Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

STRAFFERETT - våren 2011 Jo Stigen, UiO. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "STRAFFERETT - våren 2011 Jo Stigen, UiO. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 STRAFFERETT - våren 2011 Jo Stigen, UiO

2 GENERELT OM STRAFF Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde” (Andenæs i 1976, Rt s. 1207)

3 Påført av staten - Ikke private sanksjoner - konvensjonalbøter i kontrakt -”straff” for medlemmer i foreninger

4 For en begått lovovertredelse -Ikke inngrep for å avverge: -Tvangsinnleggelse -Isolering av smittet -Drukkenskapsarrest -Varetektsfengsling

5 Et tilsiktet onde - Skiller straffen fra erstatning (men likheter) - Ikke barnevernstiltak (arbeidsskole/u.fengsel) - Ikke tvangsinnleggelse - I dag fremheves behandlingsformålet - Skal vise samfunnets misbilligelse

6 Straffebegrepet i Grl. § 96 vs. folkeretten Handlingsregler vs. sanksjonsregler Straffebudenes oppbygging: ”den som … straffes” Er straff et kulturelt betinget fenomen - i så fall hvordan? Et lands strafferett forteller noe om landet

7 ”Vi behøver blot at vide, at Tyveri af en hest og Forurensning af Drikkevand er de største Forbrydelser i Arabien, for ligesom i et Glimt at se det hele Samfunds Liv og Forhold for os.” (Den danske riksadvokat Goll i 1940.)

8 STRAFFENS FORMÅL Hvorfor er visse handlinger gjort straffbare? Hvordan kan straff forsvares? – Absolutte strafferettsteorier: rettferdighet – Relative strafferettsteorier: hensiktsmessighet – Grunnleggende prinsipp: straffverdighet

9 Straff som styringsmiddel Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok Belønninger og sanksjoner trengs Sml. en familie som et ”mikrosamfunn”

10 Ot.prp. Nr. 90 ( ): Gjengjeldelse kan ikke være straffens formål Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse - prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje.

11 Tankegods kan hentes fra den internasjonale strafferetten: – Preventiv effekt? – Fred og forsoning – Historieskriving – sannhet – Gjenopprette en rettsstat – Verdenssamfunnets perspektiv

12 Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. § 96  Stortinget (§ 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering

13 Betydningen av et samfunns politiske utvikling - Dagens forbrytere – morgendagens helter? Religions- og sedelighetsforbrytelser, moral - Eks. forbudet mot homofili (opph. 1972)

14 Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe - menneskerettigheter - internasjonal strafferett

15 STRAFFENS VIRKNINGER Almenprevensjon – Avskrekking – Kost- og nyttevurdering – Holdningsskaping (moralpåvirkning)

16 – Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? – Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? – Hva med andre faktorer som påvirker atferden?

17 – Determinisme – Erfaring fra ekstremsituasjoner: Tyskerne arresterte hele det danske politikorps Etter naturkatastrofer

18 – Straffens strenghet Eks. narkotikasmugling – Oppdagelsesrisikoen Eks. promillekjøring (Engelsk studie) – Variasjoner mellom ulike persongrupper

19 Individualprevensjon – Avskrekking vs. forbedring – Blir man et ”bedre” menneske etter straff? – Raskolnikov i ”Forbrytelse og straff”

20 Straffens betydning for ofrene Fred og forsoning – Mentalhygiene for samfunnet – Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen Straffen er et signal fra samfunnet

21 BESLEKTEDE VITENSKAPER Kriminologi Rettssosiologi - Begrepet ”kriminalvitenskap”

22 KRIMINALITETENS ÅRSAKER Miljøfaktorer Mentale avvik Rusmidler Kjønnsforskjeller? Ledighets- og vanekriminalitet Ungdomskriminalitet

23 FAGETS STRUKTUR Alminnelig strafferett -Ansvarslæren -Reaksjonslæren -Fullbyrdelseslæren

24 Ansvarslæren Om systematikken med fire straffbarhetsvilkår Reaksjonslæren Reaksjonsformer Kombinasjon av reaksjonsformer Strafferammer og –utmåling Fullbyrdelseslæren

25 Forholdet til spesiell strafferett Forholdet til straffeprosessen Undervisningen – læringskilder

26 Læringskrav: God forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud God forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren.

27 -God forståelse av hovedvilkårene for straff -lovstridig handling -fravær av straffrihetsgrunner -subjektiv skyld -personlige forutsetninger for straff - Kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom

28 STRAFFELOVEN AV : Straffelovkommisjonen (Getz) 1980: Ny kommisjon (Bratholm) – 1983: NOU (Str.lovgivningen under omforming) – 1992: NOU (Ny straffelov – alm. Bestemmelser) 1994: Ny kommisjon (Høgtveit) – 2002: Innstilling til ny lov

29 Forholdet til spesiallovgivningen Straffelovens oppbygging Straffelovens del I, II og III Forbrytelser og forseelser

30 Straffeloven § 1: ”Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.

31 Strl. § 2: De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser. Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love… De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser; ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.

32 Straffeloven av 2005 – Når trer den i kraft? – Viktige nyskapninger?

33 NORSK STRAFFERETT OG FOLKERETTEN Strl. § 1 annet ledd: ”Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig”

34 Sammenlikn med presumsjonsprinsippet ”Sektormonisme” Folkeretten har forrang ved motstrid Tidligere bestemmelse bare beregnet på spørsmål om immunitet – nå generell regel

35 menneskerettigheter internasjonal strafferett Jurisdiksjon og immunitet

36 Konvensjoner begrenser Norges frihet: – EMK art 3/SP art 7 – forbyr ”umenneskelig eller nedverdigende straff” – Tilleggsprotokoll nr. 6 til EMK – forbyr dødsstraff – SP art 10 – minstekrav til behandling av domfelt

37 – EMK art 7/SP art 15 – forbyr tilbakevirkning – EMK art 6/SP art 14 – uskyldspresumsjon – EMD tolker art. 7 – straffebudet må ha et presisjonsnivå som gir forutberegnelighet

38 STRAFFERETTENS METODE Gjelder en egen metode? Legalitetsprinsippet – Grl. § 96 – Formell norsk lov; Grl. § 76 flg. Krav til klar utforming (også EMK art 7)

39 Strafferettens viktigste rettskilder: – Lovteksten – Forarbeider – Rettspraksis – Reelle hensyn – Folkerett

40 Avveie rettskildene – har ordlyden forrang? Uskyldspresumsjonen

41 DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE 1. Handlingen må rammes av et straffebud 2. Ingen straffrihetsgrunn 3. Skyld 4. Strafferettslig tilregnelighet Begrunnelser: Forutberegnelighet Den som skal straffes, må kunne bebreides

42 PROSESSUELLE BETINGELSER FOR BEHANDLING VED EN GITT DOMSTOL Jurisdiksjon Immunitet Foreldelse eller annen bortfallsgrunn Påtale

43 Bevisbyrden for vilkårene Påtalemyndigheten har bevisbyrden Ved tvil om faktum – frifinnelse Ikke lovfestet, men uomtvistet EMK art 6; SP art 14

44 Begrunnelse: ”Bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt” Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse, jurisdiksjon – Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig

45 DEN STRAFFBARE HANDLINGEN (lovskravet) Grl. § 96: Ingen kan dømmes uten etter lov Atferd = handling eller unnlatelse – Bruker gjerne bare ”handling”

46 Skadedelikter; faredelikter; rene handlingsdelikter Strl. § 233: – ”Den som forvolder en annens død straffes med fengsel i minst 6 år”

47 Faredelikter Strl. § 156: Den, som vidende om, at han derved volder Fare for, at en smitsom Sygdom finder Indgang eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker eller Husdyr, overtræder de Regler, der lovlig er givne til Forebyggelse eller Motarbeidelse af Sygdommen

48 Rene handlingsdelikter: Strl. § 185 Den, som forfalsker 2 en offentlig Protokol 3 eller medvirker hertil, straffes som i § 182 bestemt, men efter § 183 saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf.

49 Noen straffebud retter seg mot bestemte personer Strl. § 111 ”Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig selv eller en anden Tjenestemand eller for det offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse for Tjenestehandling eller modtager han, hvad der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar.”

50 Forsøk – Straffebudene retter seg stort sett mot fullbyrdet forbrytelse, men forsøk er straffbart etter § 49 Medvirkning Nevnes noen ganger i straffebudet; ellers beror straffansvaret på en tolkning (Forsøk og medvirkning drøftes nærmere senere.)

51 Tolkning av straffebud - Krav om klar lovhjemmel - Innskrenkende tolkning - Utvidende og analogisk tolkning

52 TELEFONSJIKANE-SAKEN (Rt s. 989) Et ektepar plages av en person som over en periode på ca. to måneder stadig vekk ringer hjem til dem og kommer med fornærmeligheter og obskøne lyder som pusting og stønning. Noen ganger presenterer han seg, og andre ganger kjenner ekteparet ham bare igjen på stemmen. Oppringningene skjer fra kl. 8 om morgenen til kl. 22 om kvelden. De foretas åpenbart i ren sjikanehensikt. Til slutt kontakter ekteparet politiet, og mannen blir arrestert. Kan mannen straffes etter straffeloven § 350?

53 § 350. Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden, b) den lovlige ferdsel, c)omgivelsenes nattero eller d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg, straffes med bøter eller fengsel inntil to måneder.

54 Jeg er enig med byretten i at de handlinger den har funnet bevist, er forkastelige og at de burde være belagt med straff, men jeg er kommet til at de ikke rammes av straffelovens § 350 første ledd. Jeg kan i motsetning til byretten ikke finne at domfelte har forstyrret « den alminnelige fred og orden », slik jeg forstår dette uttrykk. Byretten har antatt at « den alminnelige fred og orden » vil si den grad av fred og orden som i alminnelighet bør kunne kreves på det sted og til den tid hvor disse borgerlige goder ved anledningen blir forstyrret, og det heter videre: « Anvendes denne forståelse av loven på det her omhandlede tilfelle, må det sies å være alminnelig at menneskers private telefon ikke blir misbrukt til utidige oppringninger, som skjer med vilje og tydeligvis i den hensikt å forstyrre dem ».

55 Jeg antar at denne byrettens oppfatning av uttrykket « den alminnelige fred og orden » ikke er riktig, og at ordet « alminnelig » ikke sikter til det forhold som byretten går ut fra, men derimot til stedet der forstyrrelseshandlingen foregår eller virker. Når forstyrrelsen foretas helt på privat område og i sine virkninger ikke strekker seg utover et beboelsesværelses fire vegger eller eventuelt til naboværelset, kan man etter min mening ikke si at « den alminnelige fred og orden » er forstyrret. Det fremgår da også av lovens motiver at § 350 første ledd forutsettes å være uanvendelig når forstyrrelsen ikke når utover et begrenset privat territorium. At den er befordret frem dit gjennom en offentlig telefonledning, kan i denne henseende ikke bevirke noen forskjell.

56 Støtte for denne forståelse av § 350 første ledd har man også deri at påtalen for overtredelse av denne bestemmelse er ubetinget offentlig, jfr. paragrafens siste ledd. En slik påtaleregel ville man neppe gitt hvis straffebestemmelsen i første ledd skulle ramme så vidt som byretten har gått ut fra. Min forståelse stemmer for øvrig også med en avgjørelse av Kjæremålsutvalget i Rt s. 720.

57 Domfelte er videre dømt etter § 350 annet ledd, fordi oppringningene til dels er foregått til sådan tid at de har forstyrret « omgivelsenes nattero ». Jeg antar at byretten har tolket uttrykket « nattero » for vidt når den har antatt at det også omfatter « den tid før de går til sengs, da folk i alminnelighet gjerne vil ha fred for å hvile fra dagens arbeid og hygge seg litt, før de sovner ». Etter min mening kan uttrykket ikke omfatte tiden før folk går til ro for natten, jfr. Kjerschow side 832, og jeg antar derfor at den fellende dom må oppheves også for så vidt § 350 annet ledd er brakt til anvendelse. Det er etter byrettens dom ikke klart om og i tilfelle i hvilken utstrekning § 350 annet ledd er overtrådt.

58 Etter min forståelse rammes domfeltes handlinger således overhodet ikke av straffelovens § 350 første ledd, og iallfall bare for en dels vedkommende av § 350 annet ledd. Jeg vil tilføye at jeg heller ikke kjenner noen annen bestemmelse i straffeloven som forholdet kan henføres under, for så vidt annet ledd i § 350 ikke kan anvendes og der heller ikke er brukt ukvemsord eller lignende som kan rammes på annen måte. Dommen vil derfor måtte bli å oppheve.

59 Passbåtdom I (Rt s. 433): En 49 år gammel snekker er med familien på sitt landsted på Valer. Etter at han har drukket en del øl, kommer hans to sønner til ham og spør om han ikke kan kjøre dem med båt til en hytte på en øy i nærheten hvor noen venner holder fest. Snekkeren bestemmer seg for å gjøre dette, selv om han er ganske beruset. Båten er en 17 fots plastbåt med en motor på 115 hk. Et stykke ute i fjorden blir han stanset av politiet, og han blir to uker senere tiltalt for overtredelse av straffeloven § 422 annet ledd. Kan snekkeren straffes etter straffeloven § 422 annet ledd:

60 ”Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår, straffes med bøter eller med fengsel i inntil ett år.”

61 Spørsmålet om hva som menes med uttrykket skip i straffelovens § 422 annet ledd… I Straffelovrådets innstilling … «Straffelovrådet er av den oppfatning at paragrafen ikke bør være begrenset til å gjelde fører av « skip » i motsetning til båt eller annet fartøy. Som bemerket foran i avsnittet om en legaldefinisjon av begrepet skip, bør uttrykket skip forståes som omfattende alle fartøyer uansett størrelse, såfremt ikke noe annet fremgår av sammenhengen eller bestemmelsens formål.

62 Som nevnt i avgjørelsen i Rt må det ved tolkingen av ordet skip legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen. Det primære formål med bestemmelsen i § 422 annet ledd er å skape sikkerhet og avverge fare i trafikken til sjøs. 1 det tilfelle som er behandlet i den nevnte avgjørelse i Rt dreide det seg om en 25 fots motorsjark med en motor på hk. I vårt tilfelle har man å gjøre med en 17 fots plastbåt med motor på 115 hk. Domfelte har anslått toppfarten til 30 knop, men retten har antatt at fartøyet går atskillig raskere.Rt

63 Det er ikke tvilsomt at et fartøy av denne art representerer et betydelig faremoment i trafikken -- et større faremoment enn det fartøy man hadde å gjøre med i den før nevnte sak -- og spesielt betyr det et stort faremoment dersom føreren er beruset. Jeg mener etter det som er sagt at herredsretten med rette har lagt til grunn at det fartøy saken gjelder, er « skip » i lovens forstand. Når man bygger på at fartøyet er å anse som skip, kan det ikke være tvilsomt at domfeltes handling fant sted « under tjenesten » i lovens forstand.

64 Passbåtdom II (Rt s. 1734): Til tross for de formåls- og risikosynspunkter som må anses lagt til grunn i lovforarbeidet, og som senere er fulgt opp i rettspraksis, kan man ved tolkingen av § 422 annet ledd etter min mening ikke se bort fra at betegnelsen "skip" i alminnelighet er forbeholdt de noe større fartøy. For så vidt angår straffeloven § 422 annet ledd gir også ordlyden for øvrig støtte for at bestemmelsen gjelder de noe større båter. Den gjelder "fører av skip som beruser seg under tjenesten eller når denne forestår". Likestilt med fører er maskinist, styrmann og enkelte andre stillingskategorier som alle må forbindes med større fartøy. Jeg mener for min del at begrepet "skip" i denne sammenheng i alle fall innebærer en viss nedre grense for hvilke fartøy som omfattes av bestemmelsen. … Under forutsetning av at det gjelder en nedre grense, har jeg vanskelig for å se at en båt som denne sak gjelder, omfattes av bestemmelsen.

65 Når det gjelder rettspraksis, viser jeg til at ikke noen av de saker vedrørende § 422 annet ledd som Høyesterett tidligere har tatt til behandling, har gjeldt en så liten båt som i denne sak. Jeg ser da også hen til båtens vekt og særlig dens motorkraft. Man har i rettspraksis etter min mening lagt til grunn en utvidende tolking av denne straffebestemmelse i forhold til dens ordlyd. Å anvende bestemmelsen i den foreliggende sak vil innebære et vesentlig skritt mot slike lavere faregrader som er knyttet til allmennhetens daglige ferdsel på innsjøer og langs kysten. Etter min mening er generelle formåls- og risikobetraktninger, og de avgrensningsproblemer som kan oppstå, ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sterkt utvidende tolking av en straffebestemmelse. Jeg tilføyer at en anvendelse av § 422 annet ledd på mindre fritidsbåter, er et praktisk viktig spørsmål som bør vurderes av lovgiver.

66 Småbåtloven av 1995: § 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har: 1. motor som fremdriftsmiddel, 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller 3. brukes til passasjertransport i næring.

67 -Rettslige standarder Eks: ”utuktig skrift” ”Sangen om den røde rubin” (Rt s. 479) ”Uten en tråd” (Rt s. 1502)

68 ”Sangen om den røde rubin” (Rt s. 479) Hva som er utuktig, vil være avhengig av en skjønnsmessig vurdering. … [Det er] etter min mening ikke er tvilsomt at Høyesterett har prosessrettslig kompetanse til å foreta en slik vurdering. … Når det gjelder spørsmålet om hvilken norm man skal legge til grunn, mener jeg det må legges avgjørende vekt på hva som kan antas å være oppfatningen innen den krets av voksne lesere som boken normalt må forutsettes å nå.

69 Hva så angår « Sangen om den røde rubin », så legger jeg, som byretten, til grunn at det er en bok av litterær verdi. Jeg er også enig i at når man skal avgjøre om boken er utuktig eller ikke, så må boken bedømmes som en helhet. Skulle man bare lese - eller bare legge vekt på - de avsnitt som i en eller annen form skildrer seksuelle forhold, er det, så vidt jeg har forstått, ingen uenighet om at disse ville kvalifisere til betegnelsen utuktig. Et moment av vesentlig betydning i denne forbindelse er den liberalisering som i de siste årtier har foregått i retning av større åpenhet når det gjelder kjønnslivet og erotiske skildringer. Hva som er utuktig må, som jeg før har fremholdt, bli gjenstand for en skjønnsmessig vurdering, og den utvikling som har funnet sted, må selvsagt få en vesentlig betydning ved denne vurdering. Friheten på dette område har nå et betydelig større omfang enn før.

70 « Sangen om den røde rubin » går etter min mening - til tross for de momenter jeg har nevnt i forfatterens favør når det gjelder vurderingen av et slikt verk - betenkelig langt. Det gjelder både mengden og arten av de skildringer som på en eller annen måte har med kjønnslige forhold å gjøre. Når jeg allikevel viker tilbake for å karakterisere boken som et utuktig skrift, har det vært avgjørende for meg at domstolene på dette område bør vise den ytterste tilbakeholdenhet. Prinsippet i Grunnlovens § 100 tilsier etter min mening at man hvor det - som her - er tvil, heller bør frifinne enn felle.

71 ”Uten en tråd” Jeg finner det som byretten uten videre klart at Bjørneboes bok er « utuktig » i straffelovens forstand hvis man skal anvende samme målestokk som i Mykle- og Millerdommene. [B]oken fremstiller en praktisk talt sammenhengende rekke kjønnsakter av den karakter jeg har nevnt. Å si at byretten har dømt Bjørneboe for hans meninger, er etter mitt syn ikke riktig. Spørsmålet blir så om utviklingen i tiden etter at Millersaken ble pådømt i 1959, er gått så fort og så langt at Bjørneboes bok må godtas. Jeg kan ikke anta det.

72 Jeg kan ikke tillegge det avgjørende vekt at pornografisk litteratur har fått en stor lesekrets som sies å « godta » genren. … Man må vokte seg vel for å se den såkalte pornobølge som bevis for en endret rettsoppfatning på dette område. Hvis Bjørneboes bok skal anerkjennes som lovlig, er det vanskelig å se hva som blir tilbake av § 211. Det er ganske visst så at domstolene må legge den betydning i ordet « utuktig » som skiftende tiders oppfatning tilsier, men domstolene kan ikke praktisere § 211 på en måte som kan likestilles med opphevelse. Svært meget av det som er anført i diskusjonen omkring Bjørneboes bok, har adresse til de lovgivende myndigheter og ikke til domstolene. … Domstolene må akseptere loven selv om det kan gjøre seg gjeldende delte meninger om den er « riktig » eller hensiktsmessig.

73 Forgjeves prosedert på at slike standarder ikke kunne godtas, jf. klarhetskravet Vist til tysk rett som i forfatningen oppstiller krav om en viss bestemthet Andenæs: et standard som ”utilbørlig eller samfunnsskadelig atferd” ville neppe kunne godtas

74 For følgesdelikter: - Krav om adekvat årsakssammenheng Eks strl. § 233 – har tiltalte virkelig ”forvoldt” Eller strl. § 239 – uaktsomt bildrap Hva hvis uhellet uansett ikke kunne vært unngått? (eks. v/ promillekjøring)

75 Én skadevolder: – Utgangspunktet er ”betingelsesteorien” – Men likevel nok at en ”vesentlig endring” mht tid, sted eller måte Dreper en person på vei til et fly som senere styrter Tenner på et hus som uansett ville brent ned Det viser seg at den drepte var uhelbredelig syk

76 Flere skadevoldere – Også her en betingelseslære? – Ikke avgjørende at forbrytelsen likevel ville ha skjedd – Er forbrytelsen et fellesforetakende? – Hva med banevokteren som bedøves av én og bindes av en annen – og så skjer en togulykke?

77 Betingelsesteorien ville gitt to frifinnelser Andenæs: Begge kan straffes Man bare når begge årsakene har vært virksomme – Motsatt: A forgifter C, men før C dør dreper B ham med et øksehugg (drapsforsøk + fullbyrdet drap)

78 Overtallige årsaker – A og B gir C 3 gram gift hver, uavhengig av hverandre. Det skal 5 til for å drepe. – Hva hvis A gir 6 gram og B gir 3 gram? Flere skyter, men bare én treffer, og det er uvisst hvem – hvem kan straffes? – Knivstikkingen på Oslo S

79 – Krav om adekvat årsakssammenheng Andenæs’ eksempel om kusken som sovner - Straffbar unnlatelse Det kreves særlige omstandigheter for at en unnlatelse skal kunne likestilles med en aktiv handling Lovlig virksomhet som volder fare (eks. sprengning) En lege som har påbegynt en operasjon

80 Rt s. 810: – A overlot rattet til B som var beruset. B begynte å kappkjøre og kolliderte med en annen bil hvor sjåføren ble drept. A ble dømt for å ha medvirket til uaktsomt drap – ikke ved å overlate kjøringen til B, men ved å unnlate å gripe inn etterpå. – Tilsynsplikter: Ansvar ved forsømmelse Eks. Uforsvarlig oppbevaring av sprengstoff

81 STRAFFRIHETSGRUNNER Selv om gjerningsbeskrivelsen er overtrådt med den nødvendige skyld, kan det foreligge omstendigheter som gjør at handlingen totalt sett ikke fremstår som strafverdig

82 – Det er ikke mulig å ta alle hensyn med i gjerningsbeskrivelsen – Alle rettssystemer har; lovfestede og ulovfestede – Straffrihetsgrunner som gjør handlingen lovlig – rettmessighetsgrunner (justifications) – Grunner som bare utelukker straffbarheten - unnskyldningsgrunner (excuses)

83 Rettmessig: Eks. drap i selvforsvar – handlingen er samfunnsgavnlig; vi vil at man skal forsvare seg Unskyldelig: Eks. drap begått av en sinnsyk – ikke samfunnsgavnlig, men kan ikke bebreides

84 Noen straffebud har ”innbakt” en straffrihetsgrunn: – Str. § 167 om falsk forklaring fra en siktet – § 364 annet ledd om hensettelse i hypnose i vitenskapelig eller medisinsk øyemed Noen straffrihetsgrunner er generelt formulert: § 47 og § 48 Også f.eks. samtykke må gjelde mer generelt

85 Når en straffrihetsgrunn ikke er lovbestemt, kan straffrihet likevel følge av en innskrenkende tolkning – Dette er ikke i strid med legalitetsprinsippet

86 Det kan noen ganger være tvil om det skal sies å foreligge en straffrihetsgrunn eller om handlingen overhodet ikke dekkes – Eks. Legen som gjennomfører en muligens livreddende operasjon på en ellers dødssyk pasient – har legen foroldt pasientens død?

87 – Den generelle rettsstridreservasjonen Det er ikke lovgivers mening å ramme alle handlinger som ellers ville falle inn under ordlyden

88 Rt s. 1499: Reservasjonen om at §90 og §91 bare rammer en handlemåte som er rettsstridig eller uberettiget må - på samme måte som når det gjelder tilsvarende reservasjoner i andre straffebud - forstås slik at det kan tenkes tilfelle hvor en handling ikke er straffbar selv om den går inn under ordlyden i straffebudene. Men loven gir ingen nærmere veiledning om når det foreligger slike tilfelle. Dette må bero på en avveining mellom de hensyn straffebudet skal verne, og andre hensyn som det er grunn til å beskytte. Det vil i det enkelte tilfelle bli domstolenes oppgave å vurdere om andre hensyn må tillegges slik vekt at en handling som i og for seg går inn under gjerningsbeskrivelsen, likevel ikke kan anses som rettsstridig og derfor ikke rammes av vedkommende straffebud.

89 A har anført at hans innsamling av materialet og overleveringen til de to journalister måtte være berettiget ut fra ønsket om å skape mulighet for kritisk vurdering og kontroll av de hemmelige tjenesters virksomhet. Slik som denne saken ligger an, kan jeg ikke se at A's argumentasjon kan føre frem. Som tidligere nevnt er A ved byrettens dom funnet skyldig i å ha foretatt en systematisk innsamling av opplysninger som til sammen gir en nokså fullstendig oversikt over alle ansatte i overvåkings-, etterretnings- og sikkerhetstjenesten med tillegg blant annet av oppgaver over biler som ble brukt i tjenesten.

90 Tillatt risiko – Mange slags lovlig virksomhet medfører en risiko for skade Eks produksjon og salg av biler; tobakk – Ofte kunstig å holde straffansvarlig når en skade inntreffer

91 Nødverge og lovlig selvtekt – Strl. § 48 -Rett står mot urett – betydning? -Rettmessig eller unnskyldelig?

92 ”Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.”

93 En form for privat rettshåndhevelse Avvergende, ikke gjenopprettende ”Angrep” Forsvar av alle slags rettsgoder

94 Nødverge mot framtidige angrep? To saker på 80-tallet Svensk og dansk lov krever påbegynt eller overhengende USAs anførsel om ”preventive strike” Norsk rett: Jo fjernere angrepet er, jo mindre er tillatt

95 Et rettsstridig angrep – Rt s. 75: ” Det var norske sabotasjemenn som handlet etter ordre fra motstandsbevegelsens ledelse, og tiltalte hadde som nordmann å lystre ordre. Når han handlet som han gjorde og i virkeligheten ødela aksjonen, opptrådte han til bistand for fienden således at det her ikke bare er tale om forsøk på drap, men også i virkeligheten bistand til fienden, straffbart etter straffelovens §86. Etter den beskjed tiltalte og hans familie fikk om å komme seg ut, og om at intet ville bli gjort mot dem, forelå der ingen nødstilstand for noen av dem.»

96 Jeg kan ikke finne at herredsretten har anvendt de nevnte bestemmelser uriktig til skade for tiltalte. Etter det folkene i sabotasjegruppen hadde sagt fra, hadde tiltalte ikke grunn til å gå ut fra annet enn at de var ute i et - fra norsk synspunkt - lovlig oppdrag, som ikke ville utsette ham eller hans familie for personlig fare og heller ikke ville føre til annen skade på hans bedrift enn det - likeledes fra norsk synspunkt - i betraktningav det av herredsretten konstaterte arbeid for tyskerne måtte ansees berettiget. Når tiltalte under disse omstendigheter søker å avverge oppdragets utførelse ved å skyte på en av de folk som sto i begrep med å utføre oppdraget, er det en handlemåte som ikke kan annet enn bli rettsstridig for tiltalte som nordmann. Han kan derfor ikke bli fri etter reglene om nødverge [i § 48].

97 Hva med angrep fra dyr? Forholdet til provokasjon

98 Selve nødvergehandlingen – Hva var ”fornødent”? – Handlingens motiv – Skade på en utenforstående tredjemann – Villfarelse om angrep

99 Overskridelse av nødverge – Rt s. 141: ” Domfelte hadde gjennom deler av åttende klasse og i tiltagende grad utover i niende klasse regelmessig blitt plaget av flere medelever. Fornærmede hadde vært en av de mest aktive. Plagingen skjedde ved tilrop og hånlige bemerkninger, ved slag mot kroppen og hodet og ved dytting. Særlig hadde domfelte vært utsatt for plaging i tilknytning til gymnastikktimene. Ved flere anledninger hadde medelever, bl a fornærmede, urinert på ham mens klassen dusjet, og ved en anledning hadde fornærmede tørket seg i baken med domfeltes håndkle og deretter gnidd domfelte i ansiktet med håndkleet. ”

100 ” Den umiddelbare foranledningen til knivstikkingen var en episode i en gymnastikktime. Fornærmede som var 180 cm høy mot domfeltes 165, gikk bort til domfelte og stilte seg oppå føttene hans og spurte om domfelte hadde snakket "dritt" om ham, samtidig som han dyttet til domfelte og slo ham i ansiktet med åpen hånd og dunket ham i pannen med albuen. Da domfelte kom seg løs, kom fornærmede med hånlige tilrop. Domfelte gikk ut i garderoben og hentet en forskjærkniv, som han siden midten av desember hadde hatt med seg på skolen i den bagen hvor han hadde sitt gymnastikktøy. Fornærmede begynte å løpe da han så domfelte med kniv, men stanset igjen, og domfelte tilføyet ham de stikk som jeg allerede har beskrevet. ”

101 ” Som bemerket av herredsretten, må straffeloven §48 om nødverge i prinsippet også kunne anvendes hvor det dreier seg om et fremtidig angrep, som ikke lar seg avverge på annen måte. Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger.” Selv om det for domfelte skulle ha fortonet seg slik at knivangrepet på fornærmede var hans eneste mulighet for å komme ut av sin ulykkelige situasjon, dreier det seg om et så farlig middel fra hans side at det foreligger en klar overskridelse av grensene for nødverge. Jeg viser til beskrivelsen av de skader fornærmede ble påført. Knivstikk i brystregionen kan meget lett få fatale følger.”

102 Bestemmelsen i §48 fjerde ledd om overskridelse av nødverge kan ikke komme til anvendelse. Etter herredsrettens bevisvurdering skyldtes domfeltes handlemåte ikke bare at domfelte ville avverge fremtidige angrep, men også et ønske om hevn og gjengjeldelse for tidligere plaging. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse dersom overskridelsen av nødvergeretten alene har funnet sted på grunn av en ved angrepet voldt sinnsbevegelse eller bestyrtelse. Jeg finner etter dette at det ikke er grunnlag for frifinnelse etter straffeloven §48.”

103 Forholdet til selvtekt Rt s. 64: ”A, som driver gullsmedforretning i X, hadde i lengre tid vært utsatt for tyverier i sin forretning. Han hadde etterhvert fått mistanke om at D var den skyldige. Den 8. desember 1986 iakttok han henne i ferd med å begå butikktyveri i en naboforretning, og han ble da sikker i sin sak. Han bragte henne til lensmannskontoret og observerte der at fru D også hadde enkelte smykker med seg som han mente stammet fra hans forretning. A fikk vite... at vilkårene for ransaking etter hans oppfatning ikke var til stede. A bestemte seg da for selv å forsøke å fremskaffe bevis, og han bad B og C, som begge er rørleggere av yrke, om å hjelpe ham med dette.”

104 ”Om kvelden samme dag reiste de tre domfelte sammen ut til Ds bolig i Y. B og C foregav at de kom fra vannverket for å kontrollere vannrørene i huset og ble sluppet inn. Mens D og andre som var til stede i boligen ble oppholdt med dette, tok A seg usett inn i soveværelset for å lete etter stjålne smykker. I et smykkeskrin fant han en del smykker som skrev seg fra hans forretning. Han tok skrinet med innhold med seg og leverte det på lensmannskontoret. Den videre etterforskning viste at en del av smykkene ganske riktig stammet fra As forretning, og D er senere blitt dømt i forhørsretten for tyveri av disse. De domfelte har gjort gjeldende at de tok seg inn i Ds bolig som ledd i en lovlig selvtekt, og at forholdet derfor ikke kan være straffbart.”

105 ”Jeg kan ikke gi de domfelte medhold i dette. Man kan nok, som også herredsretten gir uttrykk for, som vanlig borger ha forståelse for at de domfelte handlet som de gjorde. Domstolene må imidlertid trekke grensene for den private selvtekt som kan ansees lovlig, ut fra en vurdering av hvilke konsekvenser det kan få om borgerne tar rettshåndhevelsen i egen hånd når de - med eller uten grunn - er utilfreds med politiets eller påtalemyndighetens rettshåndhevelse. I det tilfelle vi her har for oss, finner jeg at det var uberettiget av de domfelte å skaffe seg adgang til boligen på den måten de gjorde, selv om hensikten var å skaffe stjålne gjenstander tilbake.”

106 ”Jeg mener, på samme måte som herredsretten, at de domfelte her har gått lenger i retning av privat rettsforfølgning enn samfunnet kan tillate, og at domfellelsen for så vidt må opprettholdes. Etter omstendighetene anser jeg det imidlertid som tilstrekkelig at dette syn markeres ved at idømmelse av straff utsettes for alle de tre domfelte med vanlig prøvetid, jf straffeloven §52 nr 1. Anken over straffutmålingen blir således å ta til følge.”

107 2005-lovens § 18. Nødverge En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a)blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b)ikke går lenger enn nødvendig, og c)ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff. Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

108 Nødrett og negotiorum gestio – Strl. § 47: ” Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.”

109 Samtykke – Eks. strl. § 235 annet ledd Offentlig myndighetsutøvelse og ordre fra overordnet Hva med rushandlinger?

110 DEN SUBJEKTIVE SKYLD Begrunnelse – Gjerningspersonen må ha tatt et slags valg Hvilken skyldgrad kreves? – Strl. § 40 Hvilke momenter må skylden omfatte?

111 De ulike skyldformene – Forsett Hensiktsforsett Visshets- og sannsynlighetsforsett Eventuelt forsett – Uaktsomhet – Objektivt straffeansvar

112 GENERELT OM STRAFF STRAFFENS FORMÅL STRAFFENS VIRKNINGER BESLEKTEDE VITENSKAPER KRIMINALITETENS ÅRSAKER ALMINNELIG STRAFFERETT

113 STRAFFELOVEN AV 1902 NORSK STRAFFERETT OG FOLKERETTEN STRAFFERETTENS METODE DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE – DEN STRAFFBARE HANDLINGEN (lovskravet) – STRAFFRIHETSGRUNNER

114 – DEN SUBJEKTIVE SKYLD – STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET MEDVIRKNING FORSØK FAKTISK VILLFARELSE RETTSVILLFARELSE BEVISBYRDEN I STRAFFESAKER

115 KONKURRENS FORETAKSSTRAFFINTERNASJONAL STRAFFERETT REAKSJONSSYSTEMET – HVILKEN STRAFF? PÅTALEN BORTFALL AV STRAFF (foreldelse, død) STRAFFEBUDENES VIRKEOMRÅDE I ROM OG TID UTVALGTE PROSESSUELLE SPØRSMÅL


Laste ned ppt "STRAFFERETT - våren 2011 Jo Stigen, UiO. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google