Fremvekst av indo-muslimsk kultur

Presentasjon om: "Fremvekst av indo-muslimsk kultur"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Fremvekst av indo-muslimsk kultur
Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap Sekularisering av Delhi-sultanatet

3 Indo-muslimsk kultur Darbar (bildet): hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur Arkitektur

4 Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

5 Akbar Ved makten 1556/1560 – 1605 Legemliggjørelsen av en epoke?
Agendaer: Konsolidering av riket Innhenting av aristokrati utenfra Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet? Hinduisk alliert i Rajastan Etablering av en distinkt hoffkultur Persisk innflytelse: Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

6 Akbar krysser Ganges Maleri, ca. 1600

7 Akbars religiøse utvikling
Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86 Sakralisering av keiseren selv Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

8 Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733
Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

9 Mogul-riket 1526 – 1720 Mansabdar som politisk system
Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur Stormogulene tar tittelen keiser

10 Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

11 Taj Mahal, ferdig 1653

12 Festningen i Agra, påbegynt 1565

13 Akbars mausoleum (1613)

14 Rajastan

15 Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

16 Akbar: styringssystem
Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat” Basis: personlig, husholdsbasert Stat med geografisk nettverk av maktbaser Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659 Islam som riksreligion, ”motreformasjon” Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere Sikhene: delvis autonomi i Panjab

17 Jahangir betrakter bilde av Akbar
Akbar og Jahangir, kromolitografi, tidlig 1800-t.

18 Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad
Miniatyr 1657

19 Shivaji Bhonsle, Maharathaenes leder, død 1680

20 Maharashtra

21

22 Mogul-riket, ca. 1700

23 Mogul-rikets sammenbrudd
Sosial og religiøs uro Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene Møtet med europeerne – en faktor på sikt

24 Det nederlandske østindiske kompani (1602) Kart over det fjerne østen, 1753

25 Møtet med europeerne Rask portugisisk overtakelse av den dominerende stilling i handelsnettverket i India-havet Hollenderne overtar makten – dannelse av Det nederlandske ostindiske kompani 1602 Aksjeselskapsformen som effektiv finansieringsmåte Spillerom for private investorer En parentes: Det norske innslaget i den hollandske fjerntrafikken Europeisk dominans på havet – men lenge periferi på land utover en håndfull handelsstasjoner og bosetninger

26 Kart over Ny Holland (Australia), William Dampier 1699

27 Etterfølgerstatene Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold
Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat Ingen varige institusjoner Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny, dominerende politisk riksdannelse Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-tallet. Blir britenes sterkeste motstander Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer. Det sivile samfunn: Intensivering av jordbruket Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter Utvikling av pengebasert økonomi

28 Etterfølgerstatene ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase Begrenset europeisk nærvær på kysten Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

29 Mogul-riket: historisk særtrekk
Stor grad av reell, politisk kontroll Geografisk permanens Administrativ kontinuitet Klassiske tidlig-moderne trekk: Byråkrati Husholdsideologi Familie og stat som gjensidig bekreftende analogier

30 Europeerne i India Bosetninger og handelsstasjoner med slående ytre likheter med slavefortene i Afrika – men forsvarsanleggene er rettet mot andre utenforstående Eksempel: Trankebar Etablert 1620 Betaler tributt mot rett til toll, beskatning og religionsfrihet Krydderhandel og prestisje Svært lønnsom virksomhet, solgt til Storbritannia 1845 Det ostindiske som mote i Danmark-Norge

31 Den dansk-norske bosetningen i Trankebar: fortet Dansborg

32 Trankebar: Kirken (1701): Frederik IVs monogram over døren

33 Kongeligt Trankebar-servise

34 Europeerne i India Engelskmennene med tre store, befestede handelsbyer ca. 1700: Calcutta, Madras, Bombay

35 Calcutta Bombay Madras Mysore

36 Europeerne i India Konflikt med herskeren over Bengal, ”nawab”, 1756, etter aktiv britisk destabiliseringspolitikk Erobring av britisk fort, fangene kastes i fangehullet ”The Black Hole” Stor symboleffekt, viktig legitimeringsbegivenhet for britisk maktovertakelse Gjenerobring under Robert Clive Konflikt med franskmennene om Madras, britisk erobring av Mysore 1799 Det meste av India under kontroll av Det britiske ostindiske kompani Kronkoloni etter sepoy-opprøret 1857

37 Robert Clive 1725 – 1774

38 Holwel-monumentet på Dalhouse Square, Calcutta – til minne om Black Hole-episoden. Senere ødelagt

39 The Illustrated London News, 3. juli 1875

40 Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca. 1750
Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca Donert til dyrehagen i Calcutta Død 2006