Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Attraktivitetsanalysen for Fjordveg-regionen: Attraktivitet for næring, busetting og besøk i dei indre fjordar: Er trygg og god veg ein føresetnad eller.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Attraktivitetsanalysen for Fjordveg-regionen: Attraktivitet for næring, busetting og besøk i dei indre fjordar: Er trygg og god veg ein føresetnad eller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Attraktivitetsanalysen for Fjordveg-regionen: Attraktivitet for næring, busetting og besøk i dei indre fjordar: Er trygg og god veg ein føresetnad eller ikkje? Sand 6. mai 2015

2 Arbeidsplassvekst Bedrift Besøk Bosted Vekst Attraktivitets- modellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

3 Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Vekst Attraktivitets- modellen: Regionale næringer Basis- næringer Besøks- næringer Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

4 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Arbeidsplass- vekst

5 Befolkningen i Rv13-regionen. Indeksert befolkningsvekst i fylkene og Norge fra 1 jan til 1 juli 2014.

6 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Arbeidsplass- vekst Fødsels-balanse

7 Befolkningsutviklingen etter 2007 i kommunene.

8 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Arbeidsplass-v ekst Fødsels-balanse

9 Arbeidsplassutviklingen

10 Arbeidsplassvekst i prosent i kommunene siden 2000.

11 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Arbeidsplass- vekst Fødsels-balanse Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Innflytting og arbeidsplassvekst

12 Norske kommuner etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden Hver kommuner er en prikk.

13 For de fleste kommunene i Rv13-regionen er nettoflyttingen omtrent som forventet ut fra arbeidsplassutviklingen.

14 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet

15 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner

16 Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på kommunenes nettoflytting siste fire treårsperioder. Rangering blant landets 428 kommuner. Sandnes, Strand og Forsand har en gunstig lokalisering, de andre kommunene har en uheldig lokalisering. Bedre veier, både selve Rv13, men også tverrforbindelse til de store arbeidsmarkedene vil gi bedre strukturelle forhold for innflytting

17 Bostedsattraktivitet i kommunene: Stor spredning. Bostedsattraktiviteten for de siste fire treårsperiodene. Veier som oppleves utrygge vil sannsynligvis redusere bostedsattraktiviteten.

18 Arbeidsplasser - næringsliv

19 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse

20 Arbeidsplassvekst i privat sektor i Svært store forskjeller i utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet

21 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Lokale næringer Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Basis- næringer Regionale næringer Besøks- næringer Strategiske næringstyper

22 Bransjestrukturen har mye å si for næringsutviklingen

23 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Besøks- attraktivitet Basis attraktivitet Befolknings- vekst Flytting Stat og fylke Næringsliv Arbeidsplass- vekst Fødsels- balanse Kommune Regional attraktivitet Lokale næringer Strukturelle forhold

24 Andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og nettopendling i 2013 Basisnæringer: Vik, Odda, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Forsand og Sandnes. Besøkskommuner: Voss, Ulvik og Eidfjord Bostedskommuner: Balestrand, Granvin, Ullensvang og Strand

25 Samlet næringsattraktivitet etter 2008: De strukturelle forutsetningene er ulike. Sandnes eneste kommune med forventet vekst. Odda, Vik, Granvin, Sauda og Balestrand har hatt ugunstige betingelser for vekst i næringslivet Samlet attraktivitet, nasjonal vekst og strukturelle forhold i basis-, besøks- og de regionale næringene i kommunene i det Samiske området fra 2008 til Rangering mht. samlet næringsattraktivitet blant landets 428 kommuner.

26 Samlet næringsattraktivitet etter 2008: Store forskjeller mellom kommunene, fra svært høy næringsattraktivitet til svært dårlig. Suldal, Balestrand, Voss og Eidfjord har vært attraktive for næringsliv etter finanskrisen. Samlet attraktivitet, nasjonal vekst og strukturelle forhold i basis-, besøks- og de regionale næringene i kommunene i det Samiske området fra 2008 til Rangering mht. samlet næringsattraktivitet blant landets 428 kommuner.

27 Veier og næringsattraktivitet? Vi har ikke funnet noen sammenheng mellom forbedrede kommunikasjoner og attraktivitet for basisnæringene Bedre veier vil føre til mer innflytting/redusert utflytting. Det vil styrke lokale og regionale næringer og besøksnæringene. Økt trafikk langs Rv13 vil gi bedre besøksattraktivitet.

28 NHOs NæringsNM Mange kommuner med gode resultat i NæringsNM. Kommunene i Rv13-regionen sine resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 428 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste ti år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene.

29 Andel med høyere utdanning i næringslivet i Rangering blant landets 428 kommuner. Utdanningsnivå i næringslivet. Mange kommuner med forholdvis høy andel ansatte med minst tre års høyere utdanning.

30 Framtiden

31 Den nasjonale veksten Skal bli svakere

32 Hvordan blir den strukturelle utviklingen?

33 Befolkningsvekst Nettoflytting Fødselsbalanse Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkeds- integrasjon Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Arbeidsplass- vekst BesøksnæringerBasisnæringerRegionale næringer Besøks- attraktivitet Bedrifts- attraktivitet Bosteds- attraktivitet Bransje-effekt Scenariomodellen

34 Sandnes ligger an til å få sterk befolkningsvekst. Strand, Forsand, Hjelmeland og Voss ligger an til vekst. De andre ligger an til å få nedgang i befolkningen. Befolkningsvekst prosent fra 2014 til 2030 under et normalscenario og SSBs middelframskrivninger. Antall forventede innbyggere i 2030 under normalscenariet er angitt ved siden av kommunenavnet.

35 Med høy attraktivitet For bedrifter For besøk For bosetting Vil nesten alle kommunene kunne får befolkningsvekst. Befolkningsvekst fra 2014 til 2030 i kommunene i de ulike scenariene. Forventede antall innbyggere i 2030 under høyvekstscenariet er angitt ved siden av kommunenavnet.

36 Hva skaper attraktivitet?

37 Betyr det noe å være attraktiv? Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100 Hitra/Frøya hadde et dårlig strukturelt utgangspunkt, men har likevel oppnådd høy vekst.

38 Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen

39 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten

40 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Eller fem? Samarbeids- vekst eller endringskultur?

41 BostedBedrift Attrak- tivitet Besøk Omdømme Areal/bygninger Ameniteter Identitet/ kultur Omdømme Areal/bygninger Ameniteter Identitet/ kultur Omdømme Areal/bygninger Ameniteter Identitet/ kultur

42 BedriftBesøkBosted Omdømme og salg Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og byggNæringsareal finnes Ledige lokaler finnes Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked AmeniteterHar etablererkontorFin natur, skog og markGode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Har næringsforeningHar en årlig festival, eller flere Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Vekstkultur og samhandling Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Defensive faktorer Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive

43 BedriftBesøkBosted Omdømme og salg Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og byggNæringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked AmeniteterHar etablererkontorFin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Har næringsforening Har en aktiv nærings- forening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Vekstkultur samhandling Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til… Offensive attraktivitetsfaktorer En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell

44 For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig

45 Takk for meg! Knut Vareide


Laste ned ppt "Attraktivitetsanalysen for Fjordveg-regionen: Attraktivitet for næring, busetting og besøk i dei indre fjordar: Er trygg og god veg ein føresetnad eller."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google