Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skolelederkonferansen i KFF 24 okt 2011 v/ Gen sekr Torgeir Flateby KFF Statsbudsjettet og den politiske situasjon 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skolelederkonferansen i KFF 24 okt 2011 v/ Gen sekr Torgeir Flateby KFF Statsbudsjettet og den politiske situasjon 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolelederkonferansen i KFF 24 okt 2011 v/ Gen sekr Torgeir Flateby KFF Statsbudsjettet og den politiske situasjon 1

2 Kap. 228 Tilskott til private skolar o.a Budsj Saldert budsj = + 0,7 % 2

3 Private skolar, tal på skolar og elevar 3

4 Andel elever i private skoler 4 ”Hausten 2010 gjekk 2,4 pst. av grunnskoleelevane i private skolar. Dette er same nivå som hausten 2009.” Kommentar fra TF: I skoleåret ,3 % av elevene i private grunnskoler, ,6 %.Veksten på ca 20 år er 1,1 %) ”Hausten 2010 gjekk 6,4 pst. av elevane på vidaregåande nivå i private skolar. Hausten 2009 var talet til samanlikning 6 pst.” Kommentar fra TF: KFF-skolene har under halvparten av elevene i private grunn- og videregående skoler, ca 1 % i grunnskolen og ca 2,5 % av vg skoles elever.

5 Tilskuddene Ikke gå gjennom alle utregningene i år bare se på noen få, først satsene; www. KFF.no Vi må også stille spørsmålet: Hvorfor så liten oppgang, ikke en gang lønnsveksten? 5

6 Kort om grunnlaget for satsene i KOSTRA 6 Skolene får tilskudd til Driftsutgifter som i tilsvarende off skoler utregnet på landsplan registrert i KOSTRA 2010 Flott veiledning på Udirs nettside og vi har en PPT beskrivelse fra U-dir som spesielt interesserte kan få ved henvendelse på mail til meg Bare noen få poenger tas med Det trekkes for timer til spesialundervisning ( inkl morsmåls- opplæring, 2-språklig fagopplæring, særskilt norskopplæring) Halden kommune som er eksemplet i utregningen: Andel timer for dette: 32,74 %, Ca 2/3 skyldes spesialundervisning I grunnskolen i Halden i 2009 var andelen timer til 27,102 % Både i 2007 og 2008 var tallene i Halden 25 %

7 Avskrivninger trekkes 7 Halden igjen 13, 039 mill. I fjor grsk Halden 9,349 mill. Økende Det ble i 2011 trukket ut fra 2009 grunnlaget fra 0 – kr pr elev i grunnskolen, i Oslo kr, snitt på kr. I 2012 ut fra grl 2010 fra 0 – kr, i Oslo kr. Trekk i satsene for vg skoler kr i 2009, kr pr elev i 2011, kr i Dette er altså dramatiske tall i seg selv og dramatiske også fordi trekkene er økende! Noen flere kommune tall Trondheim i budsj 2011 kr 5 939, i 2012 kr Stavanger i budsj 2011 kr 6 158, i 2012 kr Sauherad i budsj 2011 kr 3 108, i 2012 kr Lørenskog i budsj 2011 kr 4 064, i 2012 kr 5 352

8 27. juli 2015 Endring i SPK-avgift i grunnskolen SPK-avgiften for 2010 er på 12,4 % SPK-avgiften for 2011 er på 10,46 % Satsene korrigeres derfor ned med 1,95 % Dette er arbeidsgiverandel SPK i off skole

9 Eksempel på korrigering av satsen til de 48 første elevene på ungdomstrinn: Sats for 48 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100% SPK: kr Minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev:kr 820,80 = Korrigert satskr Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2010 – 2011 (3,1%)Kr = Korrigert sats 2011 nivåKr Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2011 – 2012 (3,1%)kr = Korrigert sats 2012 nivåKr Minus Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2010 til 2011Kr = Korrigert sats 2012 nivå justert for endring SPK-avgiftKr

10 27. juli 2015 Videregående: Korrigering for avskrivinger, øremerkede tilskudd, lønns- og prisjusteringer og endring i SPK-avgift KOSTRA-tallene som er lagt til grunn for beregningen, inneholder kostnader til avskrivninger. På grunn av at private skoler ikke har anledning til å drive med kapitaloppbygging, trekkes avskrivinger ut av grunnlaget. Nedgang i SPK-avgift fra 2010 til 2011 på 1,7 % Grunnlaget innholder SPK-avgift for 2010 på 14,18 %, vi korrigerer satsene frem til sist kjente SPK-avgift på beregningstidspunktet, som er 2011 på 12,48 %.

11 27. juli 2015 Eksempel på korrigering av satsen til studiespesialisering: Ukorrigert sats studiespesialisering:Kr Minus AvskrivingerKr = Korrigert sats 2010 nivåKr Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2010 – 2011 (3,1%)Kr = Korrigert sats 2011 nivåKr Pluss Forventet lønns- og prisvekst 2011 – 2012 (3,1%)Kr = Korrigert sats 2012 nivåKr Minus Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift Kr = Korrigert sats 2012Kr

12 Oppsummmering og sml SPK 12 Gunnskolene: (kronebeløp gjelder minste sats) Satsene opp fra med +1,22 %, eks kr 1169 minus ,95 %, eks kr 1781,- Total nedgang fra budsjettet i på over 3 % Forskjellen blir stor og viser mye av svak vekst og nedgang i satsene. Videregående (Kronebeløp gjelderstudiespes) Økning SPK-avgift (+0,92%) +kr Nedgang i SPK-avgift fra på 1,7 % kr1220,-

13 Skolene sparer penger på nedgang i SPK avgiften, private mer enn offentlige 13 HUSK ALTSÅ: Oppgitte SPK-satser foran, var satsene i offentlig skole. Det er p.t. billigere SPK-avgift i private skoler. Derfor er deres skoles utgifter enda mindre enn trekket dersom din skole, som de fleste skolene, er med i SPK: Arbeidsgiverandel i 2009 i grunnskolen 11,2 %, i vg 13,26% I 2010 i grunnskolen 12,41% i vg skole14,18%. I 2011 i alle private 9,83 % ( i off grsk 10,46 i off vg 12,48) I 2012 i alle private 10,44% Treghet …

14 KFFs jobbing med tilskuddet 14 Prioriteringer: 1. Tilskuddsatsøkning gjennom etterprøving av KOSTRA- kvalitet og reguleringer. Har vært opptatt av spesielt3 forhold om dette i år: at avskrivninger på bygg ikke blir trukket ut av tilskuddsgrunnlaget at trekkene pga spesialundervisning må reduseres at alt vedlikehold blir lagt inn som dette og ikke blir skjøvet over i investeringer. 2. Utvide tilskuddsgrunnlaget til å omfatte bygningstilskudd for eksempel investeringstilskudd, husleie, dekning av kapitalutgifter, utvide ordningen med rente- og avdragsfrie lån. 3. Øke tilskuddsprosenten fra 75/85% til 80/ 90 %

15 Etterprøving av KOSTRA-kvalitet 15 At avskrivninger på bygg ikke blir trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. At trekkene pga spesialundervisning må reduseres Den blir undervist med 40 % assistenter. Trekkes med den utregnede prosent hvert år av alle lønnsutgifter (de gjennomsnittlige, uten hensyn til nevnte). En sak fra KOSTRA veilederen senere At alt vedlikehold blir lagt inn i KOSTRA som dette og ikke blir skjøvet over i investeringer. I Multiconsultrapport I:

16 Multiconsultrapport 1 sitat: 16 ”Avgrensningen av vedlikeholdskostnader kan være proble- matisk ifht andre driftskostnader på den ene siden og påkostninger/utvikling på den andre siden. Normalt føres vedlikeholdskostnader i driftsregnskapet, men utgifter til påkostning/utvikling skal behandles som investeringer dvs aktiveres og avskrives. Erfaringer fra kostnadskartlegging i norske kommuner og fylkeskommuner viser at denne grenseoppgangen kan være vanskelig å følge. Spesielt ser vi at utgifter til utskifting, som per definisjon er vedlikehold, ofte helt eller delvis behandles som investeringer og finansieres med kapitalmidler.” KFFs styre mente at bruke noe midler på å få dokumentert dette var viktig! KFF bestilte ny rapport og ba FK med !

17 Multiconsult A/S rapport II og Friskolenes Kontaktforum 17

18 Vedlikehold føres mye feil 18 Multiconsultrapport II sammen med alle friskoleorg. Sier bl.a: "KOSTRA-tallene for drift og vedlikehold av bygninger er lave i forhold til Multiconsults normtall, og omfattende oppgraderinger føres som investeringer og faller dermed utenom tilskuddsgrunnlaget. Også kostnadsnivået for forvaltning synes lavt, og kvaliteten på tallene generelt virker usikker." Når kommuner investerer i nybygg tas utg ut av KOSTRAgrl, avskrivn trekkes ut av tilskudd og vedlikeholdsutg i KOSTRA ned! Møte med KD 21. oktober om dette. Et par andre feil tas opp der: Nevnte spesialundervisningstrekk I KOSTRA-veilederen: Bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte og overordnet HMS-arbeid skal føres på kommunen, ikke på skolen. Samme gjelder felles IKT-løsninger for hele kommunen (anskaffelse, drift og vedlikehold inkl. brukerstøtte knyttet til fellessystemer tilgjengelige for alle kommunale enheter).

19 ”Den politiske situasjon” 19 Vi kunne startet lengre tilbake enn siste år: Bare si om det at vi som disse foredrag mm har vist, har har vi i flere år vært opptatt av å bygge relasjoner til regjeringspartiene samtidig som vi opprettholder relasjonen til sentrum/høyresiden Vi har siste år sammen forsøkt å informere politikere i de spesielle spørsmålene vi ha gått gjennom for å få gjennomslag for endringer. Dette parallelt med enkeltmøter med politikere og La oss starte med skolelederkonferansen i fjor:

20 Forstod friskolenes problemer! 20 Deatterte privatskolepolitikk på skolelederkonferansen til KFF Fra v: Svein Harberg (H), Aksel Hagen (SV), Tor Bremer (Ap), Dagrun Eriksen (KrF) og Johannes Rindal (Sp). Helt til høyre generalsekretær Torgeir Flateby i KFF. Foto: Ole Andreas Husøy (KPK)

21 Den politiske situasjon forts 21 Her ble fastslått at privatskoleforliket skal følges og de vil ikke se på oss som kommersielle aktører. De forsto situasjonen!? Grunnleggende erkjennelse fra alle partier, uttalt også fra regjeringspartiene Økonomisk vanskelig, mangler med mer. Kun Forståelse! KFF lobbber mot disse personene skriftlig og i møter, men spesielle opptatt av å lage slike situasjoner. La dem møte litt bredere ressonementer og dere som skoleledere inkl gode eksempler og engasjement Så Økonomikonferansen 12 april: Først var statssekretær Lisbet Rugtvedt med

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Statssekr Lisbet Rugtvedts innlegg og synspunkter i spørsmålsrunden 26 Redd for kapitaloppbygning i friskolene Skjønner at vi trenger bygninger og at det går en grensegang og at det kan gis en del bygningsstøtte uten at problemet oppstår Vil følge opp privatskoleforliket i sin bredde Innser at friskolene har mangler i tilskuddsordningen, men vi (grunnskolene) fikk mye penger i fjor i Stbud for Dere vet det jo, men lobb fortsatt mot vår regjerings stortingspolitikere! Økonomikonferansens ”press” på politikerne fortsetter:

27 27

28 Fra venstre i bildet 28 Truls Wickholm AP (Oslo) Svein Harberg (H) Aust-Agder Dagrun Eriksen (KrF) (Vest-Agder) Jon Georg Dale (FrP) (Møre og Romsdal) Vara for Mette Hanekamhaug Aksel Hagen (SV) (Oppland) Alle KUF-komitemedlemmer

29 29

30 30

31 31

32 32

33 Også her forståelse 33 SVs Aksel Hagen uttrykker det entydig. Mener vi må få til noe… Hagen er med også på gjennomgangen i flere timer på konferansen sammen med Harberg Aps Wickholm synes riktignok det er vanskelig og at mange av våre poenger må høre hjemme i KDs apparat Dagrun Eriksen er velvillig og mener det må skje noe. Vil bl.a husleie FrPs repr har aldri vært mot friskoler, med deres politikk vil det bli bra Svein Harberg trykker på de riktige stedene, vil at skolene minst skal ha det de har krav på. Mot 20-dagersregelen.Vi ser han jobber intenst med skriving utover dagen. Følger han med? Dagen etter kommer forslaget Dok 8:134 S / ) med følgende forslag: Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget der kriteriene for tilskudd til friskolene gjennomgås med sikte på å sikre at disse reelt samsvarer med intensjonen i Stortingets vedtak om tilskudd til friskoler

34 Høyres dokument 8: 134 ( ) 13 apr 34 Undersøkelser foretatt av blant annet Multiconsult synliggjør at tilskuddet friskolene i dag får, ikke tilfredsstiller den fastsatte prosentsats til de faktiske kostnadene i offentlig skole. Dette skaper store utfordringer for friskolene i arbeidet med å skape kvalitativt gode tilbud til sine elever, og det skaper et uønsket press på betingelsene for de ansatte. Skolene klarer i stor grad å opprettholde kvaliteten i tilbudet gjennom gaver og stor dugnadsinnsats. Dette utgjør årlig i overkant av 100 mill. kroner, og dugnadsinnsatsen fra ansatte utgjør hoveddelen av dette. Friskolene underlegges for øvrig de samme krav som de offentlige skolene når det gjelder bygningsmasse, arealbestemmelser, inneklima og sikringstiltak. Økende krav til bygninger fanges ikke opp i tilskuddet, siden kostnader forbundet med lokaler ikke er med i beregningsgrunnlaget. * mm

35 Høyres Dokument 8-forslag Det led ved framleggelsen av en del småfeil, men er for så vidt bra så langt det rekker, ikke om investeringer, men om at tilskuddene reelt må samsvare Stortingets intensjon. Stille om forslaget. Opposisjonens markering. Får ikke vite noe mer om hvordan det går, ingen høring Så blir Aksel Hagen (SV) saksordfører for det. For 2 uker siden erklærer han enighet i sak og da er det vanskelig å bare stemme mot det, selv om det kommer fra opposisjonen…. Skal det likevel bli noe ut av et Dokument 8-forslag?? Avgivelse av innstilling til Stortinget var satt til 20 okt 35

36 KUF-komiteleder Marianne Aasen AP, fraksjonsleder for regjeringspartiene 36

37 Leder og gen sekr i KFF i møte med Marianne Aasen 11 okt 37 Vi legger frem og går gjennom et notat med KFFs viktigste tilskuddspoenger. Tor Bremers synspunkt fra SKLLkonf i fjor nevnt av henne: Konklusjoner: Dette var bra og må følges opp med dep og politisk. Ikke i Budinntilling Vil ha kontakt evt etter møtet med KD 21 okt Vil ha et konkret forslag om forbedring av ordningen med rente- og avdragsfrie lån for privatskolene I møte med Hagen et par dager senere omtales og etterlyses notatet elektronisk fordi fraksjonsleder har snakket vel om det. Vil ha det til politisk ledelse i KD og til eget bruk En repr for et av de andre forbundene: Hun viste til positivt møte med KFF med bl.a Flateby med mye god informasjon. Det virket som hun hadde god oversikt og kontroll og ønsket oss lykke til på fredag i KD

38 Resultat av Dokument 8 behandlingen 20 okt 38 Innstilling 24 S: Prinsipielt støttes alle privatskoler som supplement uten forbehold Støtter tilskudd til skolene selvfølgelig… Forstår at privatskoleorg finner støtteordningene kompliserte, men komiteen viser til en rekke utredninger som har vært gjort Så et flertallsvedtak som er overraskende imøtekommende til oppo- sisjonsforslag etter mitt skjønn, hvor også regjeringspartiene er med på å komme oss i møte og utfordrer dep til å ha kontakt med oss. Det er jo ikke bra nok, men det er en seier å få posisjonen med Så har opposisjonen sine tilleggsforslag og en felles mindre- tallsinnstilling som tyder veldig bra for evt framtid med dem. Vi har im regjeringspartiene i flertall og må handle i den situasjon !!

39 Innst. 24 S ( ) 39 Komiteen registrerer at privatskoleorganisasjonene fortsatt mener det er behov for oppklaringer og korrigeringer av modellene og justeringer av tilskuddsordningene. Det er bl.a. reist spørsmål ved om alle driftsutgifter til skolebygg faktisk gjenspeiles i driftsutgiftene. Privatskoleorganisasjonene har videre pekt på at manglende vedlikehold ved offentlige skoler fører til at skolene til slutt må rehabiliteres, og at dette ikke føres som driftsutgifter, men som investeringskostnader.

40 Innst 24 S forts 40 Komiteen vil understreke betydningen av å ha mest mulig enkle og omforente beregningsmodeller for private skoler med rett til statstilskudd. De årlige budsjettdebattene er tjent med at de primært dreier seg om hvilke økonomiske rammebetingelser disse opplæringsinstitusjonene bør ha for å oppfylle intensjonene i privatskoleloven, og ikke om fortolkning og praktisering av beregningsmodeller og regelverk. Komiteen understreker at det er viktig med fortsatt tett kontakt mellom departement og privatskoleorganisasjonene for å sikre en mest mulig lik forståelse av regelverk og modellbruk, og hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for beregning av tilskuddet til disse skolene. Komiteen viser til at kommunal sektors løpende utgifter til skole, inkludert utgifter til vedlikehold, skal regnes med i tilskuddene, men ikke investeringskostnader.

41 Flertall fra regjeringspartiene 41 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener videre at det ikke kan være aktuelt å inkludere kommuners investeringskostnader til skolebygg i grunnlaget, da dette vil utgjøre en betydelig statlig finansiering av private aktørers mulighet til erverv av eiendommer. Flertallet merker seg at departementet løpende følger situasjonen rundt tilskudd til private skoler og har dialog med privatskoleorganisasjonene om beregningene. Flertallet mener derfor at det ikke er behov for ny gjennomgang av kriterier og beregningsmodeller på dette området. Flertallet støtter etter dette ikke forslaget i dokumentet.

42 Mindretallet 42 Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. Disse medlemmer viser til at gjeninnføring av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddgrunnlag og økt tilskuddsprosent. Disse medlemmer påpeker at intensjonen i privatskoleloven er at godkjente skoler som ikke drives av det offentlige, skal få dekket 85 pst. av sine kostnader gjennom tilskudd. Disse skolene har de samme krav til bemanning, lokaliteter og faglige planer som den offentlige skolen, og er i tillegg underlagt streng kontroll.

43 Mindretallet 43 Skoleslaget opplever likevel en rekke tilfeller der det er forskjellsbehandling. Dette gjelder f.eks. andel av ekstra finansieringspakker til skole, håndtering av «20-dagersregelen», tidspunkt for elevtelling og ikke minst kapital- eller husleiekostnader. Disse medlemmer mener også det er grunn til å se på rutinene for innrapportering av kostnader til lokaler i KOSTRA. Tilbakemeldinger viser store forskjeller i hvordan dette håndteres i de forskjellige kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en gjennomgang av grunnlaget for finansieringen av friskolene for å sikre at intensjonen i privatskoleloven følges, og støtter dokumentets forslag. Kommentar: Enkeltpartier har egne mindretallsmerknader Debatteres sannsynligvis i Stortinget 11/11

44 Møte KD 21. oktober 44 Egentlig ikke politikk, men Rugtvedt pushet på at møtet raskt! KF fikk presentert Multiconsultrapport II, trekk i spesialundervisning mm, før-ng av Bedriftshelsetjeneste, HMS og felleskostnader innen IKT i KOSTRA Alvor i møtet etter Dok 8…. Skal forsette dialogen med KD og ble bedt om å legge inn nye konkrete forslag

45 Andre politiske spørsmål 45 Statsbudsjettet Vi opplever at det er de samme sakene som er aktuelle i Dok 8 forslaget som er aktuelle i budsjettet for 2012 pluss at vi vil trykke på for rente- og avdragfrie lån muligens godkjenningsspørsmål for bibelskolene Godkjenningssaker. Sak i VG, VL, Dagen, Korsets seier m.fl Er saken om fagskoletilskudd og økte elevtall tapt foreløpig?

46 Avslutning! Noen utfordringer! 46 Følg med på !www.kff.no Se f.eks artikkel om Barneombudet. Noen skoler burde invitere ham! Se litt på antall besøk på nettsideartikler Mange skoler er fornøyd med tilskuddene og har en meget god drift og mange sier også: god økonomi. Vi må ikke la disse diskusjonene om statsbudsjett og tilskudd avspore fra det som går bra! Invitèr politikere fra ditt fylke til viktige begivenheter på skolen! For meg, sekretariatet og KFF er det vi har gått gjennom nå viktig og nødvendig, men vi vet at det viktigste i arbeidet med kristen skole er det dere gjør i det daglige og læreres og ansattes møte med elevene. Stå på fortsatt i dette! Vi har sammen en stor og viktig tjeneste både i samfunnet og i Guds menighet på jord!


Laste ned ppt "Skolelederkonferansen i KFF 24 okt 2011 v/ Gen sekr Torgeir Flateby KFF Statsbudsjettet og den politiske situasjon 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google