Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Folkehelsedagane 2010 - Sogn og Fjordane. 7. desember 2010.

Presentasjon om: "Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Folkehelsedagane 2010 - Sogn og Fjordane. 7. desember 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Folkehelsedagane 2010 - Sogn og Fjordane. 7. desember 2010

2 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA (1997). Juridisk definisjon: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dtl, § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming), 2. ledd (2009).

3 Forts. definisjoner FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne: Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. Norsk uoffisiell oversettelse - Artikkel 2. Definisjoner. Konvensjonen ble undertegnet av Norge i mars 2007 og ratifisering planlegges i 2010.

4 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

5 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i §§ 9 og 12.

6 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). 1., 3. og 4. ledd Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering.

7 Universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (rundskriv BLD, juli 2010) Klargjør hvordan plikten om universell utforming etter §9 skal forstås. Rundskrivet gir eksempler på: hva plikten innebærer hva som kreves av virksomhetene hvordan de kan arbeide aktivt og målrettet hvordan gangen i klagesaker er

8 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

9 Plan- og bygningsloven § 31-4. Pålegg om dokumentasjon og utbedring Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til å gi pålegg om dokumentasjon og utbedring av eksisterende byggverk og installasjoner. Pålegg kan bare gis der utbedring vil gi vesentlig forbedring av byggverkets eller installasjonens funksjon som tilsies av tungtveiende hensyn til universell utforming, helse, miljø, sikkerhet eller bevaringsverdi. I vurderingen skal det legges vekt på kostnadene ved pålegget, antall brukere, hvilke farer eller ulemper de utsettes for, og avstanden mellom den faktiske tilstanden og gjeldende krav. Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer tiltak eller bestemte typer eksisterende bygninger, anlegg eller uteområder skal opparbeides slik at de blir universelt utformet. Det kan gis frist for slik opparbeidelse.

10 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 1. og 2. ledd Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.

11 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12. Plikt til individuell tilrettelegging Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

12 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forts § 12. Plikt til individuell tilrettelegging Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjeneste- loven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en utforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en utforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter femte ledd regnes som diskriminering.

13 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16. Håndheving 1. ledd Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal med unntak av §§ 10 og 11 føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av loven her, jf. Diskrimineringsombudsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet, www.ldo.no Likestillings- og diskrimineringsnemnda, www.diskrimineringsnemnda.no

14 Tre saker fra LDO Gågata i Lillestrøm: TV2-nyhetene melder 9. oktober 2010: Gata ble hinderløype for blinde. Aronsløkka skole, Drammen: For å gjøre skolen tilgjengelig for alle trengs 15 millioner kroner Ledelinja må sannsynligvis flyttes. Kostnader: Minst 440 000 kroner.

15 Forts tre saker fra LDO Fysioterapilokale i Ullensvang herad: Tiltak: Montere vanleg heis på utsida av bygget eller finne eit anna lokale til fysioterapitilbodet som er universelt utforma.

16 Annet regelverk UU/tilgjengelighet - eksempler Plan- og bygningsloven Arbeids- og velferdsforvaltningsloven Arbeidsmiljøloven Barnehageloven Lov om offentlige anskaffelser Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne mm Opplæringsloven Tobakkskadeloven Valgloven

17 Målgruppe universell utforming: Mennesker i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter Universell utforming og folkehelse - to sider av samme sak?

18 Universell utforming - å ta høyde for mangfoldet! Alle aldre Med bevegelses- vansker Med synsvansker Overfølsomme reaksjoner/ allergikere Med hørselsvansker Med kognitive vansker Har språk- problemer Stresset/ uoppmerk- somme Med bagasje Med barnevogn

19 Kjennetegn ved universell utforming En strategi/virkemiddel for å oppnå samfunnsdeltakelse for alle Tilhører ingen fagprofesjon eller yrkesgruppe Tidlig medvirkning med representanter for viktige brukergrupper gir best resultater Gode resultater oppnås gjennom samarbeid på tvers av fag, sektorer og organisasjoner Et dynamisk begrep med behov for konkretiseringer

20 Folkehelsearbeid: tverrfaglig sektorovergripende avhengig av politisk forankring alliansebygging mellom frivillige og offentlige aktører St.meld.nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken

21 Folkehelsearbeid: § 3 Definisjoner I loven her menes med b. folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helse- trusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Høringsnotat: Forslag til ny folkehelselov HOD, 18. oktober 2010

22 Eksempler på universell utforming Tangen, Kristiansand

23 Eksempler på universell utforming Sentrum, Kristiansand

24 Eksempler universell utforming - IKT Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder 2010: Sogn og Fjordane Fylkeskommune - 33 prosent score på tilgjengelighet

25 Eksempler universell utforming - IKT Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder 2010: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - 87 prosent score på tilgjengelighet

26 Takk for oppmerksomheten! Seniorrådgiver Randi Røed Andersen, randi.roed.andersen@bufdir.no K Nettadresse: www.deltanettet.no