Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Svelge- og taleproblemer ved MS Logoped MNLL Ole-Andreas Holmsen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Svelge- og taleproblemer ved MS Logoped MNLL Ole-Andreas Holmsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Svelge- og taleproblemer ved MS Logoped MNLL Ole-Andreas Holmsen
© Copyright Ahus

2 Spise- og svelgeproblemer
Hver gang vi spiser bruker vi 28 muskler og 7 hjernenerver for å svelge en matbit Et normalt svelg varer 1. sekund Bruker pasienten mer enn sekunder på å svelge har han et stort problem Hver gang vi spiser, bruker vi 28 muskler og 7 hjernenerver for å svelge en matbit. Dette sier noe om hvor komplisert svelge prosessen er. Hos friske mennesker skjer svelgingen automatisk og vi tenker ikke engang over at vi svelger. Et normalt svelg varer 1 sekund. Bruker pasienten mer enn sekunder på å svelge en munnfull har han et stort problem. © Copyright Ahus

3 Nervebaner

4 Spise- og svelgeproblemer
Vi svelger gjennomsnittlig 35 ganger/ time i våken tilstand 6 ganger/ time under søvn Vi svelger til sammen ca ganger/ døgn Vi produserer til sammen ca ml spytt/ døgn © Copyright Ahus

5 © Copyright Ahus

6 Dysfagi betyr spise- og svelgevansker
Hva er dysfagi? Dysfagi betyr spise- og svelgevansker Dysfagi kan oppstå som følge av problemer med munn-, tunge- og svelgemuskulatur, eller når nerveforsyninger til disse musklene svikter En person med dysfagi kan ikke spise normalt, og kan få mat/drikke i luftveiene (aspirasjon) © Copyright Ahus

7 Mat/ drikke renner ut av munnen Sikling
Symptomer Mat/ drikke renner ut av munnen Sikling Hosting/ kremting før, under eller etter måltidet Uren/ ”grøtet” stemme Mat samles i munnhulen Endringer i pustemønster – økt/ redusert slimproduksjon Temperaturøkning, hyppige pneumonier Vekttap Det første vi ser etter er ansiktsskjevhet. På grunn av lammelser i ansiktsmuskulaturen vil munnviken henge. Dette gjør at pasienten sikler og mat/ drikke renner ut av den hengende munnviken. Det blir derfor ofte mye søling i forbindelse med spisesituasjonen. Vi ser også at maten kan bli liggende uten på munnen eller inne i munnhulen uten at pasienten merker dette selv pga nedsatt sensibilitet/ følelse. Hamstring av mat i munnhulen kan også være et symptom på at munnmotorikken er redusert. Pasienten klarer ikke å elte maten og få den bakover på tungen og den blir derfor liggende igjen som en klump i munnhulen. Kraftig hosting/ kremting kan være et tegn på at det blir liggende mat/ drikke mellom strupelokket og stemmeleppene, eller at pasienten rett og slett har svelget feil. Vi observerer også stemmeforandringer. Blir mat/ drikke liggende mellom strupelokket og stemmeleppene høre vi ofte at stemmen blir uren/ grøtete, respirasjonen blir endret og pasienten kan bli surklete. Gjentatte pneumonier er et typisk tegn på feilsvelging og aspirering. Når slagpasienten legges inn på slagposten utføres alltid en svelgetest. Vi gir pas vann og observerer hvordan pas reagerer på det. Vi observerer hvordan strupehodet løfter seg. Ofte kan det være vanskelig å avdekke svelgeproblemer, er man usikker bør 2 stykker gå sammen om å vurdere pasienten. © Copyright Ahus

8 Aspirering (pneumoni) Ernæringsproblemer
Konsekvenser Aspirering (pneumoni) Ernæringsproblemer Vekttap Underernæring Dehydrering Sosial isolasjon Død Det er viktig å komme i gang med riktig behandling så tidlig som mulig for å unngå komplikasjoner. Friske personer vil reagere spontant med hoste når vi svelger feil, men hos pas med nedsatt hosterefleks vil ikke det skje automatisk. En skal være klar over at 40 % av feilsvelgingene oppdages ikke. Tegn på aspirering: hoste, feber, forandringer i pustemønsteret, surkling, økt puls, tåring, gjentatte pneumonier. Ernæringsproblemer: Pasienten klarer ikke å få i seg tilstrekkelig mat og drikke og er derfor utsatt for vekttap, underernæring og dehydrering. Mange vegrer seg for å spise på grunn av søling og angst for å svelge feil. Utseende er også ofte endret, ansiktsskjevhet, redusert mimikk kan også være en årsak til at pasienten isolerer seg. Ubehandlet dysfagi vil forlenge sykehusoppholdet og i verste fall føre til død. © Copyright Ahus

9 Sondeernæring Nesesonde © Copyright Ahus

10 PEG Dersom dysfagien er total må ernæringsinntaket sikres med en PEG (perkutan endoscopisk gastrostomi)

11 Dette utelukker ikke videre trening av svelgfunksjonen.
Ernæringsfysiolog må kontaktes for rett ernæringsinntak

12 Tiltak ved spise- og svelgeproblemer
Våkenhet Gi aldri mat/ drikke før hoste- og svelgerefleks er kartlagt Riktig hode- og sittestilling Rolige omgivelser unngå forstyrrelser (TV, radio osv.) Overvåking/ tilsyn Våkenhet er en forutsetning for at pasienten kan ta til seg mat og drikke. Er pasienten søvnig og trøtt skal man ikke gi noe per os. Pasienten må være såpass våken at han registrerer det som skjer rundt seg og er forberedt på at mat og drikke kommer inn i munnhulen. Viser pasienten det minste tegn til trøtthet underveis må man bare avbryte. Riktig sittestilling er alfa og omega, bør helst sitte oppe i stol. Sittestillinger vil vi komme tilbake til senere i dag i den praktiske delen. Vri hodet mot paretisk side (45 grader) slik at maten vil gå ned på frisk side og ikke i den som er sammensnørt. Rolige omgivelser, unngå forstyrrelser, skru av TV/ radio, be besøkende gå ut av rommet, enkelte pas må sitte på eget rom slik at de får full konsentrasjon rundt spisesituasjonen. Snakk minst mulig underveis. Vurdere behovet for overvåking/ tilsyn. Alle pasienter med spise- og svelgeproblemer bør ha tilsyn under spising. Selv i en hektisk hverdag bør dette absolutt prioriteres. Mange av slagpasientene har ikke innsikt i sitt svelgeproblem, ukritisk, bremses. Riktig tilpasset kost, valg av riktig konsistens på maten: moset, kvernet, lettsvelgelig, normal. Unngå loff, vafler og lignende som lett kleber seg fast i munnhulen. Næringstettheten, små og hyppige måltider. Vurdere behov for fortykningsmiddel: thick & up, prøve seg frem ifht tykkelse. Riktig spiseteknikk: små biter, små slurker, svelge flere ganger ved hver munnfull, munnen bør være tom før inntak av neste munnfull, maten inn på frisk side, bruke tungen til å få med maten på affisert side. God munnhygiene: rense munnen for matrester etter hvert måltid, innarbeid gode rutiner på dette, ta pas med bort til vasken slik at han får skylt munnen, eller bruk andre hjelpemidler til å ta ut matrester med. Matrester som blir liggende i munnhulen over lengre tid vil skape grobunn for bakterier og sopp utvikling og må derfor forebygges. Ansikt- og munnstimulering for å forberede pas på måltidet. Har pas store svelgeproblemer bør sonde legges ned slik at ernæring kan tilføres via den. Pasienten bør sitte oppreist i ca 20 minutter etter at måltidet er inntatt. Videofluroskopi: rtg undersøkelse av svelget, der pasienten svelger kontrasttilsatt føde med forskjellige konsistenser mens man gjennomlyser og videofilmer prosessen. © Copyright Ahus

13 Dårlig sittestilling

14 Tverrfaglig vurdering Riktig tilpasset kost Fortykningsmiddel
Tiltak Tverrfaglig vurdering Riktig tilpasset kost Fortykningsmiddel Riktig spiseteknikk Ikke blande mat/ drikke i samme munnfull Små biter, strøkne skjeer, små slurker Hver munnfull svelges godt © Copyright Ahus

15 Ansikt- og munnstimulering Vurdere behov for sondeernæring
Tiltak Etter måltidet bør en sitte oppreist i ca. 30 minutter, etter sondeernæring ca. 1 time God munnhygiene Munnstell uføres etter hvert måltid! Obs tannproteser! Ansikt- og munnstimulering Vurdere behov for sondeernæring Videofluoroscopi © Copyright Ahus

16 Videofluoroskopi

17 Sunnaas

18 Munn- og ansiktsstimulering
Utføres 5 minutter før hvert måltid Sitronvann Elektrisk tannbørste Trene svelgrefleksen Hodevridning Mendelsohns øvelse © Copyright Ahus

19 Nettadresse e-læring eksternt
https://laeringsportalen.helse-sorost.no/elps40/content/04fc71d1-06d3-41cb-baf4-4922e0d54e20/course/asset/main.html Disse inneholder også nasjonal svelgetest.

20 Åpning e-læringskurs

21 Nasjonal svelgetest

22 Eksempler 1 © Copyright Ahus

23 Eksempler 2

24 Tale- kommunikasjonsvansker
Dysartri Vansker med å utføre viljestyrte handlinger hvor vanskene ikke skyldes manglende forståelse for oppgaven, men lammelser eller nedsatt følelse i muskelgruppene som brukes ved handlingen. (Sundet - Reinvang) -Tunge, leppe -Tempo, koordinasjon © Copyright Ahus

25 Tale- kommunikasjonsvansker
Anartri Lammelser som rammer strupehodet og stemmebåndene slik at pasienten ikke klarer å lage lyd i det hele tatt. Lettere lammelser i stemmebåndene som gir hes og luftfylt stemmekvalitet. © Copyright Ahus

26 Hva kan jeg gjøre? Dersom du ikke forstår pasienten skal du ikke late som om du forstår. Enkelte pasienter kan ha et verbalt språk som er helt uforståelig, og de reagerer sterkt på sin egen utilstrekkelighet Du får bruk for din fantasi når det gjelder å forestille seg hva pasienten ønsker å si. © Copyright Ahus

27 Hva kan jeg gjøre? Ja/nei – kommunikasjon. Prøv om svaralternativene ”ja” og ”nei” kan lette samtalen. I så fall kan du bære kommunikasjonsbyrden ved å avslutte samtalen med kontrollspørsmål som kan besvares med et ”ja” eller ”nei”. © Copyright Ahus

28 Henvise til logoped Hva kan jeg gjøre? Artikulasjonsøvelser Tempo
Tydelighet Bukstøtte – pusteøvelser Fonasjon i rør Klassisk stemmebehandling LSVT-metoden Lee Silverman © Copyright Ahus

29 Hvorfor: Fonasjon i rør Stemmedannelse Diafragmastøtte (mellomgulv)
Kompresjon Fonasjon i rør. 5 min daglig, Innkjøp ½ l flaske og ¼ ” plastrør (Jernvare) 4 cm varmt (40) vann i flasken, røret ned i.

30 Fonasjon i rør Blåse ut (i røret) – pust inn x3 Blås ut med O-lyd – pust inn x3 O-lyd trekk røret sakte ut av munnen – pust inn x3 Synkende/stigende lyd ned i flasken – pust inn x3

31 Hvilke rettigheter har pasienten?
Det er to lovverk å forholde seg til: Opplæringsloven §4A-2 Lov om folketrygd kapittel 5, §5-10 © Copyright Ahus

32 Til nå den mest benyttede for brukergruppen
Opplæringsloven Til nå den mest benyttede for brukergruppen Det står imidlertid ingen steder i loven at kommunen plikter å ha tilsatt logoped Logopeder flyttes i dag over til PP-tjenesten © Copyright Ahus

33 Etter henvisning fra lege til privatpraktiserende logoped.
Lov om folketrygd Etter henvisning fra lege til privatpraktiserende logoped. Krever kommunalt avslag. Dette er en utbetalingsavtale uten tak, - så lenge det er dokumentert behov og en logoped med mønsteravtale med trygdekontoret, er tilgjengelig, skal tilbudet dekkes økonomisk. © Copyright Ahus


Laste ned ppt "Svelge- og taleproblemer ved MS Logoped MNLL Ole-Andreas Holmsen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google