Sjumilsssteget… Virker – virker ikke? Resultater?!

Presentasjon om: "Sjumilsssteget… Virker – virker ikke? Resultater?!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjumilsssteget… Virker – virker ikke? Resultater?!

2 Hensikten… å gi oversikt som kan benyttes i den videre diskusjonen om hvordan en skal ivareta Barnekonvensjonens mål og verdier i den enkelte kommune å tjene som et diskusjonsgrunnlag for å videreføre og eventuelt styrke de tjenestene og tiltakene som kan bidra til best mulig implementering av Barnekonvensjonen

3

4 Alle 18 kommuner har svart på en questback-undersøkelse som ble foretatt i 2014
Nå foreligger status og utviklingstrekk i forhold til de sju stegene som Sjumilssteget omfatter

5 MEDBESTEMMELSE OG INVOLEVERING (7 kommuner)
Stikkord som nevnes er: Kompetanse på tverrfagligarbeid. Området har forbedringspotensial Usikkerhet i samarbeid grunnet ulike mandat Utfordrende ansvarsfordeling ved utarbeidelse av IP Behov definerte ansvarsområder Kvalitetssikring av tiltak og mengde av tiltak Systematisk (jf. rutiner) overbygning på tverretatlige samarbeidet og dårlig kommunikasjon Samhandling er ikke god nok - ”tiltakene spriker” Skoler uttrykker ønske om mer kursing på hvilke tiltaksmodeller som er i bruk i kommunen TVERRFAGLIGHET, KOMPETANSE PÅ TVERRFAGLIGHET OG KVALITESSIKRING AV TILTAK (9 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Barns medbestemmelse er ikke sikret på en god nok måte (jf. også kommunens planarbeid). Behov for systematisk tilnærming (jf. rutiner, planlegging) til deltagelse for barn og unge i saker som angår dem Bør innføres (systematiske) barnemøter og barnesamtaler i barnehagene Sette seg bedre inn i elevorganisasjonens mandat og arbeid Kommunen ikke er god nok til å spørre barna og snakke direkte med dem Bedre oppfølging i forvaltningen med tanke på barns medvirkning Informasjon og opplæring i forbindelse med elevråd og SU/SMU sikres ikke godt nok MEDBESTEMMELSE OG INVOLEVERING (7 kommuner) Stikkord som nevnes er: Kommunen har ingen handlingsplan mot vold og overgrep Manglende helhetlig tilnærming for å sikre kompetanse for best mulig å kunne møte alle former for vold og overgrep Mangler overordnede rutiner for avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold og/eller overgrep. Kun enkelte virksomheter har rutiner Bedre/konkrete rutiner for avdekking av vold og overgrep mot barn Handlingsplan mot vold i nære relasjoner finnes, men er de implementert? Det etterlyses mer bevissthet rundt alle ansattes ansvar i dette arbeidet, og skriftlige rutiner for teamet som jobber med seksuelle overgrep Kompetansebehov i private barnehagene etterspør med tanke på å møte vold og overgrep mot barn VOLD OG OVERGREP MOT BARN (6 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Det er mangler med hensyn til universell utforming Inntrykk av at krav om universell utforming ikke er godt nok implementert i kommune Generelt forbedringspunkt som går på tilrettelegging generelt for barn med funksjonsned- settelser i alle offentlige bygg Det etterlyses tettere samarbeid med funksjonshemmedes forening Det utrykkes usikkerhet rundt hvorvidt uteområder er godt nok tilpasset. Mye av bygningsmassen til kommunens barnehager og skoler er ikke universelt utformet. Enkelte kommunale bygg ikke er universelt utformet UNIVERSELL UTFORMING – TILPASNING AV UTEOMRÅDER (6 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Rutiner for møter med barnevernstjenesten og psykiatrisk koordinator på personal- og foreldremøter ved skole og barnehage for å informere om tjenester som kan styrke foreldre i foreldrerollen. Stort og økende behov for foreldreveiledning, familieterapi og rådgivning og tettere oppfølging De tverrfaglige rammene knyttet til forsterking av foreldrekompetanse fremstilles som omfattende, men preget av liten grad av systematiske rutiner i samarbeidet og dårlig kommunikasjon. Ingen rutiner på hvordan man gir tilgang til informasjon, råd og nødvendige tjenester som kan styrke foreldre i rollen. Forbedringspotensial med tanke på å bedre informasjonskanalene ut til foreldrene om tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen Stikkord som nevnes er: Manglende tilbud for de under 16 år m.h.t. rus og psykisk helse Manglende tilbud for barn i sorg Manglede fast system for kompetanseutvikling med tanke på barnehage- og skolebarns psykiske helse Problemer med manglende informasjon om enkeltsaker og kunnskap om psykiske helsetilstander i barnehager og skoler. Det oppleves som et problem at dette er temaer det ofte er vanskelig for personale å ta opp med foreldre Ingen overordnet plan for kompetansebygging knyttet til barnehage- og skolebarns psykiske helse FORELDREVEILEDNING – STYRKE FORELDRE I FORELDREROLLEN (4 KOMMUNER) BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE (OGSÅ RUS) (4 KOMMUNER)

6 BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER HERUNDER AKTIVITET (4 KOMMUNER)
Stikkord som nevnes er: Elever med funksjonshemninger får for lite aktivitet i skolen Grunnlaget for å drive aktivitetstilbud for barn med fysiske funksjonshemminger er for lite Ønske om å komme tidlig inn i tilrettelegging for fysisk funksjonshemmede. I dag er det ofte foreldre som må sette saken på dagsorden Det er uklare grenser knyttet til det å søke støtte og tiltak for funksjonshemmede barn og usikkerhet rundt hvor alle henvendelser skal Manglende rutiner for å snakke med barna om deres ønsker i tjenesteprosesser Tilgang til langvarige og koordinerte tjenester er ikke effektiv nok og tar altfor lang tid Det er behov for en bedre oversikt over hvor tjenester gis og hvem som har ansvar BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER HERUNDER AKTIVITET (4 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Tverrfaglige team er viktige. Forslag til tiltak som nevnes er tydeligere informasjon på skolenes hjemmesider, i Fritidsklubbene og å bruke Barneombudets hjemmesider i pedagogiske arbeidet Det er utarbeidet en plan mot mobbing i barnehagene, men det finnes ikke rutiner for gjennomgang av denne på foreldremøtene Fra barnehager bemerkes det at man ikke vet hvordan kunnskap om tjenestetilbudet ved familiehuset blir formidlet til foreldre Barnevernet bemerker at det kan være en utfordring å avdekke behov Informasjonsarbeidet overfor foreldre er litt uklart, men barnevernet er opptatt av informasjonsarbeid overfor andre instanser om barnevernstjenesten INFORMASJON (4 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Behov for rutiner og retningslinjer som beskriver når og hvordan barnekontakt skal involveres for å ivareta barn av personer med rusproblemer, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom Usikkerhet rundt ulike virksomheters ansvarsområder og hvordan rutiner og prosedyrer burde implementeres Usikkerhet rundt prosedyrer for best mulig å ivareta barn av mennesker med rusproblemer, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom I de pedagogiske virksomhetene er det rutiner for å henvise til barnevernet etter behov. Skolene har ulike syn og ulikt tilbud. Andre virksomheter nevner at det finnes prosedyrer på dette BARN AV PERSONER MED RUSPROBLEMER, PSYKISKE LIDELSER M.V. (3 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Skoler rapporterer om for lite helsesøsterressurser Helsesøster knyttet til asylmottak etterlyser mer ressurser rettet mot barn og unge der. Det pekes på at disse barna er spesielt utsatte Barn som ikke går i barnehage eller kommer til helsestasjonen kan være vanskelige å fange opp Skolehelsetjenesten i kommunen er oppsplittet og organiseringen gjør samarbeid vanskelig. Det etterspørres mer koordinerte helsetjenester og et barne- og ungdomsteam for å sikre tidlig intervensjon og koordinert hjelp HELSESØSTER- OG HELSESTASJONSTEMAET (3 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Henvisninger til PPT tar ofte lang tid. Saker må ofte starte på nytt hver gang skolen får en ny kontaktperson, dette skjer relativt ofte ved utskiftninger i PPT Det etterlyses større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av arbeid med å dekke boligbehov for enkelte brukergrupper Det rapporteres om tilfeldigheter knyttet til hvor raskt funksjonshemmede får tilgang på langvarige og koordinerte tjenester i kommunen og at det kan se ut som om dette er avhengig av hvem man møter først ved henvendelse Stikkord som nevnes er: Kommunen har utfordringer knyttet til sikring av skolevei Noen områder er ikke godt nok sikret Noen opplever usikkerhet knyttet til at jernbaneovergang kun er sikret med en bom Kommunen rapporterer om mangelfulle strategier og planer for å sikre barn og unges boligbehov med tanke på trygt nærmiljø Kommunen har noe oppgraderingsbehov i skoler og barnehagers uteområder og det rapporteres om noe manglende gang- og sykkelveier. Transportveier mellom hjem og fritidsaktiviteter ikke er godt nok sikret SAKSBEHANDLING (3 KOMMUNER) TRAFIKKSIKKERHET- TRYGT NÆRMILJØ (3 KOMMUNER)

7 SAMTYKKE – TAUSHETSPLIKT (2 KOMMUNER)
Stikkord som nevnes er: NAV har ikke fullstendig oversikt over tjenestetilbudet og tverretatlige tiltak i kommunen NAVs kontakt med barn er lite formalisert, selv om dette er en naturlig konsekvens av at NAVs tjenester retter seg mot voksne fremstilles dette på en måte som gir inntrykk av at dette oppleves som en svakhet Ønske om å gjøre overgangen fra barnevern til NAV mer smidig i de tilfellene unge har behov for ytterligere bistand etter at barnevernet trekker seg ut NAV-TEMA (3 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Utarbeide rutiner for innhenting av samtykke slik at helsestasjon kan informeres når det opprettes kontakt med PPT fra skole eller barnehage Mangler gode prosedyrer på overganger mellom kommuner og etater ved plassering av barn. Her rapporteres det om utfordringer med tanke på samtykke og taushetsplikt SAMTYKKE – TAUSHETSPLIKT (2 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Behov for større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av arbeid med å dekke boligbehov for enkelte brukergrupper Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere og at kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås SOSIALE FORSKJELLER (2 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Helsesøster knyttet til asylmottak etterlyser mer ressurser rettet mot barn og unge der, og peker på at disse barna er spesielt utsatte Bedre veiledning av verger for enslig mindreårige asylsøkere BARN OG UNGE – ASYLTEMAET (2 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Manglende rutiner for spesiell oppfølging av barn plassert av barnevernet i barnehage og skole. Kommunen bruker for lang tid med tilsynsfører for disse barna, og det er spørsmål om det finnes tilstrekkelig kompetanse hos tilsynsførerne Kommunen har ingen faste rutiner for opplæring av tilsynsførere, men formidler kontakt med andre kommuner så opplæring skjer der TILSYSNFØRERTEAMET (2 KOMMUNER) Stikkord som nevnes er: Kulturskolen har for få plasser og for lang venteliste Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere. Kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås DELTAKELSE I KUNST OG KULTURLIV (1 KOMMUNE)

8 Syntesen viser… Implementeringen av de syv stegene i Sjumilssteget i stor grad vil være sammenflettede prosesser hvor virksomhetene på alle nivåer må avklare sin rolle og sine oppgaver, internt, men kanskje spesielt i sitt samarbeid med andre virksomheter og nivåer I arbeidet med å omsette Sjumilsstegsanalysens erfaringsbaser-te kunnskap til felles mål, planer og tiltak, er det nødvendig at ulike tjenester setter seg inn i hva andre tjenester og profesjoner er opptatt av i sitt arbeid for barn og unge.

9 nødvendig ydmykt «å tråkke inn på andres bed»
Det er… nødvendig ydmykt «å tråkke inn på andres bed» slik at man får til et samarbeid som kan sees på som felleskapets bed for å ivareta barn og unge i henhold til Barnekonvensjonen. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

10 En kopling mellom en erfaringsbasert metode og en modell for å forbedre organisasjonen?
Forberede: Vi erkjenner behovet for forbedring, klargjør kunn-skapsgrunnlaget og forankrer forbedringsarbeidet Planlegge: Vi setter mål for det vi ønsker å oppnå, kart-legger nåværende praksis og finner forbedringstiltak Systematisk kvalitetsforbedring, «Demings sirkel» Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Kilde: Halås og Mevik, 2014

11 Modell - Engeström expansive learning

12 Eksempel: Kontekstualisering (Jf. Røvik)