer? Etter ytterligere forhandlinger fikk Hitler det som han ville. Foto: Deutsches Bundesarchiv

10 Mot ny krig Ennå kunne Hitler med en viss rett hevde at det var folkenes selvbestemmelse som hadde vært vektlagt idet nye landområder var havnet under tysk kontroll. For Hitler hadde Sudetlandet bare vært en del av en større plan, men ennå kunne han med en viss rett forfekte at det var folkenes selvbestemmelse som hadde vært vektlagt idet stadig nye landområder var havnet under tysk kontroll. Imidlertid skulle det bli vanskelig å røyklegge de egentlige intensjonene da resten av Tsjekkoslovakia ble erobret i mars Nå hadde Hitler mistet siste rest av troverdighet. Foto: Deutsches Bundesarchiv I 1939 erobret tyskerne resten av Tsjekkoslovakia. Nå hadde Hitler mistet siste rest av troverdighet.

11 Mot ny krig I Storbritannia innså statsminister Chamberlain at man hadde vært for ettergivende ovenfor Hitler. Man ville derfor binde tyskerne ved å opprette et forsvarsforbund med Frankrike og Polen. I Storbritannia innså statsminister Chamberlain at Hitler neppe lot seg stoppe ved stadig å bli tilbudt nye landområder. Den britiske opinionen var heller ikke tilfreds med utviklingen som den ettergivende politikken hadde medført, og Chamberlain la derfor fram en ny plan. Nå skulle man binde Tyskland ved hjelp av et forsvarsforbund mellom Frankrike, Polen og Storbritannia. Man skulle nå garantere for Polens sikkerhet og uavhengighet. Hitler reagerte sterkt på garantien overfor Polen. For ham var dette nok et forsøk på å ringe inn Tyskland, som i første omgang ønsket å få kontroll over Danzig. Den 3. april 1939 gav han ordre om at man skulle forberede et angrep på Polen. Plan Weiss skulle sørge for at Polen ble okkupert og at landets militære styrker ble knust. Briter og franskmenn garanterte nå for Polens sikkerhet og uavhengighet.

12 Mot ny krig I 1939 forsøkte briter og franskmenn å få Sovjetunionen med i en allianse mot Tyskland. Da forhandlingene mislyktes, kom det i stedet til en avtale mellom Sovjetunionen og Tyskland. I 1939 forsøkte Storbritannia/Frankrike å få Sovjetunionen med i en allianse mot Tyskland. Vårparten ble brukt til forhandlinger, men det fantes likevel dem som bar med seg en viss skepsis mot det kommunistiske landet. Da de viste seg at forhandlingene ikke hadde lyktes sommeren 1939, stod derimot tyskerne klare med en utstrakt hånd til Sovjetunionen. Den 23. august 1939 kom den tyske utenriksminister von Ribbentrop til Moskva, og det tok ikke lang tid før avtalen mellom de to landene var undertegnet. Nå ble det bestemt at Tyskland og Sovjetunionen hadde inngått en ikke-angrepspakt. I en hemmelig del av avtalen ble man enige om å dele opp hele Øst-Europa. For mange syntes det utenkelig at to stater med så totalt forskjellig politisk ideologi kunne inngå en pakt. I mellomkrigstiden hadde konflikten mellom kommunister og fascister spilt en betydelig rolle i mange land. Imidlertid kan det påpekes at det nok dreide seg om realpolitikk mer enn ideologi idet de to statene underskrev pakten. Det handlet om å skaffe seg ryggdekning til konflikten som skulle komme. For Sovjetunionen betydde avtalen at man fikk tilbake landområder som var gått tapt etter den første verdenskrig. Det har blitt hevdet at forhandlingene som pågikk i 1939 var en auksjon om Sovjetunionens gunst, og der bød tyskerne høyest. Bilde: Undertegning av avtalen. Vi ser von Ribbentrop og Molotov. Stalin står smilende i bakgrunnen. Foto: Deutsches Bundesarchiv I en hemmelig del av avtalen ble de to landene enige om å dele opp hele Øst-Europa.

13 Mot ny krig Det gikk mot krig, men ennå ble det gjort forsøk på å forhindre et utbrudd. Hitler tvilte på at de allierte ville komme Polen til unnsetning ved en krig. Den 1. september 1939 angrep tyske soldater Polen. Det gikk mot krig, så mye syntes klart, men det ble likevel gjort forsøk på å forhindre et utbrudd. Statsledere og kirkeoverhoder appellerte og ba om at man måtte finne en fredelig løsning. Hitler sa seg omsider villig til å forhandle, men det skulle snart vise seg at dette først og fremst var taktikkeri. De tyske kravene var harde, men da den polske utenriksministeren likevel sa seg villig til å bruke kravene som et utgangspunkt for forhandlinger, snudde tyskerne. Det ble likevel ingen samtaler, for polakkene hadde ikke en forhandler med nødvendige fullmakter – i følge tyskerne. Hitler selv tvilte på at Storbritannia og Frankrike ville komme Polen til unnsetning. Stormaktene hadde tidligere vist svakhet, han trodde det samme ville skje nok en gang. Den 1. september 1939 angrep tyske soldater Polen. Kort tid etter erklærte Frankrike og Storbritannia Tyskland krig som en følge av angrepet på Polen. Kort tid etter erklærte Frankrike og Storbritannia Tyskland krig.

14 Mot ny krig Bilde: Lenke: Rettigheter; Forside
Første år Saar Frimerke Panser Mussolini Antikomintern Blomberg Fritsch Raeder Göring Von Neurath Anschluss Avis Grense Sudet München Tsjekkoslovakia Chamberlain Pakt Krig Briter


Laste ned ppt "Mot ny krig Foto: Deutsches Bundesarchiv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google