14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap
14.1 Innledning ”Organisasjon”: hvordan selskapet forvaltes, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes ”Representasjon”: Den delene av forvaltningsreglene som handler om hvem opptrer på vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere? Regler om fullmakt og legitimasjon

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap (forts.)
14.2 Grunnleggende hensyn Hvordan et selskap skal organiseres må avgjøres ut i fra en avveining av to grunnleggende hensyn: Effektiv forvaltning Interesser som knytter seg til selskapet

14.3 Ansvarlig selskap – organisasjon
Selskapsmøtet Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd Forsvarlig og hensiktsmessig at alle selskapsdeltakerne tar del i saksbehandlingen i et møte Sammensetning Alle selskapsdeltakerne i et ansvarlig selskap er som hovedregel medlemmer av selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 annet ledd styre eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd

14.3 Ansvarlig selskap – organisasjon (forts.)
Saklig kompetanse Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig leder, jfr. § 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet: for eksempel sel. § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer, § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder, § første ledd om fjerning av styremedlem

Saksbehandling (derunder flertallsregler) selskapsmøtet behandler i utgangspunktet sakene sine i et møte Særlig om flertallsregler: Selskapsloven lovfester en hovedregel om enstemmighet i sel. § 2-12 første ledd annet punktum, jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum) Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd

Anfektelse Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)

Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ? Hovedregel om deltakernes forvaltningsmyndig: sel. § 2-20 første ledd første punktum ”foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den løpende driften av selskapets virksomhet” Hovedregelen i § 2-20 første ledd første punktum kan fravikes i avtale, jfr. første ledd annet punktum

§ 2-20 annet ledd første punktum: deltakernes forvaltningsmyndighet begrenses av fakultative selskapsorganer Styret Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 første ledd første punktum Sammensetning Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare fysiske personer kan være styremedlem Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13 første ledd tredje punktum

Saklig kompetanse sel. § 2-13 første ledd annet punktum:”må overlates den alminnelige forvaltningen av selskapet” Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret Saksbehandling Sel. § 2-16 forutsetter at styret skal behandle sakene sine i møte § 2-16 første ledd første punktum om vedtaksførhet Flertallsregel, jfr. § 2-16 annet ledd Inhabilitet:§ 2-17

Daglig leder Aldri et obligatorisk organ Deltakerne kan likevel bestemme at selskapet skal ha daglig leder, enten i selskapsavtalen eller på selskapsmøtet, jfr. § 2-18 første ledd Daglig leders saklige kompetanse er angitt i sel. § 2-18 første ledd som ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)

14.4 Ansvarlig selskap - representasjon
Innledning Selskapsrettslige representasjonsregler: Tredjemann har hatt forbindelse med en person som ikke er personelt kompetent eller som er personelt kompetent men som saklig sett har gått utover sin kompetanse Spørsmål om vedkommendes handlinger er bindende for selskapet på grunnlag de selskapsrettslige representasjonsreglene, dvs. på grunnlag av legitimasjon og fullmakt Alminnelige avtalerettslige fullmaktsregler (eks avtl. § 10 (2) og prokuraloven)

14.4 Ansvarlig selskap – representasjon (forts.)
Begreper: Kompetanse: rett/myndighet til å treffe avgjørelser i selskapsanliggender. Kan være saklig begrenset, jfr. for eksempel sel. § 2-20 første ledd første punktum Fullmakt: en fysisk eller juridisk person gir en annen rett til å foreta rettslige disposisjoner på sine vegne, jfr. for eksempel sel. § 2-21 første ledd Legitimasjon: det ytre skinn av rett en person har til å foreta visse disposisjoner. Legitimasjonen faller ikke alltid sammen med kompetansen Prokura: en særlig form for fullmakt regulert av lov om prokura av 21. Juni 1985 nr. 80

Signatur: underskrift (den som har fullmakt har selskapets signatur) Firma (foretaksnavn): Offisielt navn på en næringsdrivende juridisk person (jfr. foretaksnavneloven av 21. Juni 1985 nr. 79). Når man har fullmakt til å tegne selskapets signatur, har man med andre ord firmategningsrett, og omvendt; har man firmategningsrett har man fullmakt til å tegne selskapets signatur

Selskapsfullmakt (signatur) Hvem som kan ha fullmakt Utgangspunkt: Den enkelte deltaker i et ansvarlig selskap har fullmakt til å binde selskapet, jfr. sel. § 2-21 første ledd første punktum Dvs. den enkelte deltaker har rett til å foreta handlinger på selskapets vegne Unntak: avtale, jfr. sel. § 2-21 første ledd annet punktum Det ansvarlige selskapet har styre, jfr. sel. § 2-21 annet ledd

Særlig spørsmål: er en person som ikke lenger er deltaker, men som fortsatt er registrert som selskapsdeltaker i Foretaksregisteret som deltaker, legitimert til å binde selskapet? sel. § 2-21 første ledd jfr. fregl. § 10-1 annet ledd Fullmaktens saklige side Sel. § 2-21 første ledd første punktum: Det gjelder ingen saklig grense for selskapsdeltakernes alminnelige selskapsfullmakt Det er et vilkår for at medkontrahenten skal vinne rett på grunnlag av legitmasjon at han er i god tro med hensyn til kompetanseoverskridelsen, jfr. sel. § 2-22 annet ledd

§ 2-22 annet ledd Det nærmere innholdet i bestemmelsen kan oppsummeres slik at: 1) Medkontrahenten må være uvitende om kompetansegrensen og om disposisjonens forhold til denne (medkontrahenten vet ikke at deltakeren ikke har kompetanse til å levere inn traktoren på verksted) 2) Denne uvitenheten må ikke kunne bebreides han som uaktsom (medkontrahenten burde ikke ha slik kunnskap) 3) Selv om det kan konstateres uaktsomhet, kan medkontrahenten likevel vinne rett hvis det ikke strider mot redelighet og god tro å gjøre gjeldende rett i henhold til disposisjonen

Fullmaktens formelle side Ingen formelle grenser for selskapsfullmakten Hvem som blir bundet av fullmektigens disposisjon 1) Fullmektigen selv 2) Selskapet 3) De øvrige deltakerne

Styrefullmakt Dersom selskapet har valgt å ha styre som en del av selskapsorganisasjonen, har styret fullmakt til å forplikte selskapet, jfr. sel. § 2-21 (2) Slik styrefullmakt utelukker selskapsdeltakernes fullmakt Utgangspunkt: styret som sådant Annet kan avtales, jfr. sel. § 2-21 annet ledd annet punktum

Daglig leder – fullmakt Sel. § 2-21 tredje ledd Fullmaktens saklige grense: ”saker som faller innenfor hans myndighet etter § 2-18” , dvs. fullmakten er begrenset til disposisjoner som faller inn under den daglige ledelse Hva som dekkes av begrepet ”daglige ledelse” må vurderes objektivt Disposisjoner som faller utenfor den saklige grensen, omfattes ikke av legitimasjonsregelen i § 2-22 annet ledd

14.5 Aksjeselskaper - organisasjon
Innledning Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad Aksjeloven kapittel 5 Eierne utøver den øverste myndighet i selskapet Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr. asl. § 5-1 første ledd Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker , med mindre annet følger av særlig bestemmelse

14.5 Aksjeselskaper – organisasjon (forts.)
Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig legger kompetanse til generalforsamlinge Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av utbytte Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet

14. 5. 1. 3 Ordinær og ekstraordinær generalforsamling, asl
Ordinær og ekstraordinær generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6 Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5 Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-5 annet ledd Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte Andre etter lov eller vedtekter Eks fra PGS sine vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd) § 8 The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following: a) Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend. b) Election of Board members and the Chairman of the Board. c) Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter. Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall within the duties of the General Meeting.

Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6 Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd

Innkallings – og møteregler, asl. §§ 5-8 flg. Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd. Eks PGS: “CALLING NOTICE FOR ANNUAL GENERAL MEETING Notice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of Petroleum Geo-Services ASA(the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held on June 15, 2007, at AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the Annual General meeting to vote on the matters described below. Yours faithfully for Petroleum Geo-Services ASA Jens Ulltveit-Moe Chairman (signature)”

Saklig kompetanse Se ovenfor punkt om at generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at det til hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene

Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17 (jfr. disposisjonen punkt 8.2.1) Asl. § 5-17 første ledd: Hovedregelen om simpelt flertall Vedtektsendring, asl. § 5-18 Krav om kvalifisert flertall Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra 2/3 av de avgitte stemmene 2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf (jfr. § 5-3 annet ledd annet punktum.

Vedtektsendring, asl. § (forts.) To skritt tilbake til gårsdagen (4.mars), og til kravet om 2/3 flertall av avgitte stemmer og av den representerte aksjekapitalen: Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. Pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring § 5-18 annet ledd: krav om tilslutning fra: 2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis min. 7 aksjer stemmer for 2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca. 70

To avstemninger: A- aksjene (10 stk) Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til A-/og B-aksjer (110 stk) Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen er oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt Regelen ivaretar hensynet til B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne gjennomføre vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne

Andre særlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-20 Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å hindre beslutninger § 5-19 Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for allerede utgitte aksjer

§ 5-20 Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7) Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”

Anfektelse asl. §§ 5-22 til 5-24 Asl. § Hvem kan reise anfektelsessøksmål Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+ på nærmere vilkår: ansatte/fagforening) Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet aksjeeier som har stemt for beslutningen som angripes

Asl. § 5-23 – søksmålsfrist Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er beslutningen gyldig Unntak: § 5-23 annet ledd Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres Beslutningen er en nullitet

§ virkningene av en dom på ugyldighet Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet

Styret Obligatorisk organ for alle aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6-1 til 6-29.

Styrets plikter og ansvar Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006: ”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan” Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første ledd nr. 3)

Daglig leder Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder Velges som hovedregel av styret Unntak: vedtektene legger kompetansen til generalforsamlingen

Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14 Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket ”daglige ledelse” må skje på bakgrunn av asl annet ledd

14.6 Aksjeselskap - representasjon
Materiell kompetanse og legitimasjon i aksjeloven Aksjeloven skiller mellom den interne myndigheten og myndigheten til å representere selskapet utad Intern myndighet – jfr. ovenfor punkt 14.5 Representasjon utad – jfr. asl. §§ 6-30 til 6-32 Ikke alltid sammenfall mellom det organet som har den interne beslutningskompetansen og det som har myndighet til å opptre på vegne av selskapet utad i en sak

14.6 Aksjeselskap – representasjon (forts.)
Særlig vurdering om selskapsrepresentanten i et konkret tilfelle har materiell kompetanse til å foreta disposisjonen på vegne av selskapet Tilfeller hvor det er samsvar mellom reglene om intern kompetanse og representasjon utad Eks. Styret har intern myndighet etter § 6-12 (1) 1.pkt, og kompetanse til å representerer selskapet utad i den samme saken Tilfeller hvor det ikke er samsvar mellom den interne kompetansen og representasjonskompetansen Eks. asl. § 3-8 om krav om generalforsamlingsbeslutning om visse særlige avtaler, mens styre representerer selskapet utad ved avtaleinngåelsen. Mangler det gf- beslutning, har ikke styret materiell kompetanse i forhold til selskapet

Dersom selskapsrepresentanten mangler materiell kompetanse, oppstår spørsmålet om legitimasjon Asl. § 6-33: Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet (dvs. representert selskapet utad)

Hvem representerer selskapet utad? Styrefullmakt, jfr. asl. § 6-30 ”Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma” Hovedregelen i aksjeloven - styret representerer selskapet utad og innehar firmategningsretten Firmategningsretten – retten til å tegne selskapets firma (signatur: retten til å underskrive avtaler for selskapet uten å angi at det skjer på”vegne av” (e.l) selskapet

”styret” dvs. styret som helhet Representasjonsretten gjelder i ethvert tilfelle Styrets fullmakt etter § 6-30 gir i utgangspunktet en ubegrenset legitimasjon, jfr. asl. § 6-33 Styrets representasjonsrett kan ikke innskrenkes eller fratas styret i vedtektsbestemmelse, jfr. asl. § 6-31 (1) 2.pkt

Meddelt signatur, asl. § 6-31 Hovedregel: Styret kan bestemme at styremedlem, dgl.leder eller navngitt ansatt skal kunne representere selskapet utad, jfr. § 6-31 (1) 1.pkt Unntak: vedtektsfestet innskrenkning av styrets delegasjonskompetanse, jfr. § 6-31 (1) 2. Pkt delegasjon fattes ved alminnelig flertall, jfr. § 6-25 ”Navngitte ansatte” Signatur kan ikke gis utenforstående Ikke til medlem av bedriftsforsamlingen Ikke til ”økonomidirektøren”

Vedtektsbestemte innskrenkninger i styrets meddelelseskompetanse § 6-31 første ledd annet punktum: fastslår at firmategningsretten kan reguleres i vedtektene Styrets representasjonsrett etter § 6-30 kan aldri begrenses i vedtektene Styret vil alltid ha representasjonsretten i behold, uavhengig av om andre er meddelt signatur i medhold av § 6-31 (1)

Signatur meddelt av generalforsamlingen: § 6-31 første ledd annet punktum om at signatur kan fastsettes i vedtektene Sammenhengen med fregl. § 3-7 tredje ledd om hvilke innskrenkninger i signaturretten som kan registreres For eksempel kan det ikke registreres at signaturretten skal være saklig begrenset, og for eksempel ikke omfatte salg av fast eiendom

Daglig leders representasjon utad Personell kompetanse: Daglig leder representerer selskapet utad, jfr. asl. § 6-32 Materiell kompetanse og legitimasjon i asl. § 6-32: Materiell kompetanse: ”daglige ledelse” Kan dette forstås som en objektiv grense for legitimasjonen slik at tredjemann ikke kan påberope seg noen rett hvis daglig leder går utenfor den ”daglige ledelse”? Det følger av § 6-33 at angivelsen av den materielle kompetansen i § 6-32 ikke kan forstås som en objektiv grense for legitimasjonen

Daglig leders fullmakt har likevel en objektiv grense: Jfr sammenhengen mellom §§ 6-32 og 6-30 Jfr sammenhengen mellom §§ 6-32 og 6-31 Daglig leder har fullmakt til å foreta disposisjoner som ”i og for seg kan inngå i den daglige ledelsen”, dvs. at det er avgjørende om daglig leders disposisjon objektivt sett er egnet til å inngå i den daglige ledelse

Representasjonens objektive grense Medkontrahenten kan aldri vinne rett på grunnlag av legitimasjon dersom representanten har overskridet visse lovfestede eller ulovfestede grenser For eksempel hvis generalforsamlingen representerer selskapet utad Eks asl.§ 3-7 om ulovlige utdelinger

Representasjonens subjektive grense, asl. § 6-33 Hvilke konsekvenser har det at styret eller andre signaturberettigede eller daglig leder overskrider den saklige kompetansen i forhold til selskapet ? § selskapets representant kan binde selskapet på grunnlag av legitimasjon som går lenger enn han er berettiget til

§ 6-33 angir hvilke vilkår som må være oppfylt for at disposisjonen ikke skal være bindende for selskapet Vilkårene: Representasjon på grunnlag av §§ 6-30 til 6-32 ”Disposisjon på selskapets vegne” ”Gått utover sin myndighet” ”Forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet” ”Det ville stride mot redelighet og gjøre disposisjonen gjeldende”

Representasjon på grunnlag av §§ 6-30 til 6-32 Hvem dette er: se fregl. § 3-1 nr. 6 Medkontrahenten forutsettes å ha kunnskap, jfr. fregl. § 10-1 (1) Disposisjonen må ha skjedd på selskapets vegne Alminnelige avtalerettslige regler

3. Representanten må ha gått utover sin myndighet i forhold til selskapet Overskrider lovbestemt kompetanse Saksbehandlingsfeil, eks manglende intern beslutning Myndighetsmisbruk Opptrer i strid med bestemmelser fastsatt av overordnede organer

4. ”Forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet” Generelt om godtro- vurderingen Ingen undersøkelsesplikt Medkontrahentens forhold til selskapet Betydningen av registrerte opplysninger Fregl. § 10-1 første ledd Særlig om det vedtektsfestede virksomhetsformålet

5. Det strider mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende mulig sikkerhetsventil for de tilfeller hvor det til tross for medkontrahentens onde tro vil være urimelig å la selskapet hevde seg ubundet Følgene av ubundethet for selskapet Når medkontrahenten er i ond tro, og det vil stride mot redelig å gjøre disposisjonen gjeldende, er selskapet ubundet Tilsidesettelse i sin helhet Delvis tilsidesettelse

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding