Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fusjoner i UoH-sektoren: Hvordan påvirker dette forskningsinstituttene? Hva vil jeg si noen om? DEL I Strukturreformen DEL II Høringen i Stortinget Del.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fusjoner i UoH-sektoren: Hvordan påvirker dette forskningsinstituttene? Hva vil jeg si noen om? DEL I Strukturreformen DEL II Høringen i Stortinget Del."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fusjoner i UoH-sektoren: Hvordan påvirker dette forskningsinstituttene? Hva vil jeg si noen om? DEL I Strukturreformen DEL II Høringen i Stortinget Del III Fusjoner og forskningsinstituttene

2 Men først Norges Forskningsråd sin direktør Arvid Hallèn uttalte følgende på FFA-konferansen 5. mai:  Instituttsektoren må gis tilstrekkelige virkemidler for å utnytte potensialet for kommersialisering.  Vi må få til en robust instituttsektor godt tilpasset oppdragsmarkedet  NFR har et hovedansvar for å sikre effektive strukturer for samarbeid. = SPM ER IKKE FUSJON – SVARET ER NÅR!

3 DEL I – STRUKTURREFOMREN – hva handler den om? 1 Samfunnsutv. gir reformbehov FORNYE FOR Å FORBEDRE 2 Strukturreform for økt kvalitet UTSATT 3 Utfordringer i UoH-sektoren KVANITATIVE TALL 4 Fremtidens UoH-sektor RETRO & KVANTITETSKRAV 5 Finansiering av UoH-sektoren UTSATT 6 Styring, ledelse og administrasjon OMKAMP 7 UoU- sektoren og instituttsektoren INDIREKTE 8 Andre kvalitetsfremmende virkemidler INDIKATORPORTAL 9 Økonomiske og administrative konsekvenser INGEN Konklusjon: Her står det lite om hva som kommer til å skje.

4 Stortingsmeldingen = ideologisk basert De rødgrønneDe blåblå FusjonerFrivillige (SAK) «Tvang» (SAKS) LedelseValg rektor hovedmodell Ansatt rektor hovedmodell Finansiering«Partsutvalg»«Ekspertutvalg»

5 Finansiering av reformen ”Alle” partiene vil ha strukturreform. Men dagens borgerlige regjering har foreløpig ikke sagt hvordan de skal finansiere kvalitetsløftet. Finansieringsmodellen er utsatt til statsbudsjett Dette er svært uheldig fordi begrunnelsen for den meget korte høringsrunden var at dette skulle inn i st.meld ReformatorSteinar Stjernø (SV)Thorbjørn Røe Isaksen (H) BegrunnelseSmå og sårbare fagmiljøerSmå og sårbare fagmiljøer. TiltakSAK (50 mill)SAKS (70 mill) Kompetansemidler150 mill0

6 Regjeringen gjennomfører Stjernø’s strukturreformstrukturreform Stjernøutvalget foreslo i 2008 at 38 institusjoner reduseres til Institusjonene skulle selv foreslå hvilke andre institusjoner de skal slås sammen med før det ble fattet nasjonale vedtak. NB: Narvik ikke avklart om de vil gå til UiT.

7 De nye kvalitetskriteriene Universitetene og høyskolene som ikke har slått seg sammen skal vurderes etter disse kvalitetskriteriene:  Antall årsverk i førstestillinger, d.v.s. ansatte dr grad  Antall søkere pr. studieplass  Antall studenter som gjennomfører på normert tid  Studentenes tidsbruk  Publisering av ny forskning  Eksterne forskningsinntekter  Størrelse på doktorgradsutdanningene  Internasjonalt samarbeid  Samspill med samfunnet (kommersiell forskning) Kriteriene er mye kritisert for å være ensidige, kvantitative og skjevt til fordel for de klassiske universitetene

8 Utdanningskvalitet Strengere krav til mastergradstilbud (andelen førstekompetanse skal være minst opptil 50 %). Alt for mange høgskoler (og universiteter) tilbyr de samme profesjonstilbudene Øk.adm - 21 institusjoner Ingeniør - 14 institusjoner Lærer – 19 institusjoner (10 oppfyller ikke minstekravet) Sykepleie – 19 (minst 1 oppfyller ikke minstekravet) Mange utdanningstilbud har for få faglig ansatte med førstekompetanse og for få studenter. Regjeringen lanserer en ny stortingsmelding om utdanningskvalitet i 2017.

9 Forskningskvalitet StatssekretærBjørn Haugstad (H) Forsknings- kvalitet Kvaliteten på norsk forskning er varierende, men på enkelte områder meget god og det er tegn som tyder på at den blir stadig bedre. Kvaliteten på norsk forskning er ikke god nok. Små og lite robuste forskningsmiljøer er et hinder for fremragende forskningskvalitet og vi gjør det dårligere internasjonalt. FørstestillingerSnitt i UoH-sektoren 30 %. Snitt i UoH-sektoren 45 %. Vitenskapelige publiseringer publiseringspoeng publiseringspoeng (+ 67 prosent) Formidabel kompetanseheving siste 10 år – og kraftig økning i antall vitenskapelige publikasjoner - tilsier ikke det bedre forskningskvalitet?

10 Regjeringen har sett til Danmark - men har de lært av danskes fusjonsfeil? Manglende forarbeid og begrenset vurdering av fordeler og ulemper skaper problemer 8 år etter. Problemer med å slå sammen institusjonstyper med forskjellige oppgaveproteføljer og finansierinsstrukturer og store forskjeller i karriere-, stillings- og meriteringssystemer. Administrasjonskostnadene har økt Århus Universitet: Dårligere arbeidsmiljø, oppløste fagmiljø, hjerneflukt og oppsigelser. Regjeringen tar ikke politisk ansvar for fusjonsproblemer Kilde: Kaare Aagaard, forsker Aarhus Universitet

11 Fagforeningene ved NTNU – hva ble underkommunisert i sammenslåingen? Ingen utredning om fusjon: Det er ikke foretatt noen utredning av en storfusjon, og en eventuell fusjon mellom NTNU og flere høyskoler bygger derfor på hva man tror, håper og forventer kan oppnås. Det fremstår som risikabelt å foreta en så vidt omfattende beslutning for NTNUs framtid uten at det foreligger noen form for analyse, utredning eller konsekvensutredning. Prosessen: Prosessen har gått for fort, de ansatte har ikke fått tilstrekkelig tid til å sette seg inn i styringsdokumenter om fusjon.

12 Fagforeningene ved NTNU – hva ble underkommunisert i sammenslåingen? Bedre kvalitet? Fagforeningene har problem med å se hvordan en sammenslåing vil styrke forskingsbredden og kvaliteten på disiplinfagene ved NTNU. Kulturforskjeller Bekymring for at institusjoner med dels svært ulike kulturer og arbeidstakere med svært ulik kompetanse, arbeidsoppgaver og målsetning skal slås sammen til en institusjon med felles målsetninger og felles strategier.

13 Fagforeningene ved NTNU – hva ble underkommunisert i sammenslåingen? UiT-effekten Ntnu har høyere andel med førstekomp og bedre finansiering enn høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør- Trøndelag. De frykter derfor at det skal bli en utjevning – med dårligere finansiering og lavere andel med førstekomp som effekt. Mer forskningstid til de beste: Blant NTNUs ansatte var det også frykt for mindre tid til forskning for å heve det faglige nivået til høgskoleansatte i institusjoner med lavere kompetanse. Prorektor v NTNU Kari Melbye sa etter at fusjonsvedtak var fattet at de som ikke publiserer etc vil få mindre forskningstid. Men dette er i ettertid dementert.

14 Del II - Høring Stortinget om Strukturreformen Mye er bra i UoH-sektoren Tiltak fra Stoltenberg II har vært SAK- prosess, nasjonale forskerskoler og kompetansløft blant de ansatte Dette har gitt flere med doktorgrad, flere ansatte i førstestillinger og økning i vitenskapelige publikasjoner

15 Lite kraftfulle tiltak Regjeringen viderefører reformarbeidet, og stiller strengere krav til utdanningene. LO etterlyser flere kraftfulle tiltak for å få ned frafallet øke veiledningen styrke kompetansen til de ansatte

16 Viktig å videreføre god basisfinansiering og styrke arbeidslivsrelevansen Ny finansieringsmodell utsettes – men LO vil advare mot å svekke basisfinansieringen. LO er positiv til at regjeringen vil styrke arbeidslivsrelevansen. Et flertall av norske studenter ønsker også mer arbeidslivsrelevans i utdanningene.

17 Bare 1 % av norske studenter blir ansatt innen akademia

18 Partssamarbeidet må styrkes i den videre prosessen LO vil oppfordre regjeringen til å styrke partssamarbeidet i universitets- og høgskolesektoren. En vellykket sammenslåing er til syvende og sist avhengig av god dialog og samarbeid med studentene og de ansatte. KUF-komiteen avgir innstilling 4.6 Sluttbehandling i Stortinget 11.6

19 Vi trenger ikke mer av regjeringens (FrP) måte å betrakte partssamarbeidet på…

20 DEL III - Fusjoner i UoH-sektoren: Hvordan påvirker dette forskningsinstituttene? Fakta 49 institutter er basisfinansiert og deles inn i miljø-, samfunnsvitenskapelige-, primærnæring- og teknisk- industrielle forskningsinstitutter. De får 1/3 av de totale offentlige FoU-midlene og 44 % av Forskningsrådets midler. Basisbevilgninger 0,9 mrd (10 %), utlandet 1,2 mrd herav 336 fra EU, offentlig sektor 1,4 mrd og næringslivet 2,5 mrd. Det er vel årsverk ved instituttene, NTL organiserer hver 3. ansatt.

21 Regjeringens politikk Regjeringen ser positivt på sammenslåinger og tettere samarbeid som kan føre til større og mer konkurransedyktige og robuste enheter Departementet har hatt et dialogmøte med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Regjeringen vil støtte strukturelle endringer i instituttsektoren der de kan bidra til å heve kvaliteten, hvis initiativet er forankret ved instituttene selv. KD har varslet at instituttsektoren vil bli gjenstand for en tilsvarende runde etter at Stortinget har ferdigbehandlet meldingen

22 Evaluering av instituttene Forskningsrådet har laget en overordnet plan for sine instituttevalueringer i femårsperioden 2013– 18. Først ute var miljøinstituttene. Deretter de tekniskindustrielle instituttene som skal ferdigstilles i slutten av Det planlegges også en evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene i 2016 Sist er primærnæringsinstituttene mot slutten av perioden. Regjeringen forventer at disse evalueringene vil inkludere råd om strukturelle endringer i eller mellom institusjoner, der det er relevant, i henhold til evalueringskomiteenes mandater.

23 Evaluering av instituttene Flere av Forskningsrådets evalueringer peker på at små og fragmenterte fagmiljøer kan være et strukturelt hinder for kvalitet. I biofagevalueringen var et av rådene fra komiteen at man bør vurdere instituttsektoren og se på muligheten for bedre integrering med universitetene. Klimafagevalueringen påpekte at deler av den Samfunnsvitenskapelige klimaforskningen var såpass fragmentert at kun få områder hadde tilstrekkelig kritisk masse til å bygge sterke miljøer.

24 Evaluering av instituttene En evaluering av de regionale instituttene innenfor den samfunnsvitenskapelige arenaen viste at de: er for små i forhold for lite inntekter fra konkurranseutsatte midler relativt lav vitenskapelig publisering. nære relasjoner til UoH-sektoren i sin region. Evalueringspanelet anbefalte at enkelte av de bør samarbeide tettere med høyskoler eller andre forskningsinstitusjoner for å få mer robuste organisatoriske rammer og for å styrke den faglige kvaliteten.

25 Evaluering av instituttene Miljøinstitutter for små og sårbare for konjunkturer de når ikke frem i søknader om forskningsmidler i NFR og EU. Konkrete forslag om tettere samarbeid mellom Uni Research-gruppen og Nansensenteret. Det blir arrangert et seminar om anbefalingene i rapporten i Oslo 19. mai – i dag altså… Hovedbudskap i dagens seminar er tettere samarbeid med UoH-sektoren.

26 Forholdet til UoH-sektoren Instituttsektoren er en viktig del av det norske forskningssystemet og de fleste universiteter og høyskoler samarbeider med ett eller flere institutter. Strukturreformen i UoH-sektoren vil derfor indirekte påvirke mange institutter. Mange institutter har sterke bånd til universiteter og høyskoler. De kan ha overlappende fagområder, være lokalisert i nærheten av hverandre eller ha ansatte som jobber på hverandres prosjekter. Ofte er også universiteter og høyskoler deleiere eller stiftere av instituttene.

27 Strukturreformstrukturreform blant instituttene NTNU SINTEF UiB – UNI, CMI og NANSEN UiS og IRIS UiA og Agderforskning og Teknova HioA og NIBR og SIFO UiO og SIMULA og UNIK SIRUS og FOLKEHELSE 19 av 33 skriftlige innspillene fra universiteter og høyskoler har omtalt samarbeidet med instituttsektoren. Flere av disse uttrykker ønske om enten tettere samarbeid eller fusjon.

28 Som sagt innledningsvis: NFR står sentralt En gjennomgang i Norge av Forskningsrådet (NFR) viser at de største instituttene vinner konkurransen om prosjekter fra EU. Ifølge NFRs instituttstrategi går utviklingen internasjonalt i retning av færre og større enheter i instituttsektoren og det gir sterkere konkurranse i det internasjonale forskningsmarkedet. Regjeringen vil vurdere å opprette en finansieringsordning i NFR for å legge til rette for sammenslåinger og tettere samarbeid mellom institusjoner i UoH-sektoren og instituttsektoren, og innenfor instituttsektoren (SAK-ordning)

29 Fremtiden Dere står overfor mange år med økt press på å fusjonere betydelig uro blant ansatte om hva som vil skje og typisk akademia blir lite avklart og konkretisert

30 Huskeliste for tillitsvalgte (gulp!) 1.Utredning: Grundig utredning før vurdering av sammenslåing. 2.Prosess: Sørge for at det blir en god prosess og medbestemmelse blant ansatte og studenter etter vedtak om sammenslåing. Sikre medbestemmelse i samtlige omorganiseringer på et så tidlig tidspunkt som praktisk mulig. Sikre studentenes rettigheter og deltakelsesmuligheter i alle relevante deler av omstillingsprosessene. 3.Omstillingsmidler: Sette av en budsjettpott til omstillingsmidler på alle nivåer. 4.Kompetansemidler: LO vil vise til Stjernø-utvalget som i 2008 foreslo en tilsvarende strukturreform, men da under forutsetning av at den formelle kompetansen til personalet måtte styrkes gjennom et eget program for kompetanseheving med et omfang på millioner kroner over en femårsperiode. 5.Arbeidsbetingelser: Opprettholde og styrke arbeidsbetingelsene for rekruttere og beholde toppkvalifiserte ansatte. 6.Forskningstid: Sikre kollektiv rett til forskningstid og undervisningstid, avklare om det skal være like rettigheter for alle vitenskapelig ansatte og om det skal åpnes for lokale avtalte avvik fra hovednormen. Rett til forskningstermin. 7.Karriereveier: Tydeliggjøre karriereveier for alle administrativt, teknisk og vitenskapelig ansatte. 8.Unngå merbyråkrati: Redusere krav til rapportering og inngå en tillitsreform.

31 Thorbjørn Røe Isaksen – en vaktmester? Politikken har abdisert. Det finnes ingen nasjonal strategi for høyere utdanning på politisk nivå. Men vi må ikke la «vaktmesteren» slippe unna det politiske ansvaret for strukturreformen og sammenslåingene forskningssektoren.

32 Fremtiden Fra akademisk Til akademisk kapitalisme kannibalisme Eller akademisk elitedivisjon

33 Spørsmål – kommentarer?


Laste ned ppt "Fusjoner i UoH-sektoren: Hvordan påvirker dette forskningsinstituttene? Hva vil jeg si noen om? DEL I Strukturreformen DEL II Høringen i Stortinget Del."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google